Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel Oddbjørn Kval-Engstad
Utfordringer Klimagasser: metan og lystgass Øvrig miljø: nitrat, ammoniakk, fosfor Ressurstilgang: + øvrige næringsstoff Spredninga: drivstoff, jordpakking 2
Lagringstap tørr gjødsel Ammoniakavgång hög temp - 15 till 45 % Nitrogen forbrukes C/N-forhold < 25-30 gir nitrogenoverskudd Tapes som ammoniakk Tap i avrenning (lakvatten) små, men lokalt skader på miljøet Lakvatten - 5 % 3
Lagertap blaut gjødsel Ammoniakk Metan 75 % lagres som blautgjødsel, mest storfe og gris 15 % av metanutslipp fra husdyrgjødsla Metantap beregnes skjematisk, med fastsatte verdier Andel av maksimal mengde metan som kan dannes (MCF) Eks norske verdier Storfe 8 % Sau og geit 5 % Gris 8 % 4
Metan i husdyrgjødsel Dannelse og tap avhengig av bl.a. Temperatur Tørrstoff innhold av organisk stoff Omdanningsgrad organisk stoff Potensiale større fra gris enn storfe Lagringstid / tilførselshyppighet MCF-verdier brukt i Sverige: 10 % Små- og storskalaforsøk, utført av JTI (rapport 2008) Blaut storfegjødsel u/dekke: 2,7 % Do. m/ flytedekke av halm: 2,5 % Do. m/ plastduk: 1,8 % 5
Lystgass Skjematiske verdier, IPCC I Bioforsk-rapport 2008: 1,25 % av N IPCC 2006: 1 % av N Lystgass husdyrgjødsel 30 % av landbrukets utslipp Lystgass ulik lagring Blautgjødsel: 0,1 % Tørrgjødsel og beite: 2 % 6
Lystgass dyreslag 7
Bruk/utnytting av husdyrgjødsel Næringsbalanse tilsier lite behov for import Eksporterer lite N og P, ikke K Utnyttingsgrad er utfordring eks svovel: bare 10-15 % Fordeling er utfordring Eksempel: Ny veksttabell Hedmark Kg /daa Avling N P K Bygg 450 kg 10 1.5 6 Potet 3000 kg 9 4 17 Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg t.st. 22 2.5 10 Raigras 700 kg t.st. 24 2.5 10 8
Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel (Tabellverdier) Kg pr. tonn 17 kg tot-n gir T.s. % Total-N Amm.-N P K tonn/daa kg P/daa Blaut storfe 7,1 3,3 1,8 0,6 3,5 5,2 3,1 Talle storfe 30 3 1 0,9 4 5,7 5,1 Talle sau 35 6 2,5 2 7,5 2,8 5,7 Blaut gris 8,5 3,8 2,6 1,3 2,0 4,5 5,8 Talle gris 35 4,5 2 1,5 2,5 3,8 5,7 Kylling m/strø 50 17,0 5,0 6,0 7,0 1,0 6,0 Spredearealkrav = 3,5 kg P/daa 9
Næringsinnhold varierer Kg pr. tonn Lab.resultater Total-N NH4-N P K Storfegjødsel, 161 prøver Gj.snitt 3,3 1,8 0,6 3,7 Min. 0,9 0,6 0,2 2 Max. 5,6 3,5 1,2 6 Grisegjødsel, 18 prøver Gj.snitt 3,8 2,6 1,1 1,5 Min. 1,4 1,2 0,2 0,6 Max. 6,2 4,1 2,5 2,8 -> Analysér gjødsla! 10
Husdyrgjødsel til korn og potet Behov N P K Bygg 450 kg/daa 10 1,5 6 Dekkes av Blaut grisegj. 1,2 t/daa 3,3 1,5 2,3 Talle gris 1,0 t/daa 2,5 1,5 2,5 Kyllinggj. m/strø 0,25 t/daa 1,7 1,5 1,8 Blaut storfegj. 2,5 t/daa 5,2 1,5 8,8 (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Potet 3000 kg/daa 9 4 17 Dekkes av Blaut grisegj. 3.1 t/daa 8 4 6,2 Riktig bruk av husdyrgjødsel 11
Husdyrgjødsel til fôrvekster Behov N P K Eng, 3 sl., 10 % kløver 750 kg ts/daa 22 2.5 10 Dekkes av Blaut storfegj. 4.2 t/daa 7.6 2.5 14.6 (lettløs. N, 0 tap) Behov N P K Raigras 700 kg ts/daa 24 2.5 10 Dekkes av Blaut storfegj. 4.2 t/daa 7.6 2.5 14.6 Talle storfe 2.8 t/daa 2.8 2.5 11.1 Talle sau 1.3 t/daa 3.1 2.5 9.4 Riktig bruk av husdyrgjødsel 12
Spredning som klimatiltak Øke utnyttingsgrad Redusert behov for import av N, P, S, K osv Redusert N-bruk totalt effekt husdyrgjødsel og planteproduksjon Fordeling på gard og skifte Spredetidspunkt vekst Pålitelig spredning Presisjonsgjødsling?? - ikke sammen med gjødselkvoter Redusere potensiale for lystgasstap Spredetidspunkt og forhold Jordpakking 13
Jamn spredning Eks spredebilde, fanespreder 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Senterlinje 3000 2500 2000 1500 1000 1000 500 Vind fra venstre Vind svakt høgre 500 0-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 0 14
Jamn spredning blautgjødsel All moderne teknikk sprer jamnt i bredden, med blautgjødsel og på flat jord Bedret utforming spredeplater Tvungen mating gjennom fordelersystem Gode pumper Jamn spredning i lengderetning avhengig av Tankens utforming Pumpa Valgt kjøreretning/-mønster 15
Spredning av tørrgjødsel Gammel metode, ikke bra for dagens krav Ill. fra boka Husdyrgjødsel 16
Spredning av tørrgjødsel Moderne redskap kan gjøre god jobb Kyllinggjødsel enkel, men ørsmå mengder! Fersk halm-/høytalle verst 17
Spredetidspunkt Høstgjødsling = Ca. 10 % redusert P-virkning 25-40 % redusert N- og K-virkning, avhengig av tidspunkt, jordart og gjødseltype Sommergjødsling = Redusert N-virkning, avhengig av gjødseltype, spredemetode og - forhold Vekstens betydning Kortare gröda än 10 cm inget skydd och innebär därför ingen minskning i ammoniakavgång vid bandspridning jämfört med bredspridning Höstvete högre än 20-30 cm gav däremot avgörande skyddande effekt och minskade ammoniakavgången 18
Rask nedmolding minst tap Ammoniakktap Skifteplan 100 90 80 t p t a 3 H N % 70 60 50 40 30 20 10 Dårlige Middels Gode 0 0 10 20 30 40 50 Timer til nedmolding 19
Snabb myllning viktigt Förlust, % av totalkväve 25 Urin 20 15 10 5 0 myllat efter myllat efter vall, ej 1 timme 12 timmar myllat Flytgödsel Fastgödsel 20
N-tap ulik nedmolding Fra UMB-rapport v/morken: Miljøvennlig spredning 21
Plasseringsteknikk 22
N-tap spredeteknikk Fra UMB-rapport v/morken: Miljøvennlig spredning 23
Nedfældersystemets evne til at danne effektive riller er bestemmende for fordampningen af lugt og ammoniak Mindre overfladeareal reducerer ammoniaktabet Pseudo nedfældning, specielt ved tør og lerholdig jord Slepeskonedfeller / Stråskiller
Draught force, N Dybere nedfældning øger desværre samtidig trækkraftforbruget (Draught force) 1000 750 500 250 0 0 1 2 3 4 Depth of injection, cm
NH 3 fordampning i fht. slæbeslangeudlagt gylle, % Reduktion af ammoniaktab ved nedfældning kræver ekstra trækkraft og dermed emission af CO 2 Jo dybere, jo mere 100 80 60 40 20 0 5.6 kg CO 2 ha -1 14.5 kg CO 2 ha -1 2 3 4 5 6 7 Nedfældningsdybde, cm
Nedfelling Høstkorn Danmark: øker N-utnytting, reduserer avling Til grasmark: Kan skade plantene Kan legge like mye gjødsel på plantene som overflateteknikk Store forskjeller etter utforming og jordforhold Store sprik i resultater 27
Eks.: demo-felt Namdalseid 2009 Tabell: Avlingsmengde 2. slått etter ulik spreiemetoder for husdyrgjødsel på eng etter 1. slått Metode Avling Kg ts per daa Relativ avling % Ugjødsla 414 100 DGI, Moi 467 113 Slepesko, Joskin 451 109 Stripespreiing og slepeslange, 506 122 Agromiljø Tankvogn breispreder 463 112 28
Nedfelling Høstkorn Danmark: øker N-utnytting, reduserer avling Til grasmark: Kan skade plantene Kan legge like mye gjødsel på plantene som overflateteknikk Store forskjeller etter utforming og jordforhold Store sprik i resultater Øker fare for lystgasstap 2-3 ganger mer enn stripespredning (fra 1 til 2-3 % av N) Varierende fare for overflateavrenning Mer tråkke- og pakkeskader mindre arbeidsbredde 29
Vanninnblanding Redusert N-tap økt N-utnytting Total mengde ved ulik vassblanding: Tabellverdi blaut storfe ca. 7 % t.st. = 1000 ltr Vanlig Hedmarken ca. 6 % t.st.: + 167 ltr Ok til meste spredeutstyr ca. 5 % t.st.: + 233 ltr (fra 6 %) Kun til engspredning, ellers max til utstyr fungerer Dobbelt mengde = dobbel transport: arbeids- og traktortid + drivstoff 30
NH3-tap ved økende tørrst.-% 31
N-virkning etter vanninnblanding Andel Møkk: vatn TS% sum Total-N Antatt NH3- tap(%) 1) N til vekst etter spreiing 4) Organisk NH4-N 1.års NH4-N N 2) org.-n 3) etter tap 45,5 % 54,5 % 24,0 % 1:0 7 1000 3,30 1,50 1,80 53,2 % 0,36 0,84 1,20 6,0 1167 2,83 1,29 1,54 47,6 % 0,31 0,81 1,12 5,0 1400 2,36 1,07 1,28 40,7 % 0,26 0,76 1,02 4,0 1750 1,89 0,86 1,03 32,8 % 0,21 0,69 0,90 1:1 3,5 2000 1,65 0,75 0,90 28,5 % 0,18 0,64 0,82 N-verdier pr. tonn Ved innblanding til 5 % tørrstoff er N til vekst økt til 1,43 kg når det gis samme gjødselmengde som 1 tonn 7 %-gjødsel, 32
Vann eller nedfelling? Redusert NH3-tap for god nedfelling kontra stripespredning: 25 % Redusert NH3-tap for 1:1-gylle kontra rein blautgjødsel: 25 %.. 33
Anna miljøvennlig teknologi Forsuring av gjødsla i fjøs og på lager Tilsetning av finmalt kalk Siste nytt: Kimadan Biocover syre og skum 10 % av gjødsla behandles med svovelsyre og såpe, legges oppå 90 % ubehandla gjødsel 34
Forsking og utvikling Mer kunnskap om: Næringsinnhold i husdyrgjødsel Metan Lystgass som er veldig episodeprega Utvikling Kunnskapsamling og sortering i Betre spreieteknikk Rådgiververktøy om husdyrgjødselmekanisering og økonomi 35