Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Ny rammeplan for førskolelærerutdanning. Innledning på møte mellom rammeplanutvalget og faggruppene, Hamar 2. mars 2011 Lise Iversen Kulbrandstad Mandat for rammeplanutvalg for revidert førskolelærerutdanning IV Hovedelementene i arbeidet a) Forslag til nasjonal rammeplan (forskrift) Departementet ønsker en overordnet rammeplan som forskrift for førskolelærerutdanningen med klare krav til læringsutbytte for fag/fagområder og praksisopplæringen [ ] 1
Rammeplanen skal inneholde bestemmelser om [ ] forventet læringsutbytte på utdanningsnivå (treårig bachelorutdanning) som skal være relatert til og tilpasset kompetanseområdene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og til den førskolelærerkompetansen som grunnutdanningen skal gi The Bologna Declaration of June 1999 Joint declaration of the European Ministers of Education we engage in co-ordinating our policies to reach within the first decade of the third millenium, the following objectives, which we consider to be of primary relevance in order to establish the European area of higher education and to promote the European system of higher education world-wide: 2
A system of easily readable and comparable degrees based on two main cycles of credits Budapest-Vienna Declaration on the European Higher Education Area March 12, 2010 9. We acknowledge the key role of the academic community - institutional leaders, teachers, researchers, administrative staff and students - in making the European Higher Education Area a reality, providing the learners with the opportunity to acquire knowledge, skills and competences furthering their careers and lives as democratic citizens as well as their personal development. We recognise that a more supportive environment for the staff to fulfil their tasks, is needed. We commit ourselves to working towards a more effective inclusion of higher education staff and students in the implementation and further development of the EHEA. We fully support staff and student participation in decision-making structures at European, national and institutional levels. 3
The Bologna Process 2020 - The European Higher Education Area in the new decade Communiqué of the Conference of European Ministers Responsible for Higher Education, Leuven and Louvain-la-Neuve, 28-29 April 2009 13. Employability With labour markets increasingly relying on higher skill levels and transversal competences, higher education should equip students with the advanced knowledge, skills and competences they need throughout their professional lives. Employability empowers the individual to fully seize the opportunities in changing labour markets. 4
London Communiqué Towards the European Higher Education Area: responding to challenges in a globalised world 18 May 2007 Qualifications frameworks are 1) important instruments in achieving comparability and transparency within the EHEA and facilitating the movement of learners within, as well as between, higher education systems. 2) They should also help HEIs to develop modules and study programmes based on learning outcomes and credits, and improve the recognition of qualifications as well as all forms of prior learning. (min nummerering) London 2007. We see the overarching Framework for Qualifications of the EHEA, which we agreed in Bergen, as a central element of the promotion of European higher education in a global context. 5
The framework of qualifications for the European Higher Education Area Bergen 2005 INNDELT I TRE SYKLUSER BACHELOR MASTER PHD BESKRIVER LÆRINGSUTBYTTE & ECTS IKKE-MARKERT INNDELING I KUNNSKAP; FERDIGHETER; GENERELL KOMPETANSE VIDEN FÆRDIGHEDER KOMPETENCER EKSEMEPEL FRA: Det europeiske rammeverket Qualifications that signify completion of the first cycle are awarded to students who: can apply their knowledge and understanding in a manner that indicates a professional approach to their work or vocation, and have competences typically demonstrated through devising and sustaining arguments and solving problems within their field of study; EKSEMPEL FRA: Det norske rammeverket En kandidat (BACHELOR) med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse FERDIGHETER - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg 6
FORSKRIFT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE 1.3.2010 - ETT EKSEMPEL HØRINGSUTKAST FORSKRIFT INGENIØRUTDANNINGENE 23.7.2010 ETT EKSEMPEL FERDIGHETER Kandidaten FERDIGHETER Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap Evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering Pedagogikk og elevkunnskap, Nasjonale retningslinjer 1.-7. EKSEMPLER FERDIGHETER. Studenten kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid (1 av 6 i PEL1) kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen (1 av 5 i PEL2) kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring (1 av 6 i PEL3) kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring (1 av 4i PEL3) 7
Norsk 1, Nasj.retn.linjer 1.-7. EKSEMPLER FERDIGHETER Studenten kan (2 av 18) Kunst og håndverk 1, Nasj.retn.linjer 1.-7. EKSEMPLER FERDIGHETER Studenten (2 av 13) kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring kan velge ut hensiktsmessige materialer, teknikker og håndverktøy som egner seg for oppgaver på barnetrinn, vedlikeholde redskaper og enkle maskiner og kjenne sikkerhetsrutiner (HMS-rutiner) Forskriftens formål er å sikre at ingeniørutdanningsinstitusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet 8
Definisjoner - Læringsutbytte Learning outcomes: statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to do at the end of a period of learning (Bologna Working Group on Qualification Frameworks 2005: 29) Læringsutbytte: Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene, kunnskap, ferdighet og kompetanse. Nivået på læringsutbytte er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdigheten og den generelle kompetansen (Vedlegg 2 Høringsutkast nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, KD 26.2.2011) Læringsutbytte prestasjonsnivå Nivåbeskrivelsene har som mål å beskrive hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse det kan forventes at alle kandidater som har fullført utdanningen på det aktuelle nivå, skal inneha. (Arbeidsgruppens forslag til rammeverk skiller ikke mellom prestasjonene, dette vil komme frem via bruken av karakterskalaen.) Kunnkapsdepartementet 10.7.2007: Høring av forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Læringsutbytte is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification (Adam sitert i Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning, 2007, s. 17) 9
Sammenhengen i bachelorløpet fra forskrift (kandiaten kan ) til nasjonale retningslinjer (studenten kan ) EKSEMPLER FRA GRUNNSKOLELÆRER-FORSKRIFTEN KUNNSKAP Har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger FERDIGHETER Kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap Mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng GENERELL KOMPETANSE Kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket Innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole 10
Kunnskap ferdigheter generell kompetanse Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter, (Vedlegg 2, Høringsutkast fra KD 26.1.2011) Færdigheder Færdigheder angiver, hvad en person kan gøre eller udføre. Færdigheder rummer følgende aspekter: Hvilken type færdighed er der tale om: praktiske, kognitive, kreative eller kommunikative færdigheder. Hvor kompleks opgaveløsningen er: hvilken opgaveløsning færdigheden skal anvendes til, og denne opgaves kompleksitet. Kommunikation: hvilken kommunikation der kræves, kompleksiteten i budskabet, til hvilke målgrupper og med hvilke virkemidler. (Det danske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring) 11
Kompetencer Kompetencer handler om ansvar og selvstændighed og angiver evnen til at anvende viden og færdigheder i en arbejdssituation eller i studiemæssig sammenhæng. Kompetencer rummer følgende aspekter: Handlerummet: i hvilke typer af arbejds- og/eller studiemæssige sammenhænge viden og færdigheder bringes i spil, samt graden af uforudsigelighed og foranderlighed i disse sammenhænge. Samarbejde og ansvar: evnen til at tage ansvar for eget og andres arbejde, samt hvor komplekse samarbejdssituationer man kan indgå i. Læring: evnen til at tage ansvar for egen og andres læring. Det danske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring) Rammeverk DET NORSKE RAMMEVERKET FOR HØYERE UTDANNING BACHELOR-NIVÅ KUNNSKAP 4 prikkpunktbeskrivelser FERDIGHETER 4 prikkpunktbeskrivelser GENERELL KOMPETANSE 5 prikkpunktbeskrivelser 12
FORSKRIFT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE forsøksvis plassert hvordan de fire punktene i det nasjonale rammeverket under Kunnskap 1. syklus er ivaretatt i forskriften NASJONALE RAMMEVERK FIRE PUNKT UNDER KUNNSKAP KUNNSKAP FERDIGHETER GENERELL KOMPETANSE Prikkpunkt kalt A Punkt B 6 prikkpunkt 1 prikkpunkt Punkt C 2 prikkpunkt 1 prikkpunkt Punkt D 3 prikkpunkt C = Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområde Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Eksempler på progresjon mellom syklusene BACHELOR (1. SYKLUS) MASTER (2.SYKLUS) PHD-NIVÅ (3. SYKLUS) KUNNSKAP Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet GENERELL KOMPETANSE Har innsikt i relevante fagog yrkesetiske problemstillinger Har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område Kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder Kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet 13
Typer norske kvalifikasjonsrammeverk Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Fastsatt i mars 2009 av KD DEL AV BOLOGNA-PROSESSEN Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) høring fra KD, 26.1. 2011 DEL AV EU-PROSESS: The European Qualifications Framework for Lifelong Learning i EØS-avtalen fra 17.3.09 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3A NIVÅ 3B FORSLAG TIL NIVÅ I KVALIFIKASJONSRAMMEVERK FOR LIVSLANG LÆRING (HØRINGSDOKUMENT 26.1.2011) Foreslått som typisk utdanning på nivå Grunnskolekompetanse Grunnkompetanse Fullført videregående opplæring- fag- og yrkeskompetanse Fullført videregående opplæring generell studiekompetanse NIVÅ 4 Fagskole 1 NIVÅ 5 NIVÅ 5 NIVÅ 6 NIVÅ 7 Del av Bachelor, kortere høyere utdanning Bachelor (1. syklus) Master ( 2. syklus) PhD (3. syklus) 14
Danmarks vedtatte system Noen råd i arbeidet som ligger foran oss Hvordan skal faget/fagområdet/kunnskapsområdet bidra til å oppfylle læringsutbytte på bachelornivå? Tenk progresjon: Hva er bachelornivå? Hva er masternivå? Pre-bachelornivå? Tenk på balansen mellom hva som skal bindes opp nasjonalt og hva som bør bestemmes lokalt detaljeringsgraden og omfang Robusthet formuleringene bør vare en stund Hent gjentatte ganger inspirasjon fra det andre har gjort Kom tidlig i gang, det trengs mange utkast, mange øyne før dette svarer på oppdraget Og Ja, det er vanskelig: The creation of learning outcomes is not a precise science and they require considerable thought to write. 15
Mandat for rammeplanutvalg for revidert førskolelærerutdanning Målet Målet for revidert førskolelærerutdanning er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningen skal svare på barnehagens behov for god og grunnleggende kompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen, eventuelt også for videre studier på høyere grads nivå. Mandat for rammeplanutvalg for revidert førskolelærerutdanning Målet Målet for revidert førskolelærerutdanning er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningen skal svare på barnehagens behov for god og grunnleggende kompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen, eventuelt også for videre studier på høyere grads nivå. 16
Mandat for rammeplanutvalg for revidert førskolelærerutdanning Målet Målet for revidert førskolelærerutdanning er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningen skal svare på barnehagens behov for god og grunnleggende kompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen, eventuelt også for videre studier på høyere grads nivå. Fagartikler Karseth, Berit & Tone Dyrdal Solbrekke 2010: Qualification Frameworks: the avenue towards the convergence of European higher education i European Journal of Education Vol 45, No 4 Karseth, Berit 2008: Qualifications frameworks for European Higher Education Area: a new instrumentalism or Much Ado about Nothing? I Learning and Teaching, Vol 1, No 1 Karseth, Berit 2011 in press: Teacher education for professional responsibility what should it look like? 17