STAT, REGION, UNION FLERNIVÅSTYRE I DEN EUROPEISKE UNION Dr. Jan Erik Grindheim Universitetet i Bergen FORELESNING FOR KS Litteraturhuset i Oslo 5. april 2011
1. Introduksjon 2. Hva er en region? 3. Den nye regionalpolitikken 4. Regionalisering som europeisering 5. Konklusjon
1. Introduksjon
Hvor ble det av regionreformen? Hvor mange regioner? Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og Senterpartiet ville ha tre sterke styringsnivåer i Norge og erstatte EØS-avtalen med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med Den europeisk union. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg og Høyre ville ha to sterke styringsnivåer i Norge og fullt medlemskap i Den europeiske union. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa overtok et dødsbo av en regionalreform hva har skjedd?
Den rødgrønne innfallsvinkelen Transnasjonalt og grenseregionalt samarbeid innenfor Interreg-programmene Engasjement og politiske lederposisjoner i internasjonale regionale organisasjoner som f.eks. Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR), Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) og Assembly of European Regions (AER) EU-programmet knyttet til utdanningssektoren (Handlingsplan for livslang læring) Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
2. Hva er en region?
Hva er en region? Med region forstår vi en politisk og administrativ enhet som ligger mellom kommunene og nasjonalstaten. Regioner omfatter en lang type enheter, fra de tyske delstatene til svenske län som Skåne. I Norge vil fylkene kunne betraktes som regioner. Med regionalisering forstår vi en utvikling der regioner innenfor en nasjonalstat krever større innflytelse over egen utvikling. Med regionalisering menes altså en utvikling der regionene tar mer hånd om egen utvikling. De går fra å være objekter til å bli subjekter, fra å være iverksettere av nasjonalstatens politikk, til selv å bli politiske aktører (Jervell 1998:157).
1990-tallets regioner Regionalmeldingen: forvaltningsregioner funksjonelle regioner identitetsregioner Veggeland (1996): administrative reg. funksjonelle reg. kulturelle/etniske reg. (St.meld. nr. 33, 1992-93:16)
Regionale styringsmodeller I Klassiske enhetsstater har subnasjonale administrative og politiske enheter kun på lokalnivå. Det kan eksistere regionale enheter for administrative formål, men disse er underordnet det sentrale nivået. Desentraliserte enhetsstater har gjennomgått en reformprosess med sikte på å etablere valgte regionale institusjoner over lokalnivået. Det regionale nivået er grunnlovsfestet og har en viss grad av autonomi.
Regionale styringsmodeller II Regionaliserte enhetsstater er karakterisert ved direkte folkevalgte institusjoner på regionalt nivå, som er konstitusjonelt befestet, og har utvidet autonomi og lovgivende status. Føderale stater er basert på en grunnlovfestet maktdeling og samhandling mellom ulike suverene politiske og administrative beslutningsnivåene. Det regionale nivået har egen eksistensberettigelse, og kan ikke ensidig bli opphevet eller restrukturert av det føderale eller sentrale nivået. Kilde: Bullmann 1997: 5.
3. Den nye regionalpolitikken
Regionenes Europa 1970s Kulturell gjenfødelse nedenfra og opp 1980s Økonomisk nødvendighet ovenfra og ned 1990s Politisk legitimering innen EU transstatlig europeisering 2000s Samfunnsutvikling i et flernivåperspektiv Generell trend: Fra territorielt til funksjonelt definert, fra sentralt til regionalt organisert
Regionale endringer har skjedd NASJONALSTATLIG: Etableringen av et økende antall halvautonome forvaltningsenheter under det nasjonalstatlige forvaltningsnivået, for eksempel Politidirektoratet OVERSTATLIG: Den norske statsforvaltningen deltar i stadig mer omfattende flernivånettverk med EU-kommisjonen og EUs underliggende tilsynsorganer gjennom EØS-avtalen REGIONALT: Spørsmål om fylkessammenslåing, etableringen av regionale helseforetak, NAV-reformen, regionale råd og utvalg som krysser fylkesgrenser (eks. Agderrådet)
Nasjonalstatene endres Overstatlig Nasjonalt Regionalt Intrastatlige endringer Subsidiaritet og regional repr. i CoR og EP Desentralisering, regionalisering, føderalisering Koordinering, harmonisering, standardisering Interregionale endringer Struktur og regionalfond, EIRB Grenseoverskridende samarbeid (eks. INTERREG) Regionale utviklingsprogr. (eks. RIS / RITTS) Extrastatlige endringer Forsamlingen av europeiske regioner (AER) Institusjonelt samarbeid (eks. universiteter, Innovasjon Norge) Brusselkontorer, regionale utviklingskontorer Kilde: Grindheim 2008.
Fra struktur- til regionalpolitikk OPERASJONSNIVÅ: ØKONOMISKE MÅL: UTVIKLINGSSTRATEGI: INSTRUMENTER: OVENFRA OG NED Nasjonal Interregional likhet Importert vekst Byråkratisk regulering Internasj. promotering Støtteordninger Fremme virksomheter NEDENFRA OG OPP Regional Regional konkurranse Intern vekst Venture kapital Rådgivning Teknisk infrastruktur Kvalifisering IMPLEMENTERING: Segregert Integrert Kilde: Halkier og Dawson (1997:244).
4. Regionalisering som europeisering
Ny solidaritetspolitikk: the 2007 Watershed 14 juli 2004 etablerte Europakommisjonen en ny politikk for sosial utjevning gjennom regional utvikling Med et budsjett på 336.1 milliarder, ca. 1/3 av EUs totale budsjett, fikk reformen stor regionalpolitisk betydning målrettet innenfor Unionens strategiske prioriteringer konsentrert om de minst utviklede regionene desentralisert, transparent og effektivt i forhold til implementering Kilde: Inforegio Factsheet 2004.
EUs nye regionalpolitikk 2007-13 Konvergens og konkurransedyktighet Grenseoverskridende samarbeid internt Grenseoverskridende samarbeid eksternt Kilde: Europakommisjonen DG Regio 2005.
Norsk deltagelse i Interreg Fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia-Atlantica, Sverige- Norge og Øresund-Kattegat-Skagerrak) Tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlige Periferi) Fire all-europiske programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II) Ett grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI) Norsk andel 2007-2013: NOK 730 millioner
Deterritorialisering Europeisering som deterritorialisering innebærer at forvaltningens organisering og virkemåte transcenderer territorielle grenser og at betydningen av territorielt organiserte institusjoner og beslutningsprosesser blir mindre (Grindheim og Trondal 2007).
Deterritorialisering skjer gjennom Regional reorganisering: for eksempel ved at det etableres regionale organisasjonsenheter som krysser territorielt inndelte regionale forvaltningsstrukturer Fragmentering av regionale beslutningsprosesser: i særlig grad en svekkelse av forvaltningens politisk-administrative lederskap gjennom sektorisering Konstruktivistisk europeisering: gjennom at et gitt territorium ikke oppfattes som eksklusivt for beslutningstakeres handling og tenkning
Transformasjon Med transformasjon mener vi omfattende endringer i regioners oppbygging, virkemåte og/eller konstituerende prinsipper (Grindheim og Trondal 2007).
Transformasjon skjer gjennom europeisering av formelle normative strukturer: transformasjon av regionale forvaltningsorganer europeisering av uformelle normative strukturer: transformasjon av kollektive og individuelle preferanser, normer, roller og identiteter europeisering av faktiske beslutningsprosesser: transformasjon av faktiske kontaktmønstre mellom regional forvaltning og EU-institusjonene samt av koordinerings- og konfliktmønstre i og mellom regioner og subregionale forvaltningsnivåer europeisering av faktisk politikkproduksjon: transformasjon av lover og regelverk, politiske målsettinger og virkemidler samt oppgavetyper og mengde som tilligger det regionale forvaltningsnivået
5. Konklusjon
Norge i utakt med Europa LAND I EU Styrking av regionale folkevalgte institusjoner mellom fylke og stat Funksjonelt basert regional utvikling nedenfra og opp Kommunene fungerer som initiativtagere NORGE Staten styrker sin stilling på bekostning av fylkene, regioner i det blå Sektororganisering ovenfra og ned, nye forvaltningsledd Kommunene fungerer som iverksettere