Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB
Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær langs bygater på grunn av høyt saltinnhold i jord Barskader, greinskader og ødelagt kronestruktur nær veger utenom tettbygde strøk pga saltsprut Forsinket knoppsprett og greindød i storavstand fra veger med høy fartsgrense, særlig på bjørk pga saltsprut 2 Barskader og tredød i granskog i til dels stor avstand fra veg pga høyt saltinnhold i jord
Sjøsprøyt om sommeren kan gi store bladskader Disse skadene skyldes ikke veisalting! Hestekastanje og lind ved Moss havn
Typisk urban situasjon. Saltet trenger ned i jorda og faste dekker beskytter mot utvasking. Bladrandskader på lind i Oslo.
5 Saltskader på lind i Skien. Tørre greiner, brune blad og tidlig bladfall
I Bygdøy Allé har trærne hatt problemer lenge (her i ca 1985) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
Typisk saltskade på hestekastanje pga opptak fra jord UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 7
Begynnende saltskade etter opptak fra jord. Salt (særlig klorid) akkumuleres i bladranda og kommer opp i giftige nivåer. Vevet blir klorotisk (gult) og deformert.
Samme tre etter ca 3 uker. Typiske bladrandnekroser er utviklet og i tillegg har vindslit har revet bladene delvis i stykker.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skader på gran etter saltopptak fra jord. E6 Hedmark
Saltsprutskader på buskfuru Rv2 ved Kongsvinger, ca 1993. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
12 Typisk skadebilde på veger med moderat hastighet og trafikk (2010)
Store skader på gran pga saltopptak fra jord. E6 i Stange, ca 1995. Bjørk har sprutskader men er ellers uskadd
Fra samme område i stange, 16m fra veien i 2001. Mange trær er døde.
mg/l jord 800 700 600 500 400 300 Stange 1998-2004 Område 1 (nord) Na 1998 Na 1999 Na 2000 Na juni 2001 Na okt. 2001 Na okt. 2002 Na okt. 2003 Na okt. 2004 200 100 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Avstand fra vei (m) (Pedersen, upublisert)
mg/l jord 800 700 600 500 400 300 Stange 1998-2004 Cl 1998 Cl 1999 Cl 2000 Cl juni 2001 Cl okt. 2001 Cl okt. 2002 Cl okt. 2003 Cl okt. 2004 Område 1 (nord) 200 100 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Avstand fra vei (m) Resultatene viser at det har vært stor horisontal transport av klorid i jorda (Pedersen, upublisert)
STANGE SKADE PÅ GRAN 1998-2001 9 8 7 6 Område 1 (Nord) Skade 98 Skade 99 Skade 00 Skade 01 Skade (0-9) 5 4 3 2 1 0 8-20 21-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 81-90 Avstand fra vei (m) Fra Pedersen et al. (2002)
Åstebøl et al. 1996
19 Natrium og klorid beveger seg ulikt i jord. Jordprøver i overflaten er ikke alltid representative Fra Røhr (1996)
På Østlandet kunne det på steder med sterke skader påvises langvarig opphopning av salt i jorda (mg/l jord) Saltinnholdet i jorda var høyest i august og tyder på opphopning av salt i øvre jordlag. Fra Pedersen & Fostad (1996)
Store saltsprutskader i 2003, 2006 og 2010 Ved E18, Lysaker 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 21
Saltsprutskader registrerte strekninger Registreringsår Strekning Reg. dato 2010 2010 2003 2006 E6 Korsegården, Ås - Åsgård, Østfold 7.6, 24.6, 25.6 x x x E6 Åsgård Halden 24.6 x E6 Korsegården, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro, Ås - Oslo 10.6 x x x E6 Vinterbro - Ørje 25.6 x E6 Oslo - Moelv 10.6, (22.6) x x x E18 Sandvika - Lier 22.6 x E18 Oslo - Sandvika 17.6, 22.6 x x x E 16 Sandvika - Norderhov 19.6 x x x E18 Drammen - Tangen i Kragerø 4.6 (22.6) x x x Rv 23 Måna, Frogn - Drammen 4.6, 12.6 x x x Rv4 Mjøsbrua - Oslo 10.6 x Rv152 Ås (UMB) Måna, Frogn 2.6, 4.6 x x x Rv 159 i Lørenskog (begrenset strekning) x E134 Drammen - Mjøndalen 12.6 Rv 283/ Rv 35/ Rv 280 Krokstadelva 12.6 x Hamremoen Rv7 Hamremoen - Nesbyen 12.6 x Rv153Vassum, Ås Måna, Frogn 10.6 22 Fra Pedersen (2010)
23 Sterke skader på bjørk ved E6 i Vestby. Hovedknoppene er døde. reserveknopper (sovende knopper) har overlevd i varierende grad. Juni 2010
24 September 2010 To trær som begge var uten blad i juni, 20 m fra veg (venstre) og 80 m fra veg (høyre). E6, Vestby i Akershus.
Saltsprutskader på bjørk og gråor ved E6 i Ås, juni 2010. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 25
Thuja hekk, Lier i Buskerud 2006. Typisk skade på hekker av bartrær.
27 Bjørk var sterk skadd og spisslønn lite skadd ved E18 i Sande (2010)
28 Store skader på bjørk og hassel ved E18, Lysaker. Alm er lite skadd (2010).
29 Ensidig skade på bjørk ca 200 m fra E6, Fredrikstad (over) og ca 30 m fra E6, Bærum (venstre). Juni 2010.
Sandesund bru i Fredrikstad. Skadene er klart størst på sørsiden av E6. Juni 2010. 30
31 Furu er svak mot saltsprut og er her preget av saltskader gjennom flere år. Juni 2010.
Omfang av skader i 2003, 2006 og 2010 Store forskjeller mellom år, skadene i disse tre årene var unormalt store Størst omfang ved høy fartsgrense og stor trafikkmengde Størst skader på åpne steder Oftest størst skade på sørsiden av vegen Forskjeller mellom sammenlignbare vegstrekninger Skadene øker i omfang
Tydelig effekt av skjerming. Redusert skade på lind bak mur ved innkjøring til Nordby - tunnelen, Vinterbro.
Omfang av saltsprutskade ved ulik fartsgrense avstand fra hvit stripe 50 km: Forventet skade ut til ca 2 m (ofte ubetydelig) 60-70 km: Forventet skade ut til ca 6 m 80 km: Forventet skade ut til ca 8 m (unntaksvis >50 m) 100 km: Forventet skade ut til ca 15 m (unntaksvis >200m) Skadene varierer også med høyde over bakken I enkelte år er utbredelsen av skadene særlig stor, spesielt i åpne områder og i skjæringer
35 Genetisk variasjon i salttoleranse. Trærne er skadd i ulik grad. Ca 60 m fra E6, Drammen.
Salttoleranse Toleranse mot saltsprut fra vei Salting gir saltsprut med sterk konsentrasjon Toleranse mot saltopptak fra jorda Store artsvariasjoner og ofte liten sammenheng mellom toleranse mot sprut og mot høyt saltinnhold i jorda. Eksempler: Vanlig furu, hengebjørk, spisslønn og hestekastanje
Hva slags salttoleranse? -svak + sterk Art Saltsprut Salt i jord Furu --- + + + Gran -- --- Hengebjørk ---- + + Spisslønn + + --- Hestekastanje + + + -- Parklind - - Alm + + + + Osp - -- Sølvpoppel + + + + + NB! Viktig å vite hvilken type eksponering som dominerer
Artsforskjeller i saltspruttoleranse hos ulike treslag (Basert på observasjoner i 2003, 2006 og 2010) Svært ømfintlig: bjørk, hassel Meget ømfintlig: furu, gråor, bøk, svartor, agnbøk Ømfintlig: eik, lind, gran, serbergran Mindre ømfintlig: selje, osp, rogn, sølvpil Relativt lite ømfintlig: spisslønn, alm, sølvpoppel 38 NB! Dette er en grov inndeling uten klart skille mellom gruppene. Understrekede treslag er oftest observert.
I hvilke situasjoner er skadene størst? Langs bygater med mye salting. Saltet trekker ned i jorda men er vanskelig å vaske ut pga faste dekker. I naturområder med dårlig drenering (tette sjikt i jorda) og lite nedbør. Saltet akkumuleres i øvre jordlag. Langs veger med høy fartsgrense og stor trafikk, særlig i åpne områder. Det kan dannes små dråper som lett driver av. 39