Keyserløkka Øst brl. Treplan og retningslinjer

Transkript

1 Treplan og retningslinjer Keyserløkka Øst brl 0-08 Formålet er i størst mulig grad bevaring av det eksisterende for et område som bærer et naturlig eller vilt preg. De e og gamle trærne setter karakter på området. Friske trær felles ikke. Ettersom trærne er 60 år gamle er de i grad med på å danne særpreg på området. Det er vedtatt nye signatur trær og utforming. Dette dokumentet beskriver retningslinjer for forvaltning av området, planlagt budsjett for innkjøp og planting av trær i perioden 0-08 samt hva som skal plantes hvor disse årene. Keyserløkka Øst Finns vei 7 styret@keyserlokkaost.no

2 Innhold Side Side 7 Generelle retningslinjer for trær og busker Helhetsplan trær L med angivelse av planteår = år 0 = år 0 = år 06 = år 07 = år 08

3 GENERELLE RETNINGSLINJER For trær og busker på borettslagets område Vedtatt på ordinær generalforsamling. mai 0.

4 Generelle retningslinjer Generelle retningslinjer F O R T R Æ R O G B U S K E R P Å B O R E T T S L A G E T S O M R Å D E GENERELT Formålet er i størst mulig grad bevaring av det eksisterende for et område som bærer et naturlig eller vilt preg. De e og gamle trærne setter karakter på området og bevares så langt det er mulig. Friske trær felles ikke pga pollenallergi eller bilplasser. Ettersom trærne er 60 år gamle er de i grad med på å danne særpreg på området. TIDSLINJE Det legges en plan med et langt tidsperspektiv opp mot 0-0 år. Det plantes trær nå, som på sikt kan vokse seg e og overta for trær som må felles om 0-0 år. Trær som plantes nå må kunne bli eldre en 0 år. DESIGN AV OMRÅDET Det lages en soneinndeling (som i botanisk hage) av området med forskjellig karaktertrær. Høye og e karaktertrær ønskes i størst mulig grad å bevares. De som må felles byttes ut med typiske norske trær som, eik, lind, osp, etc. For eksempel: Trær som er 0- m skal erstattes med trær som blir like høy. Det satses på flere typer karaktertrær. Ikke én bestemt type for hele området, jf soneinndeling. Frukttrær plantes som supplement til de e trærne. Ikke som erstatning. Bærbusker plantes der det er naturlig. Rododendron kan brukes som en underplanting. Området må ikke bli et parkanlegg med for mye "systematikk". TRÆR SOM SKAL BENYTTES Agnbøk Agnbøk (Carpinus betulus) er et løvfellende tre i bjørkefamilien. Bladene ligner på bladene hos bøk, men har dobbelt sagtakker, som bladene hos hengebjørk. Bladene henger på treet lenge utover vinteren, også dette likt bøk. Treet blir i Norge gjerne brukt i hekker, men om det får vokse fritt kan det bli mer enn 0 meter høyt. Frittvoksende tre blomstrer hengende rakler samtidig med løvsprett og får hengende klaser av nøttefrukter med dekorative vinger. Agnbøk hører hjemme i Europa, Lilleasia og østover til Iran. Treet vokser vilt i Sverige og Danmark, men i Norge fines det ikke naturlig. Likevel har det spredd seg fra hager og parker slik at det vokser naturalisert noen få steder i Osloområdet. Kilde: WIkipedia Gråor Orer, også kalt older er en slekt av trær i bjørkefamilien. Side

5 Generelle retningslinjer I Norge finnes to arter: Gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Gråor har lysegrå og relativt jevn bark. Den kan bli opptil m høy. Finnes over hele landet og vokser gjerne på fuktig grunn, men krever ikke det. Den trives også på skrinn og steinet grunn. Den er lyskrevende og hurtigvoksende. I røttene til begge oreartene vokser noen knoller som inneholder bakterien Frankia alni som tar opp nitrogen direkte fra lufta. Denne bakterien lever i en symbiose (samliv til gjensidig nytte) med oretreet som på denne måten får dekket sitt nitrogenbehov. Andre lauvtrær trekker ut nitrogenet fra bladene om høsten før de felles. Ora derimot, har råd til å la nitrogenet følge bladene når de felles. Dette vises på høsten ved at bladene på marka i en oreskog er grønne. Det nitrogenrike oreløvet tilfører jorda viktige næringsstoffer, og derfor er plantelivet rikt der det vokser or. Kilde: Wikipedia Rogn Treet er utbredt over hele Norge, opp til 00 moh. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogna er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel. Treet kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima. Langs kysten og i fjellet kan rogn også finnes i buskform. Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter som de blir eldre blir de mer avrundede og buskete. Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen. Treet feller bladene om høsten. Rogna har tallrike hvite blomster i en halvskjerm som blir til små, eplelignende bær. Når bærene blir modne på høsten får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men fugler som trost og sidensvans liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; På tak, murer, i fjellvegger og i kronene eller stubbene av gamle trær. Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin, askorbinsyre, eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca %), fruktsukker og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Kilde: Wikipedia Side

6 GRENSEVEIEN NORD, stk mørkt 9, stk mørkt konflikt, stk e, stk, NYPEROSE / BØK og flott, stk e, stk mellome STYVA LIND STYVA LIND, stk e 7 flott/siluett 0 /røtter /glissen 8 /røtter UNGARSK glissen FINNS VEI LIND /flott skjev/røtter UNGARSK glissen, stk e /røtter/-stammet 6 SELJE FINNS VEI /beskjæres beskjæres 76, stk e GRENSEVEIEN 8 8 ØKERNVEIEN /skjerm skjerm, stk små/tett på bolig 9 HESTEKASTANJE, stk ok 7 /flott /glissen fin fin, stk e /flott fin BARNEHAGE 9 og flott og flott ROSEHAGTORN? lite og t VEI 68 6, stk e skjev, stk små, stk e og flotte og flott og flott skjev HENGEPIL flott ØKERNVEIEN OMRÅDET Området preges av lys, luft og åhet. Det er god plass mellom husene og inntrykket er grønt og frodig. Alle de vokste bjørketrærne gir området identitet og karakter. At borettslaget har arealer som gjør det mulig med e treplantinger er en kvalitet. Trevegetasjonen består i hovedsak av bjørk, men det finnes også innslag av gran, furu, lønn samt enkelttrær av forskjellige arter. ENE Bjørkene er velvoksne og har stått i mange år. De har blitt beskjært og pusset på etter behov, men har nå nådd en grense der videre vedlikehold blir vanskeligere. Det anbefales at bjørketrærne felles etappevis i løpet av en - års periode (lengden kan variere etter behov). NYE TRÆR For å opprettholde den fine karakteren som bjørketrærne har gitt området er det viktig å PLANTE NYTT. Nye arter kan eksempelvis være agnbøk, gråor og rogn `Dodong`. Tilsammen vil disse trærne tilføre området frisk grønn farge, flotte høstfarger, e trevolum og lett løvverk. De nye trærne bør stå i en underplanting av busker eller stauder. Rundt agnbøk plantes det rhododendron, rundt gråor dokkerose og rundt rogn `Dodong`bjørkebladspires. Gode stauder som underplanting er ulike typer kenebb, marikåpe og hosta. TRÆRNE Borettslaget har flere flotte grantrær som etterhvert er blitt e. Det anbefales at de som har plass rundt seg får stå, og at de som skygger og lager dystre forhold fjernes. Istedet for å erstatte grantrærne med ny gran, bør supplering av eksisterende tregrupper/enkelttrær vurderes. TRÆRNE Langs gangvegen, mellom lekeplassen og Finns vei, står det flere flotte furutrær. Dessverre har røttene fra trærne ødelagt gangvegen. I forbindelse med rehabilitering av lekeplass og gangveg anbefales det åfjerne eksisterende furutrær, MEN det plantes nye i hellinga bak Einars vei 7. ANDRE TRÆR Området har andre flotte trær også. Eksempelvis en del lønn, lind, kirsebær og hestekastanje. Noen av disse trærne kan med fordel suppleres med flere av samme art. jordvolum Prinsipp for buskplanting under trær. M:0 Trærne plantes ut i løpet av sesonger. Tallet foran treet indikerer hvilken sesong det skal plantes. Felling av trær skjer også i løpet av sesonger. Tallet foran treet viser hvilken sesong det skal felles. blå LANDSKAPSARKITEKTER MNLA AS OBOS Prosjekt as Keyserløkka Øst borettslag Helhetsplan TRÆR C