Penger på bok og olje i bakken hvordan utnytter vi Norges ressurser best mulig? Finansminister Per-Kristian Foss 1
Petroleumssektoren er viktig. Andel av BNP 18,6 Andel av eksport 45,9 54,1 81,4 Andel av statens inntekter 24,8 Andel av investeringer 23,9 75,2 76,1 2003 2
.men arbeidskraften er vår viktigste ressurs Prosentvis fordeling av nasjonalformuen. 1997 6,5 13,9 79,7 Petroleumsformuen Realkapital Arbeidskraft 3
Utviklingsbanen må nås 4
Store langsiktige budsjettutfordringer Pensjonsutgifter og strukturelt budsjettunderskudd. Prosent av BNP for Fastlands-Norge 25 25 20 Alders- og uførepensjoner, prognose gitt dagens system 20 15 15 10 Alders- og uførepensjoner gitt alle pensjonskommisjonens forslag 10 5 2004 Strukturelt underskudd/ forventet realavkastning av Petroleumsfondet 0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 5 0 5
Hovedutfordringer for norsk sokkel Kostnadsnivået Teknologiutvikling Tilgang på leteareal Nye aktører og økt konkurranse på sokkelen 6
Kon-Krafts skatteforslag Virkemidler for å øke aktiviteten: Redusert særskatt på nye felt Volumfradrag der hvor det er vanskelig å avgrense ny virksomhet 7
Problemer med Kon-Krafts forslag Petroleumsskattesystemet gir allerede i dag en skattestimulering i forhold til vanlig landbeskatning for prosjekter med moderat lønnsomhet. Kon-Krafts forslag vil over tid kunne gi et provenytap på i størrelsesorden 10 mrd. kroner pr. år. Forslaget om et volumfradrag kan medføre at det blir gjennomført samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer. Forslagene innebærer også store avgrensningsproblemer mellom de feltene som får lavere skatt/produksjonsfradrag, og de feltene som ikke får det. 8
9 Finansdepartementet Særskatt rammer ikke moderat lønnsomme prosjekter Prosjekteksempel (inkl. letekostnader) - verdi for selskap etter skatt Ulønnsomt God lønnsomhet Høy lønnsomhet 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-500 Petr. skatt Bare ordinær landskatt Petr. skatt Bare ordinær landskatt Petr. skatt Bare ordinær landskatt -1000 Million kr
Ingen dramatisk nedgang i leteaktiviteten på norsk sokkel 60 50 40 30 20 10 0 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Letebrønner Gjennomsnitt 10
11 Finansdepartementet Flere nye aktører på sokkelen 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2003 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 (inkluderer også prekvalifiserte selskaper for de senere årene)
Høy leteaktivitet for nye aktører i 2003 7 6 5 4 3 2 1 Statoil Esso Marathon Pertra Hydro Agip Phillips Shell 0 12
0,25 Økt utvinning på Varg etter skifte av operatør 0,2 Sm3 o.e. pr. mnd 0,15 0,1 Pertra overtar som operatør 0,05 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 13
Brage forlenget haleproduksjon Produksjonsstart i 1993 Produksjon falt fra 120 til 40 tusen fat pr dag Nedstengt i 2006 uten tiltak Prosjekt 2010+ ti nye år Driftskostnader er redusert med 25 pst. ved omorganisering Økt utvinning fra reservoar ved boring av flere produksjonsbrønner Leting vurderes for å påvise tilleggsressurser Reduserte brønnkostnader er trolig viktigste faktor for økt utvinning Kilde: Hydro 14
Glitne lite felt med potensial Produksjonsstart i 2001 Reserver anslått til 25 million fat. Forventet 2-3 års produksjonstid Skipet leies inn fra PGS som også står for drift Forventet volum er doblet til over 50 million fat Antall produksjonsbrønner økt fra tre til seks Produksjonstiden er forlenget til nærmere 2007 De økte volumene øker inntekter med over 5 milliarder kroner God inntjening fra lite felt Kilde: Statoil 15
Hva skal til for å få inn nye aktører? Kostnadsnivået i Norge må være konkurransedyktig Tilgang på areal Strengere krav om tilbakelevering av passivt areal Bedre tilgang til infrastruktur Bedre markedsføring av norsk sokkel 16
Skattemessige tiltak Halvering eller betydelig reduksjon av særskatten er ikke det riktige virkemiddelet for å øke aktiviteten på norsk sokkel. Volumfradrag kan føre til at det blir foretatt samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer Skattemessige tiltak kan ikke løse hovedutfordingene på norsk sokkel, men Regjeringen vil fremme forslag som: Gir større sikkerhet for nye selskaper Øker lønnsomheten av investeringene i bl.a. haleproduksjon og økt utvinning Forenkler omsetningen av lisenser 17
Oppsummering Kostnadsreduksjon og teknologiutvikling er avgjørende for lønnsomheten på sokkelen God tilgang på leteareal og økt konkurranse på sokkelen er også viktig Forslagene til Kon-Kraft kan bidra til at selskapene gjennomfører ulønnsomme leteprosjekter Regjeringens forslag er målrettet mot å få inn nye aktører og øke leteaktiviteten. Forslagene vil også stimulere til økt utvinning (haleproduksjon). 18