Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004

Transkript

1 Pressehefte Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004

2 3 INNHOLD Økt vekst i norsk økonomi bedring i arbeidsmarkedet Side 4 Endringer i 2004-budsjettet: Kraftig vekst i trygdeutgiftene Side 9 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet Side 13 Regjeringen varsler endringer i reglene for petroleumsskatt Side 15 Regjeringen foreslår etiske retningslinjer for Petroleumsfondet Side 17 Finansministerens lysark Side 19 Revidert nasjonalbudsjett på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

3 4 Pressemelding Nr.: 44/2004 Dato: Kontaktperson: Øystein Olsen, telefon /mobil , Sigrid Russwurm, telefon /mobil Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2004: Økt vekst i norsk økonomi bedring i arbeidsmarkedet Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg opp, og situasjonen i arbeidsmarkedet er i ferd med å bedres. Lave renter gir nå kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel, og det er tegn til økende vekst i internasjonal økonomi. - Utviklingen i norsk økonomi viser at Regjeringens økonomiske politikk virker, sier finansminister Per-Kristian Foss. - I forslaget til revisjon av budsjettet for 2004 holder Regjeringen fast ved en innretning av budsjettpolitikken som virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Budsjettet støtter opp under en balansert utvikling i norsk økonomi fremover. Samtidig har sterk vekst i trygdeutgiftene medført vanskelige prioriteringer i budsjettarbeidet og gjort det nødvendig med kutt på enkelte områder, sier finansministeren. Etter salderingen av budsjettet for 2004 har det kommet nye tall som innebærer at skatteinngangen i 2003 og 2004 blir mindre enn tidligere lagt til grunn. I tillegg anslås veksten i utgiftene knyttet til folketrygden å bli høyere enn lagt til grunn ved salderingen av budsjettet. Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2004 innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter er dekket inn. Det reviderte budsjettforslaget innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2 milliarder kroner i 2004, som er en økning på om lag 5¾ milliarder 2004-kroner fra regnskapet for Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

4 5 Regjeringen legger opp til følgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet for 2004: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 55,2 milliarder kroner i Dette er vel 21 milliarder kroner over forventet realavkastning av Petroleumsfondet ved inngangen til året, mens denne forskjellen var anslått til om lag 16 ½ milliarder kroner i Nasjonalbudsjettet Økningen må ses i sammenheng med nedjusteringen av skatteanslagene mv. For 2003 anslås avviket mellom det strukturelle underskuddet og forventet realavkastning av Petroleumsfondet nå til knapt 25 milliarder kroner. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2003 til I Nasjonalbudsjettet 2004 var den tilsvarende endringen anslått til 0,6 prosentpoeng. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2¼ prosent sammenliknet med regnskap for Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2004 anslås til 68 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond. Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 159,9 milliarder kroner. Dette er 16,5 milliarder kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisanslaget for inneværende år er oppjustert med 30 kroner pr. fat. Medregnet renter og utbytte mv. i Statens petroleumsfond anslås et samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond i 2004 på 123,4 milliarder kroner. Kapitalen i fondet ved utgangen av 2004 anslås til 1016 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 på i overkant av 7¼ milliarder kroner, eller 3¾ prosent, regnet i forhold til anslag på regnskap i Nøkkeltall for norsk økonomi Sterkere vekst internasjonalt I USA og Japan tok den økonomiske veksten seg klart opp mot slutten av fjoråret. Også i Storbritannia er økonomien i god vekst, mens utviklingen i enkelte store EU-land som Tyskland og Italia bidrar til å bremse veksten i euroområdet. Oppsvinget i amerikansk økonomi og sterk vekst i Kina og andre land i Asia vil kunne gi stimulanser til høyere vekst også i euroområdet fremover. Samlet sett anslås BNP-veksten hos Norges handelspartnere å ta seg opp fra 1¼ prosent i fjor til 2½ prosent i år, om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp Oppgangen i norsk økonomi har kommet raskere enn antatt da budsjettet for 2004 ble lagt frem i fjor høst. Lave renter stimulerer innenlandsk etterspørsel, og spesielt det private konsumet viser sterk vekst. En reduksjon av renteforskjellen overfor utlandet på vel 4 prosentpoeng siden desember 2002 bidro til at kronen svekket seg mot andre lands valutaer gjennom Sammen med sterkere vekst internasjonalt innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene fremstår som bedre enn for ett år siden.

5 6 BNP-veksten i Fastlands-Norge ventes å ta seg opp fra 0,7 prosent i fjor til 3¼ prosent i år. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2004 er anslaget for inneværende år oppjustert med vel ½ prosentpoeng. Bedring i arbeidsmarkedet Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Antallet sysselsatte personer har vært relativt stabilt de siste tre kvartalene, etter å ha vist nedgang frem til 2. kvartal i fjor. Etter en markert økning gjennom første halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der den gjennomsnittlige (AKU-)ledigheten i år ble anslått til 4,7 prosent. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekst på personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3 prosent. Ledigheten forventes å avta ytterligere i Lønnsvekst og prisstigning Årslønnsveksten anslås nå til 3¾ prosent i 2004, ¼ prosentpoeng lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet Til sammenlikning er lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslått til rundt 3½ prosent. Konsumprisveksten har vært lav så langt i år, og klart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Prisveksten er imidlertid ventet å ta seg opp etter hvert som effektene av den sterke kronekursen i 2002 på importprisutviklingen avtar. I tillegg vil virkningen av at elektrisitetsprisene så langt i år har vært lavere enn i fjor vinter falle bort. Veksten i konsumprisene i alt anslås nå til ½ prosent i år og 2 prosent neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) anslås prisveksten å ta seg opp fra ¾ prosent i 2004 til 2¼ prosent i Renter og kronekurs Siden desember 2002 har Norges Bank satt ned foliorenten med til sammen 5¼ prosentpoeng, til 1,75 prosent. Rentedifferansen i forhold til utlandet har blitt kraftig redusert. Dette har bidratt til at kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, har svekket seg med om lag 8 prosent siden desember I anslagene i Revidert nasjonalbudsjett er det som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den effektive kronekursen vil holde seg om lag uendret fra gjennomsnittsnivået i april gjennom både 2004 og Dette er i tråd med markedets forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminvalutakursene midt i april. Oljeprisanslaget oppjustert I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det lagt til grunn en oljepris på 170 kroner pr. fat i Oljeprisen har de siste månedene ligget vesentlig høyere enn dette. På bakgrunn av ny informasjon er oljeprisanslaget for 2004 oppjustert til 200 kroner pr. fat.

6 7 Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før 1) Milliarder kroner Faste priser: Privat konsum ,9 3,7 4,5 3,7 Offentlig konsum ,6 1,3 1,8 1,3 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,9-2,5 4,9 5,0 Oljeutvinning og rørtransport 2)... 63,3 15,8 11,0 7,1 Utenriks sjøfart... 5,5-18,2-4,4 10,7 Bedrifter i Fastlands-Norge... 95,5-8,3 3,5 5,1 Industri og bergverk... 17,3-16,6-0,2 8,3 Boliger... 54,2-4,3 4,0 5,5 Offentlig forvaltning... 44,6 2,9 3,5 0,1 Samlet innenlandsk etterspørsel 3) ,9 0,9 3,7 3,3 Eksport ,7 0,1 1,6 3,0 Herav: Råolje og naturgass ,6-0,5-0,4 2,1 Tradisjonelle varer ,7 2,5 4,8 5,6 Import ,3 1,8 4,7 4,2 Herav: Tradisjonelle varer ,6 4,1 5,1 4,1 Bruttonasjonalprodukt ,3 0,3 2,4 2,9 Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge ,3 0,7 3,2 3,1 Memo: Sysselsetting, personer ,6 0,2 0,8 Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,5 4,3 4,1 Konsumprisindeksen ,5 ½ 2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser (KPI-JAE)... 1,1 ¾ 2¼ Årslønn... 4½ 3¾ 4 Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt ,5 6,3 5,7 Driftsbalanse overfor utlandet (milliarder kr) ,7 181,1 165,4 1) Beregnet i faste 2001-priser. 2) Inkluderer ikke tjenester. 3) Inklusive lagerendring. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

7 8 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner Regnskap Anslag på regnskap Totale inntekter ,1 700,2 714,6 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,3 191,2 180,7 Skatter og avgifter... 89,7 101,4 94,6 Andre petroleumsinntekter... 95,6 89,8 86,1 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,8 509,0 533,8 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,8 461,3 492,4 Andre inntekter... 46,0 47,7 41,4 Totale utgifter ,2 592,7 622,7 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 16,1 17,6 20,8 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,2 575,1 601,9 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond ,8 107,5 91,9 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ,2 173,7 159,9 = Oljekorrigert overskudd ,4-66,1-68,0 + Overført fra Statens petroleumsfond... 53,4 62,8 68,0 = Overskudd på statsbudsjettet... -9,0-3,3 0,0 + Netto avsatt i Statens petroleumsfond ,8 110,8 91,9 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond... 22,6 25,8 31,5 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ,4 133,3 123,4 Memo: Kapital i Statens petroleumsfond pr målt til markedsverdi ,6 847,1 1016,2 Prosent av BNP 39,7 53,9 62,5 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

8 9 Pressemelding Nr.: 45/2004 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon / mobil , Morten Baltzersen, telefon / mobil Endringer i 2004-budsjettet: Kraftig vekst i trygdeutgiftene Siden 2004-budsjettet ble vedtatt i fjor høst er det kommet nye opplysninger om forventede utgifter og inntekter i regelbundne ordninger. Utgiftene i folketrygdens stønadsordninger (utenom dagpenger) øker med nærmere 3,2 milliarder kroner. Anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter er derimot dekket inn. Innenfor folketrygdens stønadsordninger er det særlig utgiftene til sykepenger og uførhet som øker. Bevilgningen til sykepenger øker med nærmere millioner kroner, mens utgiftene i forbindelse med uførhet øker med millioner kroner. Utgiftene til attføringspenger, fødselspenger og refusjon av egenbetaling for helsetjenester øker også. Når det tas hensyn til forslag om utgiftsreduksjoner øker folketrygdens stønader i alt med vel 3 milliarder kroner. Regjeringen foreslår til sammen 284 millioner kroner til kompensasjon og oppreisning for pionerdykkerne i Nordsjøen. Dette er i tråd med Stortingets behandling av denne saken tidligere i år. Bevilgningene til Politiet foreslås økt med til sammen 100 millioner kroner. Det foreslås tilleggsbevilgninger for å kunne ansette studenter som kommer ut fra Politihøgskolen, og for å dekke merutgifter i forbindelse med ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger. Bevilgningene til de regionale helseforetakene forslås økt med 100 millioner kroner som følge av merutgifter i tilknytning til overføringen av ansvaret for rusomsorgen. Nye opplysninger innebærer også at utgiftene til stipend i Statens lånekasse for utdanning øker med om lag 340 millioner kroner. Utgiftene til drift av mottak øker med Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

9 10 1 vel 200 millioner kroner. Utgiftsøkningen til drift av mottak skyldes bl.a. at uttransporteringen av personer som har fått avslått søknad om opphold i Norge, er blitt vanskeligere enn antatt som følge av forholdene i hjemlandet. 112,6 millioner kroner av denne utgiftsøkningen på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett dekkes innenfor bistandsrammen på Utenriksdepartementets budsjett. Regjeringen foreslår i den sammenheng også at bistandsrammen økes med 45 millioner kroner. På enkelte områder gir nye opplysninger også grunn til å sette ned utgiftsbevilgningene. Dette gjelder bl.a. tilskuddet til Statens Pensjonskasse som reduseres med vel 400 millioner kroner. Det reduserte rentenivået innebærer at statens utgifter på noen områder reduseres. Dette gjelder blant annet kompensasjonen for renteutgifter som kommunene mottar i tilknytning til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og skoleanlegg, hvor utgiftene settes ned med til sammen 210 millioner kroner. Nye anslag for rentestøtte i Lånekassen innebærer reduserte utgifter med 209 millioner kroner. Regjeringen foreslår at bevilgningen til ymse utgifter settes ned med om lag 0,8 milliarder kroner. Dette må ses i lys av at utgiftene til lønnsoppgjør og regulering av folketrygdens grunnbeløp må antas å bli lavere enn da budsjettet ble vedtatt før jul. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2004 nedjustert med ¼ prosentpoeng, fra 4 prosent i Nasjonalbudsjettet 2004 til 3¾ prosent. Regjeringen har funnet det nødvendig å foreslå enkelte innstramminger for å dekke inn nødvendige merutgifter. Reguleringsfondet i Statsbygg reduseres med 285 millioner kroner, og det foreslås økte egenbetalinger og andre tiltak i folketrygden som til sammen gir reduserte utgifter på vel 200 millioner kroner. Det foreslås også tiltak på budsjettets inntektsside, bl.a. økt rettsgebyr og passgebyr fra 1. juli. Rettsgebyret foreslås økt fra 740 til 800 kroner, passgebyret for voksne fra 740 til 990 kroner. Det foreslås også økte gebyrer fra Statens vegvesens virksomhet. På statsbudsjettets inntektsside øker blant annet utbyttebetalingene. Dette skyldes nye opplysninger om årsresultat og utbytte for selskaper som betaler utbytte til staten. I tillegg foreslås det at utbyttet i Posten AS økes fra 30 til 60 prosent av årsresultatet. Det fremmes forslag om enkelte justeringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, herunder innføring av el-avgift for næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår i tillegg å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Budsjettvirkningene av forslagene til endringer i skatter og avgifter i 2004 er om lag provenynøytrale på bokført basis, mens de gir en inntektsøkning på om lag 80 millioner kroner påløpt. Se egen pressemelding. Regjeringen foreslår dessuten å opprette et fond for miljøvennlig gassteknologi med en fondskapital på 2 milliarder kroner. Fondet opprettes etter modell av Fondet for forskning og nyskaping, og skal gi grunnlag for en mer langsiktig og stabil offentlig finansiering av utviklingsprosjekter for miljøvennlig gassteknologi, herunder

10 11 1 teknologier for gasskraft med CO2-håndtering. Som et ledd i Regjeringens strategi etableres det også et innovasjonsselskap i Grenland som skal forvalte avkastningen fra fondet. Kapitalen i Fondet for forskning og utdanning foreslås økt med 1 milliard kroner. Tabellen oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2004 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, samt økte utgifter og inntekter på 367,5 millioner kroner i forbindelse med innføring av el-avgift fra 1. juli 2003, er heller ikke tatt med i denne oversikten. Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for Millioner kroner Forslag fremmet eller vedtatt av Stortinget tidligere i år 48 Pandemisk influensa (fugleinfluensa) 29 Pionerdykkerne i Nordsjøen 10 Andre forslag, netto 9 Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen Folketrygden, herunder sykepenger mv Statens lånekasse for utdanning, utdanningsstipend 338 Pionerdykkerne i Nordsjøen 284 Statlige mottak for asylsøkere og flyktninger 202 Kontantstøtte 193 Heving av Gudrun Gisladottir og Rocknes-aksjonen 111 Økt bevilgning til politiet 100 Helseforetak, rusomsorg 100 Økt bistandsramme 45 Sluttbehandlingsavgift, avvikling av tilskuddsordning -38 Vedlikehold av riksveger -80 Barskogvernplan, erstatningsutbetalinger forskyves -102 Innovasjon Norge -149 Statens lånekasse for utdanning, rentestønad -209 Rentekompensasjon, omsorgsboliger, sykehjem og skoleanlegg -210 Driftstilskudd barnehager -215 Statsbygg, reguleringsfondet -285 Statens Pensjonskasse -412 Redusert reserveavsetning, inntektsoppgjør mv Andre forslag, netto -463 Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter Utbytte fra selskaper 409 Tilbakeføring av støtte til skipsbygging

11 12 1 Rettsgebyr 233 Yrkesskadeforsikring 139 Eiendomssalg i Forsvaret 115 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1) 113 Avgift på elektrisk kraft (svensk modell) 100 Gebyrer i Vegdirektoratets virksomhet 48 Avgift på sluttbehandling av avfall -35 Avgifter på drikkevarer -125 Refusjoner fra bidragspliktige -200 Andre forslag, netto 351 1) Økningen gjelder finansiering av ODA-godkjente utgifter til flyktningetiltak i Norge på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Tilsvarende beløp utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett.

12 13 Pressemelding Nr.: 46/2004 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil , Frode Finsås, telefon , mobil Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet I tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2004 fremmes flere saker på skatteog avgiftsområdet. Som tidligere varslet gjeninnføres el-avgiften for næringsvirksomhet fra 1. juli. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer fjernes fra samme dato. Samlet sett er skatte- og avgiftsendringene i forbindelse med det reviderte budsjettet om lag provenynøytrale på budsjettet. Eftas overvåkingsorgan ESA vil trolig regne det tidligere fritaket for el-avgift for industrien som ulovlig offentlig støtte. Derfor har all næringsvirksomhet vært fritatt fra el-avgift i første halvår Regjeringen har varslet at det fra 1. juli skal innføres et avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet, og har notifisert en ny el-avgiftsordning til ESA. Ordningen likner på avgiftssystemet som gjaldt fram til årsskiftet, og er tilnærmet lik el-avgiftssystemet Sverige har vedtatt å innføre fra 1. juli EUs energiskattedirektiv, som trådte i kraft 1. januar 2004, har åpnet muligheten for å innføre et slikt system. Ordningen innebærer at næringslivet utenom industrien, samt administrasjonsbygg i industrien, betaler samme el-avgift som husholdninger på 9,67 øre pr. kwh. Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarende minstesatsen i EUs energiskattedirektiv på 0,45 øre pr. kwh. Flere energikrevende industriprosesser kan imidlertid fritas fra minimumssatsen etter Energiskattedirektivet, og i praksis vil produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri bli fritatt fra el-avgift. I tillegg søkes treforedling fritatt fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kwh. Det legges i stor grad opp til å videreføre fritakene som gjaldt i det avgiftssystemet som eksisterte fram til årsskiftet. Husholdningene berøres ikke av avgiftsomleggingen. Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

13 14 1 Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer fjernes Ut fra konkurransemessige forhold og fordi grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, foreslår Regjeringen at avgiften fjernes fra 1. juli Regjeringen foreslår at inntektstapet delvis dekkes inn ved å øke produktavgiften på drikkevarer med 2,2 prosent. Samlet vil omleggingen innebære en avgiftslettelse for drikkevarer på om lag 150 millioner kroner påløpt i Regjeringen fremmer også forslag til følgende skatte- og avgiftsendringer: Forslag om at utslippsavgiften ved forbrenning av avfall innføres som vedtatt, men uten den planlagte tilskuddsordningen for energiutnyttelse. Dette må ses i sammenheng med at avgiftsbelastningen for forbrenningsanleggene anslås å bli vesentlig mindre enn lagt til grunn i saldert budsjett. Forslag om at tilleggsavgiften for kjøretøy som skal betale årsavgift med redusert sats (traktorer og mopeder), blir senket fra 250 til 50 kroner. Forslag om å innføre skattefritak for utbetalinger fra en statlig kompensasjonsog oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen. Regjeringens vil at pionerdykkerne i Nordsjøen fra 1965 til 1990 skal få den oppreisningen og den økonomiske kompensasjonen som Stortinget og Regjeringen mener de har krav på. Forslag om at jordbruksfradraget utvides slik at også bondens salg av biobrensel (ved mv.) som er produsert på bruket, kan velges å gå inn i beregningsgrunnlaget for fradraget. Forslag om at det fra og med inntektsåret 2004 gis fradrag for tap (negativ avkastning) på sparedelen for individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning i utbetalingsperioden. Forslag om visse endringer i skatteloven for å gjøre ligningen av sambeskattede skattytere (ektefeller og barn) mer rasjonell. Forslag om å likestille varebil klasse 1 med personbiler i merverdiavgiftsreglene fra 1. juli Bakgrunnen for forslaget er at mange av disse kjøretøyer kort tid etter anskaffelsen blir omdisponert til personbiler uten at det får betydning for tidligere fradragsført avgift etter dagens regler. Dette hullet tettes nå. Forslag om at tjenester kjøpt fra Svalbard eller Jan Mayen til forbruk på fastlandet, pålegges samme merverdiavgiftsplikt som annen tjenesteomsetning. Forslag om at produktavgiften for fiskerinæringen økes fra 3,8 til 4,2 prosent for å finansiere økte utbetalinger til syketrygd.

14 15 Pressemelding Nr.: 47/2004 Dato: Kontaktperson: Anne-Sissel Skånvik, telefon , mobil , Nina Bjerkedal, telefon , mobil Regjeringen varsler endringer i reglene for petroleumsskatt Regjeringen omtaler i Revidert nasjonalbudsjett justeringer i petroleumsskattesystemet som vil bli fremmet i statsbudsjettet for 2005 til høsten. - Forslagene vil gi større sikkerhet for nye aktører, bedre lønnsomheten av investeringer blant annet i haleproduksjon og økt utvinning, og forenkle omsetningen av andeler på sokkelen, sier finansminister Per-Kristian Foss. Forslagene går ut på at: staten vil utbetale skatteverdien av leteunderskudd i forbindelse med ligningen staten vil utbetale verdien etter skatt av underskudd ved opphør av virksomheten forenkling av skattemessige vilkår ved overdragelser av lisenser friinntekten forseres til 7,5 prosent over 4 år endringer i avskrivningsreglene for investeringer i felt med kortere levetid enn seks år det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien (incentivkontrakter) ved at særkrav til deltakerbegrepet i petroleumsskatteloven tas bort. For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen foreslår Regjeringen videre å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner fra 1. juli Oljeindustriens skatteforslag vil gi kraftig inntektstap for staten Oljeindustrien har, i regi av samarbeidsorganet Kon-Kraft, utarbeidet rapporten Forslag til skattemessige endringer for økt verdiskaping og aktivitet. I rapporten Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

15 16 1 foreslås det lavere særskattesats for nye felt og innføring av et volumfradrag for økt produksjon fra eksisterende felt. Regjeringen har ikke fulgt opp Kon-Krafts forslag i Revidert nasjonalbudsjett. Forslagene vil over tid kunne gi et betydelig provenytap på i størrelsesorden 10 milliarder kroner pr. år. Finansdepartementet avviser dermed påstandene fra næringen om at de foreslåtte skatteendringene kan gjennomføres uten inntektstap for staten. I den forbindelse pekes det på at oljeindustriens forslag etter departementets syn ikke vil ha vesentlig effekt på leting eller utbygging av lønnsomme ressurser. Forslaget om et volumfradrag vil også medføre betydelige administrative problemer, samtidig som en slik ordning kan stimulere til samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer. I meldingen vises det til at prosjekter med moderat lønnsomhet i dag har lavere skattebelastning i petroleumsskattesystemet enn de ville hatt i landskattesystemet. Kostnadsnivået på norsk sokkel må ned - Et svært høyt kostnadsnivå er hovedutfordringen for norsk sokkel, og dette problemet kan ikke løses med skattelettelser, sier finansminister Per-Kristian Foss. Med blant annet kostnader for leteboring som er opp til 60 prosent høyere enn på britisk sokkel, må innsatsen rettes mot kostnadsreduksjoner og teknologiutvikling samt økt konkurranse og mangfold på sokkelen. Dersom kostnadene på sokkelen ikke reduseres, vil vesentlige ressurser være ulønnsomme både før og etter skatt. Med en høy oljepris og rekordhøye overskudd har oljeselskapene et godt utgangspunkt for selv å effektivisere sin virksomhet. Store skattelettelser ville imidlertid dempet presset på nødvendige kostnadsreduksjoner, samtidig som andre skatter måtte vært økt for å sikre staten inntekter, sier finansministeren.

16 17 Pressemelding Nr.: 48/2004 Dato: Kontaktperson: Øystein Olsen, telefon , mobil , Runar Malkenes, telefon / mobil Regjeringen foreslår etiske retningslinjer for Petroleumsfondet Regjeringen legger frem forslag til etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond i Revidert nasjonalbudsjett Retningslinjene er i samsvar med rapporten fra Graverutvalget (NOU 2003:22). - Staten skal gjennom sitt eierskap i Petroleumsfondet sikre at kommende generasjoner får ta del i oljeformuen. Samtidig skal en gjennom dette eierskapet respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i, sier finansminister Per-Kristian Foss. De etiske forpliktelsene skal ivaretas gjennom tre virkemidler: Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansielle avkastning. I mange tilfeller vil det være et sammenfall mellom finansielle og etiske hensyn. Filtrering: Systematisk utelukking av produsenter av følgende våpen- og ammunisjonstyper: Kjemiske våpen, biologiske våpen, antipersonellminer, ikkedetekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, kjernevåpen og klasebomber. Dette er våpentyper som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Uttrekk: Individuell utelukking av selskaper der det er en uakseptabel risiko for i fremtiden å medvirke til grove krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade. Norges Bank skal ha ansvaret for å fremme etikk i eierskapsutøvelsen, mens Informasjonsenheten Kontoradresse: Finansdepartementet Akersg. 40 Postboks 8008 Dep Nettadresse: 0030 Oslo odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Anne-Sissel Skånvik Telefon: / Informasjonsrådgiver Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

17 18 1 Finansdepartementet skal beslutte om konkrete selskaper skal utelukkes fra fondet. Det skal opprettes et etisk råd på fem medlemmer som skal gi Finansdepartementet råd om filtrering og uttrekk i henhold til de etiske retningslinjene. Revidert nasjonalbudsjett 2004 inneholder også en evaluering av Miljøfondet som indikerer at de miljømessige resultatene har vært begrenset. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at en ikke vil videreføre prøveordningen med et eget miljøfond, når det nå foreslås etiske retningslinjer for hele fondet. Regjeringen legger opp til å etablere etiske retningslinjer i andre halvår 2004, etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett.

18 1 Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss

19 2 Finansdepartementet Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene og i husholdningene Sterkere vekst i trygdeutgiftene Lavere skatte- og avgiftsinngang Viktig å videreføre hovedlinjene i budsjettet for 2004

20 3 Finansdepartementet Den økonomiske politikken virker Veksten tar seg betydelig opp Lave renter og svekket kronekurs bidrar til økt etterspørsel fra bedriftene og husholdningene BNP for Fastlands-Norge og AKUledighet BNP-vekst for Fastlands-Norge AKU-ledighet Ledigheten er på vei ned

21 4 Finansdepartementet Folketrygdens utgifter vokser kraftig Utgiftene til folketrygden har økt med nesten 21 mrd. i perioden Folketrygdens utgifter. Mrd kroner Stadig flere får trygd som sin viktigste kilde til livsopphold Veksten i folketrygdens utgifter må bremses

22 5 Finansdepartementet Hovedtall i det reviderte budsjettet for 2004 Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 55,2 mrd. kroner En reell, underliggende utgiftsvekst på 2¼ pst. sammenlignet med regnskap for 2003 Budsjettet virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten

23 6 Finansdepartementet Bruken av oljeinntekter Realavkastning av Petroleumsfondet og strukturelt, oljekorrigert underskudd Mrd. kroner Økt underskudd, RNB 2004 Merbruk, NB 2004 Forventet realavkastning, NB 2004 Forventet realavkastning, RNB

24 7 Finansdepartementet Sterk vekst i kommunesektorens økonomi Reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 7¼ mrd. kroner, eller 3¾ pst. Økning i de frie inntektene på 5 mrd. kroner Skatteinntektene er nedjustert Lav pris- og lønnsvekst bidrar til å øke realveksten i kommunesektorens inntekter

25 8 Finansdepartementet Store anslagsendringer Endrede utgifter: Folketrygden: mill. kroner Stipend i Lånekassen: 338 mill. kroner Drift av asylmottak: 202 mill. kroner Statens Pensjonskasse: -412 mill. kroner Rentekompensasjon under KRD: -210 mill. kroner Endrede inntekter: 855 mill. kroner

26 9 Finansdepartementet Store utgiftsendringer Øvrige utgiftsøkninger: Pionerdykkerne i Nordsjøen: 284 mill. kroner Helseforetakene, rusomsorg: 100 mill. kroner Økte ressurser til politiet: 105 mill. kroner Det statlige barnevernet: 58 mill. kroner Omdisponering bistand: 45 mill. kroner

27 10 Finansdepartementet Store inndekningsforslag Reguleringsfondet i Statsbygg: 285 mill. kroner Egenbetaling helse: 136 mill. kroner Takstreduksjon lab/røntgen: 80 mill. kroner Innovasjon Norge: 135 mill. kroner Drift og vedlikehold av riksveger: 80 mill. kroner

28 11 Finansdepartementet Store inndekningsforslag (forts.) Inntekter: Økte satser for rettsgebyr mv.: 141 mill. kroner Økt utbytte fra Posten AS: 120 mill. kroner Eiendomssalg i Forsvaret: 115 mill. kroner

29 12 Finansdepartementet Skatte- og avgiftsendringer Omlegging av el-avgiften for næringslivet Fjerning av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer Utslippsavgift på forbrenningsanlegg Fradragsreglene for merverdiavgift ved kjøp og drift av varebil (klasse 1) strammes inn Biobrenselproduksjon skal inngå i jordbruksfradraget

30 13 Finansdepartementet Endringer i petroleumsskattesystemet Staten vil utbetale skatteverdien av leteunderskudd i forbindelse med ligningen Staten vil også utbetale skatteverdien av underskudd ved opphør av virksomheten Friinntekten økes til 7,5 pst. over 4 år Forenkling av skattemessige vilkår ved overdragelser av lisenser Endringer i avskrivningsreglene for investeringer i felt med kortere levetid enn seks år Det legges til rette for større fleksibilitet i avtaler mellom oljeselskap og leverandørindustrien (incentivkontrakter)

31 14 Finansdepartementet Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansiell avkastning Negativ filtrering: Systematisk utelukking av produsenter av våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper Uttrekk: Individuell utelukking ved uakseptabel risiko for grove eller systematiske etiske normbrudd Et etisk råd skal gi råd om filtrering og uttrekk

32 15 Finansdepartementet Hovedlinjene i politikken fra Nasjonalbudsjettet 2004 videreføres Budsjettpolitikken er tilpasset konjunktursituasjonen Langsiktige utfordringer tilsier også forsiktig bruk av oljeinntektene Sterk vekst i trygdeutgiftene krever kutt på andre områder