Clas Hirsch Psykologspesialist Anne-Rita Kjeang Klinisk sosionom
Definisjon Justisdepartementet definerer tolk som en nøytral person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som ikke snakker samme språk.
Bestilling av tolk Pasientens navn, kjønn og alder Bestill i god tid Avtal varighet av tolkeoppdraget (ha respekt for den avtalte tiden tolken kan ha andre oppdrag) Språk? Dialekt? Spesielle hensyn?
Ulike former for tolking Skjermtolking Telefontolking Fremmøtetolking eller dialogtolking Telefon/videokonferanser Simultantolking (samtidig) under konferanser/retten Konsekutiv tolking (etterfølgende)
Kvalitet på tolkene Ikke formelle krav om utdanning OT - tolking i offentlig tjenesteyting IK - tolking under internasjonale konferanser Grunnleggende tolkeutdanning, 30 studiepoeng Statsautoriserte tolker - Nivå 1 krever tolkebevilling av IMDI etter autorisasjonsprøve. IMDI - Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT) + kurs i tolkens ansvarsområde (TAO) Nivå 5. Nasjonalt tolkeregister fremgår blant annet tolkens kvalifikasjoner Få rutiner for å sjekke tolkens kvalifikasjoner Mangelfull kursing av helsepersonell i bruk av tolk
Hvorfor underforbruk av tolk? Unnlater å bruke tolk for å spare tid og penger Usikkerhet hos helsepersonell uvant situasjon? Hvorfor spesialbehandling etter 10 års botid i Norge? Pas redd for at opplysninger kan komme på avveie. Redd for falske tolker. Overvåkning? Pasientens norskkunnskaper kan lett overvurderes Om pasienten er skeptisk motiver for bruk av tolk.
Konsekvenser av underforbruk av tolk Rettsikkerheten til pasienten blir ikke ivaretatt Risiko for liv og helse Pårørende forandrer kanskje legens budskap for å skåne pasienten for dårlige nyheter. Kommunikasjonsproblemer som fører til skamfølelse, frustrasjon og endret selvbilde. Sorgreaksjoner?
Pårørende som tolk Pårørende skal ikke brukes som tolk (problematisk mht habilitet, objektivitet, profesjonell distanse.) Bruk av barn som tolk antas å stride mot barnekonvensjonens artikkel 3, om barnets beste. (kilde: Bedre forvaltningspraksis for bruk og bestilling av tolk, 2009, rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av IMDI på oppdrag av AID). Barneombudet krevde i 2006 full stans i praksisen å bruke barn som tolk.
Noen tekniske regler i tolkesituasjonen Kun oversette det som sies Oversette alt som sies. Ikke small talk mellom tolk og helsepersonal over hodet på pasienten (alt skal oversettes). Oversettelse i jeg form Ikke formulere egne spørsmål Om tolken får behov for å oppklare misforståelser i situasjonen? Tolken sitter på samme side som helsepers., men tilbaketrukket.
Noen tekniske regler... Henvend deg til pasienten. Tolken er kun oversetter. Omtal tolken som Tolken Snakk i korte sekvenser Ikke flere spørsmål i samme sekvens Tolk skal ikke være alene med pasienten Informer pasienten om rutine for vår samarbeidsmodell som innebærer ettersamtale.
Yrkesetiske regler for tolk Tolken informerer om yrkesetiske prinsipper som rolle og taushetsplikt. Upartisk. Habil for eks. ikke tilhøre pasientens sosiale nettverk/slekt Nøytral holde egne holdninger/meninger utenfor. Mobil avslått Notater makuleres i pas påsyn Ikke påta seg oppdrag uten nødv. kvalifikasjoner. Ikke påta seg andre oppgaver enn å tolke (obs: tolkebruker skal ikke be tolken utføre andre tjenester)
Forsamtale med tolk Svake/sterke sider/erfaringer fra andre tolkesit. Sikre at det forelligger skriftlig erklæring om taushetsplikt, i henhold til Forvaltningsloven 13. Gjennomgang av tema Gjennomgang av tester Behov for pauser Tolkens oppholdssted i pauser Presisering av tolkerollen/yrkesetiske regler for tolk
Ettersamtale Ettersamtalen er viktig, blant annet for å avklare om det har vært problemer i situasjonen, som man kan forbedre til neste gang (viktig at det presiseres ovenfor pasienten at denne ettersamtalen ikke dreier seg om pasienten, men formelle ting ved tolkingen).
Eksempel 1 Kurdisk mann født 1952 Behersker tilsynelatende norsk bra Snakker kurdisk dialekt: sorani Utsatt for vold i jobben. Utsatt for flere traumer/hodetraumer Personlighetsforandring. Mer lettprovosert/aggressiv. Hukommelsesvansker Rehabiliteringspenger Utredes for uføretrygd
Eksempel 1... Første us her uten tolk: MMS 9/30. Neste undersøkelse med tolk MMS 18 av 30
Bruk av profesjonell tolk Datter gir til oss uttrykk for at det var godt å slippe å være tolk for sin far at hun ved tidligere undersøkelse hadde fått vite ting om sin far som hun egentlig ikke ønsket å vite.
Aktuelle lover Forvaltningsloven fra 1967 regulerer plikter og rettigheter til å høre partene i en sak. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, noe som klart forutsetter bruk av tolk eller skriftlig oversettelse når den som saken gjelder ikke kan norsk, Jmf. 16 og 17. (Veiledningsplikten jmf. 11) Lovens forskrifter understreker samtidig at samiskspråkelige, fremmedspråklige og personer med funksjonshemninger har rett til tilrettelagt kommunikasjon Pasientrettighetsloven, kap. 3 om Rett til medvirkning og informasjon pålegger helsepersonell ansvar for at Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. ( ).Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. ( Lov om pasientrettigheter, LOV-1999-07-63)- Loven spesifiserer at pasienten har rett til informasjon om egen helse.
Konklusjon Riktig bruk av tolk er helt avgjørende for en valid utredning. Helsearbeiders plikt og pasientens rett. En god tolk er en grunnforutsetning. Legge til rette sånn at pasienten har forutsetninger for å forstå den informasjonen som blir gitt. Problem at kvaliteten varierer og at vi ikke kan sikre god kvalitet på forhånd. Personal må gis opplæring i bruk av tolk. Pårørende skal ikke brukes som tolk. Bruk av barn som tolk antas å stride mot Barnekonvensjonens artikkel 3, om barnets beste.