Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap

Transkript

1 Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

2 Vi vil komme inn på: Hva sier lovverket? Hvordan gjøre gode faglige vurderinger om når tolk er påkrevet? Hva er hjelpers (tolkebrukers) oppgave før, under og etter samtalen? Hva kan vi forvente av tolken? Fremmøtetolking Telefontolking Hva kjennetegner en vellykket tolkesamtale?

3 Tolking og lovverket Den som trenger tolk, er den som oftest kan minst om sine rettigheter i så måte. 11 og 17 i Forvaltningsloven. Det offentliges opplysnings - og informasjonsplikt Lov om sosiale tjenester, 4-1 Pasientrettighetsloven, Lov om spesialisthelsetjeneste, 3-11 Om informasjon Det er klageadgang for brukere når helsetjenesten (NB brosjyre fra NAKMI Helsedirektoratet) ikke skaffer nødvendig tolk, Når du som hjelper ikke får gjort jobben din pga manglende tolk er det grunnlag for avviksmelding.

4 Som hovedregel bør ikke disse brukes som tolk (oversettere) BARN ANDRE SLEKTNINGER VENNER NABO KOLLEGAER ANDRE BEBOERE MEDARBEIDERE som snakker samme språk som den unge vil ofte helt naturlig være den som prater mest med ungdommene, kanskje også oversetter for de andre ansatte. Men vær obs på når det likevel er klokt å bruke tolk!

5 Når er det behov for tolk? En grunn til at det er vanskelig å vurdere tolkebehovet, er at barn gjerne ønsker å innfri voksnes forventninger og kan derfor svare bekreftende på spørsmål som: «Snakker du norsk?» eller «Forstår du hva jeg sier?» Barn og unge lærer seg dessuten raskt fonetikken i et nytt språk, som gjør at de kan høres flinkere ut enn de er.

6 Hva må være med i våre faglige vurderinger om behov? Både hos barn og voksne er følelsene nærmere knyttet til morsmålet. Større barn og enslig mindreårige kan være opptatt av å skulle klare seg på egen hånd, også språklig. De ønsker å mestre situasjonen og tror at det innebærer at de må kommunisere uten tolk. Da er det viktig at fagpersonen ser behovet og tar ansvar for å skaffe tolk.

7 Stress påvirker kognitive ferdigheter Ferdighet i et fremmedspråk er ofte situasjonsbestemt, og evnen til å snakke et fremmedspråk svekkes av sykdom og stress. Det betyr at det selv om ungdommen kan snakke noe norsk kan det være behov for tolk.

8 Skape trygghet og forebygge konflikter Bevisst bruk av tolk Skape trygghet Nyankommet, kjenner ingen unngå desorientering og feiloppfatninger. Kartleggingssamtaler Gi muligheter til den unge å uttrykke sine følelser, sine oppfatninger nyansert. Dumt hvis tolk bare forbindes med «alvorsprat». Psykoedukasjon individuelt eller i gruppe dvs snakke om plager de unge kan ha som følge av krig og flukt

9 Skape trygghet og forebygge konflikter Bevisst bruk av tolk Forebygge konflikter: Kunne gi eksakt informasjon Ved mistanke om at ungdommen kan ha misforstått/ikke forstått Ved konflikter med andre ungdommer el med ansatte Ved konflikter mellom flere Vansker utenfor bofellesskapet skole Vanskelig for de voksne å få kontakt - tilbaketrekning

10 Ansvarsfordeling: Tolken bør være tillitvekkende men: Det er fagpersonens oppgave å være tillitsskapende.

11 Arbeid med tolk fagpersonens oppgave: Bestill tolk i god tid når det er mulig Oppgi ved bestilling, hvis mulig- eller før selve samtalen - hvor mange som er til stede i samtalen og hva den skal dreie seg om. Vær nøye med å avklare hvilket språk/språk - variant/dialekt det skal bestilles tolk til Ikke overlat tolken og den unge til hverandre eller gi tolken oppgaver hvor du selv ikke er til stede. Det ivaretar tolkens profesjonalitet

12 Arbeid med tolk fagpersonens oppgave Tolken er en fagperson og samarbeidspartner, ikke en hjelpende hånd Sett av nok tid husk at tolkede samtaler tar lengre tid Ideelt med litt tid til forsamtale - særlig første gang- skap trygghet på alle nivå Respekter tolkens tid. Bruk noen min etter at ungdommen har gått, til å snakke med tolken ved behov. Men forklar for den unge.

13 Hvordan kan du vite om tolken er kvalifisert? Tolkereglene som tolken arbeider etter, er etiske retningslinjer for tolken og skal kommuniseres innledningsvis gi alltid tolken rom til dette.

14 Tolkereglene: Tolken skal oversette alt som kommer til uttrykk i samtalen og ikke endre, utelate eller tilføye noe Tolken skal være upartisk og egne meninger eller holdninger skal ikke påvirke tolkingen Tolken er der kun for å tolke Tolken har plikt til å si ifra hvis samtalen ikke kan utføres forsvarlig Tolken har absolutt taushetsplikt Vanligvis skal tolken innlede på denne måten. Det kan overfor ungdom være hensiktsmessig at fagpersonen også dveler litt ved dette. Hjelp til å forstå rollene.

15 I samtalen Hvem sitter hvor? Henvend deg direkte til din samtalepartner Se på ungdommen, ikke på tolken når du prater selv om den unge gjør det

16 I samtalen, forts Det er du som har ansvaret for samtalen : Snakk direkte til din samtalepartner Snakk i jeg/du -form Spør ungdommen direkte hvis noe er uklart Henvend deg til den unge og ikke til tolken selv om ungdommen gjør det

17 I samtalen, forts Bruk korte og fullstendige setninger Ikke si mer enn du vil ha oversatt Ikke trekk tolken inn i samtalen eller spør om hennes/hans mening, kultur osv Tolken er kun en implisitt kulturformidler.

18 Alliansebygging med tolk til stede Mange hjelpere har et ønske om en usynlig tolk. Men tolken er svært sentral for de unge også telefontolken. Tolken er ingen maskin tolkens nærvær har betydning for samtalen og må derfor tas hensyn til i samtalen Det er ikke uvanlig at ungdommen først etablerer en sterkere tilknytning til tolk enn til hjelper Trøst for hjelper: Det er bedre enn at bruker ikke har relasjon til noen. Det finnes en evne til relasjonsbygging. Det betyr IKKE at tolken skal overta samtalen. Vær en god premiss-setter.

19 Men ungdommen kan også ha motstand mot tolk(en) Iblant er det nok at tolkereglene gjentas og understrekes av hjelper. Hvis utryggheten er påtagelig, gjør timen kort, ikke snakk om kompliserte temaer Tilby evt bytte av tolk, men hold fast på å bruke tolk når du mener det er nødvendig: Her hos oss har vi som regel at vi bruker profesjonell tolk Selv om du kan snakke bra og forstår mye, trenger JEG tolk for å forklare disse tingene ordentlig.

20 Erfaringer, intervjuenheten i UDI: Ved EMA intervjuer av unge fra Afghanistan ble det for noen år siden gitt negative tilbakemeldinger om tolkene: Noen av de erfarne tolkene med formelle faglige kvalifikasjoner fungerte dårlig i samtaler med barn. Noen tolker var for passive og barna oppfattet disse som avvisende, mens andre var dominerende på en måte som skremte barn og gjorde at de ble ordknappe. Tolken bør være tillitvekkende

21 Fremmøtetolking Når tolken er til stede i samme rom som dem det tolkes for, gir det gode lyd- og lytteforhold. Fordi tolken ser partene, kan tolken i stor grad oppfatte kroppsspråk og små signaler som kan være viktige for budskapet og dermed avgjørende for at tolkingen skal bli korrekt.

22 Telefontolk Tolken har bare stemmen og ordet å forholde seg til. Det er svært konsentrasjonskrevende å tolke via telefon, tolken kan ikke støtte seg på mimikk og kroppsspråk. Samtaleformen krever god struktur og den som benytter telefontolk må forsikre seg om at tolken sitter alene i et lydskjermet rom. Telefontolking krever utstyr i form av høyttaler slik at ansatt og ungdom kan sitte like bekvemt som ved fremmøtetolking. Formidling av tolkeetiske retningslinjer også her. Iflg tolkeforeningen bør telefontolking ikke ha lengre varighet enn ½ time.

23

24 I en ideell verden: Hvis det dreier seg om samtaler som vil gå over et lengre tidsrom, slik det er i bofellesskap, kan det være lurt å ha et fast samarbeid med to-tre tolker, gjerne både kvinne og mann. Det skaper forutsigbarhet og trygghet for ungdommene.

25 Hva karakteriserer en vellykket tolket samtale? En god tolket samtale innebærer at samtalen er godt planlagt, at rollene er tydelige og at fagpersonen er bevisst sitt språkbruk og anvender begreper som er tilpasset barnet/den unge Det er også viktig at fagpersonen tilrettelegger for samtalen, introduserer tolken, styrer samtalen og håndterer uforutsette hendelser som at ungdommen/ barnet begynner å gråte el får andre følelsesutbrudd.

26 Uten tolk kan vi hjelpere være totalt hjelpeløse Vær en god samarbeidspartner husk at tolken er en fagperson Gi alltid tilbakemelding til tolken: viktig med positiv tilbakemelding i krevende arbeid Gi alltid tilbakemelding til tolketjenesten hvis tolken er dårlig kvalifisert Ha møte med aktuell tolketjeneste og diskuter forbedringspotensial hos begge parter Inviter lokale tolketjenester til fagdager, seminarer, felles kurs Les mer: tolk i terapi og psykososialt arbeid