Byrådssak 1051 /16 Høringsuttalelse - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling KRTO ESARK-03-201600085-13 Hva saken gjelder: Helsedirektoratet har sendt utkast til krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HIS 1153) på høring, med høringsfrist 15. februar 2016. Bakgrunn for revisjonen er at Helsedirektoratet har mottatt flere henvendelser som viser at helse- og omsorgstjenesten ikke har en felles forståelse av hvordan tjenestebasert adressering skal benyttes i praksis. Helsedirektoratet har derfor funnet det nødvendig å gjennomføre en prosess for å få på plass en standard med krav til tjenestebasert adressering. Standarden er i stor grad basert på, og skal erstatte, følgende to støttedokumenter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029:2011) For å imøtekomme helse- og omsorgstjenestens behov for hurtige avklaringer, ble den første versjonen av standarden publisert på ehelse.no umiddelbart etter ferdigstillelse, uten noen ekstern høringsrunde. Det gjennomføres nå en høringsprosess slik at virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten og deres leverandører får mulighet til å komme med sine synspunkter på standarden. Denne standarden beskriver krav til bruk av tjenestebasert adressering og bruk av HER-id som entydig identifikator ved elektronisk samhandling over Norsk Helsenett. Standarden beskriver også hvordan de adresseopplysninger som skal inngå i XML-meldingene skal hentes fra Adresseregisteret. Standarden beskriver videre kort hvordan man kan oppgi ansvarlig helsepersonell, ansvarlig enhet og kontaktpersoner- og enheter. Målgruppen for dokumentet er IT-leverandører i helse- og omsorgstjenesten, IT-personell og systemansvarlige som utvikler eller arbeider med løsninger og systemer knyttet til elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Høringsdokumentene består av Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling. Høringsinstansene bes spesielt om å gi tilbakemelding på: Spørsmål 1: Om disse prinsippene i punktene under dekker behovene når det gjelder muligheter for adressering. Hovedprinsippene i tjenestebasert adressering er som følger: 1. Hver enkelt virksomhet plikter å registrere kontaktinformasjon om selve virksomheten (i standarden betegnet som nivå 1) og sine kommunikasjonsparter (nivå 2) i adresseregisteret. 2. Hver enkelt virksomhet og hver enkelte kommunikasjonspart tildeles automatisk en unik identifikator (HER-id) av Adresseregisteret. 1
3. Til hver enkelt kommunikasjonspart er det knyttet én tjenesteadresse med angitt tjenestetype og tilhørende EDI-adresse. Samme EDI-adresse kan angis for flere tjenesteadresser. 4. En tjenesteadresse skal være tilknyttet en tjenestetype hentet fra et kodeverk. 5. Avsender eller mottaker til en elektronisk melding skal alltid være en kommunikasjonspart. Det er altså ikke tillatt å angi kun en virksomhet (nivå 1) som mottaker eller avsender. 6. I ebxml-konvolutten skal det for mottaker alltid angis HER-id for kommunikasjonspart (nivå 2) 7. I hodemeldingen skal mottaker angis som en virksomhet (HER-id nivå 1) og én underliggende kommunikasjonspart (HER-id nivå 2). 8. I hodemeldingen skal avsender være virksomheten (HER-id nivå 1) og én underliggende kommunikasjonspart (HER-id nivå 2). Spørsmål 2: Om det å etterleve kravene i denne standarden, vil være spesielt krevende. I så fall bes det om at dette kommenteres og begrunnes. Generelle vurderinger og merknader: Bergen kommune ønsker velkommen en standard med krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling. Det er behov for en felles standard, som må bli obligatorisk for alle virksomheter som sender og/eller mottar elektroniske meldinger som nevnt i forskriften om IKT standarder i helse- og omsorgstjenesten. Bergen kommune oppfatter videre at det er mulig å etterleve kravene i denne standarden slik disse er beskrevet, med de merknader som er beskrevet i saksutredningen. Det er en stor fordel om alle kommunikasjonsparter bruker samme standard, men standarden må spesifiseres ytterligere, for å sikre at alle kommunikasjonsparter bruker de samme tjenesteadressene til samme formål. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7 Høringsuttalelser: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av Bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Saken ansees ikke for å være prinsipiell. Byråden for helse og omsorg innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. 2. Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Dato: 02. februar 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: 2
E-Postmelding - Høring - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling Høringsbrev - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elekt 13757532_1_1 Høringsutkast - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling Høringsinstanser - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 3
Saksutredning: Hovedprinsipper i tjenestebasert adressering Spørsmål 1 - Punkt 1-8 beskriver hvordan hver enkelt virksomhet skal registrere sine tjenesteadresser med kontaktinformasjon og hvordan adresseringen er bygget opp. Dette omfatter HER-id (identifikator) og tjenestetyper. Bergen kommune oppfatter at disse prinsippene dekker behovene for tjenesteadressering, men en del av kravene bør være obligatoriske krav og ikke anbefalte krav. Disse forholdene er nærmere beskrevet i saksutredningen under. Spørsmål 2: Bergen kommune mener at kravene i standarden er mulig å etterleve, med de merknader som foreligger i avsnittene under. Teknisk avsenderadresse Når det gjelder bruk av tjenesteadresser, mener Bergen kommune at tekniske avsenderadresser ikke kan defineres som tjenesteadresse, dette er ikke i tråd med tjenesteadressering som prinsipp. Tjenesteadressen representerer et teknisk nivå for tilgangskontroll som formidles mellom aktørene. Når en skal svare på en melding, er det avsenderinformasjonen som skal benyttes. I kapittel 3.2 s. 9 står det at Tjenestebasert adressering skal sikre robust og enhetlig adresseringsmetodikk adresseringsmetodesom frikobler adressering fra intern organisering dersom teknisk avsenderadresse kan benyttes, medfører det mer manuelt arbeid innad i mottakers organisasjon samt manglende sammenheng mellom meldinger i samme dialog. Det bryter dermed med prinsippet om en robust og enhetlig adressering. PLO meldingsmottak somatikk og PLO meldingsmottak psykiatri er også en type teknisk adresse, men de representerer samtidig to ulike typer helsetjenester som er beskyttet og skilt gjennom tilgangskontroll. De representerer hensiktsmessige nivå å kommunisere med når pasienten er innlagt på sykehus. Utredning og utvikling gjør gjerne at pasienter bytter avdeling en eller flere ganger i løpet av et sykehusopphold. For kommunen som skal forberede tjenestetilbud etter utskriving, er det svært hensiktsmessig at sykehuset ivaretar intern distribusjon så lenge pasienten er innlagt. Samtidig vil ansvar for saksbehandling og oppfølging i kommunene ofte være ulik avhengig av om det dreier seg om somatikk eller psykiatri. Derfor er det hensiktsmessig å skille mellom disse som mottaker og avsender for helseforetak så lenge kommunikasjonen gjelder et opphold som er løpende eller under avslutning. Et annet forhold gjelder kommunikasjon med helseforetak etter at oppholdet er avsluttet eller i forbindelse med polikliniske forløp. Da bør sykehuset kommunisere med avsenderadresse lik tjenesteadressen til den avdelingen eller poliklinikken som har hatt ansvar for pasienten. Eksempelet «teknisk avsenderadresse» må tas bort fra retningslinjene og erstattes med en kommentar om at «teknisk avsenderadresse» ikke er en tjenesteadresse, og ikke skal benyttes. Hensikt med tjenesteadresseringen Retningslinjene virker å være svært teknisk orientert, og Bergen kommune savner større fokus på hensikten med tjenesteadressering. Fordelene med tjenesteadressering bør gis større tyngde som basis for at denne adresseringsmetoden er valgt. Adresseringsmetoden hjelper helsepersonell til å ivareta sine oppgaver og forpliktelser, særlig i forhold til taushetsplikt/personvern og i forhold til plikten til å samhandle med annet helsepersonell. Tillit til avsender: ved kommunikasjon mellom helseaktører er tillit et viktig aspekt. Avsenderadressen viser at meldingen kommer fra en kompetent helsetjeneste. Samtidig er det 4
viktig at meldingen formidler kontaktinformasjon slik at mottaker umiddelbart kan kontakte avsender via telefon og få avklaringer som måtte haste. Tillit til at meldingen kommer fram til helsepersonell som skal samhandle om pasienten: når en skal sende en elektronisk melding med sensitiv helseinformasjon om enkeltpasient, er det avgjørende at avsender har trygghet for at meldingen kommer fram til samarbeidende helsepersonell, som har nødvendige forutsetninger for å forstå og følge opp meldingen. Avsender skal gjennom adressering av meldingen både ivareta sin egen taushetsplikt og sitt ansvar for å samhandle med annet helsepersonell. Alle meldinger må inneholde kontaktinformasjon til avsender. På side 10 står det at I noen samhandlingssituasjoner kan det være aktuelt å oppgi informasjon om f.eks. hvem som er ansvarlig for det helsefaglige innholdet i fagmeldingen eller kontaktinformasjon om enheten. Det kan ikke være et valg om man vil oppgi informasjon om hvem som er ansvarlig for det helsefaglige innholdet eller kontaktinformasjon. Selve tjenesteadressen vil oftest ikke fortelle hvilken avdeling eller hvilket helsepersonell som har sendt meldingen. Det må derfor være et generelt krav, og ikke bare en anbefaling, at meldingen skal inneholde nødvendig kontaktinformasjon i form av avdelingsnavn, adresse, telefonnummer og person som har sendt meldingen. Alle svarrapporter, epikriser og andre typer svarmeldinger må inneholde informasjon om hvem som var henviser/rekvirent/spørsmålsstiller. I tidligere adresseringsmetodikk framgikk dette av avsenderadressen som svar eller epikrise ble sendt til. Det må innføres et tydelig krav om at alle typer svarmeldinger (svarrapporter, epikriser, svar på forespørsel mv) må inneholde informasjon om hvem som spurte. Dokumentet må beskrive hvor denne informasjonen skal stå i ulike meldingstyper. Krav AD1.7. Dette kravet bør presisere at avsenderidentifikatoren skal være den identifikatoren som benyttes som mottakeridentifikator i svar på meldingen. Tekniske utfordringer i forhold til å ta i bruk tjenestebasert adressering. Flere av fagsystemene som benyttes av kommunene er fremdeles er ikke i stand til å støtte tjenestebasert adressering fullt ut. Dette gjelder spesielt systemene som benyttes ved legevakter, helsestasjoner og i fengselshelsetjenesten. Leverandørene arbeider så langt Bergen kommune kjenner til, med å tilpasse systemene til adresseringsmetoden, men det er grunn til å tro at det vil være behov for at leverandørene får noe tid til tilpasning og utbredelse av ny løsning før den gjøres obligatorisk. 5