Arbeidsgruppe for vurderingav ny krisesenterlov og fremtidig organisering avinterkommunalt krisesenter. Rapport fase 1 og fase 2

Arbeidsgruppe for vurderingav ny krisesenterlov og fremtidig organisering avinterkommunalt krisesenter Rapport fase 1 og fase 2 Avgitt 28. april 2010 og 1. juli 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn for arbeidet s 3 Arbeidsgruppens mandat fase 1 s 3 Arbeidsgruppens mandat fase 2 s 4 Arbeidsgruppens mandat fase 3 s 5 2 Organisering av arbeidet s 7 Fase 1 s 7 Fase 2 s 7 Fase 3 s 8 3 Kort om finansiering av krisesentertilbudet (fase 1) s 9 4 Betsy krisesenter og lovens krav (fase 1) s 11 5 Anbefaling om tilpasning av tilbudet ved Betzy krisesenter (fase 1) s 17 6 Økonomiske konsekvenser (fase 1) s 20 7 Organisering i overgangsåret 2010 s 21 8 Konklusjon fase 1 s 23 9 Kostnadsoversikt for krisesenter 2009-2011 s 24 10 Organisering alternative modeller (fase 2) s 25 11 Utsiling av modeller (fase 2) s 28 12 Vurdering av 3 aktuelle organisasjonsmodeller s 29 13 Konklusjon fase 2 s 31 14 Vedtekter og samarbeidsavtaler (fase 2) s 33 15 Utredning av bygg (fase 2) s 38 2

1 Bakgrunn for arbeidet Stortinget vedtok 18. juni 2009 Ot.prp. nr. 96 (2008-2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Loven trådte i kraft fra 1. januar 2010, og innebærer at kommunene får ansvar for å sørge for et krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Videre innebærer loven at dagens statlige øremerkede tilskudd erstattes av rammefinansiering fra 2011. 2010 vil være et overgangsår som skal gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpasning som følge av den nye loven. Drammen kommune er vertskommune for Betzy krisesenter, og har i den forbindelse et særlig ansvar for å vurdere hvilke konsekvenser den nye loven vil få for organiseringen og finansieringen av krisesenteret. På denne bakgrunn besluttet rådmannen i Drammen kommune å nedsette en arbeidsgruppe med et utvalg deltakere fra samarbeidskommunene for å vurdere konsekvensene av den nye loven, samt foreta en vurdering av fremtidig organisasjonsform for krisesenteret. Arbeidsgruppens mandat Fase 1 Det har vært vurdert som hensiktsmessig å dele arbeidsgruppens arbeid i tre faser. Arbeidsgruppen hadde følgende mandat for fase 1 av arbeidet. 1. Status: Gi en kort beskrivelse av eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter, samt hvordan dette samsvarer med kravene i den nye loven. 2. Vurdering i forhold til ny lov: Gi en vurdering og anbefaling med hensyn til hvordan Betzy krisesenter bør tilpasse seg kravene i den nye loven. Arbeidsgruppen skal i denne sammenheng blant annet vurdere (listen er ikke uttømmende): a. Bemanning b. Kvalifikasjonskrav til ansatte c. Tilbud til menn d. Tilbud til barn e. Tilbud til funksjonshemmede (universell utforming) f. Behovet for innføring av elektronisk journalføringssystem g. Behovet for etablering av overgangsboliger h. Budsjettering av kostnader til mat i. Behovet for eventuelle investeringer og bygningsmessige endringer 3 Arbeidsgruppens anbefalinger skal kostnadsberegnes.

3. Søknad om statstilskudd: Med bakgrunn i vurderingene og anbefalingene i pkt. 2 ovenfor, skal arbeidsgruppen foreta en vurdering av hvor mye statstilskudd det bør søkes om for 2010 innenfor følgende tre tilskuddskategorier, jf. Rundskriv Q-1/2010: a. Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre. b. Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav. c. Engangsbevilgning i overgangsåret. 4 Det skal i denne sammenheng vurderes i hvilken grad vertskommunen skal søke om tilskudd, samt i hvilken grad de øvrige samarbeidskommunene skal søke om tilskudd. Behovet for eventuell samordning av søknadene, eller utforming av en felles søknad, skal også vurderes. 4. Forankring: Rundskriv Q-1/2010 legger til grunn at tilskudd etter tilleggsbevilgningen vil bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011, og at det derfor er viktig at kommunene har planer for hvordan forbedringene det søkes om tilskudd til for 2010 skal følges opp i kommende kommunale budsjetter. Arbeidsgruppen skal på denne bakgrunn sørge for at anbefalingene om søknadsbeløp i henhold til pkt. 3 ovenfor ledelsesforankres i alle samarbeidskommunene, og at alle kommuner er inneforstått med at dette må følges opp i budsjettarbeidet for 2011. Kommunenes økonomiske forpliktelser vil avtalefestes gjennom en midlertidig revidering av eksisterende samarbeidsavtale. 5. Interimstyre: Arbeidsgruppen skal videre gi en vurdering og anbefaling knyttet til behovet for etablering av interimstyre for Betzy krisesenter før ny organisasjon er etablert, samt hvordan dette interimsstyret eventuelt skal sammensettes. 6. Tidsfrist: Arbeidsgruppens arbeid skal munne ut i en kort utredning som vil danne grunnlag for utarbeidelse av en/flere konkrete søknader om statstilskudd for 2010. Fristen for ferdigstillelse av arbeidet i fase 1 er 12. mars 2010. Kommentarer til mandatet fase 1 I henhold til mandatet for fase 1, skulle arbeidsgruppen foreta en vurdering av behovet for etablering av overgangsboliger. Arbeidsgruppen har valgt å utsette denne vurderingen til fase 3 av arbeidet. Fase 2 Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat for fase 2 av arbeidet. 1. Organisering: Betzy krisesenter er i dag organisert som en forening. Når krisesentertilbudet nå blir en lovpålagt oppgave for kommunene, er det grunn til å stille

spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig organisasjonsform. Arbeidsgruppen skal på denne bakgrunn foreta en vurdering og anbefaling om fremtidig organisasjonsform for krisesentertilbudet. Følgende organisasjonsmodeller skal vurderes: a. Interkommunalt selskap (IKS) b. Interkommunalt samarbeid, jf. kommunelovens 27 c. Vertskommunesamarbeid, jf. kommunelovens 28 a-c d. Aksjeselskap e. Stiftelse f. Forening (opprettholde dagens modell) 2. Samarbeidsavtale: Med bakgrunn i anbefalingene i pkt. 1 ovenfor, skal arbeidsgruppen utarbeide utkast til ny samarbeidsavtale med vedtekter mellom samarbeidskommunene. Følgende momenter skal i denne sammenheng vurderes og avtalefestes (listen er ikke uttømmende): a. Styresammensetning b. Økonomi og finansiering. c. Ansettelsesforhold. Det forutsettes at man følger de personalpolitiske retningslinjene til den kommunen som får ansvar for å ivareta ansettelsesforholdet til de ansatte. d. Etc. 3. Utredning av nytt bygg: Det skal foretas en utredning av alternative løsninger knyttet til etablering av et nytt bygg for krisesenteret. Både kjøp/leie av eksisterende bygg og nybygg skal i denne sammenheng vurderes. De ulike alternativene skal kostnadsberegnes. Det legges følgende føringer for arbeidet: a. Tilbudet skal etableres i Drammen kommune. b. Muligheten for samlokalisering med andre relevante virksomheter skal vurderes (eks. ny legevakt). c. Muligheten for å etablere et eget botilbud til menn skal utredes. d. De sikkerhetsmessige aspektene knyttet til de ulike alternativene skal utredes. e. Arbeidet organiseres ved opprettelse av en underarbeidsgruppe under ledelse av Drammen Eiendom KF, med bidrag fra medlemmer i arbeidsgruppen og andre relevante aktører. Underarbeidsgruppens utredning oversendes arbeidsgruppen for behandling, og inngår i arbeidsgruppens sluttrapport. 4. Tidsfrist: Arbeidsgruppens arbeid skal munne ut i en utredning og et utkast til samarbeidsavtale med vedtekter som skal danne grunnlag for en sak til politisk behandling i samarbeidskommunene. Fristen for ferdigstillelse av arbeidet i fase 2 er 1. juli 2010. Fase 3 5

Arbeidsgruppen har fått følgende mandat for fase 3 av arbeidet. 1. Utarbeidelse av rutinebeskrivelse: Det skal utarbeides en rutinebeskrivelse til bruk i tjenesteutøvelsen som beskriver ulike forhold knyttet til samhandlingen mellom kommunene og krisesenteret. Følgende momenter skal omtales (listen er ikke uttømmende): a. Retningslinjer for samordning av tjenester, jf. lovens 4. Det skal blant annet vurderes og beskrives hvordan krisesentertilbudet skal innlemmes som en del av det øvrige kommunale og statlige tilbudet i kommunene. b. Retningslinjer for opplysninger til barnevernstjenesten, jf. lovens 6. c. Retningslinjer og ansvarsforhold knyttet til internkontroll, jf. lovens 8. d. Retningslinjer og ansvarsforhold knyttet til statlig tilsyn, jf. lovens 9. e. Ansvarsforhold, rutiner og økonomiske forhold knyttet til tjenester som oppholdskommunen (Drammen) har ansvar for og tjenester som bostedskommunen har ansvar for. Herunder vurdere hvordan krisesenteret skal forholde seg til brukere fra andre deler av landet, jf. tvangsekteskap og traffiking. Vurdere retningslinjer for eventuell økonomisk kompensasjon. f. Retningslinjer for reetablering. Må sees i sammenheng med det øvrige kommunale tjenesteapparatet i de ulike kommunene. Herunder vurdere muligheter og behov knyttet til overgangsboliger. g. Etc. 6

2 Organisering av arbeidet Fase 1 Det ble i fase 1 av arbeidet nedsatt en arbeidsgruppe bestående av et utvalg deltakere fra samarbeidskommunene og Betzy krisesenter. Arbeidsgruppen har vært ledet av Drammen kommune. Det ble i tillegg oppnevnt kontaktpersoner for de samarbeidskommunene som ikke har deltatt i arbeidsgruppen. Alle samarbeidskommunene har fått tilsendt sakspapirer knyttet til arbeidsgruppens arbeid. Arbeidsgruppen har i fase 1 hatt følgende sammensetning: Lene Orsten Haugland (Drammen, leder) Hilde Arnø (Drammen) Rune Frøiland (Sande) Snorre Gundersen (Røyken) Tor Kristian Eriksen (Nedre Eiker) Sissel Thorsrud (Modum) Linda Jakobsen (Betzy krisesenter) Aina Christiansen (Betzy krisesenter) I tillegg har det vært oppnevnt følgende kontaktpersoner: Halvard Helgesen (Svelvik) Kari Skive Stuvøy (Hurum) Elisabeth Sommerfelt (Lier) Elsebritt Grasbekk (Øvre Eiker) Arbeidsgruppen har rapportert til helse- og sosialdirektøren i Drammen kommune. I tillegg har arbeidsgruppens medlemmer/kontaktpersoner vært ansvarlig for å ledelsesforankre (administrativt og/eller politisk) arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger internt i egen kommune. I saker der det har vært behov for juridiske avklaringer eller vurderinger, har arbeidsgruppen konsultert kommuneadvokaten i Drammen. Arbeidsgruppen har i fase 1 av arbeidet gjennomført totalt fem møter. På det første møtet fikk arbeidsgruppen en omvisning ved Betzy krisesenter. På det fjerde møtet ble også kontaktpersonene invitert til å delta. Fase 2 7

Det har vært vurdert som hensiktsmessig å foreta noen endringer i arbeidsgruppen i fase 2 av arbeidet. Dette knytter seg blant annet til utvidelse av arbeidsgruppen med representanter fra alle samarbeidskommunene, samt forsterke den med juridisk og personalfaglig kompetanse. Når det er kommunene som i denne fasen skal bli enige om ny organisasjonsform, har det også vært vurdert som naturlig at representantene fra Betzy krisesenter trer ut av arbeidsgruppen og i stedet inngår i en referansegruppe. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning i fase 2: Tor Kristian Eriksen (Nedre Eiker, leder) Signy Gautefall (Drammen) Rune Frøiland (Sande) Snorre Gundersen (Røyken) Sissel Thorsrud (Modum) Halvard Helgesen (Svelvik) Kari Skive Stuvøy (Hurum) Elisabeth Sommerfelt (Lier) Elsebritt Grasbekk (Øvre Eiker) Mathys Truyen (kommuneadvokat, Drammen) Anne Kathrine Sandbrekke (personalavdelingen, Drammen) og Lill-Ann Kulberg Knutsen (personalavdelingen, Drammen kommune) Arbeidsgruppen har gjennomført totalt 4 møter i fase 2. Følgende personer fra Betzy krisesenter har inngått i en referansegruppe: Linda Jakobsen Aina Christiansen I tillegg ble det etablert en underarbeidsgruppe for å utrede nytt bygg for krisesenteret. Denne ble ledet av Drammen Eiendom KF, v/ prosjektleder Pål Høylie og prosjektansvarlig Brynjar Henriksen, og besto for øvrig av: representant fra Betzy krisesenter: Linda Jacobsen to representanter fra samarbeidskommunene: Signy Gautefall, Drammen og Rune Frøiland, Sande Politiet v/dag Ebbestad Fase 3 Når ny organisasjonsform er etablert og personellet i den nye organisasjonen er ansatt, nedsettes det en arbeidsgruppe for fase 3 av arbeidet under ledelse av daglig leder ved krisesenteret. Øvrig deltakelse fra samarbeidskommunene vurderes nærmere. 8

3 KORT OM FINANSIERING AV KRISESENTERTILBUDET Generelt Krisesentrene har frem til og med 2010 vært finansiert med 20 prosent kommunalt tilskudd og 80 prosent statlig tilskudd. Fra 2011 vil statstilskuddet til krisesentertilbudet bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. 2010 vil være et overgangsår som skal gi kommunene og de eksisterende krisesentrene en viss tid til omstilling og tilpasning som følge av den nye loven. Statstilskuddet for 2010 Som det fremgår av Rundskriv Q-1/2010 fra Barne- og likestillingsdepartementet, vil statstilskuddet til krisesentertilbudet i 2010 bestå av tre elementer: 1. Statstilskudd til drift av eksisterende krisesentre 2. Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav 3. Engangsbevilgning i overgangsåret Tilskudd til drift av eksisterende krisesentre Dette tilskuddet innebærer i hovedsak en videreføring av tidligere regelverk, med 20 prosent kommunal finansiering og 80 prosent statlig finansiering. Kun dagens vertskommuner kan søke om tilskudd etter denne ordningen, og søknadsfristen er 1. april 2010. Fra 2010 er dette statstilskuddet lagt om fra en overslagsbevilgning til en rammestyrt bevilgning. Dette innebærer at rammen for en eventuell økning i krisesentrenes budsjett er 3,2 prosent, og at det ikke gis statstilskudd til en budsjettøkning utover dette. Tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav Det er avsatt en statlig bevilgning på 45 mill. kr. som fordeles etter søknad der kommunene finner det nødvendig med endringer av tilbudet for å tilfredsstille lovens krav. Aktuelle utgifter innenfor denne tilskuddskategorien kan for eksempel være personalkostnader, bedre tilbud til barn, tilbud til menn og kompetansehevende tiltak. Tilskudd til nybygg eller omfattende rehabilitering/ombygging omfattes ikke av denne ordningen. Tilleggsbevilgningen forutsetter ikke kommunal grunnfinansiering på 20 prosent, og alle landets kommuner eller en gruppe samarbeidende kommuner kan søke om tilskudd etter denne ordningen. Søknadsfristen er 1. april 2010. 9

Tilleggsbevilgningen vil bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Det er derfor viktig at kommunene har planer for hvordan forbedringene det søkes om tilskudd for i 2010 skal følges opp i kommende kommunale budsjetter. Engangsbevilgning i overgangsåret Det er avsatt en statlig engangsbevilgning på 19 mill. kr. for overgangsåret 2010. Aktuelle utgifter innenfor denne tilskuddskategorien kan blant annet være kostnader til utredning og planlegging av det fremtidige krisesentertilbudet, samt kostnader knyttet til mindre investeringer og fysiske endringer som det er behov for umiddelbart. Tilskuddet forutsetter ikke kommunal grunnfinansiering på 20 prosent, og alle landets kommuner eller en gruppe samarbeidende kommuner kan søke om tilskudd etter denne ordningen. Søknadsfristen er 1. april 2010. 10

4 BETZY KRISESENTER OG LOVENS KRAV Eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter Arbeidsgruppen vil i det følgende gi en beskrivelse av eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter, samt en vurdering av hvordan dette samsvarer med kravene i krisesenterloven. Botilbud Lovens krav Loven stiller krav om et krisesenter, eller et tilsvarende gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Botilbudet til kvinner og menn skal være fysisk adskilt. Det skal ikke kreves betaling for oppholdet, med unntak for eventuelle utgifter til mat til kostpris. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter har per i dag ti beboerrom med tre senger på hvert rom. I tillegg finnes to felles bad med fire toaletter, felles stue, felles kjøkken, barnerom, ungdomsrom/aktivitetsrom og felles vaskeri. Krisesenteret har ikke botilbud til menn. Beboerne må betale en egenandel for maten (kostpris), noe som utgjør 75 kroner per dag for voksne og 40 kroner per dag for barn. Krisesenteret har videre to samtalerom og fire kontorer, hvorav ett kontor fungerer som resepsjon og soverom for sovende vakt. Overnattingsmulighetene for sovende vakter er ikke tilfredsstillende. Krisesenteret er ikke universelt utformet, og kan i mindre grad tilby tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. Krisesenteret driver noe informasjonsvirksomhet om tilbudet, men dette gjøres ikke systematisk og ikke i alle samarbeidskommunene. Det bør vurderes å sette krisesenterets informasjonsarbeid mer i system. Dagtilbud Lovens krav Loven stiller krav om at dagtilbudet skal rette seg mot brukere som trenger støtte, råd og veiledning, men som ikke har behov for et botilbud. Dagtilbudet er også ment for tidligere brukere av botilbudet, og som har behov for oppfølging i en reetableringsfase. Status på Betzy krisesenter 11

Betzy krisesenter har et gratis dagtilbud for kvinner og barn, men ikke for menn. Tilbudet gis blant annet i form av samtaler, og disse utføres av daglig leder, barnefaglig ansvarlig eller frivillige vakter. Liten kapasitet gjør det vanskelig å få til nok samtaler. Dagtilbudet til barn er begrenset til oppfølgingssamtaler med barn som har flyttet ut, noe som skyldes mangel på kapasitet. Døgnåpen krisetelefon Lovens krav Loven stiller krav om et helårs- og heldøgnstilbud der personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner kan få råd og veiledning per telefon. Telefontilbudet er ment for brukere som trenger et sted å henvende seg for å få hjelp, informasjon og veiledning, og skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året. Telefonen skal være bemannet av ansatte med nødvendige kvalifikasjoner. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter har per i dag en døgnåpen krisetelefon. Denne er hovedsakelig bemannet av frivillige, og altså ikke av ansatte med nødvendige kvalifikasjoner. Også menn får telefonveiledning hvis de tar kontakt, men de blir i hovedsak videreformidlet til Reform krisetelefon for menn og Alternativ til vold. Oppfølging i reetableringsfasen Lovens krav Loven stiller krav om at brukerne skal få oppfølging i reetableringsfasen. Tilbudet om oppfølging i reetableringsfasen må sees i sammenheng med det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Tilbudet vil hovedsakelig dreie seg om tiltak og tjenester som allerede følger av gjeldende regelverk. Tilbudet kan også omfatte oppfølgingssamtaler, hjemmebesøk, selvhjelpsgrupper og sosiale tiltak. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter tilbyr samtaler og bistand til beboerne etter utflytting, og har i tillegg en egen ettervernsgruppe som tilbyr hjemmebesøk. Videre har krisesenteret ulike nettverksaktiviteter organisert av de frivillige. Individuell tilrettelegging Lovens krav Loven stiller krav om at krisesentertilbudet så langt som mulig tilrettelegges slik at det tas hensyn til brukernes individuelle behov. Dette gjelder blant annet med hensyn til kjønn, alder, 12

etnisitet, språk og funksjonsnedsettelser. Barn skal ivaretas på en god måte som er tilpasset deres behov. Brukerne skal ved behov ha tilgang på kvalifisert tolk. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter utarbeider per i dag individuelle prosessplaner for hver bruker, men har et forbedringspotensiale på dette området. Bygget er i liten grad tilpasset brukere med funksjonshemming Betzy krisesenter har en barnefaglig ansvarlig i 75 prosent stilling som samarbeider med skolene, barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet osv. Det er imidlertid behov for å styrke dette tilbudet. Krisesenteret har videre egne lekearealer tilpasset barn. Dette dreier seg om et barnerom for aldersgruppen 0-3 år, samt et ungdomsrom. Det mangler et lekerom tilpasset aldersgruppen 3-8 år. Videre er det behov for oppgradering av lekearealet ute. Krisesenteret benytter tolk ved behov, og har avsatt en egen budsjettpost til dette. Det benyttes tolker fra kommunale tolketjenester eller andre kvalifiserte tolketjenester. Alle ansatte og frivillige får opplæring i tolkebruk. Samordning av tjenester Lovens krav Loven stiller krav om at kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Dette kan inngå som ledd i samordningen av en individuell plan. Videre stiller loven krav om at brukerne skal få støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter følger brukerne til møter, avhør og lignende så langt det er mulig i forhold til bemanningen ved senteret. Det gjennomføres videre samarbeidsmøter med andre deler av tjenesteapparatet, og det avholdes ansvarsgruppemøter ved behov. Krisesenteret har imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder samordning av tjenester. Ansattes kompetanse Lovens krav 13

Loven stiller krav om at kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det vises til at det kan bli gitt forskrift om krav til ansattes kompetanse. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter har per i dag 3,25 stillingshjemler fast ansatte (daglig leder, barnefaglig ansvarlig, kontoransvarlig og renholder). Resten av driften utføres av omkring 30 frivillige, noe som utgjør omkring 8 årsverk i turnus. De frivillige vaktene kan ikke regnes som ansatte i lovens forstand. De frivillige har imidlertid lang erfaring og god realkompetanse, men mangler i stor grad formell kompetanse på området. De fast ansatte ved krisesenteret har god formell kompetanse. Personalet ved Betzy krisesenter følger den nasjonale krisesenteropplæringen. Det er behov for en større gjennomgang av personalsituasjonen ved krisesenteret, herunder en vurdering av antall årsverk. Krisesenteret bør gå over til faste ansettelser, og den barnefaglige kompetansen bør styrkes for å kunne ivareta barn på en god måte. Taushetsplikt Lovens krav Loven stiller krav om at alle ansatte har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter praktiserer taushetsplikt i dag, og alle ansatte og frivillige vakter må undertegne taushetserklæring. Opplysninger til barnevernet Lovens krav Loven stiller krav om at ansatte har opplysningsplikt til barnevernstjenesten, og at de av eget tiltak skal gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter følger bestemmelsen om opplysningsplikt til barnevernet i dag. Politiattest Lovens krav Loven stiller krav om at ansatte fremlegger politiattest. 14

Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter har ikke tidligere bedt ansatte/frivillige om å fremlegge politiattest ved ansettelser. Dette vil imidlertid bli praktisert ved nyansettelser. Internkontroll og tilsyn Lovens krav Loven stiller krav om at kommunen skal føre internkontroll for å sikre at de virksomhetene og tjenestene som utgjør krisesentertilbudet utfører oppgavene sine i samsvar med lovens krav. Kommunen må kunne redegjøre for hvordan de oppfyller denne plikten. Det stilles videre krav om at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller pliktene sine etter loven. Status på Betzy krisesenter Betzy krisesenter er i gang med et omfattende arbeid med å forbedre sine internkontrollsystemer. Det er allerede etablert gode internkontrollprosedyrer når det gjelder sikkerhet og brann, og det arbeides med etablering av HMS-prosedyrer. Alle prosedyrer vil revideres ved behov. Betzy krisesenter har per i dag et papirbasert journalføringssystem. Dette er ikke hensiktsmessig og fører til ulik og til dels mangelfull registrering. God og riktig registrering er viktig i forhold til samarbeid med andre instanser, samt når ansatte innkalles som vitner i rettssaker. Det er derfor behov for å erstatte dagens papirbaserte journalføringssystem med et elektronisk journalføringssystem. Samarbeidskommunene er per i dag ikke representert i krisesenterets styre. Kommunenes mulighet for internkontroll med driften er derfor begrenset. Avvik i forhold til krisesenterloven Arbeidsgruppen har identifisert følgende områder der det er avvik mellom eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter og kravene i krisesenterloven. Dette er områder som må utbedres for å bringe tilbudet i samsvar med lovens krav. 1. Menn: Mangler tilbud til menn: a. Botilbud b. Dagtilbud c. Telefontilbud (må styrkes) 2. Ansatte: Loven stiller krav om ansatte med nødvendige kvalifikasjoner. a. Behov for å styrke dagtilbudet generelt med kvalifisert personell. 15

b. Behov for å styrke dagtilbudet til barn med kvalifisert personell (barnefaglig kompetanse). c. Flere stillingshjemler bør vurderes. 3. Bygningsmessige forhold: a. Bygget er ikke universelt utformet, og er i liten grad tilpasset brukere med funksjonshemming. 4. Samordning av tjenester: Må styrke arbeidet med samordning av tjenester, herunder arbeidet med individuell plan. 5. Internkontroll: Dagens organisering gir kommunene begrensede muligheter for internkontroll med driften. Forhold som bør vurderes utbedret Arbeidsgruppen har identifisert følgende områder som bør vurderes utbedret for å styrke tilbudet ved krisesenteret. Dette er imidlertid ikke områder som medfører avvik i forhold til krisesenterloven. 1. Bygningsmessige forhold: a. Behov for flere samtalerom og kontorer. b. Behov for flere bad og toaletter. c. Behov for tilfredsstillende oppholdsrom/soverom for ansatte. 2. Ansatte: a. Daglig leder bør kun ha lederoppgaver/administrative oppgaver. b. Flere stillingshjemler bør vurderes. 3. Barn: a. Behov for å styrke tilbudet til barn, blant annet flere ansatte med barnefaglig kompetanse. b. Behov for bedre tilpassede lekearealer inne og ute. 4. Samordning og oppfølging: a. Behov for mer systematisk oppfølging av beboere etter utflytting. b. Behov for bedre samordning av tjenester generelt. 5. Journalføringssystem: Behov for å innføre elektronisk journalføringssystem. 16

6. Mat: Behov for å vurdere regimet med mat til kostpris, herunder vurdere om beboerne bør få gratis mat. 7. Informasjon: Behov for å drive mer systematisk informasjonsarbeid om krisesenterets virksomhet. 17

5 ANBEFALING OM TILPASNING AV TILBUDET VED BETZY KRISESENTER Med bakgrunn i vurderingene av på hvilke områder det er avvik mellom eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter og kravene i krisesenterloven, fremmer arbeidsgruppen følgende anbefalinger om hvordan tilbudet ved Betzy krisesenter kan tilpasses for å tilfredsstille lovens krav. Personellmessige forhold Loven stiller krav om at krisesentertilbudet skal ha ansatte med nødvendige kvalifikasjoner. Arbeidsgruppen har foretatt en grundig gjennomgang og vurdering av personellsituasjonen ved krisesenteret, både med hensyn til antall stillingshjemler, personellsammensetning og kompetansekrav til de ulike stillingene. Arbeidsgruppen legger til grunn at dagens frivillige vakter må erstattes av fast ansatte, og at personellet bør ansettes på kommunale lønns- og avtalevilkår. Frivillige kan eventuelt benyttes til oppgaver som går utover lovens krav, slik som for eksempel sosiale aktiviteter for brukerne. Arbeidsgruppen anbefaler at ansatte som skal jobbe prosessrettet med brukere på dagtid bør ha en tilnærmet 100 prosent stilling, mens ansatte som arbeider turnus på kveld og natt kan ha mindre stillingsbrøker. Det er i henhold til politiets sikkerhetsvurdering lagt til grunn at det alltid skal være minst to personer på vakt ved krisesenteret til enhver tid. Det foreligger ikke statlige føringer for antall årsverk ved landets krisesentre. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har imidlertid utarbeidet en anbefalt minimum bemanningsnorm. Sett i forhold til et estimat på omkring 100 beboere per år, tilsier denne bemanningsnormen at Betzy krisesenter bør ha 15 årsverk i brukerrettede stillinger. Arbeidsgruppen har vurdert anbefalingen, men har valgt å gjøre en selvstendig vurdering av antall årsverk, blant annet basert på kommunenes økonomiske rammebetingelser, jf. pkt. 5 nedenfor, og tilsvarende tiltak i kommunal regi. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppen følgende bemanningsplan for Betzy krisesenter. Forslaget innebærer en reell styrking av krisesentertilbudet med 1,2 årsverk i forhold til eksisterende bemanning. Bemanningsplan for Betzy krisesenter Type stilling Antall hjemler Kompetansekrav Kommentar Daglig leder 1 Universitet/høgskole Daglig leder bør primært jobbe med administrasjon og ledelse, og ikke brukerrettet. Barnefaglig ansvarlig 1 Universitet/høgskole Ansvarlig for oppfølging av barn ved krisesenteret. 18

Miljøfaglig ansvarlig 1 Universitet/høgskole Stillingen tillegges en nestlederfunksjon. Type stilling Antall hjemler Kompetansekrav Kommentar Primærkontakter 2 Universitet/høgskole Primærkontaktene har ansvar for oppfølging og gjennomføring av samtaler med brukerne, samt oppfølging av traffiking, Dixi og tvangsekteskap. Barneaktivitør 1 Faglært Skal ivareta aktivitetstilbud til barn. Deler av tilbudet skal gis på ettermiddag/kveld og i helger. Vakter i turnus 6,21 Faglært Jentevakta 0,16 Faglært Eget internettbasert tilbud til jenter på kveldstid, to kvelder per uke. SUM: 12,37 Når det gjelder krav til de ansattes kompetanse, vil arbeidsgruppen understreke at personer som mangler formell kompetanse, men har mye realkompetanse, også må vurderes ved ansettelser. Tilbud til menn Arbeidsgruppen anbefaler at samarbeidskommunene inngår et samarbeid med et annet krisesenter knyttet til kjøp av botilbud til menn. Det er i dag bare fire krisesentre i landet som har et botilbud til menn. Hønefoss krisesenter er ett av disse, og arbeidsgruppen har vært i dialog med både krisesenteret og vertskommunen Ringerike for å undersøke mulighetene for et samarbeid. Både Hønefoss krisesenter og Ringerike kommune har signalisert at de er positive til å vurdere et slikt samarbeid. Arbeidsgruppen anbefaler at samarbeidskommunene sender en formell henvendelse for nærmere å avklare mulighetene, herunder de økonomiske konsekvensene av et eventuelt samarbeid. Et eventuelt samarbeid bør formaliseres gjennom en egen samarbeidsavtale. På noe lenger sikt bør muligheten for etablering av et eget botilbud for menn i Drammensområdet vurderes, jf. pkt. 4.3 nedenfor. Arbeidsgruppen legger til grunn at telefontilbud og dagtilbud til menn kan ivaretas av personell ved Betzy krisesenter. Loven stiller krav om at tilbudet til menn og kvinner skal være fysisk atskilt. Dagsamtaler med menn må derfor finne sted i andre lokaler, og aktuelle lokaler i kommunal regi bør i denne sammenheng vurderes nærmere. Ved behov for akutte samtaler med menn på kveld, natt og i helger, bør muligheten for et eventuelt samarbeid med Legevakten i Drammensregionen IKS vurderes nærmere. Utredning av nytt bygg 19

Krisesenterets nåværende lokaler fremstår som små, og er i liten grad tilpasset barn og brukere med funksjonshemming. Lokalene har også lite kontorfasiliteter og møterom for ansatte, og mangler tilfredsstillende overnattingsmuligheter for vakter som arbeider kveld og natt. Arbeidsgruppen anbefaler at det startes en prosess med å utrede alternative lokaler eller et nytt bygg for krisesenteret. Muligheten for å etablere et eget botilbud til menn bør i denne sammenheng også vurderes. Arbeidsgruppen anbefaler at det nedsettes en egen arbeidsgruppe som får ansvar for utredning av nytt bygg, og at denne også bør bestå av relevante eksterne samarbeidspartnere slik som for eksempel politiet og Drammen Eiendom KF. Søknad om statlige tilskuddsmidler Med bakgrunn i de områdene der det er avvik mellom eksisterende tilbud ved Betzy krisesenter og kravene i krisesenterloven, har arbeidsgruppen vurdert i hvilken grad det bør søkes om statlige tilskuddsmidler til utbedring av avvikene. Samarbeidskommunene søkte innen søknadsfristen 1. april 2010 om ca. 2,2 mill. kr. i statlige tilskuddsmidler til gjennomføring av følgende tiltak: Tiltak Søknadsbeløp Anskaffelse av elektronisk journalføringssystem (Socio) tilpasset krisesenterdrift 67 354,- Tilknytning til kommunalt IKT-nettverk (D-IKT) 252 250,- Kjøp av botilbud til menn fra annet krisesenter 46 667,- Gjennomføring av strakstiltak knyttet til universell utforming 235 000,- Montering av persienner på vinduer for å hindre innsyn 19 634,- Anskaffelse av GPS-alarm til ansatte 29 346,- Utredningsarbeid i forbindelse med tilpasning til krisesenterloven 395 650,- Økte personalkostnader som følge av tilpasning til loven 954 000,- Anskaffelse av elektronisk låsesystem 192 443,- SUM: 2 192 344,- 20

6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Dagens finansieringsmodell for krisesentrene er basert på 20 prosent kommunal finansiering og 80 prosent statlig finansiering. Kommunenes tilskudd til Betzy krisesenter er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet i den enkelte kommune. Fra 2011 endres finansieringsmodellen, og statens andel av utgiftene innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Arbeidsgruppen har vært i dialog med KS, som opplyser at det i tillegg forutsettes at den kommunale egenfinansieringen på 20 prosent videreføres. Arbeidsgruppen har foretatt en vurdering av hvor mye rammetilskudd hver enkelt av samarbeidskommunene kan forvente å få til krisesenterdrift fra 2011. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til disse beregningene. Vedlegg 1 gir en oversikt over foreløpig beregnet rammetilskudd, kommunal egenandel og estimert kostnadsoversikt for krisesenteret. Som det fremgår av dette, vil personellkostnadene utgjøre den største andelen av driftsbudsjettet fra 2011. Kommunenes representanter i arbeidsgruppen har derfor vært opptatt av at dimensjoneringen av krisesentertilbudet måtte vurderes grundig sett i forhold til kommunenes økonomiske situasjon. Den anbefalte bemanningsplanen på 12,37 årsverk gir en årlig personellkostnad på omkring 6,7 mill. kr. I tillegg kommer øvrige driftsutgifter, slik at det totale driftsbudsjettet estimeres til omkring 9,4 mill. kr. fra 2011. Betzy krisesenter har i 2010 et driftsbudsjett på omkring 5,6 mill. kr. De økte utgiftene fra 2011 knytter seg primært til økte personellkostnader som følge av at frivillige medarbeidere erstattes av fast ansatte på kommunale lønnsbetingelser. Dersom det estimerte rammetilskuddet er riktig, innebærer imidlertid ikke arbeidsgruppens forslag økte utgifter for kommunene utover deflatorjustering og ordinær lønns- og prisvekst. Arbeidsgruppen legger for øvrig til grunn at alle samarbeidskommunene tar hensyn til de økonomiske konsekvensene av den nye krisesenterloven i sine interne budsjettprosesser for 2011. Dersom det ikke er kommunal tilslutning til å finansiere kostnadene, blir det vanskelig å kunne etablere et krisesentertilbud i samsvar med lovens krav. 21

7 ORGANISERING I OVERGANGSÅRET 2010 Arbeidsgruppen har vurdert behovet for etablering av en overgangsordning for Betzy krisesenter før ny organisasjon er etablert fra 1. januar 2011. Arbeidsgruppen har i dette arbeidet konsultert kommuneadvokaten i Drammen. Den nye krisesenterloven gjelder fra 1. januar 2010, og dette innebærer at kommunene fra dette tidspunktet plikter å ha et krisesentertilbud i samsvar med kravene i loven. På denne bakgrunn mener arbeidsgruppen at det er viktig at samarbeidskommunene til Betzy krisesenter allerede fra 2010 har god styring med aktiviteten og tilbudet ved krisesenteret. Arbeidsgruppen har vurdert det som hensiktsmessig at dagens organisering videreføres frem til ny organisasjonsform for Betzy krisesenter er etablert fra omkring 1. januar 2011. En slik løsning innebærer at foreningen står for driften av krisesenteret med økonomisk støtte fra samarbeidskommunene frem til ny organisasjonsform er etablert. Det innebærer videre at samarbeidskommunene ikke får reell innflytelse på driften av senteret før ny organisasjonsform er på plass, noe som kan være problematisk sett i forhold til at krisesenterloven gjelder allerede fra 1. januar 2010. Samarbeidskommunene kan imidlertid løse dette ved å informere styret ved Betzy krisesenter om at eventuelle større endringer ved krisesenteret, knyttet til for eksempel personellsituasjonen, stillingsbrøker og økonomiske forhold, må godkjennes av samarbeidskommunene. Det kan videre stilles vilkår om at vedtektene ikke kan endres uten godkjenning fra samarbeidskommunene. Vurdering og anbefaling På bakgrunn av en totalvurdering, samt behovet for ikke å forskuttere anbefalingene knyttet til fremtidig organisasjonsform for krisesenteret, har arbeidsgruppen konkludert i fase 1 med at det vil være mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering ved Betzy krisesenter frem til ny organisasjonsform er etablert. Arbeidsgruppen anbefalte imidlertid at det skulle stilles enkelte krav til daglig leder og styret ved Betzy krisesenter når det gjelder drift og organisering av krisesenteret i perioden frem til ny organisasjonsform er etablert. Med bakgrunn i arbeidsgruppens anbefalinger, ga samarbeidskommunene v/ Drammen kommune i et brev til Betzy krisesenter av 8. april 2010 følgende føringer for drift og organisering av krisesenteret i perioden frem til ny organisasjonsform er etablert. 22

1. Samarbeidskommunene vil kjøpe krisesentertjenester fra foreningen Betzy krisesenter også i 2010. 2. Det er en forutsetning for økonomisk bevilgning i 2010 at krisesenteret i hovedsak driftes i samsvar med driften per 31. desember 2009. 3. Større endringer ved krisesenteret, knyttet til for eksempel personellsituasjonen, stillingsbrøker og økonomiske forhold, må forelegges samarbeidskommunene for godkjenning. 4. Gjeldende vedtekter av 2. april 2009 kan ikke endres uten godkjenning fra samarbeidskommunene. 23

8 Konklusjon og anbefalinger fase 1 Arbeidsgruppen fremmet følgende anbefalinger knyttet til fase 1 av mandatet: 1. Personellmessige forhold: Det anbefales at dagens frivillige vakter erstattes av fast ansatte, og at personellet ansettes på kommunale lønns- og avtalevilkår. Arbeidsgruppen har foretatt en grundig vurdering av dimensjonering av krisesentertilbudet sett i forhold til kommunenes økonomiske situasjon, og anbefaler en bemanning på totalt 12,37 årsverk. Dette innebærer en reell styrking av krisesentertilbudet med 1,2 årsverk i forhold til eksisterende bemanning. 2. Tilbud til menn: Det anbefales at det inngås et samarbeid med et annet krisesenter (muligens Hønefoss) knyttet til kjøp av botilbud til menn. Dagtilbud og telefontilbud til menn ivaretas av personell ved Betzy krisesenter. Muligheten for å kunne benytte kommunale lokaler til dagsamtaler med menn må vurderes nærmere. 3. Bygningsmessige forhold: Krisesenterets nåværende lokaler er i liten grad tilpasset brukere med funksjonshemming. Lokalene har lite kontorfasiliteter, samtalerom og utilfredsstillende overnattingsmuligheter for ansatte, og fremstår generelt som lite hensiktsmessige. Det anbefales at det startes en prosess med å utrede alternative lokaler eller et nytt bygg for krisesenteret. Muligheten for å etablere et eget botilbud til menn bør i denne sammenheng også vurderes. 4. Økonomiske forhold: Arbeidsgruppens anbefalinger innebærer et estimert driftsbudsjett på omkring 9,4 mill. kr. fra 2011. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye rammetilskudd den enkelte samarbeidskommune kan forvente å få til krisesenterdrift fra 2011. I tillegg er det forutsatt at dagens kommunale egenfinansiering på 20 prosent videreføres. Dersom det estimerte rammetilskuddet er riktig, innebærer ikke anbefalingene økte utgifter for kommunene utover deflatorjustering og ordinær lønns- og prisvekst. 5. Statlige tilskuddsmidler: Samarbeidskommunene har søkt om totalt ca. 2,2 mill. kr. i statlige tilskuddsmidler til ulike tiltak for å oppgradere krisesentertilbudet i samsvar med lovens krav. 6. Interimstyre: Det anbefales at det ikke etableres et interimstyre for Betzy krisesenter i perioden frem til ny organisasjonsmodell er etablert. Det anbefales at samarbeidskommunene i stedet gir enkelte føringer for drift og organisering av krisesenteret i interimsperioden. Slike føringer ble gitt i et brev fra samarbeidskommunene v/ Drammen kommune til Betzy krisesenter av 8. april 2010. 24

9 KOSTNADSOVERSIKT FOR BETZY KRISESENTER 2009-2011 KOSTNADSOVERSIKT BETZY KRISESENTER Opprinnelig budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Totalsum pr kommune i 2011 Inntekter: Drammen 20% kommunal støtte 421 015 379 851 391 626 Lier 20% kommunal støtte 136 200 141 492 145 878 Røyken 20% kommunal støtte 109 386 115 981 119 576 Hurum 20% kommunal støtte 54 138 55 674 57 400 Nedre Eiker 20% kommunal støtte 132 552 138 146 142 429 Øvre Eiker 1) 20% kommunal støtte 48 396 50 571 52 139 Modum 1) 20% kommunal støtte 38 085 39 813 41 047 Sande 20% kommunal støtte 47 994 50 812 52 387 Svelvik 20% kommunal støtte 38 778 39 955 41 194 Statstilskudd 4 386 176 4 389 184 - Helse Sør Øst 70 000 85 000 85 000 Gaver 60 000 - - Oppholdsbetaling/kost 180 000 125 116 - Drammen Anslag rammetilskudd 3 039 000 Lier Anslag rammetilskudd 1 128 675 Røyken Anslag rammetilskudd 911 250 Hurum Anslag rammetilskudd 491 550 Nedre Eiker Anslag rammetilskudd 1 102 200 Øvre Eiker 1) Anslag rammetilskudd 427 888 Modum 1) Anslag rammetilskudd 342 313 Sande Anslag rammetilskudd 443 800 Svelvik Anslag rammetilskudd 341 300 Drammen Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 3 430 626 Lier Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 1 274 553 Røyken Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 1 030 826 Hurum Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 548 950 Nedre Eiker Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 1 244 629 Øvre Eiker 1) Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 480 026 Modum 1) Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 383 360 Sande Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 496 187 Svelvik Samlet ramme 2011 basert på viderføring av 20% og anslag rammetilskudd - 382 494 Sum inntekter: 5 722 720 5 611 595 9 356 651 9 271 651 Utgifter: Lønn, styrehonorar, sosiale utgifter og refusjon 3 419 000 3 555 000 6 734 495 Driftsutgifter 2 303 720 2 056 595 2 622 156 Sum utgifter: 5 722 720 5 611 595 9 356 651 Netto budsjett 0 0 0 1) betaler kun halv avgift, da de også er tilknyttet hhv Kongsberg og Hønefoss krisesenter Kommentar til tabellen: Budsjett 2009 og 2010 er basert på samme budsjettforutsetninger som tidligere år, der 20 % av finansieringen av krisesenteret er tilskudd fra samarbeidskommunene (grønn farge i tabellen) og helseforetak, og dette utløser 80 % statlig tilskudd. KS har opplyst at det er en forutsetning at den kommunale egenandelen på 20 % videreføres i 2011. Beløpet for 2011 er indeksregulert med 3,1 %. Tilskuddsmidler fra Helse Sør-Øst forutsettes videreført med kr 85.000,-. 2010 er et overgangsår, hvor det i tillegg er søkt om ekstraordinære tilskuddsmidler på 2,2 mill. kr. som eventuelt vil kunne komme i tillegg til rammen ovenfor. F.o.m. 2011 legges det statlige tilskuddet inn i kommunenes rammetilskudd. Anslaget for hva dette vil kunne utgjøre for kommunene basert på inntektssystemets indikatorer fremkommer i de orange radene. Lønnsbudsjettet i 2011 øker med ca 3,2 mill. kr. som følge av at medarbeidere tilsettes på ordinære lønnsvilkår ihht lovens krav, og utgjør en styrking. med 1,2 årsverk i forhold til eksisterende bemanning. Samlet driftsbudsjett i 2011 utgjør med dette ca 9,4 mill. kr. Tabellen er også vedlagt rapporten som særtrykk. 25

10 Organisering alternative modeller (fase 2) Mandat organisering: Betzy krisesenter er i dag organisert som en forening. Når krisesentertilbudet nå blir en lovpålagt oppgave for kommunene, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig organisasjonsform. Arbeidsgruppen skal på denne bakgrunn foreta en vurdering og anbefaling om fremtidig organisasjonsform for krisesentertilbudet. Følgende organisasjonsmodeller skal vurderes: A: Interkommunalt selskap (IKS) B: Interkommunalt samarbeid, jf. kommunelovens 27 C: Vertskommunesamarbeid, jf. kommunelovens 28 a-c D: Aksjeselskap E: Stiftelse F: Forening (opprettholde dagens modell) Vi gir først en relativt skjematisk oversikt over hva som karakteriserer hver enkelt modell, før vi i neste kapittel gjør en vurdering av de mest relevante modellene, for så å ende opp med arbeidsgruppas forslag til konklusjoner. Interkommunalt selskap (IKS) Et IKS er en egen selskapsform, etter lov om interkommunale selskaper (1999-01-29 nr 06). Modellen innebærer at kommunenes ansvar og innflytelse blir noe mer begrenset enn ved et interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven eller et vertskommunesamarbeid etter 28 i kommuneloven. Styringsmodell ved IKS: Kommunestyre ð (Rådmann) ð Representantskap ð Styre ð Daglig leder Representantskapet vil ofte bestå av ordførere, og disse møtes gjerne én gang årlig. Styret vil ofte være et profesjonelt styre bestående av personer med økonomisk kompetanse og fagkompetanse. De ansatte vil være ansatt i selskapet. Det har ofte vært benyttet kommunale pensjonsordninger med organisering i KS. Fordelen ved en slik modell er en sterkere faglig, selvstendig styring av virksomheten. Ulempen er at rådmannens og kommunens administrative rolle blir noe svekket, da linjen går direkte fra kommunestyret til representantskapet. Interkommunalt samarbeid, jf. kommunelovens 27 Modellen innebærer at flere kommuner går sammen om å løse en oppgave. Det etableres et styre for samarbeidet der alle deltakerkommunene er representert, og styret er ansvarlig for å styre virksomheten. All koordinering mellom kommunene skjer i styret. Styret i en slik 26

modell vil ofte være et styre med ansvar for økonomi og andre rammebetingelser, mens den faglige ledelsen ivaretas av daglig leder. Det må inngås en avtale i form av vedtekter som omhandler alt som ønskes avtalt kommunene imellom. Det må blant annet avtalefestes hvilken kommune som skal ansette personellet. De ansatte kan også være ansatt i selve samarbeidet, slik at for eksempel daglig leder eller styret har personalansvaret for dem. Modellen innebærer at alle samarbeidskommunene får lik innflytelse. Gjennom styrerepresentasjon er også alle kommunene sikret internkontroll og innsyn. Modellen innebærer videre at man unngår problemstillinger i forhold til lov om offentlige anskaffelser. D-IKT, kommuneadvokatsamarbeid og felles kemner er eksempler på 27-samarbeid i Drammensregionen. I disse tilfellene er det valgt en modell der rådmannen eller den rådmannen utpeker er representert i styret, og at det for øvrig er en daglig ledelse. Styringsmodell ved 27-samarbeid: Kommunestyre ð Rådmann ð Styre ð Daglig leder Vertskommunesamarbeid, jf. kommunelovens 28 a-c Modellen innebærer at kommunene delegerer myndighet til en vertskommune, og at de øvrige kommunene kjøper tjenester fra denne vertskommunen. Det må inngås en avtale mellom vertskommunen og de øvrige samarbeidskommunene som redegjør for hvordan samarbeidet skal være. Det blir blant annet viktig for samarbeidskommunene å sikre seg at vertskommunen ivaretar tjenesteutøvelsen på en god måte, og at de får innsyn i driften. Modellen innebærer at de ansatte er ansatt i vertskommunen, og at vertskommunen vil være ansvarlig ved en eventuell virksomhetsoverdragelse. Modellen innebærer videre at man unngår problemstillinger i forhold til lov om offentlige anskaffelser. Fordelene med denne modellen er at den er enkel og oversiktelig. Vertskommunen er ansvarlig, mens de andre kommunene kjøper tjenester og har en kontroll-/tilsynsfunksjon. Ulempene er at de andre kommunene får mindre innflytelse på driften. Styringsmodell ved 28-samarbeid: Kommunestyre ð Rådmann ð Virksomhetsleder e.l. Aksjeselskap, etter aksjeloven Deltakerkommunene vil være eiere av aksjeselskapet. En slik organisasjonsmodell egner seg best i de tilfeller selskapet skal tjene penger/ta ut fortjeneste, og for tjenester som ikke er kommunale kjerneoppgaver. Aksjeselskap har generalforsamling som øverste styrende organ. 27

Generalforsamlingen oppnevner styret. Ved etablering av et aksjeselskap, vil det bli stilt krav om anbudsprosess i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Stiftelse, etter stiftelsesloven Stiftelser opprettes ofte for å beskytte kapitalverdier eller for å ivareta kulturformål. Det kan opprettes en stiftelse med innskudd fra kommunene. Modellen innebærer imidlertid at kommunene mister mye av kontrollen med driften, da stiftelsen eier seg selv og er selvstendige. Stiftelsesstyret har ingen styrende organer over seg. Kommunene som oppstartere av stiftelser kan vedtektsfeste valg av styremedlemmer. Det kan oppstå situasjoner der stiftelsen har andre interesser enn kommunene. Forening (opprettholde dagens modell) Dette betyr en videreføring av eksisterende organisasjonsmodell, og vil innebære at samarbeidskommunene kjøper krisesentertjenester fra foreningen. Kommunene vil med en slik modell miste mye av kontrollen med driften, noe som er uheldig når krisesenterdrift er en kommunal lovpålagt kjerneoppgave. 28

11 Utsiling av modeller Arbeidsgruppa har etablert noen kriterier i vurderingen av hvilke organisasjonsmodeller som egner seg best, både med hensyn til best mulig faglig drift og best mulig kommunal styring og medvirkning. Følgende kriterier ligger til grunn: Modellen skal tilfredsstille lovens krav om kommunalt ansvar for krisesenterdrift. Modellen skal tilfredsstille behovet for god og effektiv drift. Modellen skal gi daglig og faglig ledelse stor grad av delegert frihet i driften. Modellen skal være enkel å administrere, både for krisesenteret og for kommunen. Modellen skal ha direkte koblinger til eierkommunene administrativt, faglig og politisk. Modellen gi maksimale muligheter for økonomikontroll og overordnet kontroll fra eierkommunene. Modellen skal ha gjensidig forutsigbare rammebetingelser for eiere og for krisesenteret. Modellen skal ikke være i strid med lov om offentlige anskaffelser. Med utgangspunkt i disse kriteriene konkluderte arbeidsgruppa i første del av utredningen med at 3 av modellene ikke er egna for drift av krisesenter, slik de 9 kommunene vurderer det på administrativt nivå: Aksjeselskap Egner seg ikke for drift og utvikling av lovpålagte kommunale kjerneoppgaver, særlig ikke i den oppstart- og utviklingsfasen eierkommunene går inn i mht krisesenter. Eiere har begrenset mulighet til å påvirke drift av selskapet underveis, uten å gå via generalforsamling, valg av styre osv. De formelle begrensningene i aksjeloven harmonerer ikke med kommunenes behov i denne sammenhengen. Modellen er ikke forenlig med kriteriene ovenfor. Stiftelse Modellen fører til at kommunene mister mye av kontrollen med driften av selskapet, fordi stiftelsen etter etablering er en selvstendig enhet kommunene ikke kan gripe inn overfor, annet enn gjennom eventuelt vedtektsfesta valg til styre etter valgperioder og gjennom økonomiske sanksjoner og budsjettmessige endringer. Modellen er ikke forenlig med kriteriene ovenfor. Forening Videreføring av dagens ordning, hvor kommunene kjøper tjenester. Etter arbeidsgruppas vurdering er dette ikke tilstrekkelig for å tilfredsstille verken lovens krav om kommunalt ansvar, eller kommunenes behov for medvirkning og kontroll med driften. 29