Alt skjer på et sted Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 Utarbeidet av Samordningsgruppen for geografisk informasjon Utgitt av Kartverket Utkast Kortversjon, 30. juni 2016 Dette er et utkast under arbeid og for kommentarer pr 30. juni 2016. Strategien skal ferdigstilles i november 2016. Grafisk utforming og bildebruk vil bli endret i endelig utgave Samordningsgruppen for geografisk informasjon 2016
En utfordrende tid Vi står overfor mange utfordringer som gjør at lokasjon og geografisk referanse og den nasjonale infrastrukturen for dette blir stadig viktigere. Den teknologiske utviklingen og digitaliseringen: geografisk informasjon og andre åpne data i offentlig sektor har en betydelig innovasjonskraft og vil være drivkraft for vekst i en stadig mer digital økonomi. Geografisk informasjon vil spille sammen med ny teknologi som intelligente transportsystemer (ITS), sensorteknologier og Internet of Things, stordata og lærende datamaskiner. Delingsøkonomien endrer prosessene og oppgavefordelingen i samfunnet. Behov for å effektivisere offentlig sektor: geografisk informasjon inngår i kunnskapsbaserte beslutningssystemer og forvaltningsløsninger i offentlig sektor. Vi må utnytte de nye mulighetene for sammenstillinger, analyser og avanserte kunnskapsbaserte tjenester i sann tid, blant annet basert på stordata og lærende datamaskiner. Miljø og klima: klimaendringene skaper betydelige utfordringer som økt fare for skred, flom og stigende havnivå. Forutsetningene for matproduksjon og matsikkerhet endres. Smelting av polisen gjør at tidligere islagte områder åpnes for sjøtransport. Økt aktivitet i nordområdene påvirker Norge i betydelig grad, og vil fordre større oppmerksomhet fra norske myndigheter. Geografisk informasjon gir informasjon som er nødvendig for å håndtere utfordringene. Beredskap: nye trusler og sårbarheter oppstår. Kravene om god beredskap for alvorlige hendelser øker, og evnen til å håndtere krisesituasjoner blir stadig viktigere. Geografisk informasjon er et viktig virkemiddel for å kunne handle raskt og riktig. Ny næringer: fiskeri, havbruk, turisme og fornybare biologiske ressurser blir stadig viktigere for økonomien etter hvert som oljeinntektene synker. Innovasjon Norge har utpekt bioøkonomi, ren energi, havrommet, kreative næringer og reiseliv som områder hvor Norge bør satse sterkere i årene som kommer. God ressursforvaltning skal legge til rette for disse nye næringene og en bærekraftig utvikling. Geografisk informasjon og kunnskap om ressursenes egenskaper og verdi har en nøkkelrolle i denne forvaltningen. Bærekraftige byer: I framtidens smarte byer er publikumstjenestene basert på avanserte 3Ddata over og under bakken og sensorer og kameraer som måler trafikk, energibruk og andre miljøfaktorer. Mange trekker fram smarte byer som et viktig mulighetsområde for norsk næringsliv. Smarte byer vil effektivisere byplanleggingen, med et bedre kunnskapsgrunnlag for modellering av bygg, beregning av trafikk og dimensjonering av tilbud. Effektiv tilgang til og forvaltning av geografisk informasjon er en nøkkel her. Den geopolitiske situasjonen: En usikker og uforutsigbar geopolitisk situasjon påvirker også Norge, med sin strategiske plassering og som randsonestat i NATO. Dette gir økt øvelsesvirksomhet i norske områder. Så vel militære som sivile nasjonale kapasiteter må evne å samvirke i både øvelser og kriser. Utnyttelse av geografisk informasjon står sentralt her. Internasjonalisering: Internett og grenseoverskridende samarbeid og business gir økt globalisering, med nye krav til tilrettelegging av dataflyt og digitale tjenester også hva gjelder geografisk informasjon. Disse utfordringene og mulighetene berører mange sektorer. Vår tids samfunnsutfordringer går inn i hverandre, og fordrer mer samarbeid på tvers av sektorer og aktører i samfunnet. 2
Geografisk informasjon og verktøy for å håndtere denne inngår i alle sammenhengene, som et virkemiddel for å håndtere utfordringene og løse oppgavene effektivt. I vår tid er geografisk informasjon et viktig felleseie og en kritisk samfunnsinfrastruktur. Dette angår oss alle. Mer data, mer teknologi og mer samarbeid I en digital tid er geografisk informasjon råvare for innovasjoner og nye tjenester i både offentlig og privat sektor. Offentlig geografisk informasjon er spesielt verdifull for utviklingen av nye innholdsprodukter og publikumstjenester. Lokasjon inngår i dag i svært mange innovative brukerløsninger både i privat og offentlig regi. Men potensialet er stort for å ta ut ytterligere gevinster. En forutsetning for å lykkes med dette er at den informasjonen offentlig sektor sitter på, er enkel å finne fram til og ta i bruk. Norge har i dag en infrastruktur for geografisk informasjon utviklet gjennom det avtalebaserte samarbeidet Norge digitalt, mellom flere enn 600 statlige etater, kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet har forenklet tilgangen til data mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Det er etablert standardiserte, nettbaserte tjenester og mange offentlige oppgaver er gjennom dette blitt betydelig forbedret og effektivisert. Geodataloven stiller formelle krav til infrastrukturen og det digitale samvirket. Implementeringen av EUs Inspiredirektiv har bidratt til å definere et kjernesett av data som skal være tilgjengelig i alle land. Teknologiutviklingen, nye utfordringer og behov, og et komplisert aktørbilde gjør at det nå er behov for en framoverskuende og enda mer ambisiøs strategi. Behovene for mer deling og bruk av data fordrer en videreutvikling av infrastrukturen. Nye brukerbehov må understøttes av relevante data, sensorer og annen ny teknologi må utnyttes, og vi må i enda større grad samarbeide på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Nasjonal geodatastrategi peker på retninger i den videre utviklingen fram mot 2025, med en ambisiøs visjon om at: Norge skal være verdensledende i bruk av geografisk informasjon 3
Strategien adresserer derfor også hele økosystemet for geografisk informasjon, ikke bare selve den geografiske informasjonen. Den sier noe om teknologier og verktøy, samarbeid mellom aktørene og ikke minst hvilke rammebetingelser som må være på plass. Strategien trekker opp mål og prioriteringer særlig for statlige virksomheter og for kommunesektoren, men bidrar også til å gi retning for andre aktørers disposisjoner. Hovedområder i nasjonal geodatastrategi Hvem retter strategien seg mot? Strategien angår oss alle. Den henvender seg til både sektormyndigheter og dataprodusenter, innovatører og brukere i både offentlig og privat sektor. Den nasjonale geografiske informasjonsinfrastrukturen er viktig i svært mange sammenhenger. En nasjonal geodatastrategi må derfor være hele nasjonens strategi. «Infrastrukturen» innebærer her det offentlige digitale kartgrunnlaget og de tematiske faglige data som offentlige virksomheter forvalter som del av sin myndighets-/rolleutøvelse, og som vi må kunne stole på at finnes tilgjengelig. En like viktig del av infrastrukturen er de avtaler, organisatoriske strukturer, verktøy, katalogtjenester og andre fellesløsninger som skal til for å forvalte, distribuere og bruke dataene på en effektiv måte. Formålet med strategien er å sette en klar retning for arbeidet med geografisk informasjon hos både brukere og bidragsytere i den nasjonale infrastrukturen, og å sikre eierskap og målrettede aktiviteter i alle ledd. Samtidig som strategien er en nasjonal dugnad skal den også være tydelig på ansvarsdelingen mellom aktørene. Den må derfor forankres bredt. Strategien definerer mål og prioriteringer i et 5-10 års perspektiv, særlig for statlige virksomheter og for kommunesektoren, men gir retning også for andre aktørers disposisjoner. 4
Målene i strategien Strategien definerer 4 overordnede mål for perioden. Hvert av målene har noen delmål som til sammen definerer de utfordringer vi skal håndtere i strategiperioden. Mål 1: Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon, som er godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov Delmål 1. Et kjernesett av prioriterte nasjonale, offentlige geografiske data er definert og formalisert 2. Geodata er godt faglig tilrettelagt for bruk 3. Tilgangen til geografiske dataressurser hvor det offentlige er bestillere, er sikret 4. Hensiktsmessige referansesystemer og posisjoneringstjenester 5. Det produseres data som dekker nasjonale, europeiske og globale behov Det er en sentral del av strategien å definere nasjonale «kjernedatasett» som inngår i det kunnskapsgrunnlaget som vi skal møte samfunnsutfordringene med. Disse kjernedatasettene må være godt tilrettelagt for å møte viktige samfunnsbehov. Flere av utfordringene i vår tid vil medføre et særlig behov for geografisk informasjon. Data som kommuner og statlige etater forvalter utgjør grunnpilaren i kunnskapsgrunnlaget. Dette er data som benyttes for saksbehandling i forvaltningen, ulike offentlige digitale tjenester, verdiskapning i næringslivet og nytteanvendelser for borgerne. Infrastrukturen har allerede et stort utvalg av geografiske tema som eksempelvis topografisk informasjon, samferdsel, marine miljømålinger, fiskerier, biologisk mangfold, arealressurser, demografi, støyinformasjon, energi, oljeressurser og detaljerte data om ledningsnett. Vi må videreutvikle dette kunnskapsgrunnlaget. For det første er det temaer som i dag mangler. For det annet er det ikke gitt at alle som trenger det i dag har tilgang til informasjonen på en enkel måte. Det er heller ikke gitt at datakvaliteten er kjent eller tilstrekkelig for de bruksområder som er etterspurt. Geografisk informasjon får mye større betydning for oss alle framover. I et digitalisert samfunn vil brukerne være avhengige av kvalitetsdata i mange sammenhenger både i offentlig virksomhet og i private tjenester. Alle samfunnssektorer må bidra til at datatilbudet og infrastrukturen videreutvikles for å imøtekomme disse behovene. Mål 2: Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet Delmål 6. En effektiv dataflyt mellom sektorer og nivåer 7. Det finnes nasjonale, skybaserte løsninger på geodataområdet 8. Det nasjonale kunnskapsgrunnlaget er underlagt en tilfredsstillende informasjonssikkerhet 9. Sensorteknologi brukes bredt til datafangst til den nasjonale infrastrukturen 10. Den geografiske infrastrukturen gjør det mulig å ta i bruk stordata 5
11. Den geografiske infrastrukturen er tilrettelagt for håndtering av 3D- og 4D-data 12. Geografisk informasjon skal kunne utnyttes uavhengig av plattform 13. Det utvikles og implementeres fremtidsrettede standarder Bruken av geografisk informasjon i samfunnet vokser kraftig. Vi forventer en sterk vekst også i årene som kommer. Lokasjon inngår allerede i dag i svært mange innovative brukerløsninger både i privat og offentlig regi. Men potensialet er stort for å ta ut ytterligere gevinster. En forutsetning for å lykkes med dette er at den informasjonen offentlig sektor sitter på, er enkel å finne fram til og ta i bruk. Det er derfor nødvendig å bygge opp robuste, effektive og brukertilpassede tilgangsløsninger. Leverandører av data og brukere må stimuleres til å utnytte standardiserte tilgangsløsninger og grensesnitt. Geonorge er den nasjonale noden for geografisk informasjon. Strategien setter en rekke mål for utnyttelse av ny teknologi for å opprettholde og utvikle tilbudet til brukerne; herunder utvikling av en nasjonal geoportal (geonorge.no) og andre fellesløsninger; utnyttelse av ny sensorteknologi fra satellitter, fly og droner, biler og eventuelt også personer, slik at oppdaterte data kan fanges kontinuerlig og etablering av nasjonale 3D-datasett som kan brukes i nye verktøy for å manøvrere i 3D i byer, i bygninger, langs veier, i skog og i vannmasser og grunn. Tilbudet skal underlegges strenge sikkerhets- og robusthetskrav, fordi mange samfunnsfunksjoner er avhengig av kontinuerlig tilgang, og fordi sårbar informasjon eller personopplysninger ikke skal spres til andre enn de som trenger det. Mål 3: Et godt samspill og samarbeid om deling, utvikling og innovasjon, mellom aktørene i offentlig og privat sektor Delmål 14. Det er et godt, tverrsektorielt samarbeid innen offentlig sektor 15. Det er etablert hensiktsmessige felles arenaer for samarbeid offentlig-privat 6
16. Det finnes aktive miljøer og fellestiltak for innovasjon og FoU 17. Gevinster og muligheter med geografisk informasjon er bedre synliggjort Framover må mange bidra til utviklingen av den geografiske infrastrukturen. Det trengs blant annet dataleveranser og finansiering fra flere, mer relevante data, egnede verktøy og et tettere samspill mellom dataprodusenter, -forvaltere, distributører, verdiøkere og brukere. Norge digitalt har mange parter, men dette samarbeidet mangler også sektorer og aktører som vil spille en rolle i morgendagens geografiske infrastruktur. Aktørbildet er også på generelt grunnlag i ferd med å endres, ved at privat sektor og internasjonale initiativ skaper nye muligheter og bidrar til å endre roller. Organisering og møteplasser i den geografiske infrastrukturen må tilsvarende også utvikles slik at de er egnet til å løse morgendagens utfordringer. 7
Mål 4: Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet Delmål: 18. Den geografiske infrastrukturen er innarbeidet i nasjonal politikk på tvers av sektorer 19. Offentlig sektor realiserer gevinstene av investeringene i geografisk informasjon 20. Samfunnskritisk geografisk informasjon og tjenester er sikret finansiering 21. Vi har juridiske virkemidler som fremmer utviklingen av infrastrukturen 22. Det foreligger lisenser som gir forutsigbarhet for viderebrukere og innovatører 23. Kompetanse om geografisk informasjon og tilhørende løsninger er utbredt For at den geografiske infrastrukturen skal være nettopp en infrastruktur må den ha noen felles regler og prinsipper for teknologivalg, standarder, grenseflater og sikkerhet. Infrastrukturen krever dessuten spilleregler for ansvar, kvalitet, lisensiering, finansiering og betaling og rutiner for samhandling og beslutninger. Rammebetingelsene defineres for øvrig av de lover, forskrifter og formelle og administrative strukturer som gjelder for aktørene, herunder den formelle rollefordelingen mellom forvaltningsnivåer. Den raske teknologiutviklingen utfordrer gjeldende lovverk på området. Samtidig aktualiseres spørsmålene om plasseringen av ansvaret for dataforvaltning og hvilke regler som skal gjelde ved etablering av nye datasett. Fokuset på åpne data og viderebruk har avdekket at offentlig geografisk informasjon er spesielt interessant i utviklingen av nye innholdsprodukter og publikumstjenester. En nasjonal geodatastrategi må skape forutsigbarhet for verdiøkere og produsenter av digitale produkter og tjenester. Mer informasjon Strategien foreligger også som et mer omfattende strategidokument: [referanse], med en rullerende handlingsplan [referanse] Mer informasjon kan du få ved å besøke www.geonorge.no 8