Anmodning om høringsuttalelse - Nasjonal geodatastrategi

Transkript

1 Nasjonal geodataråd 3507 HØNEFOSS Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/8365 Saksbehandler: Pål Theodorsen Anmodning om høringsuttalelse - Nasjonal geodatastrategi Miljødirektoratet er både stor bruker av geografiske data og har ansvar for innsamling, forvaltning og distribusjon av geografiske data knytta til kunnskap om miljø. Gjennom styring av kartlegging- og overvåkningsprogrammer, rapportering nasjonal og internasjonalt, og generelt i rollen som nasjonalt samordningsorgan for miljødata, er det av stor betydning for direktoratet at den geografiske infrastrukturen er velfungerende og utvikles til nytte for brukerne. Miljødirektoratet støtter derfor arbeidet med strategien og mener dette er et viktig grep for å bidra til å understøtte økt bruk og deling av data for å løse viktige miljøutfordringer. Det er positivt at strategien i hovedsak har et brukerperspektiv. Når det gjelder forankring og implementering av strategien er det viktig for Miljødirektoratet at dette blir en strategi med fokus på brukerbehovene. For eksempel er Geodataloven som styrende dokument i stor grad en teknisk lov, som definerer krav til spesifiserte geodata og tjenester. Hvis målet om åpne data, viderebruk og økt deling skal nås, må perspektivet utvides fra fokus på kjernedatasett og teknisk infrastruktur til også å inkludere de mulighetene som ligger i å inkludere forskningsdata, rådata, andre tematiske infrastrukturer. En teknisk implementering av INSPIRE direktivet og loven gir oss ikke den nytteverdien vi ønsker. Dette må vi også passe på i strategien. Det vises i forordet til en tilhørende handlingsplan. Det kan være hensiktsmessig å ikke ta med dette i strategien fordi det bør ses nærmere på hvordan strategien kan implementeres i de ulike sektorene. Det er ikke sikkert en felles handlingsplan for strategien er riktig vei å gå. Virkemidler for å utvikle geoinfrastrukturen bør i større grad inn i offentlig styringsdialog og forplikte partene gjennom andre (flere) mekanismer enn det vi har i dag gjennom Norge digitalt samarbeidet og geodatakoordinatoren/geodataloven. Loven har i utgangpunktet få mekanismer for å sikre at innholdet er relevant for de samfunnsoppgavene som skal løses. Vi mener at strategien som dokument fortsatt er for ordrik og har behov for ytterligere oppstramming. For eksempel kan en tettere kobling mellom utfordringer og mål gjøre strategien mer interessant å lese. Generelt bør en forsøke å koble utfordringene som er skissert tydeligere til målene/delmålene, men dilemma er at disse skal dekke alle temaområder og denne koblingen blir da vanskelig. En mulighet er å jobbe med å lage bedre caser under utfordringsbildet. Når det gjelder visjonen er vi usikre på om det har en hensikt at strategien som sådan trenger en Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 visjon. For å nå en visjon må en ha virkemidler for å nå visjonen. Visjonen slik den står er skrevet for å gjelde overordnet for geodataarbeidet i Norge. Hvis det er behov for en visjon for dette, bør ordbruken og innholdet vurderes. Det er f.eks. enkelt å være verdensledende hvis nesten ingen deltar. Det er kanskje viktigere at Geonorge som infrastruktur og merkevare for samordningsarbeidet har et tydelig statement/visjon. Alt skjer et sted/alt skjer på et sted er et bra utgangpunkt, men se på språk. Bør det være "Alt på ett sted"? For Miljødirektoratet er det viktig at små kommuner og fylkeskommunene har ressurser og muligheter til å prioritere arbeidet med geografisk informasjon. Kommunenes ressurser kontra ansvar står blant annet beskrevet på s. 24 og 25, men dette gjenspeiles ikke direkte i noen av delmålene, hverken under samarbeid og samspill eller rammebetingelser. Små kommuner med lite eller ingen kompetanse (eller ressurser) er en stor utfordring for å bidra til å nå målet med strategien å utvikle den geografiske infrastrukturen. For å kunne utvikle tiltak for små kommuner på grunnlag av strategien bør dette reflekteres i et delmål. Mer spesifikke innspill knytta til spørsmålene i høringen Er de mål og delmål som beskrives relevante og er balansen riktig? Mål1 (datainnhold) forslag til justering på overordna målformulering: Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som er skalert for viktige samfunnsbehov og økende digitalisering. Generelt ikke så gode formuleringer på delmål. Er de smarte nok? Delmål 1 er bra, hvis en kobler delmål 1 til lista over samfunnsutfordringer i innledningen er det dette som skal defineres kunnskapsgrunnlag (kjernedatasett) for. Delmål 3 trenger ny formulering: Tilgang til alle offentlig finansierte geografiske data er sikret. Bør framheve krav til offentlig finansierte kartleggingsprogrammer. Punktet gjenspeiler en generell utfordring hva defineres som geografiske data? Se også delmål 5. Delmål 5 har utydelig målformulering og innhold i relasjon til mål 1. Hva skal effekten av rapportering være? Kan vise til konkrete eksempler for eksempel rapportering av støydata. Store samfunnsmessige gevinster ved å samordne. Må etableres nasjonale mottak og spesifikasjoner. Mye av rapporteringen av data har ikke et geografisk utgangspunkt i dag, og er derfor vanskelig å etablere som geografiske datasett (virkemidlene ligger ikke i geoinfrastrukturen). Forslag til nytt delmål: Den geografiske infrastruktur må ha kontinuerlig oppmerksomhet på datakvalitet for dataleveranser og kvalitetskrav på datainnhold fra produsentene. Et annet aktuelt spørsmål for Miljødirektoratet er forholdet mellom offentlige data og private data som OSM (s29). Delmål 1 sier litt om dette "mobilisering av den vanlige borger gjennom crowdsourcing skal utnyttes der dette er hensiktsmessig", men hvordan skal en legge til rette for dette for brukere? Hvem "eier" slike data? Vi ønsker generelt en mer konkret tilnærming i målpunket om datainnholdet. Det er viktig at en har et bilde av hva slags datainnhold som skal tilbys etter å lest dette. Et forslag er at det kan knyttes konkret til utfordringene vi har. Hva slags datainnhold må utvikles for å løse samfunnsutfordringene 2

3 og bruke konkrete case for å beskrive det. For eksempel for å få mer kunnskap om naturtyper er det behov for mer detaljerte kartdata som viser bergarter i terrenget. Mål2 (teknologi): Generell og ikke spesiell treffende målformulering. Forslag: Smart teknologiutnytting med fellesløsninger og en teknologiutvikling for kostnadseffektiv og økt digitalisering. Delmål 7 bør ikke være et mål i seg selv? Skytjenester benyttes der det er hensiktsmessig. Delmål 6 er uklar for etatene og vanskelig å måle. Delmålene 8, 9, 10, 11 er bra. Delmål 12 (blankt?): kunne også føyd på noe rundt åpne internasjonale standarder. Et annet spørsmål som bør adresseres tydeligere er bruk av big data (stedfestet og over tid). Hvordan skal vi forholde oss til private aktører som sitter på enorme datamengder? For eksempel Google, telefonselskaper mfl. Bruken av slike data opp mot personvern er kun en av mange problemstillinger. Denne utfordringen handler både om bruk/innhold, eierskap og teknologi. Mål3 (samarbeid): Delmål 16 bør i tillegg til aktive miljøer og fellestiltak ha et mål om felles arenaer for forskning og forvaltning (samarbeid forskning og forvaltning er en utfordring i dag). Koblingen til visjon (som må justeres!) er ikke målbar og nyttig. Behov for å få en tydeligere framheving av forskningsinfrastrukturen bør kanskje komme inn i overordna målformulering? Mål4 (rammebetingelser): Delmål 22 er viktig. Og kan kobles til et nytt delmål under mål 1 om datakvalitet. Det er viktige eksempler på nytte og gevinster som bør trekkes fram? Hovedmålene/delmålene må dekke nytten gjør de det? Bør det fremheves bedre? Gevinst og nytte er ikke eksplisitt skrevet i teksten, men bør være tydelig reflektert i målene. Det begynner å bli bra men problemet er at nytten fortsatt er på et overskriftsnivå uten at det dukker ned i et par typiske caser som ser fremover og illustrerer at deling av geodata kan gi vesentlig verdiøkning på tvers av sektorer. Hva geodata kan bidra med for å løse de store miljøutfordringene? Det må vi se nærmere på! Det er utfordringer innenfor din vår sektor (Miljøforvaltningen) som bør adresseres? Det er mange sentrale problemstillingen som berører vår sektor som er adressert i strategien. Viktige prioriteringer for oss framover blir å gjennomføre overordna føringer i Meld.St. 14 ( ) Natur for livet og Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet. Gjennom meldingene adresseres viktige føringer for forvaltning av arealer og bruk av kunnskapsgrunnlaget. Det er sentralt at utviklingen av den geografiske infrastrukturen kobles til disse utfordringene, spesielt knytta til arealforvaltning og arealbruksendringer og at strategien gjenspeiler potensialet for bedre analyser og beslutningsgrunnlag ved bruk av kvalitetssikra og autoriserte grunnlagsdata. 3

4 Ellers er Miljødirektoratet spesielt opptatt av: Samordning og harmonisering av data fra kartleggingsprogrammer som har ulike dataeiere og formål (MAREANO, MAGIN, ny nasjonal høydemodell osv..). Viktig at det utvikles mekanismer og stilles krav til organisering for bedre felles utnytting av data. Marine data forholdet mellom tematiske infrastrukturer og geoinfrastrukturen. Økt fokus på marin/maritim sektor (er adressert på s.39 er viktig for miljøforvaltningen). Forholdet mellom forskning og forvaltning (standardisering/tilgjengeliggjøring) er viktig for miljøforvaltningen, både organisatorisk og i forhold til rammebetingelser, innhold og teknologivalg for infrastrukturen. Forholdet mellom miljødatahåndtering og geodata (geosentrisk versus miljøtema som utgangspunkt for forvaltning) eks tilknytta rapportering nasjonalt og internasjonalt. Miljøforvaltningen forvalter data ut fra et miljøforvaltningsperspektiv og tilpasser geoinfrastruktur "i etterkant". Dette kan være en utfordring for hvordan en definerer infrastrukturen og hva som regnes som en del av den geografiske infrastrukturen. Dataproduksjon og rapportering fra private aktører (s. 29) det er en generell utfordring at det produseres mye data som ikke forvaltes (KU, miljørapporteringer osv). Dette kan/bør adresseres enda tydeligere i mål i strategien kommer inn i delmål 3 på datainnhold, men ikke så lett å se. Det er andre mangler og forbedringer på form og innhold? Fortsatt for lang med for mye gjentagelser. Formuleringer gjentas, kan med fordel strammes opp. Økende bruk.. vokser stadig.. stort potensiale.. ytteligere gevinster.. Uryddig at delmålene er nummerert fortløpende, mens hovedmålene ikke har nummer. Foreslår å bruke 1.1, 2.1 osv. Hovedmålene bør forankres i hovedfiguren enten med nr eller på en annen måte gjenta hovedoverskriftene slik at det blir lettere å lese: Mål 1 = datainnhold, Mål 2 = teknologi og verktøy, Mål 3 = Samarbeid og Mål 4 = rammebetingelser. S. 7 i sammendrag kulepunkt miljøforvaltning og klimatilpasning. Miljøforvaltning er ikke en samfunnsutfordring i seg selv. Arbeidet med å sikre velfungerende økosystemer, tap av biologisk mangfold, klimaendringer er utfordringer. Se gjennom kulepunktene skal de være eksempler på utfordringer må de gjennomgås. Stiller et spørsmål med referanse til at infrastrukturen i dag allerede inneholder marine miljømålinger (s. 7)? S. 15 om Miljø og klima bør også refereres til tap av biologisk mangfold som en utfordring i tillegg til klimaendringer. F.eks: tap av artsmangfold som en følge av arealendringer. Klarer strategien slik den står nå og sette en klar retning for arbeidet med geografisk informasjon? Stategien "snakker" mest til den geografiske infrastrukturen som en mottaker. Dette kan oppleves som mindre forpliktende for den enkelte etat. Det er derfor viktig å jobbe for at strategien i seg selv og videre handlingsplaner er mer direkte til de enkelte målgrupper som stat/fylke, kommune og private aktører osv. Strategien har som mål å skape forutsigbarhet for verdiøkere og produsenter. Vi mener den er på rett vei, for eksempel med delmål 22. 4

5 Miljødirektoratet ser fram til det videre arbeidet med strategien og vil innenfor våre ansvarsområder bidra til at dette blir et viktig dokument for det videre arbeidet med utvikling av den geografiske infrastrukturen. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ingunn Limstrand seksjonsleder Pål Theodorsen seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 5