Skriving i naturfag på ungdomstrinnet Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013
Oversikt Innledning Formål og mottaker Tenkeskriving Presentasjonsskriving Maler for skriving/skriverammer knyttet til eksempler
«Ta med hjem» Skriving et verktøy for å lære! - et verktøy for tanken og et verktøy for formidling
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser skrive planer og forklaringer sammenligne og reflektere over informasjon bruke kilder hensiktsmessig beskrive observasjoner og erfaringer sammenstille informasjon argumentere for synspunkter rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Eksempel på kompetansemål A1: formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport A3: Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene D2: undersøke et emne fra utforskningen av verdensrommet, sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder D14: gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene
Hva vet vi om skriving i naturfag?
Forskning viser Over 90 % av skriving i naturfag er knyttet til å skrive ulike rapporter Ofte lite krevende skriveoppgaver: kopiere fra tavla, tegne diagrammer, sette navn på figurer, besvare oppgaver etc. Læreren mottaker for 87% av tekstene i naturfag (Lunzar & Gardner, 1979, Rowell, 1997, Newton m.fl. 1999, Wellington & Osborne, 2001, Daniesson, 2010) SAMTIDIG Ofte sterk fokus på praktiske aktiviteter i naturfag Praktiske aktiviteter er konkrete og skaper stort engasjement Stort potensial: Praktiske aktiviteter + skriving kan gi økt refleksjon og læring
Viktige «knagger» Formål og mottaker Tenkeskriving Presentasjonsskriving Maler for skriving / skriverammer Underveisvurdering
Formål og mottaker Må oppleves meningsfylt her og nå Kunnskap om formål og mottaker Sjangervalg Autentisk mottaker og reelt formål øker elevenes motivasjon Mål: elevene skriver i flere sjangre enn eksperimentrapporter
Tenkeskriving Tenkeskriving Utforskende Utprøvende Ofte springende Oppgave: Skriv i 2 min Assosiasjonsrik Skriv alt du assosierer med stikkordet IKKE løfte blyanten fra papiret PLASTPOSE
Tenkeskriving Formål: AFK, reflektere, få ideer Mottaker: I utgangspunktet skriveren selv Kun fokus på innhold og egne tanker Ingen krav til sjanger, rettskriving og form Tips til oppg. Skrive seg inn i et tema Oppsummerende skriving Miniskriving ut fra fagtekst http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-i-grunnskolen/
Tenkeskriving Miniskriving fra fagtekst Forslag til skriveoppgave: Ta utgangspunkt i noe i teksten som du synes er viktig, interessant, merkelig, provoserende, noe du er skeptisk til, noe du ikke forstår eller Jeg synes dette er fordi Tallene er innhentet på vegne av Naturvernforbundet. I tillegg viser ferske bilder fra Kystverkets overvåkingsfly, som Dagsavisen har fått tilgang til, hvordan oljen sprer seg i områdene rundt flere plattformer. - For første gang har vi fått dokumentert at det er ganske vanlig med 100 meter brede og flere kilometer lange striper med olje på sjøen, sier fagrådgiver for marinbiologi og forurensning i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze til avisen. Utslippene er skremmende og fullstendig uakseptable, mener han, og viser til at det er myndighetene som gir oljeselskapene tillatelse til å slippe ut visse mengder olje, i form av det som heter produsert vann. Kystverkets dokumentasjon viser at utslippene ligger innenfor den årlige tillatte mengden. Grensen for oljeutslipp i Nordsjøen er ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) «minst mulig, og det skal ikke overstige 30 mg/l». Det gjennomsnittlige utslippet fra oljeproduksjonen er nå på 12 milligram per liter. Det er likevel ikke bra nok, mener Hanne Marie Øren, seksjonssjef for petroleumsvirksomhet i Klif. - Vi jobber videre med å få dette ytterligere ned, sier hun, og legger til at Klif vurderer å sette lavere grense på sokkelen som helhet og å sette grenser per felt. ( NTB) ( NTB - 07:49 17.06.2013)
Maler for skriving Å lage gode spørsmål Mal hentet fra Karl Henrik Flyum: folk.uio.no/khflyum/femavsnittsmetoden
Trinn 1. Tenkeskriving 2. Hovedbudskap 3. Spørsmål 4. Alternative spørsmål 5. Diskuter og vurder 6. Velg 7. Forklar Tema: Plastavfall Tema plastavfall: Plastposer og plastflasker er laget av olje. Det er utrolig mange andre gjenstander som også er laget av plast, f.eks. fleeecejakker, leker og hagemøbler. Folk kjøper stadig nye plastprodukter og kaster de gamle. Det hoper seg opp med plastavfall. Plast forurenser miljøet, kanskje særlig fordi den har så lang nedbrytningstid osv. Hovedpoenget mitt her er at plastavfall er et forurensingsproblem Hva kan vi gjøre for å løse det forurensingsproblemet som plastavfall representerer? Hvordan kan vi løse problemet med plastavfall? Hvorfor skal vi løse problemet med plastavfall? Er plastavfall et forurensingsproblem? Hvordan problemet kan løses, tar utgangspunkt i at det er et problem, og fokus blir på hvordan vi kan løse det. Mulige løsninger: papirposer og vesker, kildesortering og gjenvinning, utvide panteordning til alle type flasker, også beholdere for ulike typer vaskemidler. Hvorfor løse problemet? Hvordan påvirker plastavfall miljøet? Lang nedbrytningstid. Frigjør f.eks. klor ved brenning av plast. Er plastavfall et forurensingsproblem? Hvor farlig er det? Hvor omfattende er det? Hvor mye av plastavfallet gjenvinnes i dag? Hvordan kan vi løse problemet med plastavfall? Dette er en interessant og viktig problemstilling som jeg har lyst til å finne svar på.
Presentasjonsskriving Kommunikasjon og formidling Krever: Mer bearbeiding Mottakerbevissthet Kjennskap til ulike sjangrer Skriving en prosess - tilbakemelding underveis mulighet for revisjon
Maler for skriving Brosjyrer naturfag.no/brosjyre
Hvorfor brosjyrer? Format alle støter på Autentisk skriveoppgave Motiverende for elevene Lett for læreren å tilpasse egen undervisning Lett å differensiere Demonstrere forståelse av faglige begreper Fin oppsummeringsoppgave
Korte tekster er krevende Å samle og systematisere informasjon Å trekke viktig informasjon ut av tekster Effektiv framstilling av informasjon hovedmomenter og viktige detaljer ord og bilder må velges med omhu Opphavsrett til bilder Å oppgi kilder Å presentere med digitale verktøy
Hvilke tema passer? Mange tema, på alle årstrinn Kompetansemål som involverer: beskrive eller fortelle om et fenomen/objekt trekke fram noen viktige kjennetegn beskrive hovedtrekk samle og systematisere informasjon presentere Viktig med naturlig formål og en målgruppe
Hvordan unngå same shit, new wrapping?
Definere formålet med teksten Skoleskriving har tradisjonelt hatt lite fokus på tekstens formål: hvorfor skrive teksten? hva skal den brukes til? hvem skal lese den? hvordan skal den vurderes? Form Skrivetrekant (Smidt 2008, 2010)
Stoffer og blandinger Mari Fossberg Bjørnstad, 4. klasse Grindbakken skole Lagde bl.a. brus og hårgele Brosjyrer om ulike ingredienser (målgruppe: elever i 3.klasse) Felles overskrifter i brosjyrene: Hvor kommer det fra? Årsak og effekt/virkning Hvordan ser det ut? Hva brukes det til? Viktige egenskaper
Førskrivefase Modellere eksempeltekster Drøfte kriterier for vurdering Idemyldring, begrepskart, venndiagram etc Førskrivefasen skal gi eleven retning på skrivingen og bidra til å bestemme fokus på lærerens respons Ugle vs blåstrupe nattaktiv rovfugl huleruger kikkertsyn primitive lyder kan snu hodet 270 grader til begge sider fugl legger egg fjær kan fly 4 lemmer dagaktiv insekteter avansert sang reir på bakken flott fargedrakt
Verdensrommet Veronica Mikalsen, 6.klasse Ekeberg skole: Kriterier for innhold: Hva har dere lyst til å lese om planeter? Hva er viktig å informere om? Mange forslag på tavla Sorterte hvilke forslag som kunne passe på samme side og rekkefølge Elevene står bak alle kriteriene
Kriterier for innhold Forside bilde av planeten Navn på planeten Navn på elev Side 1 Avstand til sola og jorda Størrelsen på planeten Fargen på planeten Side 3 Når ble den oppdaget? Hvem oppdaget den? Hvilken gud er planeten oppkalt etter? Hva er spesielt med denne guden? Side 4 Områdene rundt planeten. Naboer osv. Side 5 Oppsummering Referanser Med gode kriterier er det lett for elevene å gi tilbakemelding på hverandres tekster Side 2 Kjennetegn kjente ting om planeten Hvordan er forholdene? (gass, kaldt, varmt) Har det vært romsonder/mennesker der? Er det oppdaget liv? Kriteriene var nok en medvirkende årsak til at det var så suksessfullt, fordi det gjorde søkearbeidet lettere. Veronica Mikalsen, lærer 6.trinn
Mulige vurderingskriterier Innhold Interessant, appellerende, informativt og objektivt? Ordvalg Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet Egne ord eller klipp og lim? Organisering og strukturering av tekst: Veiledes leseren effektivt gjennom informasjonen? Logisk sammenheng mellom avsnittene? Er sidene ryddige? Rettskriving, tegnsetting Referanseliste
Underveisvurdering Tilbakemelding er en av faktorene med størst innflytelse på læring Faktorer som påvirker om vurderingen fremmer læring: Timing Form: responsen må være selektiv (individ. og diff. opplæring) Balanse mellom positiv og negativ respons Hensyn til forventninger på ulike trinn (sjangerbevissthet, tekstbinding, mottakersensitivitet) (Black & William 1998, Hattie 2009, Kvithyld og Aasen 2011) Tilbakemelding må motivere for revidering Men Tilbakemelding hvordan er effektiv gjør så lenge vi tekstbearbeiding så dette i praksis? ikke oppfattes som straff Jobbe med holdninger om at alle tekster kan forbedres Skape forståelse for at skriving er en prosess
Forslag 1: oversiktsskjema for underveisvurdering Deloverskrifter Faglig innhold Ordvalg Struktur/rød tråd Referanser Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 v v v v v Forslag 2: responsgrupper. Jf naturfagfilmen skoleipraksis.no Forslag 3
Vg1 Landformer Vært gjennom en del stoff om tema først Fiktiv målgruppe: elever i Danmark Krav til innhold: bruke bilder, beskrive landform, utbredelse i Norge + et eksempel med kartutsnitt, beskrive dannelsesprosesser Vurderingskriterier på forhånd Jobbet i par, brukte malen, hjemmearbeid Innlevering på LMS, alle fikk lesetilgang til alle Også muntlig: Speedpresentasjon (5 min) Vurdering: skriftlig kommentar + karakter
Lærers refleksjoner Hva fungerte bra? Elevene likte det, fornøyd med brosjyrene de ble pene Malene Stramme rammer: elevene visste hva de skulle gjøre Speedpresentasjon: elevene var konsentrert og jobbet bra, godt alternativ til presentasjon foran hele klassen Elevene brukte mange kompetanser Hva fungerte dårlig? For mange tema: stressende for lærer Burde hatt to grupper på hvert tema: underveisvurdering av hverandre Varierende kvalitet på innhold i brosjyrene Speedpresentasjoner: gøy men intenst, høyt støynivå, burde hatt pauser Læringsutbytte: som ved andre tema, kunne vært bedre med underveisvurdering
Tips om framgangsmåte brosjyrer Velg tema, formål og mottaker, bli enig om vurderingskriterier Førskrivefase: idemyldring, begrepskart etc Del opp i 4 sentrale undertemaer Finn informasjon og hold styr på kildene Lag innhold og følg malen: naturfag.no/brosjyre Bruk et språk som passer målgruppen Bruk faglige ord Lag illustrasjoner og tabeller, finn bilder Referer til kildene Vurder elevenes tekster underveis!
Maler for skriving 5-avsnitts skisse Mal hentet fra Karl Henrik Flyum: folk.uio.no/khflyum/femavsnittsmetoden
Trinn 1. Tre stikkord 2. Tre setninger, en for hvert stikkord 3. To setninger til: innledning og avslutning 4. Utvid hver setningene til et avsnitt 5. Vurder strukturen i avsnittene og overganger mellom avsnitt Tema: Evolusjon Genetisk variasjon, arvelighet, naturlig utvalg Individer innen samme art er ikke helt like, det er alltid en viss variasjon Forskjeller mellom individer skyldes forskjeller i DNA og kan arves av avkommene De individer som er best tilpasset miljøet de lever i, har størst sjanse for å overleve og få avkom Evolusjon handler om livets utvikling på jorda. Evolusjonsteorien er en av de best underbygde teoriene vi har Evolusjonsteorien handler om livets utvikling på jorda. Den forklarer hvordan alt liv på jorda er beslektet. Viktige mekanismer i evolusjonen er genetisk variasjon, arvelighet, overskudd av avkom, naturlig utvalg og oppsplitting av arter. Genetisk variasjon handler om at det alltid er en viss variasjon mellom individene av samme art. Denne forskjellen skyldes forskjeller i arvestoffet DNA. Forskjeller i DNA vil kunne arves av avkommene. Bare en liten del av alle avkom som fødes vil vokse opp og få egne avkom. Det er konkurranse mellom individer. De som er best tilpasset det miljøet de lever i, har størst sjanse for å overleve og videreføre egenskapene til sine avkom. Over mange generasjoner vil artens egenskaper endres. Evolusjonsteorien er en sammenfatning av enorme mengder kunnskaper fra mange ulike felter. Eksempler på faktorer som støtter evolusjonsteorien er fossiler og fosterutvikling hos virveldyr. Evolusjonsteorien er en av de best underbygde teoriene vi har. Blått avsnitt bør utvides. Trenger en overgangssetning mellom de to siste avsnittene.
Tenkeskriving - oppsummerende Hvilke tanker gjør du deg om skriving i naturfag?
Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering