Tromsø re:visited Premiere 18. september, Scene Øst



Like dokumenter
POTETER HAR INGEN VINGER

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

FAGDAG TEATER 2017/2018 MED ELEVEN I FOKUS. GRUPPEN, INDIVIDET OG TEATERET

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17

Selvfølelse og selvtillit

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Meg selv og de andre

Fagplan i norsk 3. trinn

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Gutten som ble et insekt

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

8 temaer for godt samspill

Undervisningsopplegg trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Aktivitet og læring. Inspirasjonsmateriale med aktivitetsoppgaver for barn før- og etter forestilling

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Årsplan i norsk

Foreldremøte 7. trinn

Sangseksjonen fra UiS og kulturskolene i Hå og Klepp, tar publikum med på en reise fra idéfase til ferdig opera.

Årsplan i norsk 7. trinn

Eksamen. 24. november DRA2002 Teater og bevegelse 2. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Litterære virkemidler

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

Norsk hovedmål. Påbygging. Drama: Oppgave 15j eller 15n s.115 Novelle: Gjør oppgave 16a,c,d,e side 120. Norsk sidemål

Norsk reisning. Pedagogisk opplegg

KOM, BLI MED INN I VIDUNDERKAMMER!

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

En nesten pinlig affære

Henrik Wergeland som tema i undervisningen i norsk for døve og sterkt tunghørte - vg 2, studieforberedende utdanningsprogram-

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Demokratikk. - en forestilling om språk og demokrati. Lærerveiledning og forarbeid

Global Dignity Day 2014

Årsplan i norsk, 2. trinn

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

Del 3 Handlingskompetanse

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

TOBIAS OG DAGEN DET SMALT

Nonverbal kommunikasjon

Øye i Øye. En teaterforestilling basert på barns tolkninger av Edvard Munchs malerier.

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

SUPERWOMAN. Thea Danielsen Fjørtoft Klassetrinn:

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

For økt elevengasjement i norsk 8 10

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

Læringsstiler. Hvordan lærer jeg best?

CAP Kontrakt aktivitetsprogram. Kreativt læringsprogram

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Årsplan i Sal & scene 9. trinn 2015/16

Arbeidsplan for 8-trinn

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Teatertekst i klasserommet Lærerhefte

EMNEBYTTEPLAN NORSK 2. TRINN Læreverk: Zeppelin B +C Årets læringsstrategi: «Jeg vet -setninger» Husk IKT: PC og ipad

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

Forslag til for- og etterarbeid.

SKOLEMATERIALE HUNDRE HEMMELIGHETER. Av Anne Marit Sæther / Cirka Teater Trøndelag Teater, Hovedscenen

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn. Utforsking av språk og tekst

DET VAR EN GANG. Periodeplan for Sørbø barnehage Januar - mars Alvene, Midgard, Ravnene, Valhall, Æsene

FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:

PERIODE 5: UKE PERIODE 6: UKE 2-4

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for årstrinn

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Verdier og mål for Barnehage

Årsplan i Norsk

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Undervisningsopplegg trinn

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

Snakk om det å snakke

Transkript:

Tromsø re:visited Premiere 18. september, Scene Øst Kunst og kulturopplevelser kan skape entusiasme, følelser og engasjement. Det kan begeistre, skape kreativitet og spontanitet. Kunst og kulturopplevelser kan være viktig i utviklingen av et menneske, i å skape identitet og åpne sansene for nye inntrykk. INSPIRASJONSMATERIALE I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid og ideer til samtaler og diskusjoner. Undervisningsopplegget har mål fra K 06 og kan brukes i flere fag. Heftet er til inspirasjon, du velger selv fag og tidsbruk. Heftet inneholder også praktisk informasjon og kontaktinformasjon i forbindelse med billettsalg eller andre henvendelser.

Tromsø re:visited Fortell meg hvor du bor, og jeg skal si deg hvem du er. En forestilling om helt usanne fakta. Fire selvutnevnte forskere hevder de har undersøkt og fremskaffet statistikk om Tromsø. Nå skal funnene presenteres, men hvor mye sannhet er det i det? Etter hvert fjerner de seg fra det egentlige temaet og blir mere og mere personlige om seg selv og sine hemmeligheter. Tromsø re:visited handler om egen identitet, hvordan vi ser oss selv, hvordan andre ser på oss og hvilket forhold vi har til samfunnet rundt oss. Forestillingen skapes uten ferdig manus, og baserer seg på statistikk og intervjuer med unge voksne, innvandrere og turister. Vi vil spørre dem om deres fantasier og personlige erfaringer. Den svenske regissøren og dramatikeren Mattias Brunn har lang erfaring med denne arbeidsmetoden. Han mener at stedet du bor på preger deg og du påvirker plassen der du bor. Akkompagnert av Per Kristian Fox Trollviks musikk (F.A.C.E. og 22) blir vi med på en ferd i Tromsø for å finne byens og menneskenes identitet. Denne forestillingen er en del av teaterets power-prosjekt som retter seg mot ungdom og unge voksne fra 15 år og oppover Mattias har tidligere gjestet Hålogaland Teater som regissør for forestillingen Hedwig and the Angry Inch i 2013. Matthias om forestillingen: Tromsø re:visited handler om identitet, hva som skaper den og hvem jeg og du er i samfunnet. Hva skaper min identitet? Kjønn? Seksualitet? Oppvekst? Eller kan plassen skape min identitet? Og i så fall, hva er det jeg faktisk vet om plassen som skapte meg? Forestillingen både lyver og inneholder sannheter. Den påstår at den vet hvordan ting er, men har samtidig ingen fasit. Den stiller spørsmål om min relasjon til min omgivelse. Hvem er jeg, hvem er vi og hvem er de andre i vårt samfunn i dag? og hvem bestemmer det? Med dans, improvisasjoner og statistikk, gjenskaper ensemblet sitt materialfunn.

Kunstnerisk team: Regi: Mattias Brunn Scenografi og kostyme: Charlotta Nylund Lysdesign: Elisabeth Nilsson Koreografi: Carl Olof Berg Musikk: Per Kristian Fox Trollvik Deamaturg: Tale Næss Skuespillere: Trine Lise Olsen Gunnar Eiriksson Marius Lien Per Kristian Fox Trollvik

Før forestillingen: For at elevene skal få mest mulig utbytte av teaterbesøket, anbefaler vi at dere har lest innledninga om teaterstykket, samtaler rundt begrepet identitet og diskuterer temaet sett opp mot byen Tromsø og byens sjel. Identitet Det finnes mange ulike definisjoner av begrepet identitet. Identitet kan beskrives som det a kjenne seg selv og vite hva en sta r for. A utvikle identitet er a finne seg selv. Det handler om a skape seg integrasjon og mening i livet. Selve begrepet identitet kommer fra det latinske ordet idem som betyr samme. Det betyr overensstemmelse mellom to størrelser, for eksempel mellom et jeg-bilde og en jegrealitet. A ha identitet betyr a ha en stabil og trygg selvoppfatning og være seg bevisst sin sosiale forankring. Identitet handler altsa pa den ene siden om hvordan man opplever seg selv, hvordan man opplever at man har en indre stabilitet og sammenheng i sin egen tilværelse, men pa den andre siden ogsa om hvordan man fremsta r overfor andre, hvordan andre opplever en. Det er summen av arv og miljø som sammen danner din identitet. Diskuter følgende på forhånd: Hvordan tror du stedet du bor på kan prege deg? Hva vil det si at du kan påvirke plassen du bor på? Prøv å tenke hvordan Tromsø har vært med på å forme din identitet. Hadde det vært annerledes om du hadde vokst opp enn annen plass? Hvorfor?

Etter forestillingen Tema til diskusjon Identitet er en kombinasjon av hvordan vi ser på oss selv og hvordan andre oppfatter oss, og dermed speiler oss. Hvem er jeg? Hvem er du? Hvem er vi? Identitet handler først og fremst om hvem vi er og hva vi står for. Identiteten vår er med oss hele tiden, og den kommer til uttrykk på mange måter. Enkelte aspekter ved vår identitet er medfødt og fastlagt, som for eksempel alder, høyde og foreldre, mens andre aspekter kan vi selv velge, som for eksempel utdanning og musikksmak. Å få et mer bevisst forhold til en selv er en forutsetning for å forstå andre og for å kunne endre og utvikle oss selv og den kulturen vi lever i. En persons identitet er mangfoldig. Vi er sammensatte personer og like eller forskjellige alt ettersom hvilke kriterier som legges til grunn og hvem vi sammenlikner oss med. Er du bevisst på dine verdier og det du står for? Tenker du på hvem du er og hvem du ønsker å være? Kommer din identitet fram på ulike måter i ulike miljø? Blant familie, på skolen, blant venner, på jobb og fritidsaktiviteter? Skuespillerne i forestillingen ønsker å fange Tromsøs sjel. Hva er det som gjør at byen har en sjel? Hva er en typisk tromsøværings identitet. Er det noen fellestrekk? Refleksjonsoppgave Hvem er jeg når ingen ser meg? Forestillingen stiller spørsmål om forholdene til våre omgivelser i samfunnet rundt oss. Alle karakterene i forestillingen har en identitet som de ønsker å presentere. Hva viser de egentlig? Hva gjemmer seg bak deres egentlige jeg? Se om du finner noen likhetstrekk i dine omgivelser. På hvilken måte påvirkes vi av omgivelsene og hvilken betydning har det for hvordan du framstår?

Skriveoppgaver -Ta utgangspunkt i en hendelsei livet ditt. Hvordan tror du denne hendelsen har hatt innvirkning på din identitet, ditt selvbilde og din selvfølelse? -Skriv en novelle hvor handlingen foregår i Tromsø. Gatenavn, bydel, bygninger, personer eller symboler bør komme fram i teksten slik at leseren kjenner seg igjen i byen. -Skriv et dikt. Diktet skal ha følgende overskrift: Kven er eg? Diktet skal skrives på nynorsk. Diktet trenger ikke være så langt, men bør minimum ha 3-5 linjer. Diktene kan samles inn og vises som lysbildeframføring i pp, Engelsk Presenter Tromsø som verdens beste plass å bo. Tenk at teksten skal trykkes opp i et magasin for ungdom og utvekslingsstudenter fra andre land. Kreative oppgaver 1) Med utgangspunkt i seg selv og byens sjel skal eleven lage en plakat eller et bokomslag. Plakat: Elevene skal bruke egne eller lånte bilder i redigeringsprogram ( photoshop, publisher el) for å lage en plakat for en tenkt happening i Tromsø. Her skal elevene få fram noe av sin egen, og byens identitet. Husk å formidle informasjon om tid og sted. Bokomslag: Elevene skal lage et bokomslag for ei bok om tromsøværingen i et redigeringsprogram (photoshop, publisher el). Her skal elevene få fram noe av sin egen, og byens identitet. Husk å få med tittel, forfatter og lignende på boka. 2) Elevene skal presentere seg selv gjennom bruk av bilder i pp. Ta i bruk programmets animasjonsmuligheter slik at bildene i framføringen flyter i hverandre. Rett også kameraet utover og fortell hvem du er. Minimum 15 bilder.

Musikk Samtale i klassen På hvilken måte får musikken fram tema i forestillingen? Er musikk viktig for deg? Har sinnsstemningen du er i og hvem du er sammen med noe å si for hvilken musikk du hører på Kan musikken du lytter til si noe om hvem du er? På hvilken måte? (Elevene kan lytte til hverandres musikkinnslag og samtale om hva den forteller om den enkelte elev.) Dans Tromsø har et mangfoldig kulturliv og byen fortjener sin egen dans. Gå sammen med en eller flere medelever og skap en kort improvisasjonsdans som får fram at byen har fokus på ungdom og kultur. Du velger selv dansestil. Musikk fra forestillingen.