Teatertekst i klasserommet Lærerhefte

Transkript

1 1 Teatertekst i klasserommet Lærerhefte Utarbeidet av Rebekka Brox Liabø Hålogaland Teater september 2009

2 2 Innledning Vi ønsker og håper at lærerne vil forberede elevene ved å jobbe med noen av øvelsene i dette kompendiet. Det er ment som forarbeid og etterarbeid for elever som skal se forestillingen Evelyn og de grønne. Heftet er laget for elever fra klasse, noen av øvelsene må derfor forenkles eller gjøres litt om for å passe til rett alderstrinn. Heftet består av informasjon om stykket, praktiske øvelser og oppgaver, som er mulig å gjennomføre på et klasserom med de rammene som er der. De enkelte oppgavene er delvis uavhengig av hverandre og kan tas i en annen rekkefølge hvis læreren ønsker det. Heftet er delt inn i 4 deler pluss vedlegg: 1. Fra bok til manus, forarbeid 2. På teater, forarbeid 3. Med krig som tema, forarbeid 4. Arbeidsark, etterarbeid Vedlegg: kostymetegninger, plakat Noen av oppgavene er formulert direkte til elevene og kan deles ut som arbeidsark, andre oppgaver er lærerstyrt. Under temaet Krig er det kun lagt opp til lærerstyrte øvelser. Heng gjerne opp plakat eller bilde av kostymer i klasserommet før forestilling. Velkommen til forestilling! Ta gjerne kontakt hvis dere har spørsmål til noe i heftet: Rebekka Brox Liabø mail: rulleramp@hotmail.com Telefon:

3 3 1. Fra bok til manus a) Sammendrag av historien Læreren forteller: Gi elevene et kort sammendrag av historien i teaterforestillingen. Ikke røp slutten av historien for elevene. Det er krig i Norge. Handlingen foregår i krigsårene Vi møter Evelyn som bor sammen med moren, faren og storebroren Jan. De bor på en gård i Talvik i Finnmark. Da krigen starter flytter tyske soldater inn i huset deres. Evelyn er 6 år og skjønner så lite av det som skjer. Hun forstår ikke hvorfor de voksne er så redde for de grønne mennene som er overalt i bygda. Hun synes de har fine uniformer. Spesielt liker hun den tyske soldaten Hattenauer som gir henne godteri. Evelyn er redd for at det skal skje noe med familien sin, som når flyalarmen går og ikke alle klarer å gjemme seg i tide. Heldigvis har Evelyn dukken sin Dokke- Lise som hun kan prate med. Til slutt blir Evelyn, storebroren Jan og foreldrene deres evakuert til Tromsø. De blir fraktet med båt den lange veien. I Tromsø bor de i kirken sammen med mange andre som også er evakuert. Når tyskerne trekker seg ut får familien reise hjem til Talvik. Der er huset deres og alle andre hus brent ned til jorden.

4 4 1. Fra bok til manus b) Evelyn og de grønne som bok. Læreren forteller: Fortell om forfatteren Eva Strandbu. Det er viktig å få frem at boken ikke er fri fantasi, men hendelser som virkelig har skjedd. Om forfatteren: Eva Strandbu har skrevet boken Evelyn og de grønne. Eva ble født i 1939 i Talvik. Hun var bare liten jente da krigen brøt ut. Da hun ble voksen ønsket hun å dele noen av opplevelsene hun vikelig husker og hendelser som hun var blitt fortalt. Hun skrev derfor historien om Evelyn, som er blitt til tre bøker. Evelyn er like gammel som Eva var under krigen. Eva husker selv flyalarmer som gikk både om dagen og natten og at de da måtte gjemme seg i kjelleren. Hun synes det er viktig ikke å glemme det som skjedde under krigen selv om det er tilgitt. Jeg tror barn vet svært lite om krig. Unger jeg kjenner synes krig er nifst. Jeg synes likevel det er viktig å fortelle at det har værte krig i Norge, men at dette er noe som ikke MÅ skje igjen. Sitat Eva Strandbu Samtale: Kan elevene selv noen historier fra krigen? Kan dere finne Talvik og Finmark på kartet? Hvor lenge var Norge okkupert av Tyskland? Hvor mange år er det siden krigen sluttet?

5 5 1. Fra bok til manus c) Fra bok til teater. Læreren forteller: Hålogaland Teater i Tromsø likte boken Evelyn og de grønne og synes det er en viktig historie å fortelle videre. De ønsket å lage teater av historien. For å lage teater trenger vi et manus, der står det hvordan scenen skal se ut og hva skuespillerne skal si. Den som skriver manus kaller vi dramatiker. Dramatikeren til Evelyn og de grønne heter Kjell Kristensen. Han har skrevet om historien i boken slik at den passer til et teater. For å få en historie fra en bok til å passe som et teaterstykke må vi forandre og kutte bort noen hendelser fra boka. I boka har for eksempel Evelyn tre søsken, mens i teaterstykket er historien skrevet om slik at hun bare har en bror. Hvis dramatikeren ikke hadde gjort disse forandringene ville det blitt et veldig langt stykke med altfor mange personer på scenen. Samtale Vet elevene om noen bøker som er skrevet om til film eller teater? (Harry potter, Mummitrollet, Mio min Mio, Emil i Lønneberget)

6 6 1. Fra bok til manus Oppgave Nedenfor ser du et utdrag fra manuset. Del roller og les teksten høyt. Familien sitter på kjøkkenet og hører på radio. Evelyn sitter sammen med Dokke - Lise. Faren: Helsikes tyskera - no har dæm blokkert sendinga igjen! Evelyn: Det e krig no, Dokke Lise, det e derførr dæm aldri flire når dæm snakke sammen lenger! Moren og faren lytter til det Evelyn sier. Evelyn: Det e krigen som gjør at der er så mange grønne manna i huset vårt. De har fine frakker... Faren: Uniformer, det hete uniformer! Jan: Tyske uniforma og dæm e slettes ikke fin husk det! Evelyn: Unni-form, un-ni-form,unniform, u-ni-form, u-u-u-unnini- form! Hva handler teksten om? Er det noe du ikke forstår? Se på kostymetegning av de tyske uniformene. (Vedlegg 1)

7 7 1. Fra bok til manus Du skal nå skrive videre på replikken til Evelyn. Hun skal forklare til Dokke- Lise hvordan de tyske uniformene ser ut. Beskriv uniformen med farger, hva som er på den og hva hun liker best. Bruk dine egne ord. Ikke tenk på skrivefeil når du skiver, her er det viktigste å beskrive slik at Dokke- Lise ser for seg uniformen.

8 8 2. På teater a) På teater Læreren forteller: Når dramatikeren har skrevet manuset leveres det til teateret. De velger ut hvem som skal jobbe med stykket. Det er mange mennesker som har vært med å lage Evelyn og de grønne. Nedenfor kan du se navnene på noen av dem og hva de jobber med. Regissør- Øyvind Osmo Eriksen Regissøren er ansvarlig for alle de store diskusjonene om stykket. Han /hun bestemmer hvordan stykket skal bli og lager stykket på scenen sammen med skuespillerne. Scenograf og kostyme designer- Dagny Drage Kleiva. Bestemmer hva og hvordan det skal være på scenen, farger, hus, skog, møbler osv. Tegner kostymene og bestemmer farger og design på dem. Lysdesigner- Joakim Moe Røysland Bestemmer hvordan lys det skal være på forestillingen. De bruker ulike farger og styrke på lysene for å få frem den rette stemningen. Musikk- Øyvind Osmo Eriksen Lager og setter sammen musikken som skal brukes i forestillingen. Skuespiller- Marte Tangen, Ulla Marie Broch, Marius Lien og Espen Østman. Spiller ulike roller, lære seg replikkene som de skal si.

9 9 2. På teater Samtale: På teatret jobber noen bak scenen mens andre står på scenen og spiller. Det er viktig at alle har jobber som de liker å gjøre. Noen kunne aldri tenkt seg å stå på scenen og snakke, men vil heller sitte bak et lysbord og styre lys eller tegne kostymer. Hva kunne du tenkt deg å jobbe med hvis du skulle jobbe på et teater? Når du ser på teaterstykket: Legg merke til hvordan lyset er. Skifter lyset farge? Hvordan ser kostymene ut? Bruker de musikk i stykket? Har de møbler på scenen?

10 10 2. På teater b) Scenografi Informasjon: I Evelyn og de grønne foregår handlingen på ulike steder. Derfor har scenografen bygd en scene med vegger som raskt kan snus og bygges om slik at publikum skal skjønne hvor handlingen foregår. Først lager scenografen en miniutgave av scenen. Nesten som dukkemøbler. Scenografen forandrer, prøver ut og flytter rundt for å få det akkurat som han/hun vil ha det. Når alt er klart kan man bygge scenografien i stort format slik dere får se i forestillingen. Forslag til scenografi: Evelyn og de grønne.

11 11 Oppgaver 2. På teater Tenk på sammendraget av stykket og fyll ut de stedene dere tror handlingen i stykket foregår: - Hjemme på gården Sitt sammen to og to, sett dere med ansiktet mot hverandre på stoler. Se for dere hvordan det er på gården der Evelyn vokste opp. Si en setning hver om hvordan dere tror det ser ut der, lukter, farger, møbler, dyr, hus... Sammen skal dere bygge bildet om hvordan dere tror det så ut. Husk at det så annerledes ut på en gård for over 60 år siden. Prøv å lytte til hverandre og ikke si motsatt av hva den andre sier.

12 12 2. På teater Når dere er ferdig og fornøyd med det tenkte bildet tegner dere hver deres tegning av det med blyant. En scenograf bruker farger bevisst når hun/han lager scenografi. Det er fordi farger utrykker stemninger eller følelser som publikum oppfatter. Noen farger tenker vi at er triste, andre sinte eller glade. Tenk på en farge som du synes passer til historien og familien til Evelyn før krigen kom. Tenk på en farge som passer til stykket etter at krigen kom. Velg en av disse fargene til å farge tegningen med. Bruk kun den fargen på hele tegningen. Men fargelegg sterkere, svakere, tettere eller mer ujevnt på ulike deler. Skriv tre ord på tegningen som dere synes passer til historien og det den handler om. Skriv dem med store bokstaver rundt på arket.

13 13 2. På teater Møt skuespillerne i stykket: Jeg heter Marte Tangen og spiller Evelyn. Jeg er god på å lære tekst utenat. Jeg synes det er fint å spille Evelyn for da kan jeg leke med Dokke- Lise og ikke høre på hva de andre sier. Jeg heter Espen Østmann og skal spille storebror Jan, russerfange, kaptein, hvitfrakk, Dr Adler og Møbius. Jeg liker å spille mange ulike roller, men kan jo bli litt forvirret av og til. Jeg heter Ulla Marie Broch og spiller mor, båtrømling og er stemmen til Dokke-Lise. Jeg har alltid hatt mange ideer og ble ofte sendt ut på gangen da jeg gikk på skolen. På teatret blir alle glade for ideene mine, og ideer er bra å ha når jeg jobber med rollene mine. Jeg heter Marius Lien og skal spille far, Hattenauer, hirdmann og tysk soldat. Jeg har aldri hatt tysk på skolen og derfor er det fint å få øve meg nå.

14 14 2. På teater c) Hvordan jobber en skuespiller: Informasjon: Det tar tid å sette seg inn i en rolle, de må bli kjent med sin karakter og sette seg inn i hvordan denne personen tenker og føler. Under står det kort om noen av de ulike rollene. Evelyn: Er nysgjerrig og spør de voksne om alt mulig. Hun er veslevoksen og modig. Evelyn er glad i å leke og er fantasifull. Far: Er stolt over gården sin. Han er sta og engasjert og finner seg ikke i hva som helst fra tyskerne. Han er sterk og flink til å arbeide. Mor: Er leken og er mye sammen med Evelyn selv om hun jobber mye. Hun er fornuftig og ikke så hissig som faren. Hun er veldig omsorgsfull. Bror Jan: Ser opp til faren sin. Han er modig og opptatt av hva som skjer under krigen. Samtidig er han veldig glad i å erte Evelyn.

15 15 2. På teater Oppgaver - Les utdraget. - Hva handler det om? Hva skjer i denne scenen? Jan: Æ må få enda en matpakke med mæ på skolen mamma! Mor: Men du har jo allerede med dæ to. Jan: Hadde du sett kor utmagra russefangan e, så hadde du gitt mæ fem! Vi e førrsiktig, pappa! Det e ikke alle tyske vaktan som e umenneska. Nån snur ryggen til når vi kommer med matpakkan våres. Jan: Men når dæm verste sadistan e på vakt så holder vi oss langt unna. Faren: Bra! Bruk hauet! Evelyn: Han storebror Jan e bra modig, Dokke- Lise! Æ vet ikke om æ hadde turt å gi matpakka til fangan med dæm grønne mannan rundt mæ på alle kanta... Mor: Det e farlig Jan.

16 16 2. På teater Klassen deles i grupper på fire, velg dere en rolle hver. Les utdraget igjen i gruppe, nå leser alle hver sin rolle. Hva slags følelse har rollen din i denne scenen? Bruk det som er beskrevet over om rollene til å finne ut hvordan din rolle skal være i denne scenen. Bestem deg for en følelse rollen din skal ha. Øv på scenen og overdriv den følelsen du har valgt. Er du redd skal du være kjemperedd, er du sint skal du være veldig sint. Bestem hvordan det skal være på scenen med bord og stoler. Hvor står de ulike rollene når stykket starter? Noen kan sitte og noen kan stå. Hvor sitter Evelyn og Dokke- Lise? Lær det dere skal si utenat. Hvis dere vil bruke egen dialekt er det greit. Spill scenen for de andre i klassen, prøv å overdrive den følelsen du har valgt så mye som mulig.

17 17 3. Med krig som tema a) Ord og utrykk For læreren: I stykket er det noen ukjente ord eller navn som kanskje ikke elevene har hørt før. De trenger ikke pugge ordene, men det er fint om dere har diskutert dem og hørt hva elevene tror de betyr. Gestapo Jøde Evakuere Tysker Uniform Flyalarm Tuberkulose Rasjonering Evakuere Hitler Oppgave Klipp ut ordene og brett dem sammen. Putt lappene i en boks. La elevene trekke en og en lapp. Diskuter hva ordet betyr. Vær åpen og hør på elevenes forklaringer.

18 18 3. Med krig som tema b) Hva tenker og vet vi om krig? Disse oppgavene kan reguleres etter alder. De eldste elevene kan for eksempel være ekspert på 2. verdenskrig. Oppgaver Assosiasjoner: Hele klassen stiller seg i en stor ring. De skal si en og en hva de tenker på når de hører ordet krig. Læreren starter med å si ordet. Elevene fortsetter rundt i ringen med å si et ord som de assosierer med krig. De skal ikke tenke så mye, men ta det første de tenker på. Prøv det samme med ordet fred. Snakke uten stopp: Elevene stiller seg så to og to mot hverandre på gulvet. Den ene eleven skal nå være ekspert på krig og når læreren gir tegn fortelle så mye som mulig om krig til den andre. De skal se for seg at den andre ikke vet noe som helst om krig. Eleven skal helst snakke uten stopp til læreren sier ifra. I denne øvelsen er det viktig at de ikke stopper opp og tenker så mye, det gjør ingenting om vi sier feil, det kan være ting vi har sett på film, hørt noen fortelle eller bare ting vi tror, eller noe fra det læreren akkurat har fortalt. Læreren sier fra når de skal bytte og den andre skal starte å fortelle. Eleven skal nå være ekspert på fred. Når begge er ferdig velger de ut en setning av det de vet om krig og en om fred som de skal si til resten av klassen. Læreren skriver dette på tavla.

19 19 3. Med krig som tema c) Hattenauer Læreren forteller: Under 2 verdenskrig var Hitler lederen og han bestemte hvilke land som skulle okkuperes. Han hadde mange hjelpere rundt i hele Europa som var enig i det han mente. Selv de som ikke var enig ble sendt ut i krigen. Mange måtte reise fra familie og barn uten at de ville det. Kanskje var Hattenauer i Evelyn og de grønne en av dem? En dag Evelyn møter han ser han veldig trist ut og viser Evelyn et bilde av ungen sin... Oppgave: Elevene går sammen to og to, sitter med ryggen vendt mot hverandre. Den ene er Hattenauer og den andre er sønnen hans. De skal brevveksle muntlig, der sønnen kan stille spørsmål til faren om hvordan han har det, hvor han bor og hva han gjør. Hattenauer svarer før sønnen stiller et nytt spørsmål. Husk at de ikke har snakket sammen på over et år så det er mye de lurer på. Tenk over hva Hattenauer svarer. Har han lyst til å være der? Hva synes han om familien til Evelyn?

20 20 3. Med krig som tema d) Hva gjør en krig med folk? For læreren: De yngste elevene trenger ikke jobbe i gruppe, men la læreren styre/ forme bilder sammen med en gruppe mens de andre ser på. Oppgave Frysbilder Et frysbilde kan sammenlignes med et levende fotografi. Elevene bygger et bilde der de former kroppene sine og ansiktene slik de vil være. Alle står i frys i noen sekunder før bildet byttes. 1. bilde: Familien til Evelyn før krigen. 2. bilde: Familien til Evelyn under krigen. 3. bilde: Familien til Evelyn etter krigen. Elevene deles i grupper på 4 eller 5. De skal lage et frysbilde til hver av overskriftene. Når bildene er klare blir elevene bedt om å gå inn i sine roller i første bilde, fryse bildet, og læreren spør da hva rollefiguren føler eller tenker i denne situasjonen. På denne måten lager hver elev hver sin setning som de sier når de er i frysbildene. Visning: Publikum lukker øynene og åpner dem når frysbildet er klart. Dette gjør de for hvert frysbilde. Læreren kan styre dette med lyd eller ord.

21 21 3. Med krig som tema Gruppen lager første bilde og holder det i fem sekunder (tell til fem) så sier de tankene/ replikkene sine. På samme måte lager gruppen de to neste bildene. Resten av klassen viser på samme måte. e) Flyalarm Læreren forteller: Når flyalarmen gikk måtte alle gjemme seg i kjelleren. Flyalarmen betydde at det var fare for fly som slapp bomber. Under krigen gjemmer det tyske slagskipet Tirpitz seg i Kåfjord, mens engelske bombefly prøver å få has på det. I Talvik går derfor flyalarmen ofte både dag og natt. Det var veldig viktig å komme seg i skjul så man ikke ble skadet eller drept. Oppgave Dialog Elevene sitter sammen to og to ved pulten. De har et felles ark mellom seg, men hver sin blyant. Øvelsen skal gjennomføres uten at elevene snakker sammen. Den ene er Evelyn og den andre er broren Jan. De er ute i skogen. Plutselig går flyalarmen. Evelyn blir livredd og nekter å gjemme seg og broren Jan prøver å få henne med seg. Husk at situasjonen er livsfarlig Elevene skal skrive en dialog som starter akkurat når flyalarmen går og de må gjemme seg. De skriver en setning hver. De skal starte dialogen akkurat når flyalarmen begynner.

22 22 3. Med krig som tema De snakker med pennen en replikk hver. La det gå fort. Når de har skrevet en stund kan læreren be om at de lager en avslutning. Elevene fremfører i par sine dialoger for resten av klassen. For å få elevene til å leve seg inn i rollene og situasjonen kan læreren sette frem et bord eller stoler. De kan forestille trær eller steiner som er i skogen.

23 23 Etterarbeid Quiz Hvor mye husker du fra stykket? Gjør oppgavene alene eller i grupper. Hva het de to tyskerne som bodde hjemme hos familien til Evelyn? Hvor reiste familien til Evelyn da de ble evakuert? Hva heter broren til Evelyn? Hva måtte de gjøre når flyalarmen gikk? Hvorfor tror dere de ikke fikk ha radio hjemme? Hva var det Evelyn fikk av den ene tyskeren? Hvordan klarte Jan å gi russerfangene mat? Hvordan klarte doktor Adler å rømme? Hvor skulle de bo når huset deres var brent ned?

24 24 Etterarbeid Dagbok Når Evelyn og broren kommer hjem er huset deres og alle andre hus brent ned. Hvordan tror dere den første uka hjemme blir? Hvor bor de? Hva gjør de? Får de tak i mat? Tenker de mye på krigen? Velg om du vil være storebror Jan eller Evelyn som skriver dagbok etter å ha vært hjemme i en uke. Kjære dagbok

25 25 Etterarbeid Teateranmeldelse Diskuter hva dere likte og ikke likte med stykket. - Var det noe som var morsomt? - Var det noe som var trist? - Hvilken skuespiller likte dere best? - Hva synes dere om scenografien? - La dere merke til hvordan musikken var? - Hvordan lys ble brukt? - Er dette et viktig stykke? Hvorfor/hvorfor ikke? Etter teaterforestillinger bruker avisene og skrive hva de synes om stykket. Det kalles en teateranmeldelse. Ofte gir de stykket terningkast fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best. Oppgave: - Tenk at du skal skrive en teateranmeldelse til avisen der du gir terningkast og skriver hva du likte og ikke likte med teaterstykket? Prøv å svar på spørsmålene ovenfor og få svarene med i det du skriver. - Lag en tegning av den scenen du likte og husker best fra forestillingen. Send oss gjerne tegning eller teateranmeldelsene. Vi vil gjerne høre eller se tegninger om deres opplevelser av stykket. Send det til: Hålogaland Teater v/ Heidi Lekang Teaterplassen 1 Postboks Tromsø E-post: heidi@ht.tr.no Kilder: Anna S. Songe - Møller og Aud Berggraf Sæbø 2000, Kunstpedagogidsk undervisningsopplegg, Teater i klasserommet, Jeppe på Berget. Side 15. Rachel Tyson, Cindarella Lyric, Creative Learning Prodjekts Manager

26 26

27 27