Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder?
Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre spetter Hvitryggspett Dvergspett Tretåspett
Hakkespettarter Flaggspett Utbredelse i hele Europa Standfugl, viser omstreifende tendens i invasjonsår Opptrer både i barskog og lauvskog og tette og spredte skogsområder opp til fjellet Spiser insekter, larver, nøtter, bær og frø Territorier på 100-400 mål Mot slutten av vinteren sitter den i toppen av høye trær / stolper og trommer Markerer reviret om våren med tromming Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Lite standhaftig reirbygger. Begynner ofte på flere reir før den gjør seg ferdig Åpningen i reirhullet er så liten at en større fugl vanskelig kan passere Dypt reirrom 4-10m over bakken
Hakkespettarter Grønnspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig i lavlandet opp til Nordland Ingen typisk skogsfugl. Foretrekker vekslende kulturmark, spredte trær, enger og utmark. Territorier er større om vinteren enn om sommeren. Fjerner seg sjelden langt fra reiret i hekketiden. Jakten foregår hovedsakelig på bakken etter maur. Spiser også larver, biller og sommerfugler Har ikke for vane å tromme, men kaller på hunnen med hakking Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Begynner å hakke ut reir om vinteren, og jobber for fult ca 6uker i mars-april. Hulldiameter 5-6cm, til et rom på 10-15cm i diameter og 25-56cm høyt
Hakkespettarter Svartspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig på Østlandet, Møre, Trøndelag og nord til Nordland eller Passvik Foretrekker øde, vidstrakte og høyereliggende barskoger med gamle høye trær, men finnes også i lauvskog av bjørk og bøk Tilbringer hele året i det samme territoriet, som er meget stort. ( inntil 30 000mål) Jager som andre spetter inntrengere i territoriet Spiser larver, maur, biller og insekter Ekspert på hakking og tromming Hakker ut reir 20-30 dager i mars-april Vanligste tresort er furu Reiråpningen er 11-14 cm høy og 8-11 cm bredt. Reirrommet er inntil 60 cm dypt Reiret kan brukes flere år på rad, men nytt reir i nærheten av det forrige foretrekkes
Frittstående og godt synlige objekt i skrånende terreng Tilfredsstiller hakkespettens sikkerhetskrav til sove- og reirplass Tilbyr godt overblikk over de nærmeste omgivelsene Gode objekt å tromme på Tilfredsstiller akustiske krav i parringstiden Naturlige objekt ved matsøk I sprekker søkes det etter insekter eller lages spettsmier Råtne stolper med hulrom I naturen kan fremmede objekt framkalle sterkere reaksjoner enn naturlige objekt Superstimulering ved ubalanse i naturen (manglende reirtær og mat kombinert med tilgang på stolper) Store stolper er mer utsatt enn små (dj< 220-230mm) Grønnspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 350mm Flaggspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 280mm
Biotop langs 22kV linjen Holen-Straumen på nordsiden av Brusdalsvannet
Mastekonstruksjon H-mast Jordbandsdiameter fra 23-32cm Mastehøyde fra 11-16m
Trase To parallelle linjer (132kV og 22kV) gir en svært brei trase Skrånende terreng og høydedrag Furuskog og blandingsskog
Topografi
Ca 40 % av mastene som står nær furuskog har hakkespetthull I lauvskog og småvokst blandingsskog ble det ikke registrert angrep
Hakkespetthullenes lokalisering på stolpen
Hakkespetthull i hul limtremast på linjen Kikut-Nerdrum 10 hull oppover langs stolpen Stolpen er reparert med fyllmasse av epoksy Hakkespetten har laget nye hull etter reparasjonene Er hule master spesielt utsatt?
Reirhull i hul limtremast på linjen Kikut- Nerdrum