LIERSKOGEN HELSESENTER. Akupunktør Fotsoneterapeut Fotterapeut Kiropraktor Leger (5) Massør Fysioterapeuter (2) Tannleger (2)



Like dokumenter
Side 1 av 7. Framtidens. helsetjeneste. Hovedtema på Den Store Alternativmessen

Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin?

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016

Omsorg i livets siste fase.

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2014

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Palliation i en international kontekst

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag kl

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

KOMPLEMENTÆR OG ALTERNATIV BEHANDLING

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Har alternativ medisin en plass i legestudiet?

Norsk- kinesisk samarbeid innen tradisjonell kinesisk medisin

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Oppdatert kunnskap om bruk av alternative tilnærminger hos pasienter med CFS/ME Regional nettverkskonferanse CFS/ME

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Frisk nok.. Naboskap / vennskap ,- Selvhjelp i arbeidslivet 20.April Jørgen Skavlan 2009

Helse i Utvikling 2011

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

VIDARKLINIKEN SYKEHUS OG FASTLEGESENTER HELHETLIG SYN PÅ HELSE/SYKDOM OG LIVSKVALITET

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Velkommen til post III

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Hvordan ser pasientene oss?

En App for det meste?

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Hospice. Palliativ enhet

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Folkeaksjon for alternativ behandling

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

DPS-leder konferanse...

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Lokalt akuttmedisinsk team

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk


Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Hvordan kan fastlegen fremme fysisk aktivitet?

Terje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet

Hvordan kan NKVTS bidra på feltet flyktninghelse og tvungen migrasjon. NSH Konferanse, Mai 2004 Nora Sveaass, NKVTS

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

NAFKAM sin rolle og forskningsprosjekter hva har vi oppnådd og funn så langt? Vinjar Fønnebø Senterleder

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kris3n Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk s3pendiat, Lektor UiO

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Likhet i helsetjenesten

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE?

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

Det biologiske prinsipp

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

IMCR studien - en gjennomførbarhets pilot studie om et helseprogram med egeninnsats

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Transkript:

LIERSKOGEN HELSESENTER Akupunktør Fotsoneterapeut Fotterapeut Kiropraktor Leger (5) Massør Fysioterapeuter (2) Tannleger (2)

INTEGRERT MEDISIN ALTERNATIV MEDISIN KOMPLEMENTÆR BEHANLDING KAM INTEGRERT MEDISIN når KAM tilbys innenfor helsevesenet eller sammen med etablert medisin. Fokus på både naturvitenskap og humanistiske fag

Flerfaglig eller tverrfaglig? Flerfaglig er når ulike faggrupper arbeider side om side og pasienten velger behandling Tverrfaglig er når ulike faggrupper samarbeider om den enkelte pasient slik at det er enighet om den beste behandlingen

Positive erfaringer Kort fysisk avstand en dør å banke på Felles måltider Fagmøter Prosedyreperm Skriftlige henvisninger Bibliotek Rapport fra kurs og konferanser Møter om enkeltpasienter

Sagt om integrert medisin: Blending science with the art of healing Fokus på problemet, bevissthet om helheten

Aarbakkeutvalget NOU 1998;21 S 214: Kontorfellesskap mellom utøvere av skolemedisin og av alternativ medisin kan også bidra til å bedre kommunikasjon, gi økt kunnskap om andre behandlingsmetoder, stimulerer til samarbeid og gi pasientene trygghet. Dette forutsetter vilje til å anerkjenne hverandres virksomhet.

Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (New York): Integrative medicine combines the discipline of modern science with the wisdom of ancient healing. For people living with chronic or lifethreatening illness, it can transform the physical, emotional, and spiritual dimensions of their lives. Integrative medicine may also be valuable to those who are not ill but wish to increase selfawareness, enhance well-being, and help prevent health-related problems.

The Center for Integrative Medicine (CFIM) University of Maryland School of Medicine. Integration of evidence-based complementary medical therapies and approaches into patient care Emphasis on a humanistic approach to healing that values mind, body and spirit and partners with patients in healing

FORHOLDET TIL PASIENTER SYKDOMS SENTRERT Biomedisinsk fokus Diagnose Behandling Kontroll Hvordan går det med sykdommen? Ref. Omsorg 2/2003 PASIENT SENTRERT Empatisk fokus Symptomer Tanker Følelser Tro Hvordan går det med deg?

Helhetlig helsekartlegging Etter dr Rosy Daniel, England

GRØNN PAVILJONG PÅ SYKEHUS

VISJON Et sted der pasienter kan styrke sin egen helse gjennom: Sunn mat og drikke Bøker og tidsskrifter Rom for fellesskap og samtaler Mulighet til rådgivning Rom for avslapning og avspenning Meny av behandlingsmetoder

HISTORIE Lansert under innsamlingsaksjonen -97 Støttet av Aarbakkeutvalget NOU 1998:21 Demonstrert under Alternativmessen Underskrifter fra 5000 mennesker overlevert Jon Alvheim (Sosialkomiteen) Økonomisk støttet av Eckbos legat 2002 Prosjekt i regi av Kreftforeningen

Bruk av alternativ medisinsk behandling ved norske sykehus Basert på spørreundersøkelse til 112 norske sykehus (105 svarte) 28 (27 %) tilbød alternative metoder 19 tilbød akupunktur Det første sykehuset startet i 1975 Størst økning i 1990-årene Tidsskr Nor Lægefor 2003: 123:631-3

Tilbud om komplementær behandling i sykehus? Burde inneliggende pasienter få tilbud? Leger 56 % positive Sykepleier 92 % Kontorpersonell 85 % Stråleterapeut 93 % Hvem bør betale? Leger Folketrygden 47 % Forsikring 21 % Pasienten selv 49 % Sykepleiere Folketrygden 82 % Forsikring 24 % Pasienten selv 31 % Tidsskr Nor Lægefor 2004: 124: 3078-80

Revmatikere AKTUELLE PASIENTGRUPPER Astma og allergikere Rehabilitering Kreftsyke Nevrologiske lidelser Overvekt og livsstilssykdommer

BEHANDLINGSTILBUD Akupunktur Avspenning Aromaterapi Healing Homøopati Kostråd Kosttilskudd Massasje Refleksologi Tai chi Trening Qi gong Urtemedisin Visualisering

UTFORDRINGER Plass de fleste sykehus har for lite. Økonomi helsevesenet skriker etter penger! Hvem skal råde pasientene? Administrasjon forholdet til sykehusets egen administrasjon og ledelse. Samarbeide forholdet til helsepersonell. Evaluering hva skal vi måle?

PLASSBEHOV På sykehus (eller utenfor) Fellesrom med spisebord og lesestoler Bibliotek med blader, bøker og internett Et stille rom Konsultasjonsrom Behandlingsrom Toalett og garderobe

RÅDGIVNING Behandlergruppen Den enkelte behandler Sykepleier med innsikt i terapiene Viktig at pasientenes motivasjon og ønsker ligger i bunnen for valg av terapiform eller egenbehandling

ØKONOMI Organiseres som et eget prosjekt med eksterne midler utenom de vanlige driftsmidler på sykehuset Forskningsmidler brukes som driftsmidler knyttet til konkrete prosjekter Aktuelle sponsorer: Kreftforeningen, Norges forskningsråd, øremerket bevilgning fra Stortinget

ADMINISTRASJON OG SAMARBEIDE Underlegges den formelle sykehusledelse juridisk og administrativt Avtaler som regulerer samarbeidet Ikke snakke negativt Ikke fraråde behandling Respektere autonomi Åpne kanaler mellom terapeutene og sykehusets behandlerteam

HVA ER MÅLET og HVA SKAL MÅLES? Målet er at pasientene skal styrke sin egen helse og aktivt velge blant tiltak og terapiformer som de ønsker. I første omgang kan vi måle myke endepunkter som smerter, kvalme, aktivitet, livskvalitet i flere dimensjoner. Sosiologisk vurdering av samarbeidet. Hypotesegenerering hva virker?