Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:



Like dokumenter
Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

FORFATTER(E) Arve Augdal OPPDRAGSGIVER(E) Vägverket, S BORLÄNGE. Eva Liljegren GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arve Augdal OPPDRAGSGIVER(E) Vägverket, S BORLÄNGE. Eva Liljegren GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

VURDERING AV GRENSEVERDI UGR I LYSBEREGNINGER FOR TUNNELER INNHOLD. 1 Konklusjon. 2 Oppgaveformulering. 1 Konklusjon 1. 2 Oppgaveformulering 1

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

Flora kommune. Florelandet Nord. Lyskartlegging.

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

FORFATTER(E) Arve Augdal OPPDRAGSGIVER(E) STF90 A04065 Åpen DELTA, Danmark v/ Kai Sørensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

Sammenhengen mellom synsevne og alder

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Belysning for gående

Løsningsforslag til ukeoppgave 13

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker

UNIVERSELL UTFORMING OG SVAKSYNTE

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK

Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning VEILEDNING

Lysmåling i Ensjøveien

Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Nr. 54/81 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG II

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Forskrifter i henhold til ECE-regulativ nr. 48

Opsangervegen Miljøgate Husnes

Byggesakskolen Visuelle forhold Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

Refraksjon. Heron of Alexandria (1. C): Snells lov (1621):

informerer Nr Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori

BÆRUM IDRETTSPARK FRIIDRETTSANLEGG LYSANLEGG 500LUX

Kontor og data - Godt syn på jobben.

BYGG-SEMINARET Syn, belysning og universell utforming

Universell utforming. Gjennomgang av NS Glamox anbefalinger

Høgskolen i Gjøvik. Aldring og synsendringer, typiske øyesykdommer relatert til aldring, - hva kan gjøres for å avhjelpe problemer, syn og demens.

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselamper. I praksisk kan avvik forekomme.

Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS

Rogaland fylkeskommune Kurs i universell utforming. Utfordringer for blinde og svaksynte

10 ting du må vite om marin belysning - anvendelse og arbeidsmiljø

Ergonomidagen Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Kortfattet løsningsforslag for FYS juni 2007

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

KONSEKVENSER NY TEK Belysning og kontraster. Universell utforming Nye krav i TEK November 2010 Trine Presterud, Universell utforming AS

Veiledning Visuelle alarmorganer EN 54-23

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

Ominnredning av Arnes kontor

EU-direktiver. Generell informasjon om EU-direktiver

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera.

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

LYS OG BELYSNING - GRUNNLEGGENDE BEGREPER LUXTABELL VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG IDRETTSBELYSNING BUTIKKBELYSNING LYS PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER

Sammenhengen mellom lys, farger og alder. 20 år 60 år 80 år LYS. = å se eller ikke se

Ytelse. Tekniske egenskaper for etterlysende sikkerhetsskilt. Tekniske opplysninger. Tid etter borttak av lyskilden (i minutter) Luminans (mcd/m 2 )

2017: Åpen. Rapport. Planlegging av snøscooterløyper. Praktisk veileder om støy. Forfatter Truls Gjestland. SINTEF IKT Akustikk

Geometra. Brukermanual. Telefon:

Vedlegg 1 - Høringsnotat

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Emnekode: Jonny Nersveen K/asse: 3RA, 3RE Tid: 9-12 Dato:

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Vedlegg 2 - Merking av akvakulturanlegg. 1 Innledning. 2 Definisjoner. 3 Generelt

Innholdsfortegnelse. 1. Innledning 1.1. Forord 1.2. Problemstilling. 2. Om kamera 2.1. Blender 2.2. Lukker 2.3. ISO

Krav til lys og belysning

Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger

Følgende forstørrelser oppnås ved bruk av Barlowlinse og utskiftbare okular:

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Dynamisk retinoskopi. Litteratur. Metoder for undersøkelse av akkommodasjon. Dynamisk retinoskopi aktiv bruk av akkommodasjonen

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme.

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak

Løsningsforslag til øving 12

MORKERTRAFIK BLÅNDNING FRAN BELYSNINGS ANLÅGGNINGAR VID SIDAN AV ~ VÅGEN RAPPORT NR

SIF5003 Matematikk 1, 5. desember 2001 Løsningsforslag

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Energisparetiltak for belysning i lavtrafikkerte tunneler

Regler for bygging Utgitt:

Lysbehovet øker med alderen 2. utgave

Uteserveringer. luftporter varmestrålere varmluftsvifter konvektorer. Skap komfort og forleng utesesongen. Uteserveringer

8 tips for bedre mobilbilder

Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra målinger av brytningsvinkler og bruk av Snells lov.

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Fotball, Sandhåndball, Løpebane

Minnesund kunstgressbane 200 lux - Spilleflate 100x64m

E8 Sørbotn-Lauksletta

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Vi tar teleskopene i buk

MicroLine TM. Tecnomedics tilbyr et nytt konsept med unike løsninger innen forstørrelse og LED lys. Dental optikk

Løsningsforslag til øving 9

1) Sette seg inn i regler som gjelder for trapper 2) Utføre målinger og beregninger 3) Utfordring: Hvordan presentere resultatene?

UNIVERSITETET I OSLO

Bolig&Miljø. Uterom Les om lekne og praktiske fellesområder. Lag plass til syklene. Råd til nye styreledere. Kryper til naboene TEMA.

Modul V150 Belysning og ergonomi. HMS Verneingeniørskolen

TRILUX Solvan D1-L OTA 128/54 01 (54W) EDD Solvan / Armaturdata

ERGONOMI. for dataarbeidsplass. Follo Bedriftshelsetjeneste as

Transkript:

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.no 15 16 oktober 2008 Scandic Star Sollentuna Sverige IKT 1

Grunnlag IKT 2

To ulike former for blending Ubehagsblending Ubehagsblending er en psykologisk betinget følelse av ubehag som en person opplever når lyskilder med høye luminanser opptrer i synsfeltet. Ulike sykelig tilstander i øyet kan forsterke denne følelsen Synsnedsettende blending Den synsnedsettende blendingen er fysiologisk og beskriver en negativ innvirkning på synsforholdene. Lys fra en (blendende) lyskilde spres i de optiske media i øyet og treffer netthinna i tillegg til lyset fra det bildet som er fokusert ( den ekvivalente sløringsluminansen ). Derved reduseres kontrasten mellom synsobjektet og bakgrunnen, og objektet blir vanskeligere å se. IKT 3

Ubehagsblending En bestemt armatur (lyskilde) kan karakteriseres ved blendingsgraden D. Blendingsgraden D for en bestemt observasjonsretning finnes av D = I / A I er lyskildens lysstyrke i den aktuelle retningen (candela) A er lyskildens lysende areal sett i den aktuelle retningen (m 2 ) Innen CIE (Den internasjonale belysningskommisjon) omtales blendingsgraden D som Discomfort Glare Rating (DGR). Den dimensjonerende DGR bestemmes som den maksimale DGR som opptrer for retninger mellom 85 o og 90 o med loddlinja for alle retninger rundt armaturen. De har en grenseverdi for DGR på 500 for armaturer som skal anvendes i mørke omgivelser og på 1000 for bruk i lyse omgivelser IKT 4

Synsnedsettende blending Ekvivalent sløringsluminans L v Sløringsluminansen forårsaket av èn lyskilde finnes ved: L v = 10*E/ 2 Hvor: L v (cd/m 2 ) er sløringsluminansen 10 er en aldersavhengig faktor. Verdien 10 gjelder for en ung person, alder ca 20 år 30 år E er belysningsstyrken fra lyskilden, på et plan vinkelrett på synsretningen, ved observatørens øyne, i lux er vinkelen mellom synsretningen og retningen mot blendingskilden, i grader IKT 5

Formler ekvivalent sløringsluminans Gyldighetsområdet er 1 o Θ 30 o Stiles-Holladays blendingsformel: L v 10 E bl 2 (cd/m 2 ) E bl er belysningsstyrken på øyet på grunn av blendingskilden Denne formelen er brukt i simuleringer av blending i sjikane Den aldersjusterte Stiles-Holladays blendingsformel: Ebl Lv 10 2 Θ 1 A er observatørens alder A = 30 gir faktor 10 A = 70 gir faktor 20 A 70 i forhold til ukorrigert verdi 4 (cd/m 2 ) IKT 6

Synsnedsettende blending Ekvivalent sløringsluminans Den aldersavhengige korreksjonen av ekvivalent sløringsluminans E bl Lv 10 2 Θ 1 A 70 4 Den aldersavhengige korreksjon av L v 30 25 20 15 10 5 0 20 30 40 50 60 70 80 personens alder (år) IKT 7

Synsnedsettende blending Terskelheving / Threshold Increment, TI TI = 65 * L v / L 0,8 (cd/m 2 ) hvor: L v er den ekvivalente sløringsluminansen (cd/m 2 ) L er observatørens adaptasjonsluminans (cd/m 2 ) Formelen gjelder for 0,05 cd/m 2 < L < 5 cd/m 2 Blendingen er merkbar når TI > 2 (Glare and Uniformity in Road Lighting Installations. Publication CIE No 31. 1976) En bør ha TI < 10, men aldri TI > 15 (Recommendations for the Lighting of Roads for Motor and Pedestrian Traffic. CIE no 115-1995) IKT 8

Måling av synsnedsettende blending IKT 9

Utfordringer ved måling av ekvivalent sløringsluminans Et konkret anlegg lar seg derimot ikke umiddelbart kontrollmåle. Blendingsformelen gir flere utfordringer: En kjenner ikke til feltinstrumenter som måler L v direkte Det finnes ikke portable instrumenter som måler lysstyrke I (cd) Det finnes ikke portable instrumenter som måler arealet A (m 2 ) av fjerne flater De verdier for belysningsstyrke E (lux) som forekommer er svært lave og lar seg ikke måle tilstrekkelig nøyaktig av portable instrumenter Ved måling må hver enkelt blendingskilde i lysanlegget skilles ut og måles for seg En metode må utvikles! IKT 10

Belysningsstyrke kan måles med luminansmeter Et luminansmeter kan nyttes til måling av belysningsstyrke. Det kan sees av: Luminans kan beskrives som L = I/A (cd/m 2 ), dvs. I = L*A (cd) og belysningsstyrke som E = I/r 2 = L*A/r 2 = k *L (lux) hvor: k = A/r 2 = π *b2/r 2 = π *(r* * π/180) 2 / r 2 = 2 * (π /180) 2 = 3,05 *10-4* 2 hvor: b er vinkelbuen som defineres av vinkelen er vinkelen som luminansmeterets målefelt utgjør, i grader Den blendende lyskilden bør utgjøre en så stor del av målefeltet som mulig, og bakgrunnen bør være så mørk som mulig. E vil nå være belysningsstyrken som skyldes lyskilden, på fronten av luminansmeteret IKT 11

Vinkelen til blendingskilden kan bestemmes med hjelp av kamera Kalibreringen gjøres ved at kameraet settes på et stativ og en tar et bilde vinkelrett på en vegg med et merke i kjent avstander d fra kameraets siktepunkt. Avstanden s mellom kameraet og veggen må være kjent. En måler så opp den tilsvarende avstanden b k på bildet og beregner skalaforholdet m = d/ b k På bildet som tas av det blendende lysanlegget måler en avstanden b m mellom punktet som definerer synsretningen og blendingskilden. Da finner en vinkelavstanden Θ fra synsretningen til blendingskilden av følgende uttrykk: Θ = tan -1 (b m * L v / s) (grader) Det er forutsatt at alle bilder tas med objektiv med samme brennvidde, at bildenes forstørrelser er like og at d, b k, s og b m alle angis i samme måleenhet. Metodens styrke er at vilkårlige vinkler kan gjøres I ettertid, og fotografiet dokumenterer situasjonen IKT 12

Oppsummering av måling av L v Etter å ha bestemt E ved hjelp av luminansmeter og bestemt vinkelen Θ mellom synsretningen og blendingskilden ved hjelp av et kamera bestemmes ekvivalent sløringsluminans (synsnedsettende blending) av Stiles-Holladays blendingsformel L v = 10*E *cos Θ / Θ 2 (cd/m 2 ) eller den aldersjusterte blendingsformelen IKT 13

Måling i forbindelse med kontroll av blendingsbegrensning (kommer senere) IKT 14

Prosedyre for kontrollmåling av lysstyrker I = L m A (candela) hvor: L m er middelluminansen over målefeltet A er arealet av luminansmeterets målefelt på avstanden s Arealet A kan finnes av: A = (s ( / 180)/2) 2 = 3 / 180 2 s 2 = 2,39 10-4 s 2 2 (m 2 ) s angis i meter angis i grader IKT 15

Simulering av synsnedsettende blending Førere som sitter lavt i forhold til lysene på møtende kjøretøy vil være sterkt utsatt for blending på grunn av møtende trafikk. Forsøk for å undersøke forholdene for førere av personbiler og motorsykler er kostbare å gjennomføre. Forholdene er i stedet studert ved hjelp av simuleringer IKT 16

4 m 30 m Punkt A Kjøreretning bil X 4 m Punkt C 60 m Punkt B 4 m Punkt D 4 m 4 m Kjøreretning bil Y Simulert blending for bil Y som møter bil X, når bil X er i posisjonene A, B og C i sjikanen IKT 17

Kalibrert kamera Canon Eos 350D sammen LMK 2000 programvare IKT 18

Nærlys gir 0,5 cd/m 2 1,5 cd/m 2 på vegbanen. Synsfeltet forøvrig luminans < 0,1 cd/m 2. Forsøk i Varberg på tørr vegbane. Synsfeltet nærmest synsretningen sterkt dominerende for adaptasjonsluminansen. Adaptasjonsluminans antas ca 1 cd/m 2 Kalibrert kamera Canon Eos 350D sammen LMK 2000 programvare IKT 19

Synsnedsettende blending når den blendende bil X er i sitt ytterste kjørefelt. Terskelheving TI for bil Y ved ulike adaptasjonsluminanser 8.00 terskelheving TI (%) 6.00 4.00 2.00 0,2 cd/m2 0,4 cd/m2 0,6 cd/m2 0,8 cd/m2 1,0 cd/m2 0.00 1,2 cd/m2 500 400 300 200 100 Bil Y sin avstand til 'blendende bil X', som er i pos. A (m) IKT 20

70 Synsnedsettende blending når den blendende bilen X har nådd enden av sjikanen Terskelheving TI for bil Y ved ulike adaptasjonsluminanser terskelheving TI (%) 60 50 40 30 20 10 0 125 75 25-25 Bil Y sin avstand til punkt D (m). Bil X er i pos. B 0,2 cd/m2 0,4 cd/m2 0,6 cd/m2 0,8 cd/m2 1,0 cd/m2 1,2 cd/m2 IKT 21

Synsnedsettende blending når den blendende bilen er i sitt innerste kjørefelt. Terskelheving TI for bil Y ved ulike adaptasjonsluminanser 35 30 terskelheving TI (%) 25 20 15 10 5 0 0,2 cd/m2 0,4 cd/m2 0,6 cd/m2 0,8 cd/m2 1,0 cd/m2 1,2 cd/m2 500 400 300 200 100 0 Bil Y sin avstand til 'blendende bil X', som er i pos. C (m) IKT 22

Kommentarer til simuleringer Blendingsnivåene er de som kan oppnås under ideelle forhold Nye og rene og lyskastere som gir minimalt med strølys. Blendingen i praktisk trafikk vil generelt være vesentlig høyere enn det som kommer fram ved simuleringen. Eldre kjøretøy med lyskastere som er degraderte på grunn av inntrenging av fukt og støv Skitt og støv på lyskasternes glass Skitt og fukt på frontruta vil bidra til enda mer strølys og blending. Feiljusterng av lys-mørke-grensen Det som hittil er sagt om blending gjelder i møtesituasjoner én bil mot én annen bil. I praksis må en regne med at flere kjøretøy kan komme imot, og det kan også være sjenerende kjøretøy bak. Det er store avstander mellom kjøreretningene (8 m og 12 m) som normalt bare forekommer på motorveger. Tross dette oppstår betydelig blending, og blendingen øker vesentlig når avstanden mellom kjøreretningene avtar. IKT 23

Mulig avskjerming i prinsipp (Nissen) 1,2 m 0,65 m IKT 24

Forslag til anbefalinger IKT 25

Skjerming av møtende trafikk Skjermer bør anvendes mellom kjøreretningene, særlig når belysningen skjer på skrå/skjevt. Skjermene må være lystette i høyder mellom 60 cm og 120 cm over kjørebanen. Helst bør skjermene være lystette opp til en høyde på 140 cm. Da vil de også å kunne fungere godt for førere av større personbiler. IKT 26

Vegarbeidsplasser bør belyses. Derved økes adaptasjonsluminansen, noe som reduserer blendingseffekten av fra lyskildene som påvirker bilføreren. Bilføreren får også et bedre inntrykk av utfordringene som ligger i å passere vegarbeidsområdet. Bygge om mulig et provisorisk veglysanlegg (regler for permanente anlegg bør følges). Luminansnivået bør minst være 0,7 cd/m2 og TI lik 15 % eller lavere. Eller sett opp et eventuelt permanent veglysanlegg så tidlig som mulig. IKT 27

Armaturers maksimalt tillatte lysstyrke I (cd) for anbefalt blendingsbegrensning (BB). Om lysstyrkekravene overholdes vil terskelhevingen TI for en armatur med 7 m monteringshøyde og med adaptasjonsluminans lik 0,5 cd/m 2 være maksimalt ca 15 % for kategori BB1 ca 20 % for kategori BB2 ca 30 % for kategori BB3 For den orienteringen lysarmaturen har i sin bruksstilling bør kravene til klasse BB2 eller bedre i følgende tabell tilfredsstilles. IKT 28

Armaturers maksimalt tillatte lysstyrke I (cd) for anbefalt blendingsbegrensning (BB). Klasse γ = 70 o γ = 80 o γ = 90 o Andre krav (i bruksstilling) (i bruksstilling) (i bruksstilling) BB 1 2500 2000 100 I < 20 cd for γ > 90 o BB 2 3300 2700 200 I < 20 cd for γ > 95 o BB 3 5000 4500 300 I < 30 cd for γ > 95 o IKT 29

Koordinatsystem for angivelse av armaturs lysstyrker C-γ-systemet IKT 30