EU-direktiver. Generell informasjon om EU-direktiver

Transkript

1 lysende håndbok

2 EU-direktiver Generell informasjon om EU-direktiver EU-direktiver Et EU-direktiv er med henblikk på det resultat som skal oppnås bindende for hver medlemsstat det er rettet mot, men medlemsstaten får selv bestemme form og fremgangsmåte for gjennomføringen. Generelt kan man si at et direktiv omtaler hva som skal gjøres. Hvordan det skal gjøres omtales i felles standarder som utarbeides av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, Cenelec og ETSI. Ifølge EU-avtalen kan direktiv vedtas av Europaparlamentet og rådet, av rådet alene eller av kommisjonen. Innenfor det sivilrettslige samarbeidet er det mer vanlig å bruke en forordning enn et direktiv. Når et EU-direktiv er vedtatt, skal det gjennomføres av hver og en av medlemsstatene, det vil si gjøres om til nasjonal lov. EU, lover og regler EU blir iblant illustrert som en bygning bestående av tre søyler. Søylene omfatter EUs ulike samarbeidsområder, og en av grunnene til inndelingen er at de lover og regler som EU vedtar fungerer forskjellig, avhengig av hvilket av områdene reglene bygger på. EU-bygget Den første søylen, Det europeiske fellesskapet eller fellesskapssøylen, omfatter størsteparten av samarbeidet innen EU. De lover og regler medlemslandene vedtar i denne søylen kalles EU-retten og har sitt rettslige fundament i EG-traktaten. Det er først og fremst innen EUretten at EU-domstolen må tolke og dømme. I følge EU-domstolen skal EU-retten gjelde foran nasjonal lov. Det innebærer at en nasjonal lov som strider mot EU-retten ikke skal tillempes. EU-retten omfatter: 1. EU-traktaten og Euratom-traktaten i deres gjeldende ordlyd. 2. Rettsregler som er vedtatt av EUs institusjoner, for eksempel forordninger og direktiver. 3. Avtaler mellom EU og land utenfor EU. 4. EU-domstolens rettspraksis. EU-domstolen avgjør i sine dommer hvordan EU-retten skal tolkes. EU kan også vedta ulike typer rettsregler i den andre søylen, som består av EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid, og den tredje søylen, som omfatter politi- og strafferettslig samarbeid. I likhet med den første søylen kan visse rettsregler innen disse to søylene være juridisk bindende for medlemslandene. Medlemslandene er da forpliktet til å følge og tillempe rettsreglene. Andre rettsregler er bare politisk bindende og medlemslandene forventes å følge dem. 1. søyle (overstatlig) eu Det europeiske fellesskap emu valutasamarbeidet eu-rett rettsfellesskap med enhetlig lovgivning EU Den europeiske union 2. søyle (mellomstatlig) 3. søyle (mellomstatlig) fusp felles utenriksog sikkerhetspolitikk eps politisk samarbeid mellom utenriksministrene rettsog politisamarbeid schengen avskaffelsen av de interne grensekontrollene innenfor EU Felles standarder Arbeidet med å utarbeide felles europeiske standarder som spesifiserer det nye metodedirektivets krav til helse, sikkerhet og miljø utføres av de europeiske standardiseringsorganene CEN, Cenelec og ETSI. CEN (Comité Européen de Normalisation, dvs. den europeiske standardiseringskomitéen) har hånd om så godt som samtlige sektorer innen industrien. CEN, med sitt sete i Brussel i Belgia, har 28 medlemsland samt seks assosierte land. Representanter fra EU-kommisjonen og Efta deltar også i arbeidet med å utarbeide standarder. Europeiske standarder omhandler belysningsplanlegging EN 1837 Safety on machinery Integral lighting of machines. EN 1838 Emergency lighting. EN Sports Lighting. EN Basic terms and criteria for specifying lighting requirements. EN Lighting of work places Part 1: Indoor work places. EN Safety of machinery Guidance for application of ergonomics standards in design of machinery. EN Measurement and presentation of photometric data of lamps and luminaires Part 1: Measurement and file format. EN Measurement and presentation of photometric data of lamps and luminaires Part 1: Presentation of data for indoor and outdoor work places. EN Road Lighting Part 2: Performance requirements. EN Road Lighting Part 3: Calculation of performance. EN Road Lighting Part 4: Methods of measuring lighting. EN Energy performance of Buildings Energy requirements for lighting. Alle standarder kan bestilles fra Pronorm AS ( som også gir generelle opplysninger om norske og utenlandske standarder. Ministerrådet 404

3 Energidirektivet 2002/91/EC Energidirektivet 2002/91/EC 4. januar 2006 ble det innført et nytt EU-direktiv Energy Performance of Buildings, 2002/91/EC (EC står for European Communities) som lovbestemmelse i Norge. Direktivet innebærer at bygninger skal deklareres med henblikk på det totale energiforbruket. Byggets energiforbruk skal beregnes og deklareres i forveien og gjelder alt energiforbruk belysning, oppvarming, kjøling, ventilasjon osv. Hensikten er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i EU og på den måten redusere utslipp av klimapåvirkende gasser, slik Kyotoavtalen sier. Samtidig vil man også redusere importen av energi. Direktivet er utarbeidet for å fremme forbedringer vedrørende energiytelse samtidig som man skal ta hensyn til lokale forhold. Sør-Europa har jo ikke samme forhold som Nord-Europa. Direktivet skal effektivisere energiforbruket i Europa som en del av EUs tiltak for å oppfylle Kyotoprotokollen om reduserte drivhusgasser. I Norge ( gjennomføres direktivet i en ny lov om energideklarasjon av bygg som trådte kraft 1. oktober EU-direktivet innebærer at "alle" eiendommer skal deklareres med henblikk på energiforbruk. I Norge regner man med en implementerings tid fram til 2009 i påvente av bl.a. at sakkyndige kontrollører skal sertifiseres. Direktivet stipulerer at berørte bygninger skal klassifiseres og at det skal tas hensyn til alle energityper, dagslys, ventilasjon m.m. Direktivet innebærer at det skal tas hensyn til hvordan den installerte effekten brukes over tid, og den verdien som skal deklareres vil bli kwh/m 2 og år. I direktivets vedlegg angis det hvilke faktorer som skal tas med i beregningen, og under punkt 1e står det følgende: "Innebygde belysningsinstallasjoner (hovedsakelig den sektor som ikke er ment til boligformål)." Det blir altså viktig å ikke bare planlegge for god belysning, men også for en effektiv energibruk over tid med utnyttelse av styring av belysningsanlegget. NVE er den instans som er ansvarlig for implementering av EUdirektivet i Norge. Energideklarasjon av bygninger EU-direktivet stipulerer hva som skal gjøres. Bygninger i EU skal deklareres med henblikk på energibruken. I direktivet fastslås det krav vedrørende: a) Den allmenne rammen for en beregningsmetodikk for bygningers integrerte energiytelse. b) Tillempingen av minimumskrav til nye bygningers energiytelse. c) Tillempingen av minimumskrav til energiytelse i eksisterende store bygninger som gjennomgår større renoveringer. d) Energideklarasjon (sertifisering) av bygninger. e) Regelmessige kontroller av fyrkjeler og luftkondisjoneringssystem i bygninger samt en vurdering av varmeanlegget dersom fyrkjelene i det er eldre enn 15 år. Energideklarasjonen er bare en del av det som direktivet påbyr, men det er den delen som vil påvirke huseieren mest. Loven sier at alle eiere av bygninger er forpliktet til å opprette en energideklarasjon når et bygg skal oppføres, selges, leies ut eller overdras. En deklarasjon gjelder i ti år og skal opprettes av sertifiserte energieksperter som bygningseieren engasjerer. Den skal inneholde opplysninger om energiforbruk, referanseverdier og anbefalinger for hvordan bygningens energiforbruk kan effektiviseres. I direktivets vedlegg angis det at man skal regne med positiv påvirkning av ulike slag. Disse skal tas med i beregningen i de tilfeller det kan tillempes. Den positive påvirkningen man tenker på når det gjelder belysningen, er tilskuddet fra det naturlige lyset. Man kan altså ikke bare regne energibruk, det skal også tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt til krav til inneklima (f.eks. EN ) og kostnadseffektivitet. Unntak Medlemsstatene kan selv beslutte å unnta bygninger med offisiell beskyttelse som del av et utvalgt miljø. De kan også unntas på grunn av deres særskilte arkitektoniske eller historiske verdi dersom kravene ville medføre uakseptable forandringer av deres særtrekk eller utseende. Unntak kan også gjøres for kirker eller andre bygninger som brukes til andakt og religiøs virksomhet. Andre bygninger som ikke omfattes er provisoriske bygninger (ment til å brukes i to år eller mindre), industrier, verksteder og jordbruksbygninger med lavt energibehov som ikke er ment som boliger og som brukes innen en sektor som omfattes av en nasjonal sektoravtale om energiytelse. Småhus (fritidshus eller bolighus) som er ment til bruk mindre enn fire måneder per år eller frittstående bygninger med en total anvendelig gulvflate på mindre enn 50 m er også unntatt. 405

4 Energidirektivet 2002/91/EC LENI-tallet, evalueringsindeks for belysningens spesifikke årlige energiforbruk Standarden EN For å utarbeide en felles beregningsmetodikk, lages det felles standarder. Ulike standarder lages for å beregne de ulike energiforbrukene i bygningen. Belysningen inngår selvfølgelig som en viktig del i energiforbruket i en bygning. Standarden EN 15193, Energy performance of Buildings Energy requirements for lighting, beskriver en harmonisert beregningsmetode for hvordan energiforbruket for den innvendige belysningen skal beregnes. Belysningens energieffektivitet skal vurderes med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. LENI-tallet skal gjengis for hele bygningen og kan brukes for å sammenlikne den energien som går med til belysningen. Sammenlikningen kan gjøres mellom ulike bygninger med samme funksjon, men med ulik størrelse og utførelse. Standarden vil gi eksempelverdier på LENI-tall for et antall vanlig forekommende bygningstyper. Fokus flyttes altså fra installert effekt til hvordan energien brukes over tid. Publisering av standarden vil sansynlig skje i begynnelsen av I siste del av 2007 forventes også vårt beregningsprogram DiaLux å være oppdatert for å kunne beregne belysningsanleggets årlige energiforbruk (LENI-tallet). Indikatoren for belysningens energieffektivitet Energiforbruket til belysning deklareres med en indeks (Lighting Energy Numeric Indicator, LENI) og uttrykkes i kwh/m 2, år. LENI beregnes på belysningen for hele bygningen. Belysningen skal samtidig oppfylle gjeldende standarder og anbefalinger for belysning innendørs (NS EN ). W total er det totale årlige energiforbruket til belysning. A er bygningens totale innvendige areal (m 2 ). Arealet beregnes innenfor ytterveggene eksklusive ikke benyttede kjellerrom og ubelyste rom. Beregningen av LENI-tallet for bygningen skjer med formelen: LENI calculated = W total / A (kwh/m 2, år) LENI-tallet kan beregnes med to ulike metoder, én rask og én omfattende Den raske metoden brukes for å få et anslag av hele bygningens årlige energiforbruk. Metoden kan brukes kun for et antall vanlig forekommende bygningstyper. For å beregne med den raske metoden, inneholder standarden et tabellverk der årsbaserte standarddata for ulike typer bygninger kan hentes. Dette er kontorbygg, undervisningsbygg, sykehus, hoteller, restauranter, sportsanlegg, varehus og detaljhandel samt produksjonsindustrier. I den raske metoden er det en standardverdi for den parasittiske energien (Wparasitic) som angis til 6 kwh/m2 og år og som skal brukes der det er praktisk mulig. Den fordeler seg på 1 kwh/m2 og år for lading av nødlys og 5 kwh/m2 og år for stand-by-energi for forkoblinger. Den omfattende metoden tillater en eksakt fastsettelse av energiforbruket, ettersom metoden bygger på faktiske verdier for hvert rom. Den omfattende metoden kan, i motsetning til den raske, brukes til alle typer bygninger selv på ulike geografiske steder. Ettersom den omfattende metoden bygger på faktiske verdier, gir denne et lavere LENI-tall enn en beregning med den raske metoden. Beregninger fra Fagerhult, i likhet med det verktøyet som vil foreligge i DIALux i 2007, baseres på den omfattende metoden. Den omfattende metoden kan brukes til alle typer bygninger, uavhengig av geografisk beliggenhet. Med den omfattende metoden kan man regne på valgt periode (ikke bare helår), forutsatt at man kan få et anslag av nærvær og dagslystilgang. LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, år LENI = W light + W parasitic /A kwh/m 2, tid* * Med den omfattende metoden kan man regne på hhv. års-, måneds- og timebasis. Dagslystilgangen må til og med tas med for å få en korrekt verdi. Dagslystilgangen deler opp rommet i ulike soner. De ulike sonene beskriver et visst dagslysintervall. Sonene deles inn i Sterk, Middels, Svak eller Ingen dagslysfaktor. Armaturer som befinner seg i en sterkere sone kan gi en større reduksjon av brukstiden, hvilket reduserer det totale effektforbruket. Dagslysfaktoren fås ved å utføre en lysmåling av belysningsstyrken innendørs og uttrykke måleresultatet som et forhold til belysningsstyrken utendørs på samme tidspunkt. Formelen blir D(%) = E innendørs x 100 / E utendørs Sterk Middels Svak Ingen Rommet inneholder soner med ulike dagslysintervaller. Dagslystilgangen er avhengig av rommets vindusflate og vindusplasseringen. I dette rommet er det et innsparingspotensial på mer enn 60 % ved bruk av så vel dagslys- som fraværsstyring. D 3% 3%>D 2% 2%>D 1% 1%>D 406

5 Energidirektivet 2002/91/EC Å beregne energiforbruket for belysning (W total ) i henhold til EN Den totale energien som går med til belysning regnes ut i henhold til formelen og angis i kwh/år: W total = W light + W parasitic W light er det anslåtte energiforbruket for å drive belysningen i bygningen i en gitt periode. Alle lyskilder og forkoblinger regnes med. W parasitic er anslaget for energien som går med når belysningen er slokket. Det vil si energien som går med til forkoblinger i stand-by-stilling eller til lading av nødlysarmaturer. Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak i drift, W light? W light påvirkes av disse faktorene: er den totale installerte belysningseffekten i et rom eller en sone, målt i watt (P n = P i ). er en reduksjonsfaktor for konstant belysningsstyrke i et rom eller en sone. F C påvirkes av: - bibeholdelsesfaktoren (β). - vedlikeholdsplanen. Når konstantlysstyring brukes, er: F C = (1+bibeholdelsesfaktoren)/2, hvis ikke standardverdien 0.9 er en reduksjonsfaktor for innfallende dagslys. F D relaterer bruken av den totale belysningseffekten til dagslystilgangen i bygningen. F D påvirkes av : - dagslysfaktoren (mengden dagslys). - belysningsstyrken. - type styring. er en reduksjonsfaktor avhengig på nærværet. F O relaterer bruken av den totale belysningseffekten til nærværstiden i bygningen. F O påvirkes av: - nærvær/fravær. - type styring. - total utnyttelsestid (t tot) dag+natt (t N +t D ). Formelen for å beregne energiforbruket: W light = [ (P n x F C ) x [(t D x F D x F O ) + (t N x F O )]] / 1000 (kwh/år) Hvilke faktorer påvirker belysningens effektuttak når den er slått av, W parasitic? W parasitic påvirkes av disse faktorene: Nødbelysningssystemet Styringssystemet ladeeffekt for nødbelysningen i bygningen. er ladetiden for nødbelysning (standardverdien for t em er 8760 h/år). parasittisk standby -effekt for styringsutstyr når belysningen er i av-stilling. tid når belysningen er i av-stilling [t Y - (t D + t N )] (standardverdien for ty er 8760 h/år). Formelen for å beregne den parasittiske energien: W parasitic = [ P pc, Light-off x t Light-off + (P em x t em )] / 1000 (kwh/år) 407

6 Direktiv om miljøfarlige stoffer WEEE-direktivet 2002/96/EC, RoHS-direktivet 2005/95/EC og EuP-direktivet 2005/32/EC Miljøet og belysningsarmaturer De seneste årene har Fagerhult vært en ledende aktør i en rivende teknisk utvikling. Vi utviklet allerede på slutten av 80-tallet belysningssystemer for HF-drift. På midten av 90-tallet tok vi neste steg med utviklingen av armaturer for T5-lysrøret. T5-satsingen har for oss også medført muligheter for å utvikle mer effektive reflektorer og rasteroptikk. Teknikken på komponentene som inngår har gått fremover, i likhet med vår kunnskap om hvordan vi kan fordele lyset effektivt. Gjennom vårt arbeid og våre innovasjoner kan vi bidra til et redusert energiforbruk. 90 prosent av et belysningsanleggs miljøpåvirkning skjer under drift med den energi det forbruker. Vårt bidrag til morgendagens miljø er å utvikle mer effektive system. Som markedsleder tar vi vårt ansvar. Selv om vi fokuserer på energien, har vi også som produsent krav på oss når det gjelder miljøaspektene rundt belysningsprodukter og komponentene som inngår. WEEE-direktivet Direktivet 2002/96/EC behandler WEEE (Waste Electrical and Electronic Equipment). Formålet er at elektriske og elektroniske produkter skal utformes og produseres på en slik måte at avfall forebygges og å øke gjenbruk og gjenvinning. Produsenter og importører skal betale for gjenvinning av produktene samt påse at innsamling og miljøriktig gjenvinning utføres. Dette håndteres av RENAS i Norge. WEEE-direktivet omfatter følgende produktkategorier: 1. Store husholdningsapparater 2. Små husholdningsapparater 3. IT- og telekomutstyr 4. Hjemmeutstyr 5. Belysningsutstyr 6. Elektriske og elektroniske verktøy 7. Leker samt fritids- og sportsutstyr 8. Medisinske produkter 9. Overvåkings- og kontrollinstrumenter 10. Vareautomater Hva som omfattes av Produktkategori 5 Belysningsutstyr: Varer eller utstyr som er lagd til å brukes normalt - som lydkilde - til spredning eller styring av lys, eller - som hjelpemiddel til spredning eller styring av lys. Produktkategorien omfatter ikke belysningsarmaturer som er lagd til bruk i husholdninger og glødelamper. RoHS-direktivet Direktiv 2002/95/EC kalles også RoHS-direktivet (Restriction of the use of certain Hazardous substances in electrical and electronic equipment). Dette direktivet forbyr bruken av kvikksølv, kadmium, bly, seksverdig krom samt flammehemmerne PBB og PBDE i elektriske og elektroniske produkter som slippes ut på markedet fra og med 1. juli De produkter som omfattes av dette direktivet er kategori 1 til og med 7 samt 10 i det ovennevnte WEEE-direktivet. Disse lovene er de første som for alvor fokuserer på elektronikkindustriens produkter. Av de stoffer som forbys i og med RoHS er det fremfor alt bly som har krevd forandringer, da det har vært å finne i de fleste loddinger, men også i mange produkter. Unntak Det er gjort unntak for eksempelvis kvikksølv i lysrør og bly i optisk glass. Batterier omfattes av eget direktiv. Videre omfattes ikke reservedeler til reparasjon av elektriske og elektroniske produkter som er sluppet ut på markedet før 1. juli Produkter som er en del av et produkt som ikke omfattes av WEEE-direktivet omfattes ikke av kravene i RoHS-direktivet.. Hvordan oppfyller Fagerhult kravene i RoHS? Våre innkjøpere har stilt spørsmålet til våre leverandører og fått skriftlige forsikringer fra dem. Vi har også kassert gamle utgående modeller av HF-forkoblinger. EuP-direktivet Direktivet 2005/32/EC, EuP-direktivet (Energy Using Products) ble vedtatt 6. juli 2005 og trekker opp rammene for utarbeidelse av kravspesifikasjoner innen Ekodesign for energiforbrukende produkter. Dette direktivet gjelder bl.a. elektriske og elektroniske produkter og vil bli implementert i de tidligere direktivene WEEE og RoHS. Direktivet omfatter alle produkter som trenger energi til sin funksjon med unntak av transportmidler for mennesker og gods. Hensikten med EuP-direktivet er å tvinge industrien til å konstruere fremtidige produkter til å forbruke mindre energi, både under produksjon og i deres levetid. Kommisjonen planlegger også å utarbeide datterdirektiver for flere produkter, nemlig fyrkjeler for fast brensel, tørketromler, industrielle kompressorer, el-varme (f.eks. varmepumper) og belysning. EuP-direktivet er ment implementert i de nasjonale lovene i samtlige EU-land senest 11. august

7 Belysningsplanlegging Størrelser, enheter og deres betydning Størrelse/Begrep Betegnelse Enhet Formel Forklaring Lysstyrke Ι candela (cd) Belysningsstyrke Luminans (lystetthet) E (lx) Lux (lm/m 2 ) Lumenverdi Φ lumen (lm) Beregningslumen (Design lumen) Armaturvirkningsgrad (Light Output Ratio LOR) Beregningsvirkningsgrad I=Φ/ω L (cd/m 2 ) L=I/A (L=I/Acosα) Φ=I/ω Lysstyrken er lysintensiteten i en bestemt retning. Definisjon: - lysstyrke pr. romvinkel (ω) Belysningsstyrken defineres som den lumenverdi som treffer en flate. Definisjon: - lumenverdi pr. flateenhet (m 2 ). Luminans kalles også lystetthet og defineres som lystettheten i en bestemt retning mot et bestemt punkt/flate på en lyskilde/ armatur eller belyst flate. Lumenverdien er den totale lysmengden fra en lyskilde og defineres som den lysmengden som fåes når lyskildens lumenverdi måles mot øyets følsomhet i dagslys (V λ -kurven iflg. CIE). Φ B lumen Gjelder en lyskildes lysmengde som avgis ved en omgivelsestemperatur på 25 C. Lysmengden avviker fra lyskildens maksimale lysmengde (eksempelvis for T5-lysrør). η A η B Kvoten mellom den totale lysstrøm fra armaturen, målt under spesifiserte praktiske forhold, med dets egne lyskilder og utstyr, og summen av individuell lysstrøm fra samme lyskilder i drift utenfor armaturen med samme utstyr, under spesifiserte forhold. Armaturens fiktive virkningsgrad som brukes ved lysberegning sammen med virkningsgrad med lyskildens beregningslumen. Beregningsvirkningsgraden omfatter korrigering for BLF ved lysmåling av armatur og lyskilde i en omgivelsestemperatur på 25 C. η B = η målt x BLF. Ballast Lumen Faktor BLF Angir forholdet i lumenverdi fra samme lyskilde målt med kommersielt driftsutstyr og målt med en referansefaktor ved en omgivelsestemperatur på 25 C. Fargetemperatur kelvin (K) CIE 17.4 Fargetemperatur beskriver en lyskildes fargeinntrykk og oppleves normalt som varm ved K<4000 og kald ved K > 4000K. Fargetemperaturen angis i den absolutte temperaturen eller absolutte nullpunktet, som defineres som K = 273,17 C eller 0 C = +273,17 K. Fargegjengivelse Ra R a -indeks CIE 17.4 Fargegjengivelse er et mål på en lyskildes evne til å gjengi farger korrekt ved en bestemt fargetemperatur. For å gradere denne benyttes en Ra-indeks som ifølge CIE kan være høyst 100 og skal for belysning i arbeidslokaler ikke understige 80. Lysutbytte - lyskilde H (lm/w) η=φ/p Lysutbyttet fra en lyskilde defineres som forholdet mellom den lumenverdi en lyskilde avgir og den elektriske effekt som den opptar. Lysutbyttet kan beskrives som et mål på lyskildens virkningsgrad.. Ljusutbyte system (lyskilde + driftsutstyr) H (lm/w) η=φ/p Systemlysutbyttet fra en lyskilde defineres som forholdet mellom den lumenverdi (lyskilde + driftsutstyr) en lyskilde avgir og den elektriske effekt som den opptar inkl. driftsutstyrstap. Blending CIE- 31, 112, 117 Jevnhet -belysningsstyrke -luminans E min /E medel L min /L medel Synsforhold der det foreligger ubehag eller redusert evne til å se detaljer eller gjenstander, forårsaket av uegnet fordeling eller nivå av luminans, eller av ekstreme kontraster. Blending inndeles normalt i: -ubehagsblending UGR/NB og -synsnedsettende blending TI/GR. Forholdet mellom den laveste verdien og middelverdien over en spesifisert flate hvis ikke annet er angitt. Armaturluminans Middelluminansen på lysarmaturens lysende deler, skal være oppmålt og/eller beregnet i C-plan. 15 intervaller fra 0, og elevasjon i y-vinklene 65,75 og 85. Avskjermingsvinkel for armaturens lyskilde Optisk avskjermingsvinkel; Cut-off vinkel for armaturen Romvinkel ω steradian (sr) Gjennomsnittlig levetid for lyskilder Servicelevetid for lyskilder Økonomisk levetid for lyskilder timer (h) timer (h) timer (h) Vinkelen mellom armaturens horisontale aksel og den synsretningen der lyskildens lysende deler i armaturen er direkte synlige. Vinkel, målt oppover fra vertikalen, mellom den vertikale aksen og den første for armaturen synsretning der lyskildene og flater med høy luminans ikke er synlige. Se definisjonen for praktisk tilpasning på side 417. ω=a/r 2 Forholdet mellom den av en lysstråle utskårne flaten A i sfæren og kvadraten på sfærens radius r. Den gjennomsnittlige levetiden for en lyskilde defineres som det tidspunkt da 50 % av et større antall lyskilder er utbrent. (Glødelamper, halogenlyspærer og lysrør.) Servicelevetiden defineres som det tidspunkt da normalt 80 % av den totale lysmengden gjenstår i lyskildene, når det er tatt hensyn til antallet utbrente lyskilder og lysreduksjonen fra lyskildene. Den økonomiske levetiden defineres som tidspunktet da normalt 70 % av den totale lysmengden gjenstår i et anlegg dersom det er tatt hensyn til antallet utbrente lyskilder og lysreduksjonen fra lyskildene. 409

8 Belysningsplanlegging Europeisk belysningsstandard EN Nye forutsetninger for planlegging av belysning ved innendørs arbeidsplasser Fra og med mai 2003 fikk Norge og CEN-landene i Europa en felles standard for planlegging av belysning for arbeidsplasser innendørs. Standarden EN :2002 Lighting of work places Part 1: er obligatorisk og vil gjelde fra mai 2003 som norsk standard NS-EN Standarden er utarbeidet av den tekniske komiteen CEN/TC 169 Light and Lighting og har status som nasjonal standard, enten med identisk tekst eller påtegning, senest mai Motstridende nasjonale standarder skal trekkes inn senest mai I henhold til CEN/CENELECs interne bestemmelser anmodes i dag følgende land om å vedta den nye europeiske standarden: Belgia, Bulgaria, Kypros, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Lettland, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakien, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Belysning ved innendørs arbeidsplasser Følgende tekst er en tolkning av hovedtrekkene i norsk og europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser NS-EN Ettersom standarden ikke er heldekkende for planlegging av et belysningsanlegg, har belysningsbransjen i Sverige gitt ut planleggingsveiledningen "Ljus & Rum". (I Norge arbeider Lyskultur med revisjon av Luxtabellen.) Den nye planleggingsveiledningen kommer til å gi anvisninger for hvordan standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser kan tillempes på beste måte. Vedrørende anvisninger for lysberegning m.m. vil den såkalte Lysmalen løpende bli oppgradert og utgjøre et supplement til planleggingsveiledningen. Lysmalen er å finne på Inntil den norske utgaven er på plass, kan du gjerne nytte nevnte utgave. Arbeidsplassens belysning Den nye Europastandarden EN fokuserer på belysningen av innendørs arbeidsplasser. De krav til laveste belysningsstyrker som forekommer i standardens tabellverk gjelder i hovedsak selve arbeidsområdet og ikke som tidligere hele rommet. Belysningen utenfor arbeidsområdet skal deretter tilpasses de forutsetninger som gjelder innen arbeidsområdet. De verdier som angis i tabellverket gjelder laveste belysningsstyrker i drift på arbeidsflate eller selve synsobjektet som kan være horisontalt, vertikalt eller plassert i vinkel. Belysningsstyrkene gjelder laveste middelverdier og er ment for arbeid under normale forutsetninger. Belysningsstyrkene kan imidlertid justeres i de steg som er angitt under dersom synsforutsetningene avviker fra de normale lux Kravene til belysningsstyrker i drift bør heves ved vanskelige arbeidsforhold, virksomhet som krever stor nøyaktighet eller høy produktivitet, ved nedsatt synsevne, ved synsobjekt med små detaljer eller lav kontrast, når synsarbeidet pågår i lang tid, Ved arbeidsplasser med kontinuerlig arbeid må belysningsstyrken i drift ikke underskride 200 lux. Med kontinuerlig arbeid menes arbeid som bedrives i mer enn to timer. De anbefalte verdiene forutsetter at arbeidstakerne har normalt syn. Hvis et større antall personer har en eller annen form for defekt syn, skal det tas spesielt hensyn til dette i utformingen av belysningsanlegget. Belysning av synsobjektet Hovedprinsippet ved belysning av arbeidsflater og arbeidsstykker er at lyset faller inn på en slik måte at det forekommer største mulige kontrast på synsobjektet. I normale tilfeller oppstår det størst kontrast dersom lyset faller inn skrått bakfra. Et arbeidsobjekt kan ha en horisontal, vertikal eller hellende posisjon. Det kan også ha ulik struktur, være matt, blankt eller ha ulike kombinasjoner av overflateegenskaper. Normalt går man ofte ut fra at arbeidsobjektene er av matt struktur, men i realiteten forekommer det vanligvis ulike typer refleksjonsegenskaper innen alle typer arbeidsplasser. En grunnleggende forutsetning for at det skal råde en god synskomfort ved arbeidsplassen er at arbeidsobjektets posisjon og form i forhold til lysretningen ikke medfører noen form for ubehagsblending eller synsnedsettende blending i form av blendende armaturer eller forstyrrende reflekser. Kravene til belysningsstyrker i drift kan reduseres ved synsobjekt med unormalt stor størrelse og høy kontrast eller når synsarbeidet pågår i uvanlig kort tid. 410

9 Belysningsplanlegging EN Prinsipper for fastsettelse av arbeidsområdet og omgivende beregningsflater b o = bredde l o = lengde l a = lengde b a = bredde Arbeidsområdet (l a x b a ) Størrelse og plassering fastsettes av lysplanleggeren. Umiddelbare omgivelser (l o x b o ) Størrelsen fastsettes av lysplanleggeren. 0,5 m Ytre omgivelser 0,5 meter fra rommets vegger. Eksemplifisering av arbeidsflaten for en arbeidsplass. Belysning av arbeidsområdet Definisjon av arbeidsområdet Arbeidsområdet defineres ifølge EN som den del av arbeidsplassen der arbeidsoppgaven utføres. For steder der størrelsen og/eller plasseringen av arbeidsområdet er ukjent, skal området der arbeidsoppgaven kan tenkes utført betraktes som arbeidsområde. Arbeidsområdet utgjøres vanligvis ikke av hele arbeidsplassen/arbeidsbordet. Ved en kontorarbeidsplass, for eksempel, utgjøres arbeidsområdet normalt av en mindre flate der eventuelt skrive- og lesearbeid utføres. For arbeid med bildeskjerm og tastatur kreves det normalt en lavere belysningsstyrke enn ved annet lese- og skrivearbeid. Belysningsstyrken ved billedskjermarbeid bør kunne tilpasses omgivelseslysets. På et kontor der det pågår tegnearbeid, kan arbeidsflaten utgjøres av hele arbeidsbordet. Innen industrien kan arbeidsområdets størrelse variere enda mer, fra arbeidsplasser med arbeid med mikroelektronikk til en produksjonslinje for sammensetting av biler. Når den eksakte størrelsen til arbeidsområdet er ukjent, kan denne normalt for en kontorarbeidsplass antas å oppta en flate av størrelsen 0,6 m x 0,6 m. Arbeidsområdet forutsettes i dette tilfeller å være plassert rett foran personens normale posisjon og i forkant av arbeidsbordet. Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste belysningsstyrken i forhold til middelbelysningsstyrken på arbeidsområdet skal være så liten som mulig og ikke understige 0,7. Belysning av de ytre omgivelsene Noen definerte krav til belysningsstyrke i de ytre omgivelsene, dvs. området utenfor de umiddelbare omgivelsene, forekommer ikke i EN Dette området kan sies å begrenses av de umiddelbare omgivelsene og en sone 0,5 meter fra rommets vegger. I et arbeidsområde bør imidlertid ikke forholdet mellom belysningsstyrken på arbeidsområdet og den laveste belysningsstyrken i arbeidslokalet på soner der det ikke er arbeidsplasser (eksempelvis innen flater for kommunikasjon) overstige 5:1. Hvis eksempelvis kravet til belysningsstyrken på arbeidsområdet er 500 lux i et arbeidslokale, bør således den laveste belysningsstyrken i lokalet ikke understige 100 lux. Den laveste belysningsstyrken skal beregnes innen en sone utenfor de umiddelbare omgivelsene til en halv meter fra rommets vegger. Jevnheten innen de ytre omgivelsene bør ikke understige 0,5. Belysningen rundt arbeidsområdet skal bidra til en god arbeidsluminans i henhold til det som er beskrevet under avsnittet Luminansfordeling og luminansbegrensning. I et arbeidslokale med lyse vegger bør derfor som regel forholdet mellom belysningsstyrken på arbeidsområdet og middelbelysningsstyrken på rommets vegger innenfor normale synsretninger ikke overstige 3:1. Belysning av de umiddelbare omgivelsene Belysningen av de umiddelbare omgivelsene skal relateres til belysningsnivået på arbeidsområdet og skal dessuten skape forutsetninger for en velbalansert luminansfordeling innenfor det normale synsfeltet. Altfor store forandringer av belysningsnivået rundt arbeidsområdet kan forårsake visuell stress og ubehag. Definisjon av de umiddelbare omgivelsene: De umiddelbare omgivelsene defineres som et bånd rundt arbeidsområdet med en bredde på minst 0,5 meter. Størrelsen på de umiddelbare omgivelsene skal bestemmes av planleggeren og kan ved visse typer arbeidsplasser måtte utvides til en større bredde enn 0,5 meter. Størrelsen på de umiddelbare omgivelsene kan økes: når arbeidsområdets størrelse er liten hvis det forekommer en høy belysningsstyrke innen arbeidsområdet ved bevegelig arbeid Belysningsstyrken i de umiddelbare omgivelsene kan være lavere enn innen arbeidsområdet, men bør som middelverdi ikke understige de verdier som angis i tabellen under. Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste belysningsstyrken i forhold til middelbelysningsstyrken i de umiddelbare omgivelsene skal være så liten som mulig og ikke understige 0,5. Relasjoner mellom ulike belysningsstyrker og jevnnhetskrav Belysningsstyrke innenfor arbeidsområdet Belysningsstyrke innenfor de umiddelbare omgivelsene Ejevnhet E min /E med 0,7 E min /E med 0,5 Tabell for jevnhetskrav og forholdet mellom belysningsstyrker innen de umiddelbare omgivelsene og arbeidsområdet. 411

10 Belysningsplanlegging EN Blending Blending oppstår når en del av interiøret er merkbart lysere enn rommets lyshet generelt. Øynene utsettes i en slik situasjon for et sterkere lys enn de normalt er tilpasset. De vanligste årsakene til blending er armaturer og vinduer som oppleves direkte, eller via reflekser, innenfor det normale synsfeltet. Eldre mennesker irriteres vanligvis mer av blending enn yngre. Det skyldes fremfor alt den økende uklarheten i linsen som kommer med årene, men også en redusert adaptasjonsevne. Blending kan inndeles i to ulike typer blending. Synsnedsettende blending. Ubehagsblending. Synsnedsettende blending og ubehagsblending kan forekomme samtidig eller separat. Synsnedsettende blending Synsnedsettende blending oppstår vanligvis når et objekt i nærheten av den normale synsretningen har en vesentlig høyere lyshet eller luminans enn den som vanligvis forekommer innenfor synsfeltet. Hvis et øye utsettes for forstyrrende sterkt lys, kan øyets adaptasjon påvirkes negativt og forårsake en svekking av synbarheten, såkalt kontrastreduksjon. Denne kontrastsvekkelsen kan være tilstrekkelig for å gjøre vesentlige detaljer usynlige og dermed redusere prestasjonsevnen til å utføre synsoppgaven. Hvis den blendende lyskilden er direkte i synslinjen, kan dette forårsake merkbare etterbilder. Den vanligste kilden til synsnedsettende blending innendørs er solen og himmelen sett fra et vindu eller dårlig avskjermede lyskilder sett direkte eller via refleksjon. Synsnedsettende blending skal derfor forebygges ved å bruke godt avskjermede armaturer til lyskildene (se tabell). Laveste avskjermingsvinkel for lyskilders luminans Lyskildens luminans [kcd/m 2 ] Minste avskjermings vinkel 20 til < 50 15º 50 til < º º Verdier angitt i tabellen omfatter ikke armaturer med utelukkende indirekte lys eller armaturer som er montert under normal øyenhøyde. Beregning av blendingstall Graden av ubehagsblending kan for innendørsanlegg anslås ved å utføre en blendingstallberegning i henhold til UGR-metoden. Metoden vil med innføringen av den nye svenske standarden SS-EN erstatte den tidligere gjeldende Nordiske beregningsmetoden (NB-metoden) for beregning av blendingstall. De krav til blendingstall som vil bli gjengitt i EN gjelder høyeste middelverdi for belysningen. UGR-metoden (Unified Glare Rating) er beskrevet i CIEs-publikasjon nr UGR-blendingstallet for ubehagsblendingen angis i en skala som i praksis går fra 13 til 28, der det største blendingstallet angir den kraftigste blendingen. Den laveste forskjellen mellom blendingstallene som angir en merkbar forskjell er 3. For å kontrollere om middelblendingstallet i standardens tabellverk oppfylles for en spesifikk belysningsinstallasjon, skal blendingstallet beregnet i henhold til den såkalte tabellmetoden. (Metoden er beskrevet i CIEs publikasjon nr ) Denne metoden forutsetter imidlertid at armaturene i rommet er symmetrisk plassert og har en symmetrisk lysfordeling på tvers av og langs armaturen. Armaturfabrikantene skal levere underlag/tabelldata som en del av armaturens fotometriske data for at man på en enkel måte skal kunne kontrollere belysningsanleggets blendingstall. Ubehagsblending fra elektrisk lys Ubehagsblending oppstår fra lyskilder eller lysarmaturer. Har disse en for høy luminans enn det øyet er tilpasset kan dette oppstå umiddelbart. Dog kan det også bli åpenbart først etter en lengre tid. Graden av ubehagsblending avhenger av luminansen og størrelsen på blendingskilden, bakgrunnsluminansen blendingskilden betraktes mot samt blendingskildens posisjon i forhold til synsretningen. Armaturens luminans, overflatestørrelse og lav bakgrunnsluminans og nærheten til synsretningen er alle faktorer som øker graden av ubehagsblending. I belysningsplanlegging bør derfor alltid armaturens luminans settes i forhold til bakgrunnsluminansen. Jo nærmere øyet den lysende flaten befinner seg i synsretningen, desto større er risikoen for forstyrrende blending. I åpne armaturer, spesielt slike for kompakte og intensive lyskilder med høy lumenverdi, er det som regel lyskilden selv eller et speilbilde av den i blanke reflektorer eller arbeidsmaterialet som gir blendingseffekter. En måte å redusere ubehagsblending på, er å bruke matte reflektorer og armaturer med store flater. Ubehagsblendingen kan også reduseres ved å øke lysheten på rommets vegger og tak. Dette kan oppnås på ulike måter: Armaturene kan utstyres med en viss andel opplys. Armaturene kan monteres nærmere rommets vegger. Veggen kan belyses separat eller økes i lyshet ved å velge høyere refleksjonsfaktorer på veggflatene. Altfor lyse vegger i forhold til synsobjektet kan skape adaptasjonsproblemer. Romflatenes lyshet skal derfor tilpasses synsforutsetningene og begrenses i henhold til anvisninger angitt under avsnittet Luminansfordeling og luminansbegrensninger. Ubehagsblending fra vindu Det oppstår kraftig ubehagsblending når en person ser ut gjennom et vindu i retning av solen eller når direkte sollys faller mot lyst belegg innenfor det normale synsfeltet. I slike situasjoner kan det også oppstå ubehag i form av økt varmestråling. Derfor er det nødvendig med solskjerming i en eller annen form i de fleste bygninger. Avskjerming oppnås vanligvis gjennom bygningens utforming eller med utvendig solskjerming, lavtransmitterende vindusglass (såkalt solglassvindu) eller med innvendige persienner eller gardiner. Blending kan også oppstå fra en diffus himmel betraktet gjennom et vindu. Denne blendingen kan normalt reduseres ved å velge lyse vindusvegger eller ved å øke vindusveggens lyshet med separat belysning. Eksempler på ubehagsblending fra et vindu: Refleksblending. Reflekser i synsobjektet eller dets omgivelser er ofte helt synsnedsettende. Selv om det ikke forekommer noen blending fra noen armatur eller annen lysende flate, kan det oppstå blending forårsaket av speiling. Blanke og speilende materialer bør derfor unngås i slike situasjoner der blending kan oppstå, spesielt i arbeidslokaler. Hvis blanke flater likevel må forekomme, er lyse flater å foretrekke fremfor mørke. Et eksempel er billedskjermflater der reflekser vanligvis oppleves som mer forstyrrende i positive billedskjermer med mørk bakgrunn og lys tekst enn i negative billedskjermer med lys bakgrunn og mørk tekst. Reflekser i speilende materialer eller refleksblending kan som oftest forebygges med følgende tiltak: Egnet armaturplassering. Valg av lavluminante armaturer med effektiv avskjerming. Valg av matte overflatebelegg. Valg av armaturer med store flater. Valg av lyse tak og vegger. 412

11 Belysningsplanlegging EN Luminansfordeling og luminansforbedringer Lyshetens fordeling rundt arbeidsplassen og i rommet har stor betydning for synet og romopplevelsen. Luminansfordelingen innenfor det normale synsfeltet kontrollerer helt øynenes adaptasjon, dvs. deres evne til å tilpasse seg ulike lysheter. En godt balansert adaptasjonsluminans er nødvendig for å øke: Den visuelle tydeligheten Kontrastfølsomheten (evnen til å oppdage små luminansforskjeller). Effektiviteten til øyets okulære funksjoner (eksempelvis akkommodasjon, konvergens, pupillforandringer, øyets bevegelse osv). Luminansene bør angis i de steg som er gjengitt under: cd/m 2 Luminansfordelingen innenfor det normale synsfeltet påvirker også den visuelle komforten. Følgende bør unngås: For høye luminanser som kan forårsake blending. For stor luminanskontrast som forårsaker synstretthet på grunn av at øynene stadig må adaptere. Altfor lav luminanskontrast, hvilket resulterer i en uinteressant atmosfære som ikke greier å stimulere. Luminansforskjeller kan beregnes eller måles som et forhold mellom ulike luminanser. Alle flaters luminans er av betydning, og disse bestemmes av flatenes refleksjonsegenskaper og belysningsstyrken på overflaten. Egnede refleksjonsfaktorer for vanlige romflater Romflate Reflektansområde Tak 0,6-0,9 Vegger 0,3-0,8 Arbeidsflater 0,2-0,6 Gulv 0,1-0,5 Øvrige faktorer Fargegjengivelse Det er av betydning for den visuelle opplevelsen og komforten at omgivelsene, gjenstandenes farger og menneskenes hud gjengis på en naturlig og attraktiv måte. Derfor må ikke lyskildenes fargegivningsindeks i arbeidslokaler underskride en Ra-verdi på 80, og i arbeidslokaler med spesielt høye krav må ikke Ra-verdien underskride 90. Fastsettelse av vedlikeholdsfaktor Ettersom de verdier som angis i standardens tabellverk er å betrakte som driftsverdier, må planleggeren for lysberegningen fastslå belysningsanleggets vedlikeholdsfaktor. Størrelsen på vedlikeholdsfaktoren skal baseres på det vedlikeholdsskjema som planleggeren skal legge fram for belysningsanlegget, dvs. på lyskildenes bytteintervaller og armaturenes og rommets rengjøringsterminer. Nå har planleggeren fått et større planleggingsansvar og må legge fram følgende: Valgt vedlikeholdsfaktor og spesifisere de forutsetninger som har gjeldt for å få det endelige verdien på vedlikeholdsfaktoren. Velge egnet utstyr etter installasjonsforholdene. Utarbeide og legge fram et heldekkende vedlikeholdsskjema som gjelder for den valgte vedlikeholdsfaktoren. Vedlikeholdsskjemaet skal inneholde bytteintervaller for lyskilder samt instruksjoner og tidspunkter for rengjøring og vedlikehold av armaturer og lokale samt egnede metoder for rengjøringen av armaturene. Flimmer og stroboskopiske effekter Flimmer kan forårsake forstyrrelser og iblant føre til hodepine. Stroboskopiske effekter kan føre til en økt ulykkesrisiko ved at den opplevde bevegelsen fra roterende maskiner visuelt oppfattes som en forandret rotasjon eller bevegelse. Denne effekten kan forebygges ved at armaturenes lyskilder drives med elektronisk forkoblingsutstyr (HF). Energibruk Belysningsinstallasjonen skal oppfylle belysningskravene for arbeidsplassen på en energieffektiv måte, uten å gi avkall på den visuelle komforten. Dette krever et egnet belysningssystem med riktig utstyr, styring og bruk av dagslyset. Dagslys Dagslysets fordeler skal utnyttes i belysningsplanleggingen. Styring av belysning kan med fordel brukes for å utnytte dagslyset effektivt, og for å oppnå et egnet samarbeid mellom dagslyset og den kunstige belysningen i rommet. Belysning av arbeidsplasser med billedskjermer Belysningen av arbeidsplasser med billedskjermer skal være tilpasset alle arbeidsoppgaver som kan forekomme ved arbeidsplassen, dvs. avlesing av billedskjermen, arbeid mot billedskjerm, generelt skrivearbeid, lesing av manus, arbeid med tastaturet. For disse arbeidsoppgavene skal valget av belysningssystemet skje i overensstemmelse med størrelsen på arbeidsområdet, typen synsoppgave og rommets forutsetninger i henhold til standardens tabellverk. Arbeidet mot billedskjermen, og under visse for utsetninger tastaturet, kan under visse forhold gjøres vanskeligere av refleksblending og ubehagsblending. Det er derfor viktig at valget av og ikke minst plasseringen av armaturene i forbindelse med billedskjermarbeidsplassen gjøres for å forebygge denne typen blending. Den vertikale belysningsstyrken mot billedskjerm med mørk bakgrunn (negativ polaritet) bør normalt ikke overstige 200 lux. Begrensning av armaturluminansen ved billedskjermarbeid I lokaler med billedskjermarbeid skal armaturenes luminanser begrenses innenfor normale synsretninger for å forebygge forstyrrende reflekser i billedskjermene. Luminansbegrensninger for armaturer med nedadrettet lys Følgende tabell angir begrensninger av armaturenes middelluminans ved elevasjonsvinkler (utstrålingsvinkler fra loddlinjen) fra 65 og oppover fra loddlinjen, radielt rundt armaturen for arbeidsplasser med vertikale billedskjermer eller med helling opp til 15 fra loddlinjen. Billedskjermklassifisering i henhold til ISO I II III Billedskjermskvalitet god middels god normal Høyeste middelluminans for armaturer som kan reflekteres i billedskjermen 1000 cd/m cd/m 2 Under spesielle forutsetninger, eksempelvis når billedskjermer som er spesielt følsomme for reflekser brukes eller når bildeskjermens hellingsvinkel er høyere enn normalt, bør tabellen brukes for lavere elevasjonsvinkler (f.eks. 55 ) fra armaturen. 413

12 Belysningsplanlegging Anvisninger for planlegging og beregning Flytskjema for belysningsplanlegging 1. Analyse av planleggingsmål Definer virksomheten og de ulike synsoppgavene som kan forekomme i lokalet på døgnets ulike tidspunkter. Definer belysningskravene med henblikk på sikkerhet, synsbehov og den visuelle opplevelsen. Utred behovet for nødbelysning. Definer mål for energiforbruk, miljø og vedlikehold av belysningsanlegget. 2. Analyse av planleggingsforutsetninger Definer gjeldende forskrifter, standarder, anbefalinger samt spesielle krav fra bestillere og brukere. Definer forutsetningene for belysningen av rommet, arbeidsplassens art og dens arbeidsområder m.m. Utred vilkårene for lokalets utforming, innredning, type billedskjermer, fleksibilitet, dagslys og lokalets karakter. Fastslå økonomiske forutsetninger for installasjonen og vilkårene for vedlikeholdet av belysningsanlegget. 3. Overgripende planlegging Utred forutsetningene for samvirke mellom elektrisk lys og dagslys. Kontroller mulighetene for dagslysavskjerming. Utred hvilken eller hvilke lyskilder, armaturer og belysningssystem som best oppfyller stilte mål og forutsetninger. Utred styrings- og reguleringsmulighetene for belysningen for økt komfort og bedre energibruk. Overgripende samordning med henblikk på øvrige installasjoner, fargesetting og innredning. 4. Detaljert planlegging Evaluer ulike belysningssystem såvel lysteknisk og visuelt som økonomisk (se også anvisninger i Lysmalen). Fastslå belysningssystemets optimale vedlikeholdsfaktorer med hensyn til vedlikeholdsforutsetningene. Utfør økonomisk evaluering ved å beregne livssykluskostnadene med investering, drift og vedlikehold. Se på valgt belysningssystem sammen med øvrige installasjoner, fargesetting, innredning og valgt utstyr. 5. Dokumentasjon Bør utføres som gjengitt under, med kompletteringer i henhold til bestillerens ønsker. Installasjonstegninger inkl. styrings- og monteringsanvisninger samt tilhørende fortegnelser over lyskilder og armaturer. Lysberegninger samt ev. visualiseringer som verifiserer under hvilke forutsetninger anlegget oppfyller stilte krav. Redegjøre for beregningsforutsetninger samt legge fram belysningsanleggets vedlikeholdsplan (se anvisning i Lysmalen). Egnede luminansforhold mellom arbeidsområdet og lokalets romflater Luminansforholdet mellom arbeidsområdet og veggene er mindre enn 5:1 Belysningsstyrkene for flatene i et lokale bør stå i riktig forhold til belysningsstyrken i arbeidsplanet for å oppfylle luminansforholdskravene i standarden. Eksempelvis ved bruk av lavluminansarmaturer og downlights er det risiko for at veggenes overdeler og taket blir for mørke. Luminansforskjeller kan beregnes eller måles som et forhold mellom ulike luminanser. Følgende luminansforhold kan normalt anbefales ved en arbeidsplass: arbeidsområdet (det indre synsfeltet) umiddelbare omgivelser (nærfeltet) 3:1 arbeidsområdet (det indre synsfeltet) omgivelser (nærliggende vegger innenfor synsfeltet) 5:1 arbeidsområdet (det indre synsfeltet) perifere romflater (bakgrunnen) 10:1 Senere studier viser at luminansforholdene mellom arbeidsområdet og omfeltet (vegg) bør være 2:1 ved en belysningsstyrke på arbeidsområdet av 500 lux - selvom det tas hensyn til såvel visuelle, emosjonelle og biologiske effekter. I praksis innebærer dette at den vertikale belysningsstyrken i arbeidslokaler bør overstige 250 lux. L max < 1000 cd/m 2 L max < 1500 cd/m 2 L med < 500 cd/m 2 Luminansbegrensning for armaturer som kan reflekteres i dataskjermen tilpasning av EN ihht "Ljus & Rum". Begrensinger på armaturluminanser i henh. til EN , med dataskjermsklassifisering i henh.til ISO Skjermklasse I og II-direkte belysning God, middelsgod eller normal refleksbehandling Skjermklasse III direkte belysning Dårlig skjermkvalitet uten refleksbehandling Skjermklasse III dir./indir. ( 10% opplyss) Dårlig skjermkvalitet uten refleksbehandling For å oppnå en god visuell komfort i et arbeidslokale, bør middelluminansen på rommets veggflater som regel ikke understige 30 cd/m2. Det er generelt praksis å oversette luminansforholdet til relativ belysningsstyrke, ettersom belysningsstyrker vanligvis brukes som retningsverdi i belysningsplanleggingen. Det bør i denne sammenheng imidlertid påpekes at dagens databaserte beregningsprogram gir mulighet til å beregne og legge fram ulike romflaters luminanser. Tabellen under gir anvisninger for anbefalte relative belysningsstyrker for et typisk arbeidslokale. Romsflate 1) Verdiene gjelder ved dagslys - uten dagslys bør den relative belysningsstyrken ikke overstige 0,2 under forutsetning at vindusflatene ikke har lyse gardiner. Armaturens maksimale middelluminans cd/m 2 (gjelder armaturer som kan reflekteres i dataskjermen) Negativ skjermpolaritet (mørk bakgrunn) Anbefalt reflektansområde Negativ skjermpolaritet (mørk bakgrunn) 1000 cd/m cd/m cd/m cd/m cd/m 2 Relativ belysningsstyrke Tak 0,6-0,9 0,2-0,9 Vegger 0,3-0,8 0,2-0,6 Vindusvegg > 0,6 0,3-0,6 1) Arbeidsflate 0,2-0,6 1,0- Gulv 0,1-0,5 Luminansforhold ved indirekte belysning Ved indirekte belysning bør ikke middelluminansen i tak overskride 500 cd/m 2. Innenfor begrensede områder av taket aksepteres en maksimal luminans på 1500 cd/m 2. For at belysningen i taket ikke skal oppleves som forstyrrende og ujevn, bør ikke gradienten eller luminansovergangen være skarp. Luminansjevnhet (L min /L mid) bør ikke underskride 1:10. Ved bakgrunnsbelysning på vegger bør den maksimale luminansen begrenses til 1000 cd/m 2. Etter anvisningene i Ljus och Rum under kap. Analysera 8.2. og med henvising til arbeidsplassens belysning, kan armaturens middelluminans økes under visse forhold. 414

13 Belysningsplanlegging Planlegging- og beregningtips "Ljus och Rum" Ifølge CEN/CENELEC skal alle europiske standarder gis status av nasjonal standard, og alle avvikende nasjonale standarder skal dras inn. I samarbeide med Arbetsmiljøverket og Energimyndighetene, har svensk belysningsbransje gitt ut Ljus och Rum. Er tillempet som planleggingsguide for belysning innendørs. Ljus och Rum erstatter Ljuskulturs tidligere publikasjon, og utgjør en praktisk tolkning av den nye standarden. ( I Norge arbeides med revisjon av Luxtabellen som er klar forsommeren Fagerhult Lysopplevelsessenter (LEC) Energieffektivitet i belysningsanlegg Et belysningsanlegg skal svare til belysningskravene for et spesifikt område, uten energisløseri, eller gi avkall på god lyskomfort. Dette krever at man har tenkt gjennom belysningssystem, utrustning, styresystem og bruk av dagslys. Et mål på effektiviteten av belysningsanlegget, er den installerte effekt, i W/m 2 som kreves for oppfylling av kravene. Eksempel på installerte belysningseffekter Anleggstype Installert belysningseffekt. Fagerhult kan ved å tilby visualiseringstjenester av ulike slag hjelpe deg å kommunisere dine belysningsidéer. DIALux DIALux er et effektivt, moderne og heldekkende verktøy for belysningsplanlegging. DIALux er ment for beregning av innendørs-, utendørs- og veibelysninger. DIALux gir mange fordeler til den den profesjonelle belysningsplanlegger. Fakta om DIALux til høyre. Krav til belysningsstyrke i drift (lux) Korridorer 5-10 W/m lx Korridorer 10 W/m lx Vanlige publikumsarealer W/m lx Arbeidslokaler W/m lx *) Arbeidslokaler W/m lx *) Arbeidslokaler W/m lx *) Anm. Energiforbruket Foruten en lav installert effekt, bør energiforbruket i anlegget begrenses ved hjelp av ulike styresystemer. Beste måten for å bedømme energieffektiviteten i belysningsanlegget, er å bedømme det årlige energiforbruket pr. kvadratmeter. Denne metode beskrives i standarden EN som er koblet til Energidirektivet, se side Vedlikeholdsfaktoren påvirker energiforbruket følge den nye standarden får planleggeren nå et større planleggingsansvar for anlegget. Anleggets vedlikeholdsfaktor har en direkte innvirkning på energiforbruket. For å kunne velge en høy vedlikeholdsfaktor, må det legges stor vekt på valget av lyskilder, armatur og belysningssystem. Valget av T5-armaturer gir de beste forutsetningene for å kunne oppnå en høy vedlikeholdsfaktor. DIALux-fakta Tilpasningsbare menyer. Hjelpefunksjoner. Visning av lysfordeling og retningspunkt for enklere innretning av armaturer. Overføring av DWG-filer til beregningene. Beregningsplan og beregningspunkter kan plasseres fritt i lokalet. Vedlagt bibliotek. Materialsymboler knyttes til møbler og flater i lokalet. Høykvalitets 3D-visualisering med teksturhåndtering. Armaturdatabasen kan hentes fra Fagerhults hjemmeside. Armaturdatabaser fra større europeiske fabrikanter er tilgjengelig til programmet. Generelle råd For å oppnå et lavt energiforbruk for belysningsanlegget bør nedenstående taes hensyn til: valg av lyskilder med optimalt lysutbytte og god fargegjengivelse energieffektivt belysningssystem med behovstilpasning av den installerte belysningseffekten. effektive lysarmaturer med passende lysfordeling og god avblending. effektiv utnyttelse av dagslyset. effektiv utnyttelse av kunstig og naturlig lys gjennom en lys fargesetting. tilpasning av belysningen gjennom nærværstyring mulighet til individuell behovstilpasning. høyfrekvent drift med lysregulering. gjennomtenkt vedlikehold av belysningsanlegget for å oppnå en høy vedlikeholdsfaktor. Relativt effektuttak (%) % % ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 vedlikekoldsfaktoren Tolkning av beregningsresultat. 1. Gransk kritisk For å forebygge blending - kontroller luminansforholdene i lokalet. 2. Vedlikeholdsfaktoren Er vedlikeholdsfaktoren tilpasset en opprettet vedlikeholdsplan for belysningsanlegget? OBS - vedlikeholdsfaktoren påvirker belysningsanleggets energiforbruk. 3. Beregningsforutsetningene Er forutsetningene for belysningsberegningene kontrollert? Er størrelsen på arbeidsområdet og de umiddelbare omgivelsene fastslått? Er beregningsområdet for de ytre omgivelsene definert? Gjelder romflatenes reflektanser? Er armaturens middelluminans kontrollert i lokaler med bildeskjermarbeid? 4. Jevnhetskravene. Ved beregning av belysningsstyrkens jevnhet, dvs. forholdet mellom den minimale verdien og middelverdien på arbeidsområdet og de umiddelbare omgivelsene, er det viktig at det gjøres rede for avstanden mellom beregningspunktene. For normale arbeidsområdet gjelder en største avstand på 0,25 meter mellom beregningspunktene. 5. Graderingens betydning Bruk de skalaer for belysningsstyrker og luminans som angis i standarden EN UGR-blendingstall. Kontroller i forekommende tilfeller at anleggets middelblendingstall oppfyller verdier angitt i standarden. For beregning av blendingstall, se s Kontroll av belysningsanlegg 1. Omfang Hva skal evalueres? el-belysningen, nødbelysningen, dagslysforholdene, funksjon og styring, vedlikeholdsplanen, eleffektiviteten osv.? 2. Forutsetninger Hvis kontrollen gjelder nyanlegg hvilke forutsetninger gjaldt ved planleggingen? Evaluering av eksisterende anlegg? Evaluering med eller uten dagslys? Er de målte verdiene nye verdier, eller bruksverdier? 3. Utførelse/kontroll ved lysmåling Belysningsstyrker middelverdi/ jevnhet for arbeidsområdet, de umiddelbare omgivelsene samt laveste belysningsstyrke innen de ytre omgivelsene. Armaturenes middelluminans. Beregn i forekommende tilfeller UGR-blendingstallet. Lokalets luminansforhold. Armaturens avskjermingsvinkel. Lyskildenes fargegjengivelse og fargetemperatur. Utfør visuell evaluering og intervju personale. Utfør funksjonskontroll. Kontroller kalibrering, innbrenningstid og rådende driftsforhold før lysmåling. 415

14 Belysningsplanlegging Lys og stimulans Evaluering av belysningssystem Synsergonomiske aspekter på arbeidsplassens utforming er viktig for en stimulerende arbeidssituasjon. For å granske og bedømme et rom med et installert belysningssystem finnes det en god metode. Den kalles visuell evaluering, og bygger ganske enkelt på at man beskriver det man ser i lokalet. Evaluer rommet visuelt, dets belysningssystem, farger og utforming. Disse faktorene påvirker hverandre og er vanskelige å bedømme hver for seg. Romfargene skal ikke være forvrengt, og din synsoppgave må være mulig uten ubehag ved blending eller reflekser. Rommets visuelle kvalitet styrer i stor grad din helse og yteevne. Derfor er det viktig at man ikke stoler utelukkende på databeregnede resultater. Prøv å foreta en visuell evaluering av din egen arbeidsplass i henhold til tabellen. Gradèr motsetningspar på en skala fra 1-5. Begrep Beskrivelse Bedømmelse Lysnivå - om det er lyst eller mørkt i rommet eller på arbeidsplassen? mørkt - lyst Lysfordeling - hvordan lyset er fordelt i rommet eller på arbeidsplassen? jevnt - variert Lysfarge - om lysfargen oppfattes varm eller kald? varm - kald Farge - hvordan oppleves farger og gjenstander? naturlige - forvrengte Blending - forekommer ubehagsblending? ikke merkbar - plagsom Skygger - om de er myke eller harde? myke - harde Reflekser - om de er intensive eller diffuse? diffuse - intensive Visuell, emosjonell og biologisk evaluering av belysningssystem Lyset eller lysstrålingen påvirker ikke bare vårt synssentrum, men også hele kroppens våkenhet, velvære og prestasjon. Vår døgnrytme og årstidsvariasjon utgjør til sammen det såkalte kronobiologiske systemet, hvilket er lokalisert til bl.a. epifysen, hypofysen og hypotalamusområdet. Rytmene er genetisk forankret, men reguleres i en viss grad av omgivelsesfaktorer, fremfor alt av lyset, som via nervebaner fra øyets netthinne til de såkalte suprachiamatiske nervekjernene i hypotalamus og videre til hypofysen signaliserer til de melatoninproduserende cellene om å slutte å utsondre hormonet melatonin, som i sin tur slutter å styre vår dågnrytme. Forstyrrelser av døgnrytmen på grunn av mangel på dagslys i vinterhalvåret anses å være den fremste årsaken til det symptombildet som går under betegnelsen Seasonal Affective Disorder (SAD) (Rosenthal et al., 1984; Magnusson og Boivin, 2003). Ny forskning som er utført av bl.a. David M Berson ved Brown University og George Brainard ved Philadelphia University, USA, har vist at lyset også påvirker en ny tredje reseptor ut over de to tidligere kjente tappene og stavene. Dette har vært den savnede linken til hvordan vår helse og velvære er koblet til lyset. Denne reseptoren påvirker ulike hormoner i hjernen, der epifysen spiller en stor rolle for utskillelsen av søvnhormonet melatonin, som produseres ved lave lysnivåer eller i mørket. Ved høye lysnivåer produseres derimot stresshormonet kortisol av binyrebarken. Vi har under 150 år vært fokusert på lysets visuelle effekter men med oppdagelsen av den nya reseptoren må vi i framtiden også ta i betraktning lysets biologiske og emosjonelle effekter på mennesket. Dette kommer å stille høyere krav til planleggingen av belysningen. For å få økt kunnskap om hvordan lyset i våre omgivelser påvirker vår velvære har Tommy Govén og Thorbjörn Laike tilsammen med institusjonen for arkitektur og byggmiljø ved Lunds Universitet gjennomført en applikasjonsstudie i emnet. En rapport fra studiet kommer å publiseres primo 2007 men man kan allerede idag si at nivået på omfeltsluminansen har stor betydning for menneskets våkenhet, velvære og prestasjon. Hvordan påvirkes belysningsplanleggingen? Innen sykepleien har lys lenge vært benyttet til medisinsk behandling av hudsykdommer og for å redusere effektene av SAD (årstidsrelaterte depressive tilstander). Oppdagelsen av at visse deler av lysstrålingen også påvirker vårt velvære vil fremover påvirke utformingen og vurderingen av belysningen i våre lokaler. Vi kommer trolig i stadig høyere grad enn i dag til å fokusere på å belyse våre omgivende flater og også variere lys og lysfarge over tid. Dette blir spesielt viktig i rom som ikke har tilgang til dagslys. Det mangler tilstrekkelig applikasjonsforskning for å kunne fastslå anbefalte egnede verdier, men det pågår i dag omfattende studier for å kunne gi egnede retningsverdier, ikke minst innen våre arbeidslokaler. Opplevde verdier Visuelle Emosjonelle Biologiske Lys og Helse de menneskelige aspekt av lys I framtiden kommer lysplanleggingen å bli mer fokusert på visuelle, bioligiske og emosjonella aspekt. For å beskrive planleggingens hensikt kan følgende vurderingsmatrise brukes. Våkenhet Kroppstemperatur Melatonin Kortisol Visuelle - Arbeidsplassens lys - Visuell opplevelse - Kontrast - Blending Biologiske - Synlig lys - Cirkadiske effekter - Mental helse - Våkenhet Emosjonelle - Komfort - Dynamikk - Farger - Lysfarge Vurdering av et belysningssystem F. eks. arbeidsplasser ved synsarbeid er de visuelle aspekt de viktigste, men man behøver også å ta med de emosjonelle og biologiske aspekt for å skape et produktivt og kreativt miljø. I et klasserom kan alle aspekt være like viktige. 416

15 Belysningsplanlegging Lysteknisk informasjon Optisk avskjermingsvinkel Den spesifikke optiske avskjermingsvinkelen kan brukes i lysplanleggingen for å forebygge direkte blending fra armaturer med høy luminans fra speilende flater og blanke reflektorer. Nedenfor angis en praktisk metode for å beregne den nærmeste horisontale avstand (d) fra en person til en armatur for å unnvike direkte blendning. Den optiske avskjermingsvinkelen i katalogen vises for visse armaturer med fare for blending i blanke reflektorer (se nummerindeks) Formel for avstandsberegning d = tanα os x h ö (m) α os α os = vinkel målt fra "blendingspunkt" på armatur mellom pkt.`s h ö vertikale akse og den første synsretningen d der lyskildene og flater med høy luminans ikke er synlige 1,2 m (se definisjon nedenfor). h ö = vertikal-avstanden mellom øyet (normalt for sittende 1.2 m over gulv) til underkant armatur (m). d = horisontal-avstanden mellom øyet til sentrum av nærmeste armatur innom synsfeltet (m). Trigonometriske verdier α os tanα os α os tanα os α os tanα os α os tanα os α os tanα os α os tanα os 46 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,732 Et praktisk beregningseksempel: Beregne den minste avstanden (d) fra en sittende person til en armatur/reflektor/lysskilde for å unngå direkteblending i normale synsretninger. Avstanden (d) skal beregnes ved hjelp av armaturens optiske avskjermningsvinkel, α os (se figuren over). Armaturen forutsettes i eksemplet være montert i undertak i en høyde 2,7 m over ferdig gulv. Øyehøyden for en sittende person er normalt 1,2 m over gulv. Armaturens optiske avskjermingsvinkel, α os, forutsettes i eksemplet være 58. h ö = 2,7-1,2 = 1,5 m tan α os (58 ) = 1,6 (se tabellen over) Formel for avstandsberegningen d = tanα os x h ö (m) d = 1,6 x 1,5 = 2,4 m Definisjon av optisk avskjermingsvinkel (Cut off vinkel) for praktisk bruk av armatur brukt innendørs For å spesifisere den optiske avskjermingsvinkeln for en armatur med høy luminans skal lyskilden eller den reflekterende flatens luminans overstige 1000cd/m 2, og luminansforholdet mellom den reflekterende flaten med høy luminans (L1) og den omgivende flaten uten høy luminans (L2) være større eller lik 10:1, (se figur). - L1, første siktlinjen der en lyskilde eller flates luminans er 1000 cd/m 2. - L2, flate der refleksjon av høy luminans ikke er synlig. Forutsetninger for lysmåling: - Luminansmeterens målevinkel 1. - Måleavstand til flaten 1,5 m. Lysmåling 1. C-plane angles: 0 Cx < γ-angle: 0 γ 180 Armaturens lysfordeling måles i flere C-plan rundt armaturen, minst hver 15. grad rundt armaturen. Det første måleplanet (C=0 ) er planet parallelt med lampenes lengdeakse. γ-vinklene måles i flere vinkler, minst hver 5. grad. Lysfordelingskurve Lysfordelingskurven er en i et polardiagram inntegnet kurve som angir armaturens lysstyrke i ulike retninger som funksjon av synsvinkelen i ett eller flere plan. Som oftest med en heltrukket linje som viser lysfordelingen vinkelrett på lyskildens lengdeakse og med stiplet linje som viser lysfordelingen i lengdeaksens retning. Lysfordelingskurvenes verdier er skalert til å tilsvare 1000 lm fra lyskilden (cd/1000 lm, cd/klm). Derfor kan som oftest armaturer med ulike effekter gjøres rede for med et felles polardiagram. Symmetrisk Et 28 W lysrør (2600 lm) gir i retning rett ned ca. 375 cd/klm. Asymmetrisk Med lysstyrkens maks. vinkel 65 gir et 28 W lysrør ca. 580 cd/klm. Isoluxdiagram Diagrammet viser et med kurver (eller skalaer) begrenset område, og innen dette overskrider den horisontale belysningsstyrken kurvens luxverdi. Armaturenes plassering er vanligvis innført i diagrammet. Alternativt kan isoluxdiagrammet fremstilles som et 3D-diagram, som egner seg best for å anskueliggjøre belysningsanleggets jevnhet. I lokalets plantegning kan også beregningspunktenes belysningsstyrkeverdier føres inn, og resultatet fåes i tabellformat. Fra DIALux kan resultatene fåes i samtlige ovennevnte former. 417

16 Luminansklassifisering Luminansklassifisering av innredningsarmaturer med opale overflater For å forenkle valg av armaturer med opale lysende flater, har Fagerhult utviklet et klassifiseringssystem som gjengir gjennomsnittluminansen for denne typen armaturer. De berørte armaturtypene er pendel, tak og vegg samt alle med opale lysende flater. Luminansklassifiseringen skal sees som en hjelp ved prosjektering, for en grov bedømmelse av den ønskede armaturen i forhold til omgivelsenes luminans, samt hvordan den oppleves. Luminansverdiene gjengitt i tabellen er målt vinkelrett på armaturen, og utgjør gjennomsnittsverdien for armaturens lysende flate. En armaturserie kan altså havne i flere luminansklasser, avhengig av hvilken effekt på lyskilden som armaturen er bestykket med. Tabell over ulike luminansklasser for miljøarmaturer med opale flater Luminansklasse 1) A B C D Gjennomsnittsluminans Husk: < 1000 cd/m 2 Armaturen har en lav gjennomsnittsluminans og kan brukes i lokaler med høye krav til avblending. Eks. kontorlokaler med normalt PC-skjermarbeid cd/m cd/m 2 Armaturen har forholdsvis lav gjennomsnittsluminans og kan normalt brukes i de fleste sammenhenger. Mot en lys bakgrunn er blendingsrisikoen liten. Armaturen har en relativt høy gjennomsnittsluminans og bør derfor brukes i lyse omgivelser for å unngå blending. > 5000 cd/m 2 Armaturen har en høy gjennomsnittsluminans. Risikoen for blending kan være stor dersom armaturen ikke brukes i svært lyse omgivelser. Armaturen bør derfor unngås i arbeidslokaler innenfor det normale synsfeltet. Forklaringer til tabellen 1) Hvis armaturens luminansjevnhet overstiger 4:1, angis dette med tilleggsbetegnelsen * - eksempel B*. Luminansjevnheten defineres her som L maks / L middel Omgivelsene kan her betraktes som lyse dersom gjennomsnittsverdien for bakgrunnsluminansen overstiger 20 cd/m 2 innenfor et normalt synsfelt på ±20 grader opp/ned fra en horisontal synsretning. For at bakgrunnsluminansen skal overstige 20 cd/m 2 kreves det at den vertikale gjennomsnittbelysningsstyrken overstiger ca. 75 lux mot en lys vegg. Undersøkelser viser at forholdet mellom armaturens gjennomsnittsluminans og bakgrunnsluminansen ikke bør overstige 40:1. Lysmåling og beregning av gjengitte tabellverdier. Armaturens gjennomsnittsluminans (cd/m 2 ) - beregnes ut fra armaturens lystekniske data. L med = I A p Polärdiagram cd/1000lm I = armaturens lysstyrke vinkelrett på armaturens lysende flate (cd). A p = armaturens projiserende lysende flate (m 2 ). L med = armaturens gjennomsnittsluminans (cd/m 2 ). Armaturens maksimale overflateluminans (cd/m 2 ) - måles med et luminansmeter med en målevinkel på 1. Luminansjevnheten = L max / L med Luminansmeter Zintra pendel viser luminansklassifiseringen, se produktside vedr. informasjon. A p = måleflaten på 500 mm 2, tilsvarer en diameter på Ø 26 mm ved en avstand på 1,5 meter. 418

17 Rasteroptikk og reflektorer Reflektor- og rasteroptikkmaterialer Reflektorer og såkalt aktiv rasteroptikk i Fagerhults sortiment er konstruert for maksimal effektivitet og kontrollert lysfordeling. Dette gjør det mulig å planlegge belysningen for energieffektive løsninger. En vesentlig faktor for å få effektive armaturer er valget av reflektorog rasteroptikkmaterialer. Fagerhult velger bevisst de beste materialer som finnes på markedet. Når det gjelder armaturer for T5-lysrøret, har Fagerhult valgt de mest effektive aluminiumsmaterialer som finnes på markedet til reflektorer og rasteroptikk. Mange av produktene for T8-lysrør og kompaktlysrør har også reflektorer og rasteroptikk i høyreflektert materiale. Alt gjøres med tanke på bedre energieffektivitet og lavere miljøbelastning. r5-rasteroptikk Fagerhults dobbelparabolske r5-rasteroptikk er utviklet for t5-lysrøret. Gir best effektivitet når det gjelder lysfordeling og virkningsgrad. Høy virkningsgrad medvirker til unik energieffektivitet. r5-rasteroptikken består av en dobbelparabolsk rasteroptikk og en toppreflektor. Med disse etterstreber man å maksimere den optiske virkningsgraden, samt kontrollere luminansen i alle retninger rundt armaturen. I r5-rasteroptikken er det innført følgende forbedringer: Ny produksjonsmetode har reduseret tverreflektorens tykkelse, hvilket innebærer at lysåpningens flate har vokst ca. 4%. Tverreflektorens tette overside reduserer lystap. Tverreflektorens buede overside eliminerer uønskede reflekser i sidereflektoren. Tverreflektorens buede overside innebærer god mekanisk blending i alle retninger. Metallisert aluminium. Toppreflektoren er fast og lagd av høyblank metallisert aluminium. r5-rasteroptikken fåes i to ulike størrelser, r5 og r5 mini. Reflektorteknologi -rasteroptikken styrer lyset ut, selv fra lysrørets bakside. Tynne tverr-reflektorer gir større flate til lysåpningen og øker virkningsgraden. I sidereflektorene er det ingen reflekser fra tverrreflektorenes overside. Tett overside eliminerer lysspill. Refleksjonsforsterkende oksidsjikt Beta dobbelparabolsk optikk med side- og tverreflektorer i halvblank, metallisert aluminium med svært gode refleksjonsegenskaper (>92%). Jordet. Gamma dobbelparabolsk optikk med side- og tverreflektorer i høyblank, metallisert aluminium med svært gode refleksjonsegenskaper (>92%). Jordet. Terazza enkelparabolsk optikk med halvblanke, metalliserte sidereflektorer i aluminium med svært gode refleksjonsegenskaper (>92%) og aluminiumslakkerte tverrlameller. Jordet. Texpo enkelparabolsk optikk med halvblanke metalliserte sidereflektorer med svært gode refleksjonsegenskaper (>92%) og hvitlakkerte tverrlameller. Jordet. Expo DP Dobbelparabolsk rasteroptikk med hvitlakkerte side- og tverreflektorer. Jordet. 99,99% ren aluminium Vedheftssjikt Aluminium av han delskvalitet Fordeler: Refleksjonsfaktor opp til 95%. Refleksjonsfaktor 10% bedre enn eloksert aluminium. Bedre kontrollert lyskurve. Overhodet ingen fargeskiftninger i reflektorflaten. Redusert uønsket diffusert lyskurve. Produksjonsprosessen belaster miljøet mindre enn eloksering. Lamell Lamellrasteroptikk av stålplate. 419

18 HF-utstyr Hvorfor HF-utstyr? Undersøkelser viser at personer på arbeidssteder der armaturer med HF-utstyr brukes, føler seg bedre, mindre trette og yter mer. Selv om ikke alle bevisst oppfatter flimmeret fra lysrørarmaturer med vanlige reaktorer, registreres blinkingen ubevisst av hjernen. Ettersom HF-utstyr utnytter energien mer effektivt, dvs. at den installerte armatureffekten og effekttapene blir lavere, så oppstår det også mindre varme. Takket være dette kan kjøle- og luftkondisjoneringsutstyr dimensjoneres for lavere effekt. Dermed sparer man ved både innkjøp og drift. Vedlikeholds- og servicekostnadene reduseres fordi lyskildenes levetid øker. Ved bytte av lysrør behøver man ikke lenger bytte tenner, ettersom tenningsfunksjonen er innebygd i HF-utstyret. Fordeler med HF-utstyr: Rask tenning uten blinking. Flimmerfritt lys. Svært små magnetfelt. Lyskilden arbeider under optimale forhold og gir riktig luminans uavhengig av variasjoner i matespenningen. Forlenger levetiden til lyskilden. Liten overtone- bygging (THD) Slukker defekte lysrør (ingen forstyrrende blinking). Sparer minst 20% energi. Inntil 60% besparelse er mulig med lysregulering, konstantlysstyring og/eller med bevegelsesdetektor. Lysregulering av lysrør er bare mulig med HF-utstyr. Lite varmetap. Ingen stroboskopeffekt. HF-utstyr er miljøvalg HF-utstyr er miljøvennlig. HF-utstyret gjør den største innsatsen for miljøet ved energisparing. En viktig miljøfaktor er også at lysrørenes levetid øker med i snitt 15%, hvilket reduserer kvikksølvbelastningen på omgivelsene. Funksjon HF-utstyr øker lysrørets arbeidsfrekvens til ca. 40kHz, der lysrøret lyser fullstendig jevnt uten blinking. Samtidig forbedres virkningsgraden med ca. 10%. Tenning HF-utstyr tenner lysrøret kontrollert. Med varmstart unngås ujevn emisjon fra katodene, hvilket anses å forlenge lysrørets levetid helt opp til 50% på steder der tenning og slokking skjer i normalt omfang. Med HF-utstyr av type varmstart forvarmes katodene før lysrøret får sin tenningspuls. Moderne HF-utstyr av høy kvalitet har dessuten en funksjon som kraftig reduserer eller slår av denne forvarmingsstrømmen helt når lysrøret først er tent. En viktig funksjon med tanke på energibesparelse, men også for at T5-lyskilden skal drives under optimale temperaturforutsetninger. Drift Når utladingen begynner og lysrøret tennes, regulerer HF-utstyret alle nødvendige parametrer for en jevn luminans uavhengig av variasjoner i matespenningen. Dessuten overvåker HF-utstyret lyskildens funksjon og slokker den hvis det oppstår en feil. Det fines også HF-utstyr på markedet som via lyskilden kan signalisere at det foreligger en feil i tilkoblet nettspenning, eksempelvis overspenning. Ledningstrekking Ved konstruksjon av lysarmatur for HF-utstyr kreves det stor omtanke når det gjelder ledningstrekkingen. Internledninger til lysrøret må trekkes slik at funksjonen ikke svekkes. For lange internledere til lysrøret kan dessuten forårsake forstyrrelser (EMC). Dessuten må det tas stort hensyn til innkommende nettledere. Pga. EMC-krav får ikke nettledere trekkes sammen med internledere. Derfor er det i armaturen som oftest en separat kanal eller klipsrekke for korrekt trekking av disse lederne. Master-slave Såkalte master-slave-løsninger der to sammenkoblede armaturenheter forsynes av HF-utstyr plassert i den ene enheten kan bare anbefales for HF-standard og der internledere kan holdes kortere enn 1m. Master-slave-løsninger for HF-lysregulering anbefales ikke pga. svært stor risiko for sviktende funksjon (ulike lysnivåer i armaturenhetene). Levetid Levetiden for HF-utstyr er begrenset, i likhet med annet elektrisk utstyr. Den avgjøres bl.a. av komponentvalg, nettforstyrrelser, antallet tenninger og fremfor alt av omgivelsestemperaturen inne i armaturen. Feilfrekvensen til de elektroniske komponentene forårsaker feil i et fåtall HF-utstyr i de første driftstimene. Deretter oppviser feilene i HFutstyr en normalfordeling, i likhet med lysrørene. Levetid og funksjon kan reduseres ved feilaktig håndtering under installeringen. HF-utstyret kan ødelegges av f.eks.: Feilaktig utført måling av isolasjonsmotstand. Strømtopper forårsaket av maskiner på arbeidsstedet. Overtemperatur, dersom armaturen brukes i et lokale med forhøyet temperatur (normalt er slik temp. > 25 C ). Armaturenes ta (maks. tillatt omgivelsestemperatur) er i de fleste tilfeller 25 C, men det forekommer armaturer med forhøyet ta. HF-utstyrets levetid er som tidligere beskrevet bl.a. avhengig av omgivelsestemperaturen. Normalt er det et temperaturkontrollpunkt (tc-punkt) på HF-utstyret som skal kontrolleres når utstyret er plassert i aktuelt produkt. tc-max varierer mellom fabrikat og typer og angir høyeste tillatte temperatur for at utstyret ikke skal ta skade. HF-utstyr med høy tc-max er ikke automatisk bedre enn utstyr med lav tc-max. Fabrikanten av HF-utstyret kan ha valgt å plassere referansepunktet på et svalt eller varmt sted på HF-utstyret. Fortsettelse neste side. Terminologi Varmstart En god optimert tenning av lysrør, der katodene i rørets ender forvarmes til rett temperatur, slik at utladningen skjer kontrollert. Dermed skapes beste forutsetninger for max. levetid for lysrøret. Kaldstart Lysrøret tennes uten forvarming av katodene. Dette gjør at katodenes emisjons-stoff forbrukes raskere. Fordelene med denne startmetoden består i mindre og billigere elektroniske forkoblingsutstyr. Desse egner seg bare i industrilokaler og på andre steder, der lysrørene ikke tennes og slokkes oftere enn max. 1-2 ganger pr. dag. Nominell spenning Driftsspenning angitt på armaturens merkeskilt. Normalt regner man med at er arbeider uten problem innenfor ±10% variasjon av den nominelle spenningen. Kontroller at spenningen er den rette, da for høy eller for lav spenning kan skade elektronikken. De fleste er fungerer også med likespenning. For slik drift kontakt oss. Harmoniska overtoner Overtoner er distorsjon og forvrengning av spenningens bølgeform, forårsaket av ikke-linjære belastninger på nettet. Overtonene forårsaker vagabonderende strømmer, høye magnetfelt og forstyrrelser i følsomt elektronisk utstyr. PC`er, frekvensomformere og vanlige kompenserte armaturer er viktige årsaker til overtoner. Retn.verdien for PC`er er ca 80% THD, vanlige armaturer ca 20% THD og er rundt ca 10%. er av lav kvalitet kan også produsere mye overtoner. THD Overtonenenes totale sum. Står for Total Harmonisk Distorsjon. Driftfrekvens Utladningstrømmens (den lysskapende strøm i røret) frekvens i lysrøret. I armaturer med magnetiske reaktorer er den lik nettfrekvensen 50 Hz. En omformer nettfrekvensen til ca khz. Samtidig forbedres lysrørets virkningsgrad med ca 10%. Ettersom driftfrekvensen også modulerar lyset, kan den iblant forårsakeproblemer med infrarøde detektorer som brukes i alarmsystem og for styring av belysning. Problemet kan immidlertid ungås med riktig valg av er. Katode Betegnes også elektrode. Katodene plassert i lysrørets begge ender er laget av volframglødetråder, belagt med berylliumoksid. Ved oppvarming av katodene frigjøres elektroner, som vedlikeholder lysrørets utladningsstrøm. Feil temperatur i katodene forkorter lysrørets livetid. Framfor alt ved dimming, da effekten i lysrøret synker, kan kaldemisjon forkorte lysrørets levetid betraktelig. Ved å bruke er av høy kvalitet, unngår man slike problemer. 420

19 HF-utstyr Fortsettelse fra forrige side Levetiden til HF-utstyr oppgis ved en viss temperatur på tc-punktet. Iblant stemmer denne overens med tc-max, men den kan også være oppgitt ved en lavere temperatur. Normalt oppgir fabrikantene h levetid med et maksimalt bortfall på 0,2%/1000t, hvilket tilsvarer 10% utfall. Jo svalere tc-temp, desto lengre levetid. En tommelfingerregel er at 10 lavere temperatur på tc-punktet gir en fordoblet levetid, mens 10 høyere temperatur halverer levetiden. I funktion 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Tim. Spredning i levetid for HF-utstyr. Etter timer fungerer minst 90 % av alt HF-utstyr dersom temperaturen i forkoblingsanordningens tc-punkt (referansepunkt) ikke overstiger fabrikantens oppgitte verdi for levetid. for krevende miljøer, HF Industry HF Industry er elektronisk reaktor som er ment for bruk i tøffe og krevende miljøer. Eksempel er industrimiljøer der: nettspenningstransienter er et problem luften inneholder mer støv enn normalt luften er noe mer fuktig enn normalt kraftige vibrasjoner forekommer en er konstruert for en levetid på timer (10% bortfall) under forutsetning at temperaturer holdes under visse nivåer (som spes. for en). De er tom forsynt med s.k. intelligent spenningsvakt IVG (Intelligent Voltage Guard) som både varsler og beskytter mot såvel over- som underspenning. en er også utformet for å motstå nettspenningstransienter på opp til 4 kv. Med HF Industry fåes lengre vedlikeholdsintervaller hvilket reduserer vedlikeholdskostnadene til et minimum. HF Industry finnes hverken som HF-dim eller i såkalt slimmet utførelse hvilket gjør at de ikke kan brukes i alle armaturtyper. Reaktorene er primært ment for produkter for industrimiljø, som ofte er bestykket med høye lampeeffekter samt der det finnes fysisk plass for ene. F.eks. bruk av ene i andre typer av armaturer, eksempelvis kontorarmaturer, medfører normalt sett ikke noen fordeler smlg. med HF-std. For sortiment, se produktsider for industriapplikasjoner. Fagerhults policy Ved konstruksjon av armaturene sørger vi for at HF-utstyrets temperatur, tc, ikke blir for høy, hvilket kan medføre en forkortet levetid. For korrekt installerte og benyttede lysarmaturer er levetiden for HF-utstyret minst timer med maksimalt 10% utfall. Dette gjelder ved omgivelsestemperatur 25 C (ta) hvis ikke noe annet er oppgitt for produktet. Foruten de tc-temperaturer HF-utstyrsfabrikantene oppgir, tillemper vi også en egen policy der vi har stilt egne tøffere krav. Vi har frivillig valgt å legge til en generell sikkerhetsmargin på 5 ved prøvingen. Denne marginen kan anses som liten, men medfører en forventet lengre teoretisk levetid for våre produkter sammenliknet med om vi bare benytter de dataene HF-fabrikantene oppgir. Valg av riktig HF-utstyr til respektive produkt er også viktig. Det finnes dessverre for øyeblikket ikke noe HF-utstyr på markedet som er best i alle henseende. En del driftsutstyr har bedre EMC-egenskaper enn andre, visse er svalere og en del har lavere lekkasjestrøm. Dessuten skiller det fortsatt en hel del størrelsesmessig mellom HF-utstyret. Ved valget tar vi hensyn til disse parametrene og velger deretter det driftsutstyret som egner seg best for lysarmaturen. Fagerhult benytter kun høykvalitets HF-utstyr fra ledende fabrikanter. Temperatureksempler Under gjengir vi eksempler på temperaturmarginer for et antall typiske armaturer. Oppgitte marginer gjelder armatur med standard HF. Marginen gjengis i forhold til den tc-temperatur fabrikanten har oppgitt som den maksimale for at levetiden minst skal være timer og med et maksimalt bortfall på 10%. Hvis det ønskes data for andre produkter, vennligst kontakt et av våre salgskontorer. Armaturer for lysrør Margin Loop Light 3x35 >20 C Zora 2x54 >25 C Ten Line 3x28 >15 C Closs 2x35 >15 C Indigo Clivus 2x54 > 5 C Excis 4x54 > 5 C Industriarmaturer Margin Inducon (ta35) 2x49 >15 C Densus 2x49 > 5 C Scatola 2x54 >15 C Allfive 2x35 >15 C Innfelte lysrørarmaturer Margin Multifive 2x49 >10 C Indigo Combo 2x28 >20 C Pozzo 1x60 >15 C Downlights Margin Pleiad Comfort innf. 1x32 > 5 C Pleiad Compact ytm. 1x26 >20 C Pleiad Compact G2 2x26 >15 C Innredningsarmaturer Margin Discovery 1x26 >10 C Discovery Space 2x18 >15 C Garanti på elektronisk forkoblingsutstyr Fagerhult AS gir 5-års garanti på elektronisk forkoblingsutstyr levert i egenproduserte produkter. Garantien gis under følgende forutsetninger: Anlegget skal være levert etter Anlegget skal ikke ha vært tilkoblet byggestrøm eller annen form for provisorisk strøm. Lysarmaturens montasjeanvisning skal følges. Lysanlegget skal følge drift- og vedlikeholdsinstruksen som er angitt i EFO/Lyskulturs mal for "FDV for belysningsanlegg". Lyskildene som brukes skal være IEC-godtjente. Hva dekker garantien generelt? Følgekostnader/- skader, som f. eks. driftstap, dekkes ikke. Anlegget forutsettes sjekket for "standby-problematikk" i henhold til gjeldene rutiner, før Fagerhult kontaktes. Reaktorer som forlanges skiftet, og som i ettertid viser seg å fungere normalt, vil medføre fakturering av medgått tid og utstyr. Fagerhults garanti er 2-delt, første 3år, og 4 og 5år. Garanti første 3år etter overlevering Feil/reklamasjoner skal taes opp med Fagerhult AS snarest mulig etter at deffekten er konstatert. Når feil/reklamasjon er akseptert, kan komponenten byttes for Fagerhult regning. Utskiftingskostnaden skal være akseptert av Fagerhult AS. Det må ikke igangsettes arbeid, eller påføres kostnader uten avtale med Fagerhult. Fagerhult har rett til selv å utføre garantiarbidet. Garanti driftsperiode 4 og 5år Kun komponenten ersattes vederlagsfritt. Utskiftingskostnader dekkes ikke av Fagerhult. 421

20 Kalde lokaler Kalde lokaler De fleste armaturer er konstruert for å gi best yteevne i en normal romtemperatur. I et kaldt lokale, eksempelvis kjøle- eller fryserom, er omgivelsesmiljøet for armaturen et annet. De fleste industriarmaturer egner seg til dette bruk, men det er en rekke parametrer å ta hensyn til for å kunne velge riktig armatur. Valg av armatur og dens plassering i lokalet styres av: Hvilken temperatur har lokalet? Hvilken IP-klasse kreves? Hvordan er kjøleribber eller innblåsingsanordninger plassert? Utsettes armaturen for luftstrømmer? Er det risiko for at armaturen utsettes for mekanisk påvirkning? Skal armaturene lyse kontinuerlig eller skal de tennes/slokkes et antall ganger/døgn? Generelt Åpne reflektorarmaturer er konstruert slik at maksimal lysstrøm oppnås ved normal romtemperatur 25 C. Når en slik armatur plasseres i kaldere rom, påvirkes så vel lysstrømmen som tenningsevnen. Det må tas hensyn til den lavere lysstrømmen i forbindelse med lysplanleggingen. Armaturer med IP 44 og oppover kan derimot lysmengdemessig fungere bedre når den plasseres i et kaldere miljø, ettersom lyskildens omgivelsestemperatur som oftest er litt for høy ved normal romtemperatur rundt armaturen. Noe som innebærer at lysstrømmen øker når omgivelsestemperaturen synker, og dette gjelder ned til et visst nivå. Forkobling Det er viktig å bruke riktig forkobling, slik at armaturen også tenner ved lave temperaturer. Temperaturspesifikasjonene varierer for ulike fabrikanter og forkoblinger. (Til armaturer med konvensjonelle reaktorer, anbefales bruk av pulsestarter.) Lyskilder T5-lyskilden avgir sin maksimale lysstrøm ved en omgivelsestemperatur (rundt røret) på 35 C. Temperaturen rundt lyskilden styres av armaturutførelsen. For armaturer med kapslingsklasse 44 og oppover kan lyskilden greie å varme opp rommet rundt seg selv, selv om omgivelsestemperaturen rundt selve armaturen er lav. Derfor kan slike T5-armaturer fungere svært godt selv i kalde omgivelser. T8-lyskilden er litt annerledes sammenliknet med T5. T8-lyskilden har sin maks. lysstrøm ved en lavere temperatur, 25 C. Derfor påvirkes T8-lyskilden mindre enn T5-lyskilden ved lavere omgivelsestemperatur. Termolysrør Bruk av såkalte termolysrør kan være nødvendig i visse lokaler. Termolysrøret har et ekstra ytre glass som isolerer (termoprinsippet). Ulempen med disse rørene er at de har større diameter, hvilket kan medføre problemer i visse armaturer. Termolysrør fås i så vel T5- som T8-utførelse, men ikke med samtlige effekter. Se avsnitt om Lyskilder. Plassering Armaturer skal om mulig ikke plasseres for nær kjøleribber eller innblåsingsanordninger. Den kalde luftstrømmen kan ha en svært negativ innvirkning på lysstrømmen. Dette gjelder også for kapslede armaturer eller ved bruk av termolysrør. φ % φ % φ % Densus 2x35 W T5 Thermo ,5 m/s 0 m/s C Scatola middelstrålende 2x28 W T5 Thermo ,5 m/s Inducon middelstrålende 2x35 W T5 Thermo Tekst og bestillingsnummer i kursiv angir lyskilde. 0 m/s 0,5 m/s 0 m/s 25 C C Angivelse av lysstrøm Ved siden av angir vi hvordan lysstrømmen påvirkes av omgivelsestemperaturen for en rekke typiske industriarmaturer. Den røde kurven viser lysstrømmen uten vindpåvirkning, og den blå viser strømmen ved en vindpåvirkning av 0,5 m/s. Som referanseverdi benyttes lysstrømmen ved +25 C uten vindpåvirkning. Legg merke til at angitte verdier skal anses som retningsgivende verdier og ikke absolutte verdier. Planlegg derfor belysningen med en god margin. 422