LYS OG BELYSNING - GRUNNLEGGENDE BEGREPER LUXTABELL VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG IDRETTSBELYSNING BUTIKKBELYSNING LYS PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER

Transkript

1

2 LYSKULTUR 2. utgave utgitt Publikasjon nr. Il «Belysning for eldre» ble utgitt i oktober Med et utgangspunkt i denne har følgende utvalg laget et forslag som er grunnlaget for den nye publikasjon: Professor, dr. ing. Odd Arnesen, IGP AlS Trondheim Professor, dr. philos Arne Valberg, Universitetet i Oslo. Den nye publikasjon nr. Il «Belysning for eldre og svaksynte» erstatter publikasjonen «Belysning for eldre». Lyskultur takker firmaene Luxo AlS og Optikerkjeden Synsam Norge AlS for lån av billedmateriell samt økonomisk støtte og faglig innspill til innholdet Andre publikasjoner fra Lyskultur Nr. la Nr. l Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. Il Nr. 12 Nr. 13 Nr. 14 Nr. 15 Nr. 16 Nr. 17 Nr. 18 Nr. 19 Nr. 20 LYS OG BELYSNING - GRUNNLEGGENDE BEGREPER LUXTABELL VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG IDRETTSBELYSNING BUTIKKBELYSNING LYS PÅ BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER NØDLYSANLEGG HJEMBELYSNING PLANLEGGING AV BELYSNINGSANLEGG MARINE LIGHTING BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE KONTORBELYSNING BELYSNINGSØKONOMI ORDBOK I OPTIKK, STRÅLINGSFYSIKK OG LYSTEKNIKK (avgiftsfri) LYS FOR PLANTER INNE INDUSTRIBELYSNING BELYSNING I MUSEER OG SAMLINGER BELYSNING FOR HOTELLER OG OVERNATTINGSSTEDER LYS OG ENERGIBRUK SKOLEBELYSNING Publikasjonene utarbeides av utvalg under NORSK LYSTEKNISK KOMITE. Utgiver: Lyskultur Postboks 18, 130l Sandvika Tlf Telefax: Ettertrykk, helt eller delvis, er bare tillatt etter spesiell avtale med Lyskultur.

3 LYSKULTUR Publikasjon nr. 11 : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE Forord Som alle andre organ i det menneskelige legeme aldres også øynene våre. Derfor må de fleste mennesker begynne å bruke briller ved ca. 50-årsalderen. Men ikke alle av synets aldringsfenomener lar seg rette bare ved bruk av briller. Behovet for mer og bedre lys øker med alderen. Men aldringsprosessen går så gradvis at de færreste av seg selv finner frem til tilfredsstillende lyskompenserende tiltak. Denne publikasjonen understreker også det faktum at svaksynte og eldre mennesker har svært varierende grad og type av synsnedsettelse, slik at hjelpetiltak som er riktig for en person, vil kunne være av liten hjelp for en annen. Derfor er det meget viktig at det legges opp til et belysningstilbud i institusjoner og boliger for eldre, hvor betydelige variasjonsmuligheter er tilstede. Det er dessuten viktig at lysutstyret er enkelt og robust, samt lett å betjene. Dette sammen med variasjonsmuligheter i belysningsstyrke, kontrast o.l. vil også bidra til å øke trivselen. Etter gjennomgåelse av publikasjonen sitter en igjen med det inntrykk at den er oversiktlig og informativ. Stoffet skulle kunne være tilgjengelig for dem som kommer i befatning med problemer av denne art, det være seg institusjonspersonell som planleggere av de eldres bomiljø. Sosialdepartementet Eldreomsorgskontor~J./'/ Reidar Rand byråsjef Det hersker en klar sammenheng mellom alder og den mengde lys som kreves for å klqre en bestemt synsoppgave. 1

4 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING. PROBLEMSTILLING 4 2. ALDERSBETINGEDE FORANDRINGER I SYNET SYNSSANSENS OPPBYGGING OG FUNKSJON ALDRING OG SYNSSANSEN REDUSERT NETTHINNEBELYSNING REDUSERT KONTRAST- OG SYNSSKARPHET LYS OG FARGER ØKT BLENDINGSFARE ANDRE FORHOLD OPPSUMMERING KONSEKVENSER FOR PRAKTISK LYSTEKNIKK BELYSNINGSSTYRKE LUMINANSFORDELING BLENDING UBEHAGSBLENDING SYNSNEDSETTENDE BLENDING LYSETS FARGEEGENSKAPER FARGETEMPERATUR FARGEGJENGIVELSESINDEKS KONTRAST MILJØ OG TRIVSEL LYSKILDER OG ARMATURER GENERELT OM VALG AV LYSKILDER OG ARMATURER RETNINGSLINJER FOR VALG AV ARMATURER TIL ULIKE BELYSNINGSOPPGAVER SPESIELLE FORHOLD VED ELEKTRO TEKNISKE INSTALLASJONER I ELDRE- INSTITUSJONER 26 2

5 LYSKULTUR Publikasjon nr. 11 : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE 6. SYNSKONTROLL OG SYNSHJELPEMIDLER BELYSNINGSNIVÅ I BYGNINGER HVOR ELDRE FERDES 30 For samtlige tabeller har vi reservasjon for den kontinuerlige teknologi utvikling både når det gjelder lyskilder, armaturer og belysningssystemer Kontakt din leverandør for oppdaterte opplysninger. 3

6 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR 1. Innledning Problemstilling Vi lever stadig mer innendørs, særlig gjelder dette eldre mennesker. Den kunstige belysningen utgjør en vesentlig inneklimafaktor og spiller stor rolle for den daglige trivsel. Belysningens oppgave vil generelt være: - Å gi orienteringslys, enten som tilskudd til dagslyset eller som eneste lyskilde når det er mørkt ute. - Å gjøre det mulig å lese og å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver. - Å gi sikkerhet og trygghet, trivsel og velvære. Arbeidsgruppen som utarbeidet «Belysning for eldre» fant det nødvendig å konkretisere belysningsoppgavene nærmere ved å studere i detalj belysningsforholdene i institusjoner for eldre. Problemene her vil i prinsipp være de samme som i typiske hjemmemiljøer hos eldre. Særlig gjelder dette oppholds- og sengerom. Gruppen la ned mye arbeid i forsøk på å klarlegge belysningsbehovet hos eldre. Foreliggende vitenskapelige undersøkelser gir imidlertid svakt grunnlag for entydig øking av belysningsstyrkene i eldremiljøer, utover det som ellers finnes riktig for voksne personer. Det synes også klart at både eldre og svaksynte er meget forskjellige med hensyn til synstilstand. Synshandikap kan ha mange årsaker, og svaksyntes behov for belysning kan av den grunn være svært ulike. For en del personer vil høye belysningsstyrker være ønskelig, mens dette direkte kan virke mot sin hensikt for andre. Når vi her omtaler eldre og svaksynte, har vi prøvd å være så generelle som mulig, uten å skille mellom ulike typer av svaksynthet. Ved befaringer i institusjoner for eldre har gruppen registrert svært lave belysningsstyrker. En generell heving av belysningsnivåene synes derfor nødvendig. Utgangspunktet for valg av belysningsnivåer i institusjoner for eldre bør være: - De eldres behov for individuell regulering av belysningen. - Betjeningspersonalets behov til belysning for gjennomføring av sine funksjoner. I rom hvor det utføres arbeide, bør interiøret være godt opplyst og kontrastforholdene gode. Særlig viktig er dette i boliger og i institusjoner for personer med nedsatt orienteringsevne, så som i sykehjem, aldershjem, skoler og internater for yngre svaksynte. Denne publikasjon er søkt lagt opp slik at den kan ha generell interesse, og burde kunne gi nyttig informasjon til brukere, byggherrer og planleggere av helseinstitusjoner, foruten de eldre og svaksynte selv, enten de oppholder seg ved institusjoner eller i hjemmemiljø. 4

7 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE Rapporten henvender seg i første rekke til de som planlegger eldreinstitusjoner, enten disse sitter i byggekomiteer eller i prosjekteringsgrupper. Det er likevel tatt med såvidt mye grunnleggende lysteknisk stoff at publikasjonen også skulle være tilgjengelig for personer uten spesielle forkunnskaper innenfor området. Publikasjonen retter seg spesielt mot synsforholdene for eldre, men stoffet vil generelt være gyldig for svaksynte i alle aldre. 2. Aldersbetingede forandringer i synet 2.1 Synssansens oppbygging og funksjon Synssansen består av øyet, de optiske nervebanene og synssentrene i hjernen. Synssansen formidler informasjon om vår omverden. Rent optisk består denne informasjon av variasjoner i lysets sammensetning og intensitet. øyets optiske media (figur 1) fokuserer lyset på øyebunnen (netthinnen) hvor avbildningen setter igang kjemiske prosesser i de lysfølsomme cellene (tappene og stavene). Disse aktiverer i sin tur andre nerveceller og nervetrådene formidler informasjonen videre til hjernen (Fig. 2). 2.2 Aldring og synssansen Evnen til å nyttiggjøre seg optisk informasjon avhenger av hvor godt det optiske og nevrale synsapparat fungerer. Mens det i de første leveår skjer en øking i synsprestasjonene, vil det med økende alder finne sted en rekke typiske forandringer som fører til at prestasjonene nedsettes. Det kan skilles mellom sykelige forhold og normale aldersbetingede forandringer. Det blir derfor viktig å vite hvilke forandringer som finner sted med økende alder, og hvilke praktiske konsekvenser disse har for kravene som må stilles til belysningen. 5

8 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR De fleste mennesker merkerat de serdårligere etter 40-års alderen, om ikke før. De vanligste problemene er redusert fokuseringsevne og minsket tydelighet av små gråtone-kontraster. Disse synssvekkeisene øker med alderen, men vanligvis vil bruk av briller redusere ulempene. 1 7 Etter 60-års alderen kan problemene øke. I Norge har vi idag ca personer som er 60 år eller eldre. Dette utgjør ca. 20% av befolkningen, men prosentandelen vil øke med den eldrebølgen som ventes i årene som kommer. I en omfattende rapport skriver G. Verriest (1987) at studier fra Nederland viser at personer som er 65 år og eldre utgjør 60% av alle synshandikappede. I USA er denne prosentandelen blitt oppgitt til 71 %. En antar at vi har over svaksynte i Norge. Selv om det er store individuelle forskjeller, betyr disse høye tallene at problemer med synet er et samfunnsproblem. Likevel er det foretatt relativt få undersøkelser av sammenhengen mellom alder og synsprestasjon som omfatter gruppen over 60 år. Fig. 1 Skjematisk tegning av øyet. De optiske media består av 1)hornhinnen, 2) forkammervæsken, 3) linsen og 4) glasslegemet. Lysbrytingen skjer først og fremst i hornhinnen og i linsen. Linsens brytningsstyrke varierer med avstanden til det en ser på (akkomodasjon). Netthinnen 5) består av vel 130 millioner tettpakkete lysjølsomme celler som sender sine nervetråder ut av øyet gjennom synsnerven 6). Pupilleåpningen 7) varierer med belysningen. 6

9 LYSKULTUR Publikasjon nr. 11 : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE går inn i øyet spres diffust utover øyebunnen og derved minsker kontrastene i den optiske avbildningen. Fig. 2 Skjematisk tegning av synsbanene. Nervetrådenefra netthinnen l) samles i synsnerven 2). Nervetrådene fra den ene halvdelen av netthinnen krysser over på motsatt side i synskrysningen 3) mens den andre halvdelenforløper ukrysset. l synstrakten 4) består derfor synsnerven av nervetråder fra begge øynene. Fra knekroppen (geniculatum) 5) går det en stor nervebunt som kalles synsstrålingen 6) opp til synssentrene 7) i hjernen. 2.3 Redusert netthinnebelysning Med netthinnebelysning forstår en det lys som treffer øyebunnen direkte. Med økende alder blir de før så glassklare optiskemediatilgrumsetoggulere av farge. Derved slipper de gjennom mindre av det lyset som faller inn mot øyet, og synsbildet blir mer sløret. Transmisjonsevnen (gjennomtrengeligheten) blir forholdsvis dårligere for den blå delen av spektret enn for den gule og røde delen. Tilgrumsingen vil medføre at en del av det lyset som Hos en betydelig gruppe eldre mennesker over 60 år vil denne utviklingen gå ennå lengre i det det utvikler seg grå stær. øyelinsen blir uklar og matt og lyset diffuseres ennå mer på netthinnen. Det har tidligere ikke vært mulig å avhjelpe denne gruppen med egnede briller. I dag derimot finnes det en rekke ulike filterglass og overflatebehandlinger som kan være til stor hjelp for mange. Disse Filterglassenes oppgave er å øke kontrasten på de objekter en har behov for å se klart. Glassene må tilpasses individuelt og prøves ut klinisk. Tilgrumsingene i de optiske media «stjeler» altså lys og reduserer samtidig skarpheten og kontrasten i bildet. Pupillestørrelsen vil også virke inn på hvor mye av lyset som slipper inn på øyebunnen. Pupilleåpningen hos yngre varierer maksimalt som forholdet 16: 1 med belysningsstyrken. Den maksimale pupillestørreisen avtar med økende alder (senil miosis). Dette innebærer at netthinnebelysningen hos eldre vil være mindre enn hos yngre under ellers like betingelser. De tre faktorene nedsatt transmisjonsevne, økt spredning og pupilleinnsnevring fører altså til at belysningen på netthinnen reduseres med økende alder. Figur 3 viser at en 60-åring på grunn av denne aldersbetingede reduksjonen bare får ca. en tredjepart av det lys som en 20-åring får på netthinnen. 7

10 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR <U 100..c ]" 075 VJ VJ s:: ;>., 050 r/j 0" Alder (År) OL...L L..- L..-_--J.~ Alder (År) Fig. 3. Reduksjon i netthinnebelysning som funksjon av alder. Netthinnebelysningen hos en 20-åring er satt lik l. (Trans. Il/rm. Eng. SOC 1961, 26, ). Den reduserte belysningen på netthinnen og sløringen vil føre til at svakt lys oppfattes dårligere med alderen. Det kan også ta lengre tid for eldre å tilpasse seg et skifte fra høyere til lavere belysningsstyrker (mørkeadapsjon). Disse faktorene vil også resultere i at evnen til å oppfatte små, lokale lysforskjeller i synsfeltet blir dårligere, dvs. kontrastfølsomheten minsker. 2.4 Redusert kontrast- og synsskarphet En rekke studier har vist at evnen til å oppfatte små. synsdetaljer avtar med Fig. 4 Aldersvariasjoner i synsskarphet, hvor synsskarphet er den resiproke verdi av størrelsen i bue-minutter av den gjenstand som såvidt oppfattes riktig. (25). økende alder. (Kurven påfig 4 viser dette. Årsakene til en slik reduksjon av synsskarpheten kan være flere. Evnen til å oppfatte små detaljer avhenger både av øyets evne til å slippe gjennom lys og evnen til å fokusere, dvs. avbilde gjenstander skarpt på netthinnen. Tilgrumsingen eller mattingen av de optiske media reduserer skarpheten og kontrasten i bildet på netthinnen. 2.5 Lys og farger For normaltseende finnes det tradisjonelt to metoder for å oppnå gode kontrastforhold. En kan øke det generelle belysningsnivået, eller en kan forsterke kontrastene mellom gjenstandene i interiøret. Den første løsningen er problematisk av flere årsaker. Svaksynte har problemer med reflekser allerede ved normalt belysningsnivå og har ofte vansker med å skil- 8

11 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE le disse fra lyskildene. Dessuten er denne løsningen ressurskrevende i form av større utgifter til installasjon, drift og energi, mens den andre løsningen ikke medfører kostnadsøkninger. Kontraster oppnås vanligvis ved å sette lys og mørke flater og gjenstander opp mot hverandre, f.eks. ved å benytte lys maling på vegger og tak - og mørke farger på lister, gulv, møbler og andre gjenstander. Men slike lyshetsforskjeller kan også medføre problemer. Dersom en kunne erstatte lys-mørk skalaen med nyanser av relativt lyse kulørte farger, ville det generelle lysutbyttet bli høyere og gi en mer effektiv utnyttelse av lyskildene. Seim og Valberg (1988) har funnet at når lyshetsforskjeller erstattes av kulørt-motukulørt kontraster, fører dette til en forbedring av synsforholdene for svaksynte med ukorrigerbare brytningsfeil og for eldre med uklare øyemedier som for eksempel ved grå stær. Dette forutsetter en viss størrelse på objektene. Rent bortsett fra dem som lider av fargeblindhet, vil svaksynte se forskjeller mellom kulørte flater og gjenstander mot en nøytral bakgrunn vesentlig tydeligere enn tilsvarende lyshetskontraster. flaten det gjelder er større enn l grad. En typisk reduksjon av kontrasten mellom gråtoner er ca. 70% for en synshemming som reduserer synsskarpheten (visus) fra normalt (1.0) til ca 0.1-0,05. Det er et poeng at selv umettede farger er lettere å se enn tilsvarende grånyanser. Derfor behøver ikke gode og kontrastrike miljøer for svaksynte å være uestetiske for normalsynte. 2.6 Økt blendingsfare Lyskilder eller sterkt belyste flater i synsfeltet kan også redusere evnen til å oppfatte små detaljer og små kontraster. En sier at lyset virker blendende eller slørende. I figur 5 er det gjengitt en undersøkelse som viser at virkningen aven blendingskilde tiltar med økende alder. En mener at den økte blendingsfaren er forårsaket av tilgrumsingen i de optiske media. Dette synspunktet støttes av det forhold at blendingen var langt mindre hos personer som hadde fått fjernet linsen. Det er ingen forskjell på fargetonene. Røde, gule, grønne og blålige fargede flater av samme fargemetning og lyshet gir samme effekt. Dette gjør det lettere å oppdage slike fargede objekter og å gjenkjenne dem. Kulørte farger gir ikke noen bedre detaljsyn og synskarphet enn gråtonekontraster. Men fargetonene svekkes ikke i samme grad som. gråtonene, forutsatt at den 9

12 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR Alder Fig. 5. Virkningen aven blendingssituasjon på en synsoppgave somfunksjon av alderen. Synsprestasjonene undersøkes mens en blendingskilde er tilstede i synsfeltet. Forsøkspersonen kan selv øke belysningen på synsprøven for å gjøre den lettere synlig. Kurven viser hvor mange ganger belysningsstyrken på synsprøven må økes for at synsprestasjonene skal holdes konstantfor de ulike aldersgruppene (Arehives ofophtalmology, Vol. 64 Det. 1960) Andre forhold Hornhinnen og linsen sørger for at lyset fokuseres påøyebunnen og girskarpebilder. Både hornhinnens og linsens egenskaper endres med alderen. Brytningsstyrken kan i mange tilfeller variere fra sted til sted på hornhinnen. Dette kaller en astigmatisme. Undersøkelser har vist at type og hyppighet av astigmatisme endres med alderen. Astigmatisme fører ofte til nedsatt synsskarphet. Det kan avhjelpes med briller. Linsens evne til å endre krumming (akkommodasjon) avtar med alderen. Dette fører til at mennesker fra årsalderen får problemer med å se klart på vanlig leseavstand og må få lesebriller. 2.8 Oppsummering Undersøkelser har vist at det med økende alder inntrer en rekke forandringer som alle resulterer i generell reduksjon i evnen til å bearbeide visuell informasjon.

13 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE Lysfølsomheten, synsskarpheten og kontrastfølsomheten avtar, og muligheten for blending øker. Noen av vanskene med synet som aldringen fører med seg, kan lettes gjennom helsetjenesten (øyelege, optiker). Andre problemer kan minskes gjennom egnede belysninsgmessige tiltak for å bedre de eldres synsforhold. Det er derfor viktig å klarlegge hvilke praktiske konsekvenser de aldersbetingede forandringer har når det gjelder belysmng. Private, såvel som planleggere og interiørarkitekter kan ved hjelp av enkle midler gjøre det lettere for synshemmede og eldre å se og å identifisere gjenstander og områder. For eksempel ved å bruke kulørte farger for å markere hindringer i gangsonen som trappetrinn og terskler, markere hjørner, dører og møbler, brytere, håndtak og rekkverk. Kombinert med riktig lyssetting vil bevisst fargesetting ikke bare virke positivt på trivselen, men også kunne forebygge ulykker som skyldes synsproblemer. 3. Konsekvenser for praktisk lysteknikk 3.1 Belysningsstyrke Det er, som nevnt, vist at belysningen på netthinnen reduseres hos eldre slik at en 60-åring får omtrent en tredjepart av det lys som en 20-åring får. Det foreligger imidlertid så vidt en vet ingen undersøkelser av lystapet hos mennesker over ca år. Et hovedproblem er om økt belysningsnivå helt ut kan kompensere for det aldersbetingete lystapet og om det vil gi eldre bedre synsvilkår og økt synsprestasjon. En rekke undersøkelser har vist at synsskarpheten, dvs. evnen til å se detaljene i synsoppgaven normalt øker med økende belysningsnivå. Se figur 6. Figuren viser også at en oppnår yesentlig økning av synsskarpheten når det er mulig å øke kontrastene i synsoppgaven. Den største økning i synsskarphet og synsprestasjon får en derfor når en kan øke både kontrasten og belysningsnivået. (Weston 1949, Fortuin 1951). Når det imidlertid gjelder aldersgrupper fra 70 år og oppover, kjenner en ikke til at det er gjort spesielle omfattende undersøkelser av disse viktige forholdene. En vet derfor heller lite om sammenhengen mellom synsskarphet, belysningsnivå og kontrast for eldre mennesker. Det som gjelder for eldre personer med normal synsskarphet (visus), trenger ikke nødvendigvis også gjelde for eldregruppen sett under ett. Det synes likevel å være klart at det ikke er mulig fullt ut å kompensere for den aldersbetingede reduksjonen i synsskarpheten selv ved meget høye belysningsnivå og maksimal kontrast. 11

14 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR Det kan reises spørsmål om de undersøkelser som finnes av belysning, alder og synsskarphet gir den viten som er nødvendig for å lage det best mulige belysningsmiljø for eldre, og om testsituasjonen errepresentativfor de praktiske, daglige synsfunksjonene. Også her er det et sterkt behov for mer kunnskap. 140 r , lux 100 lux per. For å holde gjenkjenningsnivået konstant (f.eks. 7 rette ord) må belysningen økes med tiltakende alder. Undersøkelsen viser at samme grad av gjenkjennelse kan opprettholdes ved å øke belysningsnivået for økende alder. Undersøkelsen går dessverre ikke høyere enn til 63-åringer, så en mangler data for personer over denne alder. Her skal ogsånevnes noen resultaterav et eksamensarbeide ved NTH 1975/76 (28) Kontrast 100 Fig. 6 Kurvene viser sammenhengen mellom synsskarphet og kontrast for tre ulike belysningsnivå. Synsskarpheten er oppgitt i relativt mål. Synsskarpheten ved 100 lux og 100% kontrast er satt lik 100. Figur etter data fra Luckiesh (21). Imidlertid er det i denne forbindelse en undersøkelse av evnen til å gjenkjenne forskjellige ord som det kan være av interesse å nevne. Ett og ett av ti ord av samme vanskelighetsgrad ble ganske kort og etter tur vist på en skjerm. Kontrast og bokstavstørrelse ble holdt konstant. Figur 7 viser hvor mye belysningen på skjermen måtte økes for at et gitt antall ord skulle gjenkjennes korrekt for de ulike aldersgrup- 80 En gruppe på 20 eldre, fra 69 år til 92 år, ble etter kontroll og korreksjon hos øyelege, undersøkt m.h.t. hvilke belysningsnivå de følte seg best tjent med i lesesituasjoner l' I I ~1O~l--" V V ---~5~V / ~~ / 3.JA/ ~ ~ I I I 1 I ;(År) Fig. 7 Gjenkjenningsnivå, belysningsstyrke og alder. Tallene på kurvene angirantallord som ble korrekt gjenkjent. (Etter Guth 1957) (13). 12

15 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE Ved lesing av aviser og telefonkatalog, hvor kontrastene ikke er særlig gode, ble det foretrukket belysningsnivå fra lux og oppover til over 6000 lux. Ved området lux var omtrent halvparten av gruppen tilfreds, mens det var omtrent tredjeparten av gruppen som anså over 6000 lux som mest tilfredsstillende. Ved lesing av tekst med gode kontraster, foretrakk de fleste et belysningsnivå i området lux, og reaksjon på «for mye lys» kom for de fleste ved belysningsstyrker på mer enn 6000 lux. Det kan være verd å merke seg at det for de fleste i gruppen ble funnet maksimal synsskarphet ved betydelig lavere belysningsnivåer. I arbeidet konkluderes med at de høye belysningsstyrkene og den store spredningen i resultatene tyder på at en -for lese- og arbeidssituasjoner bør tilstrebe en fleksibel belysning som kan tilfredsstille individuelle behov. Ved arbeids- og leseplasser bør det være mulig å oppnå fra 200 lux til over 6000 lux, gjerne ved hjelp av innstillbare armaturer. I mange tilfeller, f.eks. i telefonkiosker, villupelamper være til stor hjelp. Undersøkelsen viste at det til vanlig vil være nødvendig å oppmuntre og påvirke de eldre til å bruke gode lese- og arbeidslamper. En annen eksperimentell studie (35) av belysningsbehovet i telefonkiosker som ble utført av. Valberg ved Universitetet i Oslo i 1978 benyttet 21 normaltseende personer i alderen fra 20 til 80 år. Resultatet viste at den optimale belysningsstyrken i forbindelse med lesing av telefonkatalogen (som er en av de vanskeligste trykksaker å lese for eldre) økte jevnt med alderen. I denne spesielle situasjonen, hvor personene var fullstendig lysadaptert til en lav belysning på 80 lux ved forsøkets begynnelse, var behovet ved 80 år ca. 3 ganger større enn ved 20 år (500 lux mot 170 lux), men med et relativt stort toleranseområde mot høyere og lavere belysningsstyrker. For de eldste, strakte dette seg fra 1000 lux til 100 lux. Likevel ville yngre personer ha lettere for å leve med høye belysningsstyrker som var tilpasset de eldre enn omvendt. Luckiesh (21) har pekt på at mange gamle utfører synsarbeide under store handikap og at mange har gitt opp lesing og andre aktiviteter om kvelden uten å være klar over at i mange tilfeller ville mye mer lys være til hjelp. En annen medvirkende årsak kan være et udekket brillebehov. "ort in (9,10) har vist til at etter hvert som en blir eldre, vil synsoppgaver som lesing kreve stadig større mental anstrengelse og stadig hurtigere føre til tretthet. Fortuin sier videre at: «Så langt som mulig, må nødvendig tretthet motvirkes med passende belysning. I bygninger for eldre skulle det alltid være minst ett sted hvor det er mulig å heve belysningsstyrken til flere tusen lux.» Det kan her være på sin plass å minne om lysets betydning for søvn-våken sykluser, den circadianske rytmen. 13

16 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR Faglitteraturen gir altså grunnlag for å hevde at eldre mennesker trenger mer lys enn yngre, men det er få holdepunkter om hvilke nivåer og kvaliteter ved belysningen som er mest tilfredsstillende. Særlig gjelder dette for de høyeste aldersgruppene. Dette forhold må imidlertid ikke føre til at de eldre blir avspist med helt utilstrekkelig belysning som en så ofte ser i dag selv i nye anlegg. Ved befaringer i forbindelse med utarbeidelsen av denne publikasjonen er det foretatt målinger som viste at belysningsnivåene i eldreinstitusjoner ofte ligger langt under de verdier som anbefales for vanlig hjemmebelysning. Det er viktig at slike uheldige forhold blir rettet på og at ikke nye anlegg blir utført på samme utilfredsstillende måte. En økning av belysningsstyrkene i miljøer der eldre ferdes, ut over verdiene for vanlig hjemmebelysning kan være til hjelp og nytte for de eldre. Det er en absolutt forutsetning at lysanleggene planlegges og utføres slik at de gir best mulige lys- og synsforhold med liten eller ingen grad av blending. Et lysanlegg med høy belysningsstyrke og med sjenerende blending vil lett kunne gi dårligere synsforhold enn et lysanlegg med noe lavere belysningsnivå, men uten sjenerende blending. På grunnlaget som er nevnt foran, er det etter skjønn satt opp anbefalte verdier for belysningsnivå, se s. 31 Imidlertid vil det i mange tilfeller være til god hjelp og sterkt ønskelig med langt høyere belysningsstyrker. I andre spesielle tilfeller vil det trolig være mest tjenlig med lavere belysningsnivå. Valgmulighetene bør derfor være store slik at behovene for høyere og lavere belysningsnivå kan tilfredsstilles i størst mulig grad. Det kan ofte gjøres enkelt ved å nytte stillbare, solide og effektive plassbelysninger med tilstrekkelig store lyskilder isatt. Bare ved å variere avstanden mellom lampen og det en skal se på, bok, avis, håndarbeid osv., kan belysningsnivået endres innen vide grenser. Siden gode synsforhold avhenger av kontrastene i synsbildet, bør en være oppmerksom på de mulighetene som foreligger for å skape bedre kontrastforhold bl.a. ved bruk av kulørte farger i interiøret. Som nevnt tidligere, vil fargede flater som står mot en nøytral grå eller hvit bakgrunn sees tydeligere av eldre med en tendens til uklare øyemedier enn tilsvarende kontraster mellom grå flater. Her er det viktig at belysningen kan gjengi alle fargene like godt. I denne sammenheng bør en være særlig klar over den økte fare for blending som eldre har på grunn av de aldersbetingede endringene i øyet. 14

17 LYSKULTUR Publikasjon nr. 11 : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE tak 80%, vegger 60%, vindusvegger 60 80%, golv 30%. Både for rommet som helhet og for de plasser der de eldre leser og arbeider, er det viktig for synskomforten at luminansvariasjonene i synsfeltet begrenses. Synskomfort betyr i denne sammenheng fravær av ubehag, irritasjon og distraksjon. (18) Luminansene i synsfeltet bestemmer øyets adaptasjonsnivå. Når blikket flyttes, adapterer øyet til det eventuelt nye luminansnivået. Er det stor forskjell mellom luminansnivåene, gir det en synsnedsettende virkning. Den forsvinner når øyet har adaptert til det nye luminansnivået. Meget store iuminansforskjeller med skarpe overganger kan også gi direkte ubehag. I rom som henger sammen bør det heller ikke være for store luminansforskjeller. Særlig må en være oppmerksom på vanskene med overganger mellom rom med og uten vinduer. 3.2 Luminansfordeling Luminansvariasjonene vil for flater med ikke speilende refleksjon være resultatet av et samspill mellom refleksjonsfaktorer og belysningsstyrken på flatene. For å oppnå samme luminans må flater med lav refleksjon ha høyere belysningsstyrke enn flater med høy refleksjon. Svensk SPRI-råd (26) angir som minsteverdier for refleksjonsfaktorer følgende: Tilsvarende problemer har en ved overganger fra ute til inne og omvendt. Utebelysningen må ta hensyn til dette, og gi tilstrekkelig belysning for sikker orientering, samtidig som den skal gi mulighet for tilpassing til lysforholdene i tilstøtende områder. Anbefalinger: I samsvar med generelle danske forslag (18) kan en ved belysning av de enkelte plasser gi følgende råd: Forholdet mellom luminanser med skarpe overganger mellom tilstøtende flater i arbeidsfeltet 15

18 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR og i omfeltet skal ikke være større enn 3: l og ikke mindre enn l :3. Ved myke overganger mellom luminansene kan større variasjoner i luminansene godtas. Det bør tilstrebes at synsobjektet har høyere luminans enn det omgivende arbeidsfeltet som igjen bør ha høyere luminans enn omfeltet. For sammenhengende rom bør luminansene for større flater ikke være ugunstigere enn forholdet 1:25. For enkelte eldre mennesker, særlig slike som har cataract (grå stær) vil et arbeidsfelt og omfelt med relativ høy luminans kunne gi meget sjenerende blending. Når slike eldre f.eks. skal lese, kan det derfor være til stor hjelp at de har en høy belysningsstyrke på teksten, med mulighet for individuell tilpasning, mens en sørger for at det omgivende feltet har lav luminans. Ofte kan det være nok at flaten boken ligger på er matt, mørk, men en har flere eksempler på at en «spesialtillaget» mørk fotokartong, som dekker boksiden eller avisen, kan være til meget stor hjelp. Det er da i fotokartongen skåret ut et langt, smalt «vindu» som viser noen få linjer av teksten, mens det hvite papiret ellers er dekket av den mørke kartongen og hindrer refleksjon av uønsket lys mot øyet. Slike individuelle tilpasninger skulle i praksis være meget enkle å få til, og kan for mange være helt avgjørende om de greier å lese eller være beskjeftiget med et passende arbeide Blending Man regner med to former for blending: ubehagsblending og synsnedsettende blending. Ubehagsblending, også kalt psykologisk blending, kjennetegnes ved en følelse av ubehag, og oppstår når det finnes for høye luminanser i synsfeltet. Synsnedsettende blending, også kalt fysiologisk blending, skyldes at det i synsfeltet finnes f.eks. lyskilder som resulterer i nedsatte synsbetingelser. Ofte vil de to formene for blending forekomme samtidig, men det er ikke alltid tilfelle. En liten lyskilde med høy luminans vil således kunne gi ubehagsblending uten å gi synsnedsettende blending, mens en stor flate med lav luminans som f.eks. et vindu vil kunne gi synsnedsettende blending uten å gi ubehagsblending. Så vidt en vet finnes det ingen undersøkelser som spesielt tar for seg eldre menneskers følsomhet for ubehagsblending. Derimot er det påvist at eldre mennesker lett utsettes for synsnedsettende blending (figur 5). Personer med cataract og andre uklarheter i øynene er særlig ømfintlige for slik blending. Det er derfor grunn til å vie blendingsproblemet spesiell oppmerksomhet der eldre mennesker ferdes. Det etterfølgende om blending bygger i det vesentlige på en dansk fremstilling av emnet. (18) Ubehagsblending Ubehagsblendingen er karakterisert ved en følelse og må derfor betraktes som et 16

19 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE sammensatt psykologisk fenomen. Den medfører økt psykisk belastning og påvirker trivsel og yteevne. Ubehagsblendingen er sterkest avhengig av fysiske størrelser, men det antas at også psykologiske og fysiologiske tilstander virker inn. Det er karakteristisk ved måling av ubehagsblending (med forsøkspersoner) at spredningen i målingene er betydelig større enn ved måling av egentlige synsprestasjoner (synsstyrke, kontrastfølsomhet m.fl.). Det må tas hensyn til dette når resultatene av forsøkene nyttes i praksis. Som nevnt inneholder metodene til beregning av ubehagsblending en rekke tilnærmelser med de usikkerheter det gir. Til tross for dette utgjør de et nyttig verktøy ved belysningsprosjekteringer, ikke minst til å vurdere hvor effektive forskjellige måter for begrensning av blending vil være. Det vil også være rimelig å gi direkte anbefalinger for hvilken blending som kan tolereres i 'forskjellige situasjoner, selv om disse anbefalinger er verdier for normal aldersfordeling, og ikke bygger på undersøkelser med henblikk på eldre mennesker. Vi forutsetter at resultatene av blendingsberegningene under alle omstendigheter tolkes med sunt skjønn. Spesielt kan det nevnes at det ikke behøver å være en fordel at et belysningsanlegg har et blendingstall vesentlig lavere enn det som er angitt i de følgende anbefalinger. I dagslyssituasjoner kan en meget rigorøs blendingsbegrensning f.eks. føre til at en ønskelig visuell kontakt med områder utenfor bygningen gjøres vanskelig. Ulempene ved dette kan være større enn fordelene ved blendingsbegrensingen. Muligheter for individuelle tilpasninger bør overveies Synsnedsettende blending Synsnedsettende blending fra en lyskilde i synsfeltet fører til at det blir vanskeligere å oppfatte små kontraster og detaljer i synsoppgaven. Når lys fra blendingskilden faller på øyet, vil dette føre dels til at adaptasjonsnivået blir høyere og dels til en spredning og refleksjon av lys i øyet. Dette forårsaker mindre følsomhet for synsoppgaven og reduksjon av kontrastene i bildet på netthinnen. Virkningen av den synsnedsettende blendingen er den samme som om det over hele synsfeltet er en jevn tilleggsluminans kalt den ekvivalente sløringsluminansen. Virkningen er omtrent som når en ser gjennom en støvete glassrute som det faller lys på. Blendingen er sterkt avhengig av hvor i synsfeltet blendingskilden og synsoppgaven befinner seg. Blendingen øker jo nærmere de er hverandre. Sløringsluminansen og bakgrunnsluminansen brukes for beregning av blendingsgrad. I situasjoner der øyet rettes mot bestemte objekter, bør blendingsgraden ikke gå over en verdi 0,05. 17

20 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR Denne verdien gjelder generelt for normal aldersfordeling. Det er ikke tatt hensyn til at eldre mennesker blir lettere blendet enn unge. Så også her må en bruke sunt skjønn ved beregning og kontroll av blendingsgraden. 3.4 Lysets fargeegenskaper Det er to størrelser som gjerne nyttes til å karakterisere fargeegenskapene til lyset: 1. Fargetemperaturen som angir fargen på en lyskilde, lyset fra en lampe. 2. Fargegjengivelsesindeksen som er et forholdsvis grovt mål på hvordan lyskilden gjengir fargene av de belyste gjenstandene. En lyskildes fargetemperatur og fargegjengivelse er avhengig av lysets spektrale sammensetning, men to lyskilder med samme lysfarge, fargetemperatur, kan godt ha ulike spektrale sammensetninger' og vil dermed ha forskjellige fargegjengivelser Fargetemperatur Med en lyskildes fargetemperatur, angitt i Kelvin, forstår en den temperatur det absolutt svarte legemet i glødende tilstand må ha for å sende ut lys med samme farge som den lyskilden har. Med angivelse av fargetemperaturen er det ikke sagt noe om lyskildens spektrale sammensetning og heller ikke om den virkelige temperatur. Lys med fargetemperatur under 3500 K blir til vanlig oppfattet som varmt hvitt, mens lys med fargetemperatur mellom 3500 K og 5500 K oppfattes som hvitt. Over 5500 K oppfattes lyset som kaldt hvitt. Glødelamper kan ha fargetemperatur mellom 2500 K og 3000 K, mens lysrør kan ligge mellom 2500 K og 7400 K. Generelt gjelder at en ved planlegging av belysningsanlegg bør velge lyskilder med fargetemperatur som i noen grad er tilpasset det aktuelle belysningsnivået. Med forholdsvis lave belysningsnivåer foretrekkes til vanlig varmt lys, lave fargetemperaturer, mens lys med høyere fargetemperaturer da lett virker ubehagelig og kaldt. Har vi høye belysningsnivåer, vil derimot et hvitt, kaldere lys, høyere fargetemperatur, gjerne bli foretrukket. Etter (5) gjengis tabell fra eie over vurdering av fargetemperatur ved forskjellige belysningsstyrker. En skal være oppmerksom på at hvis en har store, sterkt fargede flater, som transmitterer eller reflekterer lys i et rom, vil det kunne påvirke fargen på lyset i rommet og på fargeoppfattelsen Fargegjengivelsesindeks Fargegjengive1sesindeksen Ra for en lyskilde fastlegges ved hjelp av 8 standardiserte fargeprøver som belyses dels av lampen som Ra skal bestemme for og dels aven kjent referanselampe som velges i forhold til den ukjente lampens far- 18

21 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE getemperatur. På grunn av observasjonene ved belysningen av fargeprøvene blir så fargegjengivelsesindeksen Ra beregnet. En har da gått ut fra at lyset fra det glødende absolutt svarte legemet har en Ra = 100 uansett fargetemperatur. Dette er den høyeste verdi for Ra. En lyskilde med Ra større enn 85 regnes normalt for å ha god fargegjengivelse, mens lyskilder med lavere indeks kan nyttes hvor kravene til fargegjengivelser er mindre. Metoden med fargegjengivelsesindeksen Ra har imidlertid sine begrensninger og må ikke nyttes ukritisk i alle forhold. 3.5 Kontrast Skal vi kunne se en gjenstand eller en detalj, må det være en forskjell- en kontrast - tilstede mellom den og dens bakgrunn. Kontrasten kan framkomme enten på grunn av ulike farger, ulike luminanser eller begge deler. Kontrast blir ofte for ensidig oppfattet som forskjellen i luminans mellom ukulørte (akromatiske, sorte, grå og hvite) farger. Også forskjeller mellom kulørte farger (rødt, grønt, gult og blått) skaper kontrast. Denne kontrasten er imidlertid vanskeligere å angi tallmessig. Kulørte flater som ses mot en nøytral (grå eller hvit) bakgrunn har særdeles gode kontrastskapende egenskaper for eldre med uklare øyemedier og tendenser til grå stær. Det samme gjelder for andre svaksynte med brytningsfeil. Mens følsomheten for slike fargekontraster forblir svært høy, vil synligheten av de motsvarende luminanskontrastene bli forverret med alderen. Et bevisst bruk av farger ute og inne vil derfor kunne hjelpe eldre til lettere å oppdage ting og å gjenkjenne dem. Orienteringsevnen blir dermed bedre. Er LD gjenstandens luminans og LB bakgrunnsluminansen, er kontrasten C: C= LD-LB LB Størrelsen av kontrasten er avhengig av refleksjonsegenskapene hos detaljen og bakgrunnen, av lysets retning i forhold til synsobjektet og av synsretningen. Jo større kontrasten er, desto bedre er synsforholdene. Fargetemperatur Belysningsstyrke (lux) Under 3500 K K Over 5500 K varmt hvitt hvitt kaldt hvitt -500 behagelig nøytralt kaldt behagelig behagelig nøytralt :- unaturlig nøytralt behagelig 19

22 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR Ved lesing f.eks. i en bok, har både papiret og bokstavene i større eller mindre grad, en blanding av diffus og speilende refleksjon. Luminansene og dermed kontrasten bestemmes derfor ikke bare av refleksjonsegenskapene, men også i stor grad av lysarmaturenes plassering i forhold til boken, eller med andre ord av lysets innfallsretning og synsretningen. Under de gunstigst mulige belysningsforhold vil en ha størst oppnåelig kontrast, mens andre situasjoner, som gir grader av speiling i papir og bokstaver, vil kunne gi mindre luminansdifferanser mellom bokstavene og papiret. Det gir reduksjon av kontrasten og dårligere synsforhold. Et menneske vil lett i en hver synssituasjon ha et begrep om hvor gode kontraster som kan oppnås, ved gunstigst mulige belysningsforhold enten ved å endre sin synsretning og/eller ved å snu på synsob- jektet. Hvis nå kontrastene ved en aktuell synssituasjon er merkbart mindre enn de maksimale, vil en person ha følelsen av at belysningen er utilstrekkelig selv i situasjoner hvor kontrastene er store nok til å gi rimelige synsprestasjoner. Undersøkelser i utlandet (18) har vist at de fleste mennesker finner belysningssituasjonen tilfredsstillende når kontrastene innenfor det normale synsfeltet (arbeidsfeltet) ikke har større reduksjon enn 15-20% i forhold til de maksimalt oppnåelige for det aktuelle synsobjektet. Et krav om begrensning av kontrastreduksjonen er i og for seg et komforthensyn. Selve synsprestasjonen må så tilgodesees ved at det også stilles krav om et tilfredsstillende høyt luminansnivå, en tilstrekkelig høy belysningsstyrke. 20

23 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE 4. Miljø og trivsel De fleste av oss er tildels meget følsomme for de inntrykk omgivelsene påfører oss. Når vi kommer inn i et rom, «sanser» vi ubevisst om det er godt å være der, om vi trives eller ikke. Selv om vi egentlig mangler eksakte definisjoner på hva miljøbegrepet innebærer, har vi en følelse av hva et godt eller dårlig miljø er. Og denne følsomheten har vanligvis ikke noe med alderen å gjøre. Det er med andre ord ikke noe som tyderpå at eldremenneskerermindrefølsomme i denne sammenheng enn yngre, kanskje snarere tvertimot. Vi har alle et behov for å oppleve, og denne opplevelsen er så viktig fordi den egentlig har med vår sunnhet å gjøre. Med opplevelse forstår vi: å høre, å se, å motta avvekslende påvirkninger. Det er dessverre ikke en selvfølge at kravet til opplevelse blir tilgodesett. Det skal arbeides bevisst for å få dette til, og ved god planlegging er det mulighet for å gi økte opplevelsestilbud og varierte sanseopplevelser i forbindelse med lys, farger, lyd, overflatestrukturer osv. Monotoni aven hvilken som helst art er nedbrytende! Begrepet «institusjonsmiljø» har vært flittig brukt i den senere tid, og det er beklagelig å måtte erkjenne at de fleste vet hva dette innebærer: goldhet, kjedsomhet og isolasjon faller en i tankene. Og det er ikke noe forskjell på nytt og gammelt i så måte. Med få unntak har en konstatert skremmende mangler på opplivende momenter, for liv i miljømessig betydning i både nye og gamle institusjoner. Det er neppe noen som ensidig kan lastes for disse forhold, men det er uhyre viktig at de miljømessige problemer tas alvorlig i alle instanser som kan medvirke til positive løsninger. Mennesker på institusjoner er ikke noe unntak når det gjelder ønsket om å oppleve. Vi må arbeide med institusjonsmiljøet på en slik måte at det formidler opplevelser, og at det gir pasienter og andre følelse av trygghet, velvære og følelsesmessig sikkerhet. Vi har vært inne på at bruk av farger kan gjøre det lettere for eldre å orientere seg i omgivelsene, det vil si å se og å identifisere gjenstander og områder. Så ofte som mulig burde hindringer og gjenstander ha en kulør som står i kontrast til en nøytral omgivelse, for eksempel en dør mot en vegg, møbler mot gulv og vegg, osv. Spesielt bør kanter og andre overganger være markert med farger for å gjøre dem bedre synlige. Det kan gjelde inngangspartier, hjørner, rammer og listverk, rekkverk, nivåforskjeller i gulv, trappetrinn, dørlister og terskler. Videre kan vi ta med beslag, håndtak og brytere (som forøvrig bør ha en viss minimumsstørrelse). Med slike markeringer ved hjelp av farge vil en ikke sjelden oppnå de nødvendige kontraster uten å gå til ekstreme økninger i belysningsnivået. Det er også et poeng at fargenes metning ikke trenger å være spesielt stor for å oppnå den ønske- 21

24 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR de effekt. Dermed trenger ikke miljøet å bli uestetisk for personalet. Andre områder hvor farger kan brukes med godt resultat er på symboler, skilt og retningspiler. Farge kan også benyttes som kode for å kjennetegne et bestemt areal, en funksjon eller lignende. I offentlige kontorer og bygg kan en for eksempel markere de ulike funksjonelle områdene som resepsjonsareal, trafikkareal, hvileareal, etc. med forskjellige farger. Det samme gjelder for stasjonsområder, flyplasser og terminaler. Noen steder vil det være til hjelp å ha fargekodede føringer på vegg eller gulv som leder fra inngang til etbestemt sted, f.eks. til en bestemt avdeling på et sykehus. Miljøbegrepet knyttes først og fremst til det fysiske miljø, selv om vi vet at det sosiale miljø også påvirker oss i sterk grad. Det er grunn til å merke seg at det fysiske miljø har muligheter til å påvirke det sosialemiljø. Hvis f.eks. betjeningenved en institusjon trives fordi en god planleggerhargjortdettil etgodtarbeidssted, vil dette overføres på pasienten som en god følelse. I forbindelse med det helt elementære i miljøbegrepet er det visse behov som skal dekkes: behov for søvn og hvile, mat, rene omgivelser, luft og lys. Videre behov for kontakt, snakke med andre, å se på, å høre på, men også behov for å kunne isolere seg fra andre og fra ytre påvirkninger. Innenfor rammen av disse behov ligger det et utall av funksjoner som vil kunne være gjenstand for analy- sering og planlegging. Lyset vil være en viktig faktor i dette planleggings- miljøbildet. Lyset erethovedelement i alle våre omgivelser, i hele vårtliv. Detsettervårbiologiske klokke, og gir opplevelseskvaliteter. Lys og mørke er de store kontraster i menneskets liv. Lys og farger er av de aller fineste virkemidler til å skape stemning, skape et miljø. I denne sammenheng eksisterer det ikke nøytralt lys. Lyset har forskjellig fargeuttrykk, det gir varme, men kan også gi et kjølig inntrykk. Lyset treffer farger i sine omgivelser - det skaper reflekser og nye reflekser igjen. Lyset kan flamme over store flater eller konsentreres i små punkter. Lyset emballeres i alle mulige typer armaturer, og uansett hvor enkle og ubetydelige disse er, har de i tillegg til sin bruksverdi en egen verdi, en positiv eller negativ verdi i miljøet. Lyset har så sterke egenskaper at det kan støtte opp underarkitektoniskekvaliteter, men kan også redusere eller ødelegge dem. Er vi alltid oppmerksomme på hvilke virkemidler vi her har i hendene? Det er denne publikasjonens hensikt først og fremst å peke på de funksjonelle krav som skal dekkes i forbindelse med eldre menneskers omgivelser. Men planleggere kan og skal skape mer enn praktiske løsninger, og det er å håpe at alle gode makter går sammen for ikke bare å gi rys, men også å gi opplevelse ved lyset. 22

25 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE 5. Lyskilder og armaturer 5.1 Generelt om valg av lyskilder og armaturer Aktuelle lyskilder for de belysningsoppgaver som omhandles her, vil først og fremst være normale glødelamper, vanlige lysrør, kompaktlysrør, foruten i en viss utstrekning halogenglødelamper. Det bemerkes at nominell levetid er fastlagt ut fra at 50% av lampene er utbrente. I de fleste tilfelle vil økonomisk brenntid være kortere. Som det fremgår, gir lysrør mer lys enn glødelamper ved samme effektforbruk. Økonomiske forhold spiller en vesentlig rolle ved valg av lyskilde/armatur. Følgende faktorer bidrar særlig: ~ Pris på lyskilde ~ Pris på armatur ~ Pris på elektrisk kraft ~ Lyskildens lysytelser pr. watt ~ Lyskildens levetid ~ Armaturens virkningsgrad Når det gjelder pris på lyskilder, kan det generelt sies at lysrør gjennomsnittlig koster fem til åtte ganger så mye som normale glødelamper for en og samme påstemplet effekt. Armaturkostnadene er sterkt avhengige av utførelse (design) og materialer, slik at det her ikke kan trekkes noen generelle slutninger. Med hensyn tillyskildenes lysytelse pr. watt (lysutbytte) og levetid gir tabellen nedenfor karakteristiske data. Glødelampebelysning for ett bestemt lysnivå vil derfor vanligvis gi større varmetilskudd i rommet enn tilsvarende lysrøranlegg. Denne «spillvarmen» vil i den kalde årstiden kunne gi nyttig bidrag til oppvarming av lokaler, men vil være direkte uønsket i perioden med varmeoverskudd innendørs. - En bør også være oppmerksom på at varmestrålingen fra enkelte armaturtyper med glødelamper kan være sjenerende høy. Høyt lysutbytte og lang levetid gjør at lysrøranlegg generelt gir best totaløkonomi for lysanlegg. Imidlertid spiller også funksjonelle og miljømessige forhold stor rolle ved valg av lyskilder for innendørs belysning, slik at valget ikke kan foretas bare ut fra rent økonomiske betraktninger. Lyskilde Lysutbytte Nominell levetid Glødelamper 8-20 lumen pr. W 1000 eller 2500 timer Lysrør lumen pr. W timer Halogenlamper 25 lumen pr. W timer Kompaktlysrør lumen pr.w timer 23

26 Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR For glødelamper er det grunn til å peke på forskjeller i nominelle levetider. Lamper med normal sokkel E 27 og normal glasskolbe har timers levetid, men det er også en rekke glødelampetyper som har bare timers levetid. Dette gjelder for eksempel de såkalte «kronelys» lamper med E 27 sokkel og «mignon» lamper med E 14 sokkel. Disse lampetypene lages dessuten bare for lavere ytelser (15-40 W) og gir vanligvis dårlig lysøkonomi. Utover bruk som ren dekorasjonsbelysning bør disse lampetypene unngås. For glødelamper gjelder at lysutbyttet øker med økende lampestørrelse. Generelt bør det derfor brukes så høye lampeytelser som praktisk mulig i hvert enkelt tilfelle. Lamper med timers levetid prefereres men spesialutførelser, som f.eks. silicalamper med høyt lysutbytte, kan by på fordeler i spesielle tilfeller (plassbelysning) til tross for bare timers levetid. Kompaktlysrørene ventes fremtidig å få en viktig plass i hjembelysningen. 5.2 Retningslinjer for valg av armaturer til ulike belysningsoppgaver Generelt Som påpekt under punkt 3.4 om lysets fargeegenskaper, vil det ved lavere belysningsnivåer være riktig å velge lyskilder med lave fargetemperaturer, mens det ved høyere belysningsnivåer bør foretrekkes noe kaldere lys. Med utgangspunkt i de anbefalte belysningsstyrker som er ført opp i tillegg I, vil dette i praksis si at det først og fremst er lysrørarma- turer som gir de mest økonomiske løsningene, og da spesielt med tanke på almenbelysningen. Økonomi tilsier at standardarmaturer bør foretrekkes. Lysrørarmaturer for vanlige, to-, tre- og firerørs 40 W eller 65 W peker seg ut med gunstig totaløkonomi. FirerØrs 20 W armaturer fabrikeres kvadratiske med sidekant 60 cm og er derfor ikke retningsbestemte, noe som i mange tilfeller kan by på interiørmessige fordeler. Armaturer 4 x 20 W for innfelt montasje passer dessuten inn i de fleste aktuelle himlingsmønstre. Nyere armaturkonstruksjoner med kompaktlysrør ventes imidlertid å bli en sterk konkurrent til 4 x 20W - armaturene. Armaturer for utenpåliggende montasje bør foretrekkes fremfor innfelte. Dette først og fremst av hensyn til frihet i flytting og utskifting av armaturer. Fleksibilitet med innfelte armaturer kan likevel oppnås i en viss utstrekning ved å plugge armaturene til stikkontakter over himling. Utenpåliggende armaturer gir større muligheter for å få noe lys opp mot takflaten. Dette er lysteknisk en fordel da det gir lavere kontrast mellom armatur og takflate. Normalt orienteres armaturenes lengdeakse langs dominerende synsretning. Nyere armaturkonstruksjoner viser imidlertid liten differanse i lysfordeling på langs og på tvers, slik at orienteringsretningen lysteknisk spiller mindre rolle. Risikoen for blending fra reflekterende flater er imidlertid større ved montering på tvers enn på langs. Et annet forhold, som en bør legge vekt på ved utenpålig- 24

27 LYSKULTUR Publikasjon nr. l l : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE gende armaturer, er at disse ikke monteres på tvers av luftstrømmer fra innblåsningsåpninger for ventilasjonsluft. Pendeloppheng av armaturer kan her være en løsning, men anbefales generelt ikke. Når pendeloppheng likevel brukes for lysrørarmaturer, bør det være to opphengsstaver. Det skal pekes på at belysningsstyrkene s.31gjelder midlere nivå over det belyste areal. Ved utforming av belysningsanleggene er det miljømessig ønskelig med noe variasjoner. Således bør det være høyere belysningsnivåer i partier med intensivt arbeid. I korridorer bør belysningen økes mot utganger og trapper. Det samme gjelder typiske oppholdssoner i tilknytning til korridorene. Normalt vil lysnivåene bli høyest i områder som ligger nær armaturene, avhengig av lysfordelingen. Dette utnyttes i såkalt plassorientert belysning, for eksempel ved å lokalisere armaturene over skriveplasser. I slike tilfeller bør armaturene fortrinnsvis plasseres litt til venstre for arbeidsplassen for høyrehendte. Plassering rett foran skrivebord etc. som kan gi forstyrrende reflekser må unngås. Ved valg av lyskilder og armaturer innenfor en og samme institusjon bør antall varianter begrenses. Drifts- og vedlikeholdsmessige forhold tilsier valg av standard armaturer og lyskilder. For belysningsanlegg med lysrør er det særlig viktig at lysrørfarge velges som ledd i planleggingen av interiørfargene. Lysrør med «standard-fargene» varmhvitt og gulhvitt har best lysutbytte og bør prefereres.der det ikke stilles spesielle krav til fargegjengivelse. Når det stilles spesielle krav bør rør med god fargegjengivelse (<<de luxe» - type o.l.) nyttes. Glødelampearmaturer bør fortrinnsvis være for normallamper E 27 med matt glasskolbe. Lamper med klar kolbe kan med fordel brukes i armaturer med reflektorer som helt avskjermer lampen. Forhold som letter montering av armaturer bør normalt være tatt vare på av fabrikantene. Det samme gjelder også innsetting og skifting av lyskilde. Det er imidlertid grunn til å presisere kravene til enkel skifting av lamper og rør, i miljøer der eldre selv forutsettes å utføre slikt arbeid. Avskjerminger, gittere og skjermer, må lettvint kunne tas av ved lampeskifte, og uten risiko for at deler av armatur eller avskjerming utsettes for mekaniske skader. Skifting skal kunne skje uten bruk av verktøy, og en bør se til at det ikke er berøringsfare under skiftingen. Utstyr for plassbelysning som er lett tilgjengelig og som det er aktuelt for de eldre selv å skifte lamper i, bør være i dobbeltisolert utførelse. Nasjonale og internasjonale prøveforskrifter vil normalt gi sikkerhet for at belysningsutstyret holder visse elektriske, termiske og mekaniske minstekrav. Krav tiloverflatetemperaturer tar i første rekke sikte på å unngå brannfare. For innstillbare armaturer i eldremiljøer er det forøvrig særlig grunn til å passe på at overflatetemperaturer holdes lave under 60 C. Det er også viktig at belysningsutstyret er 25

28 Publikasjon nr. Il: BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE LYSKULTUR av enkel og robust konstruksjon. Enkelhet tilsier at reparasjoner og rengjøring lettes, samtidig som armaturene i mindre grad innbyr til «plukking». Belysningsutstyr ved institusjoner må tåle rengjøring med desinfiserende midler (væsker). Robuste konstruksjoner er ønskelig ut fra hensynet til nedsatt førlighet. Eksempelvis bør gulvlamper være så stabile at en person kan støtte seg til lampen uten at denne knekker sammen eller velter. Stikkontakter for gulvlamper, der slike nyttes, bør plasseres slik at løse ledninger unngås i typiske «gangveier» i rommene. Stillbare vegglamper bør prioriteres fremfor stålamper i eldremiljøer. Det er viktig å velge armaturer med gode lystekniske egenskaper som ikke endrer seg vesentlig under normal bruk. Valg av materialer og bearbeidingen av disse spiller her stor rolle. Eksempelvis viser målinger at høyglanspolerte aluminiumreflektorer i bordlamper gir vesentlig bedre lysutbytte enn tilsvarende armaturer med matt reflektor. Lyskilder og lysdirigerende deler må ikke endre karakter eller utsettes for urimelig tilstøving. Avskjerminger av farget tøy eller plastmaterialer som svertes eller gulner under "min 40. It Jf 1 I I bruk, bør unngås. Armaturer for rom med støvet eller korroderende atmosfære må være lukket og konstruert for å tåle klimaet de utsettes for. 5.3 Spesielle forhold ved elektrotekniske installasjoner i eldreinstitusjoner Manøvreringsutstyr, brytere, trykknapper, tablåer, etc. bør være lett synlige. Der de kan være vanskelige å få øye på, bør man sørge for markering, enten med farger, «selvlysende» deler eller annen belysning. Undertiden kan det være nødvendig å markere plassering med en opplysende tekst. Markering av manøvreringsutstyr er viktig der eldre og svaksynte personer oppholder seg, og særlig påkrevet utendørs og i ganger, trapper og boder. Form og funksjon bør være så enkel at bruken gir seg selv. Hvis det ikke er mulig å gi brytere, betjeningsknapper etc. en slik form at bruksmåten blir umiddelbart forstått, bør disse forsynes med en forklarende tekst. Av hensyn til personer med stive eller deformerte fingre, bør en nytte brytere tmin.40 L 1I Fig. 8. Trykk-knapper og brytere bør ha minimumsmål som vist her. 26

29 LYSKULTUR Publikasjon nr. Il : BELYSNING FOR ELDRE OG SVAKSYNTE med trykk-system og ikke vrisystem. Trykknapper og brytere bør være så store at de er lette å treffe for en ustø hånd, en albue eller en protese. Det vil si at de må ha et tverrmål på minst 20 mm og en senteravstand på minst 40 mm. Se fig. 8. Overflaten av knappene i heiskupeer kan gjerne ha et relieff som gjør det mulig å oppfatte retningen med fingertuppene. Ellers bør signalknappen for etasjen der utgangen er, skille seg ut. En trykknapp bør kunne virke med et lett trykk, ikke over 0,25 kp. Det finnes også brytere som er spesielt gunstige for uføre, f.eks. vippebrytere eller fotbrytere. Se fig. 9. I visse tilfeller kan det også med fordel nyttes fotocellebrytere, eller andre elektroniske brytere. ~[L..- _ Fotbrytere Vippebryter Fig. 9. Fotbryter og vippebryter spesielt for uføre. er bør fortrinnsvis markeres horisontalt med alle knappene i samme høyde. Unntak gjøres likevel for heiser der etasje- og knapposisjon bør samsvare i vertikal retnmg. Plassering av betjeningsutstyr nær hindringer bør unngås. Avstand fra innvendig hjørne bør være minst 0,7 m. Over benker og andre fremspring må plasseringen være innenfor rekkevidde også for dem som sitter i rullestol. Over fremspring, som ikke bør være høyere enn 0,8-1,0 m, regnes det med en rekkevidde på inntil 0,5 m. Brytere ved dører bør være plassert i samme høyde som dørhåndtak, og alltid på samme side. Dette arrangement vil gagne rullestolbrukere, blinde og svaksynte. For plassering av vegguttak, stikkontakter etc. gjelder de samme forhold som for plassering av annet betjeningsutstyr. Ved plassering av manøvreringsutstyr må en gå ut fra de menneskelige rekkevidder og høyder, også for rullestolbrukere. En bør så langt råd er ikke plassere utstyret på vegger som det kan bli aktuelt å fjerne eller flytte. Håndbetjent manøvreringsutstyr bør plasseres i en høyde av 1,0 m over gulv, men området 0,8-1,2 m er brukbart. Der det er mulig, bør utstyret samles. Tablå