Møteinnkalling Sakskart 2 til møte i fylkesutvalg 24.11.2014 Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato 24.11.2014 Tid 15:00 1
Økonomiplan Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden 2015-2018 vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden 2015-2018 og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i 2015. 6. Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i 2015. 7. Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåingsog aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for 2015. 9. Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr 6 958 000 i 2015. 10. Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: 2
AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter -59 116 Herav tilskudd fra AFK -27 765 Driftskostnader 57 634 Netto finansposter -990 Resultat -2 472 Bruk av tidligere avsetninger 2 472 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer 3 918 Finansiering investeringsfond AKT -158 Finansiering investeringstilskudd fra AFK -3 760 Sum finansiering -3 918 11. For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold 173 987 Finansutgifter og kapitalbidrag 575 976 Sum utgifter 749 963 Sum inntekter -749 963 Resultat 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer 170,0 Nye prosjekter 123,4 Sum investeringer 293,4 Nye lån -234,7 Egenkapital fra mva-refusjon -58,7 Sum finansiering -293,4 Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tok saken til orientering. Innspill fra eldrerådet Saken tas til orientering. 3
Innspill fra yrkesopplæringsnemnda Saken tas til orientering. Innspill fra administrasjonsutvalget Utvalgets behandling: Arbeidstakerorganisasjonen oversender sine uttalelser til økonomiplanen til utvalgssekretariatet og disse distribueres til politikerne gjennom sakskart 2 til fylkesutvalg og fylkestinget. Votering: Leder Anette Solli (H) foreslo at administrasjonsutvalget tar saken til orientering og fikk utvalgets tilslutning til dette. Innspill fra administrasjonsutvalget: Saken tas til orientering. Innspill fra hovedarbeidsmiljøutvalget Utvalgets behandling: Skriftlige innspill fra arbeidstakerorganisasjonen til Årsbudsjett 2015 og ØP 2015-2018 sendes innen 5. november og tas inn i protokollen Utvalgets vedtak: Hovedarbeidsmiljøutvalget tar sykefraværet for Akershus fylkeskommune 2. kvartal 2014 til orientering. (Innspillene er de samme som er listet under) Uttalelser fra arbeidstakerorganisasjonene Uttalelse fra fagforbundet: Folkehelse Fagforbundet er glad for fylkeskommunens satsning på psykisk helse. Mange elever sliter psykisk, og økt tilgjengelighet til helsesøster med spisskompetanse vil kunne bidra til at flere gjennomfører og består. Det er et mål at de ansatte skal stå i jobb lengst mulig. Fagforbundet er derfor glad for at seniorpolitikken fremheves som et viktig bidrag til å redusere bruken av AFP. Et sunt kosthold er investering i framtidig helse. Skolenes kantiner bør derfor ha et vareutvalg og prising av varer som oppfordrer elevene til å velge sunn mat. Det er en utfordring for de fylkeskommunale kantinene på skolene at inntektene skal dekke lønn og sosiale utgifter, mens de private kantinene skal tjene penger. Dette fører lett til at kantinene må tilby usunne alternativer for å dekke utgiftene, samtidig som det fordyrer tilbudet til elevene. 4
Dersom kantinene drives i samme regi som den fylkeskommunale kantinen i Galleriet, unngås å kalkulere inn lønn og sosiale utgifter i matvareprisen. Kantinene kan da selge matvarer for råvarepris. Uttalelse fra utdanningsforbundet I inneværende ØP, 2014-2017 og i forslag til årsbudsjett 2015, ØP 2015-18 om videregående opplæring i Akershus fylkeskommune kan ikke Utdanningsforbundet se at fylkeskommunen legger opp til noen stor satsing på utdanning og kompetanse. De foreslåtte bevilgningene på programområdet legger opp til en reel tilbakegang på 0,6%. Dette til tross for at fylkeskommunen har lagt opp til en høyere aktivitet gjennom sine klare ambisjoner for videregående opplæring i Akershus. Utdanningsforbundet støtter fylkeskommunens høye ambisjonsnivå på utdanningssektoren, men kan ikke se at det gjøres de nødvendige bevilgninger. Prioriteringer I forslag til årsbudsjett 2015, ØP 2015-18 om videregående opplæring i Akershus fylkeskommune kan man lese: «Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift» «Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret» «Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon» «Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser» Skoleåret 2013-2014 fullførte og besto 83,5 % (fra følgeskrivet til ØP) av elevene i videregående opplæring, dette var en økning fra forrige skoleår. Et hovedmål for Akershus fylkeskommune er at 87 prosent av elevene fullfører og består innen 2018. Til tross for dette kan vi i årsbudsjett 2015, ØP 2015-18 om videregående opplæring i Akershus fylkeskommune lese om en realnedgang på 0,6 prosent. Det er foretatt et generelt budsjettkutt på alle utdanningsvirksomhetene på samlet 21 mill. kr, dette til tross for en svak økning av elevtallet neste skoleår. Tilbakemelding fra skolene viser at størrelsen på elevgruppene øker ved hjelp av organisatoriske grep på flere utdanningsprogram. I tillegg er det en økende tendens til at man slår sammen elevgrupper pga trang økonomi i flere fag og i flere timer enn tidligere. Dette gjør det vanskeligere å gi hver enkelt elev den oppmerksomhet og den tilpassede undervisning som opplæringsloven krever. I en økt på 45 minutter med 15 elever har en lærer i snitt 3 minutter til rådighet til den enkelte elev. Ved å slå sammen to grupper reduseres tiden til den enkelte tilsvarende! Vi er bekymret for at dette vil gå utover kvaliteten på opplæringen, og de konsekvenser det vil få for den enkelte elevs gjennomføring. I tillegg vil større grupper kunne gi dårligere lærings- og arbeidsmiljø blant annet med tanke på støy for både lærere og elever. 5
En hovedutfordring i Akershusskolen er å øke andelen ungdommer som fullfører og består opplæringen. Særlig innen fag- og yrkesopplæringen er dette en utfordring. Et prioritert innsatsområde er å få flere elever på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram til å søke læreplass. Det politiske vedtaket om at lærere skal følge opp lærlinger i bedrift mener vi er et godt forslag, men vi kan ikke se at det er gitt rom for dette i budsjettforslaget. Dette vil kreve midler fordi at lærer som er ute av egen undervisning for å veilede lærlinger, må erstattes av andre kompetente pedagoger. Utdanningsforbundet mener at prosjekt til fordypning er et viktig fag for yrkesfagelevene i denne sammenhengen, faget utgjør ca 21 prosent av elevenes timetall. Dette faget er en svært viktig inngangsport for elevene til å få lærlingeplass. Gjennom dette faget får bedriften mulighet til å se den enkelte elev og elevene får mulighet til å prøve ut faget. Det er derfor også viktig at lærerne får gode rammer for å følge opp elevene i bedrift. Videre er Utdanningsforbundet glad over å lese at man i forslag til årsbudsjett 2015, ØP 2015-18 om videregående opplæring i Akershus fylkeskommune at man ønsker å forsterke arbeidet med lærekandidatordningen ved å tilby den til flere elever. Lærekandidatordningen er en viktig mulighet for svake og skoletrøtte elever. Den gode akershusskolen, Ny GIV og IKO-modellen (identifisering, kartlegging og oppfølging av svake elever) er alle gode tiltak for å øke andelen gjennomført og bestått. Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig med mer ressurser slik at involverte lærere får tid nok til å gjennomføre dette arbeidet på en god og forsvarlig måte. Utdanningsforbundet Akershus 5. November 2014 Ine-Lill Hjelm Gabrielsen, HTV1 Marit Danielsen, HTV3 Eyvind Martinsen, HTV2 Thor-Arne Johansen, HTV4 Uttalelse fra akademikerne 7. Utdanning og kompetanse Et strategisk hovedmål i perioden 2015-2018 er: «Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon». Kommentarer: Lærernes kompetanse, tidstyver, begrense byråkrati, lærernes faglige autonomi individuelt og kollektivt og bygging av tillit er viktige forutsetninger for å kvalitetssikre undervisningen. Anbefalte tiltak kan være: Korte faglige etterutdanningskurs for lærere som har full faglig fordypning Lærernes faglige undervisningskompetanse må kartlegges. Resultatet av kartleggingen legges ut på skolenes hjemmesider og legger grunnlaget for en kompetanseplan Fylkesdirektøren, rektorene og hovedtillitsvalgte utarbeider forslag til tiltak for at lærerne skal bruke mest mulig tid til undervisning av elever Fylkesdirektøren må utarbeide systemer slik at elevene sikres minste årstimetall i alle fag 6
Lærernes faglige samarbeid må prioriteres. Fellesmøter uten faglig innhold må nedprioriteres Lærere og skoleledelse må bygge tillit blant annet ved aktivt å bruke verdiordene åpenhet, respekt og profesjonalitet Tillitsbyggende ny arbeidstidsavtale fra 1. august 2015 er en forutsetning for å nå hovedmålet «I økonomiplanperioden 2015 2018 skal det gjennomføres et Yrkesfagløft. Det skal utarbeides og implementeres et nytt rammeverk for Den gode fagopplæringen i Akershusskolen med felles kjennetegn på kvalitet i opplæringen i bedrift.» (s.41) Kommentar: Akershus fylkeskommune bør foreslå at det i fellesfagene utarbeides en yrkesrettet læreplan for hver enkelt av de 9 programområdene. 12. Fellesområder og sentrale styringsorganer Hovedutfordringene for fylkesadministrasjonen vil blant annet være: «Arbeide for å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere.» «Bidra til å utvikle gode ledere.» «Arbeide for et inkluderende arbeidsliv og en aktiv livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser.» Kommentarer: Ved å styrke den relasjonelle tillit mellom medarbeidere og ledere, blant annet ved aktivt å bruke verdiordene åpenhet, respekt og profesjonalitet, kan hovedutfordringene i stor grad løses. IA-avtalen må følges opp jevnlig i perioden både på virksomhetsnivå og sentralt. I protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 10.09.2014 ble det oversendt til administrasjonen et forslag om 5,8% redusert undervisning for lærere fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 55 år og redusere undervisningen for lærere med 20% fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. (Gjeldende arbeidstidsavtale reduserer undervisningen med 12,5%.) Begrunnelsen for forslaget er å beholde eldre arbeidstakere. Et mål i IA-avtalen er å øke avgangsalderen med 6 måneder. Innkjøp varer og tjenester Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for 400 milliarder kroner i året, og er dermed landets klart største og viktigste innkjøper. En rapport Menon (http://www.akademikerne.no/no/arbeids- _og_naringsliv/arbeidsliv/kan+spare+100+milliarder+p%c3%a5+bedre+offentlige+innkj% C3%B8p.b7C_wBHGZ_.ips) utarbeidet for Akademikerne i mai i år, viser at det hvert år går 20 30 milliarder kroner til spille gjennom feil og mangler i innkjøpene. Rapporten peker på at den viktigste årsaken er mangel på kompetanse i innkjøpsfunksjonen. Kan Akershus fylkeskommune effektivisere innkjøp av varer og tjenester? Asker 29.10.2014 Morten Trudeng Hovedtillitsvalgt for NLL 7
Uttalelse fra Delta Utdanning og kompetanse Delta ser positivt på at fylkesrådmann vil prioritere arbeidet med fag- og yrkesopplæringen gjennom et «yrkesfagløft». En av yrkesgruppene Delta er spesielt opptatt av er helsefagarbeidere. Vi vet at andelen eldre øker og eldrebølgen vil kreve langt flere hender i eldreomsorgen. For å kunne ivareta disse gruppene vil vi trenge langt flere helsefagarbeidere enn vi klarer å utdanne i dag. Fylkeskommunen har ansvar for å gi dette utdanningstilbudet og kommuner og helseforetak må tilby læreplasser og større stillinger. Dette er et felles ansvar. Viktig med god rådgivningstjeneste slik at man får elever til å velge dette løpet og at man klarere å skaffe nok læreplasser. Tannhelsetjenesten Delta ser positivt på at tannhelsetjenesten legger vekt på å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse og at man har fokus på økt behandlingskapasitet. I ØP 2014-2017 sto det at befolkningsframskrivingen for Akershus viser sterk vekst i eldrebefolkningen, spesielt i aldersgruppen 67 år og oppover. Dette gir økt antall personer i prioritert gruppe C, eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Dette står ikke beskrevet i ØP 2015-2018, noe Delta mener det fortsatt er viktig å beskrive. At andelen eldre øker vil også medføre flere brukere av tannhelsetjenesten. Dette kan være en vanskelig og tidkrevende pasientgruppe og det vil kreve flere ressurser i tannhelsetjenesten. Det er viktig at det for disse gruppene settes inn helsefremmende og forebyggende tiltak, tannpleierne vil være en viktig ressurs med tanke på dette arbeidet. Fellesområder og sentrale styringsorganer Det må arbeides for heltidsstillinger for alle som ønsker det. For elevassistenter i 89 % stilling må det arbeides for at disse får økt sin stillingsprosent. Kompetanseheving, deltagelse på foreldremøter, planleggingsdager og seminar vil bidra til dette. De har ofte tunge brukere med komplekse behov og det er viktig at de får opplæringen de trenger for å arbeide med disse elevgruppene. Man må sjekke ut om det er annet arbeid som det også er mulig elevassistentene kan utføre i skolens ferier. Livsfasepolitikken er viktig og på enkelte områder kan det være nødvendig at det settes av øremerkede ressurser til dette arbeidet. Oslo 30.april 2014 Jonill Engesæter Hovedtillitsvalgt Delta Berge Leivestad Hovedtillitsvalgt Delta 8
SENTRALADMINISTRASJONEN Fylkesvaraordfører Lars Birger Salvesen Akershus fylkeskommune Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Grethe Hjelle 28.10.2014 2014/14087-3/121046/2014 EMNE 109 Telefon 22055728 Deres dato Deres referanse Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 - svar på spørsmål Vi viser til henvendelse den 20. oktober, med spørsmål om hvilke konsekvenser en endring av kollektivnøkkelen får for tildeling av midler til kollektiv i Akershus. Inntektssystemet for fylkeskommuner beregner fordelingen av rammetilskudd til fylkeskommunene. Inntektssystemet inneholder blant annet en inntektsutjevning, som er en utjevning av fylkeskommunenes skatteinntekter, og en utgiftsutjevning. Utigftsutjevningen er en utjevning av demografiske, geografiske, sosiale og strukturelle kostnadsforskjeller mellom fylkeskommunene. Får en fylkeskommune et høyt beregnet utgiftsbehov, får fylkeskommunen kompensert for dette gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Tilsvarende får man beregnet et trekk i utgiftsutjevningen dersom fylkeskommunen får beregnet et utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. I kommuneproposisjonen for 2015 har Regjeringen foreslått nye kostnadsnøkler som brukes i utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2015. Kostnadsnøklene består av kriterium med tilhørende vekter, og omfatter videregående opplæring, tannhelse, fylkesveg, kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferge). Gjennom kostnadsnøkkelen blir utgiftsbehovet for hver enkelt fylkeskommune beregnet. Akershus fylkeskommune taper totalt sett på innføring av de to nye delkostnadsnøklene for kollektivtrafikk, dvs. delkostnadsnøklene for buss/bane og båt/ferge. Akershus får et økt trekk i utgiftsutjevningen på mer enn 160 kr pr innbygger når endringene er fullt ut innført etter 5 år, dvs. over 90 mill. kr. Akershus taper mest på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for buss/bane (økt trekk i utgiftsutjevningen med over 140 mill. kr), men tjener på innføringen av nye kriterier i delkostnadsnøkkelen for båt/ferge (et redusert trekk i utgiftsutjevningen med over 50 mill kr sammenlignet med 2014-nivået). Totalt blir nettovirkningen av dette et økt trekk i utgiftsutjevningen for Akershus på 90 mill. kr når endringene er fullt ut gjennomført etter 5 år. En 5-årig overgangsordning demper midlertidig det økonomiske tapet. Innføringen av nye kostnadsnøkler gir 1/5 effekt hvert år i 5 år. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) 22055000 NO 958381492 MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 9 post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) 22055055 NO 874587222
De nye kriterier i delkostnadsnøkkel for buss/bane er: - innbyggere 6-34 år - innbyggere pr km offentlig vei - innbyggere bosatt spredt Akershus fylkeskommune vil framheve at: Den nye delkostnadsnøkkel for buss/bane fanger ikke opp at fylkeskommuner får økt finansieringsbehov når man har vekst i kollektivtrafikkpassasjerer. I modellen regnes kun innbyggere 6-34 år med. I Akershus reiser også personer over 34 år kollektivt. Videre legges det vekt på innbyggere pr. km offentlig vei. Dette kriteriet fanger dårlig opp at mange av arbeidsreisene i Akershus krysser grensen over til Oslo. Innbyggere bosatt spredt: Her får ikke Akershus mye uttelling. Gjennom massiv satsing i Oslo og Akershus er folks reisevaner endret, slik at de reiser mer kollektivt. Modellen fanger ikke dette godt nok opp. Akershus har hatt en sterk vekst i kollektivpassasjerer i de siste årene. Om denne positive trenden fortsetter, blir ikke dette fanget opp av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Akershus fylkeskommune får da et økt finansieringsbehov, gjennom tilskudd til Ruter for flere passasjerer, men rammetilskuddet fra staten blir fordelt ut i fra mer statiske kriterier i kostnadsnøkkelen. For Akershus fylkeskommunes del er det derfor viktig at ønsket utvikling i kollektivbruk må sikres økt statlig finansiering. Med vennlig hilsen Knut Thiblin ass.fylkesdirektør Grethe Hjelle Spesialrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi: fylkesdirektør Arnhild Danielsen 2 10
Spørsmål fra Vibeke Limi: Har fylkesrådmannen budsjettert med inntekter fra rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i henhold til regjeringens utforming av ordningen i statsbudsjettet? SVAR: I fylkesrådmannens budsjettforslag for 2015-2018 er det lagt inn inntekter knyttet til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, jfr omtale side 34 i ØP 2015-2018 under overskriften «Rentekompensasjon transporttiltak». I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å øke beregningsgrunnlaget (investeringsramma) for rentekompensasjonen. Dette gir Akershus fylkeskommune en økning i beregningsgrunnlaget fra 139 mill. kr i årlig ramme til 234,7 mill. kr i årlig ramme. Samtidig foreslår regjeringen at rentesatsen som brukes ved beregning av rentekompensasjonen frikobles fra Husbankens rente og reduseres til 1,5 prosent. Det er om lag 0,5 prosentpoeng lavere enn tidligere forutsatt. Totalt sett gir dette Akershus fylkeskommune anslagsvis 4 mill. kr lavere rentekompensasjon i 2015 sammenlignet med tidligere renteordning. Rentekompensasjonen for 2015 utgjør 12 mill kr i 2015, økende til 25 mill. kr i 2018. 11
Spørsmål fra fylkesordfører Annette Solli til fylkesdirektør Arnhild Danielsen knyttet til økonomiplanen 2015-2018/samferdselsplanens handlingsprogram for 2015-2018 Spørsmål: Hvor store forskotteringsbeløp er Akershus fylkeskommune pliktig til å tilbakebetale knyttet til fylkesveginvesteringer i økonomiplanperioden for 2015-2018? Hva har fylkesrådmannen foreslått at Akershus fylkeskommune skal tilbakebetale av forskotteringsbeløp i samme periode? SVAR: Nedenfor vises tabell i samferdselsplanens handlingsprogram for 2015-2018 (HP) s. 38 og vedlegg s. 92. Vedtatte tilbakebetalinger I tabellen fremkommer det når refusjoner senest må utbetales ut fra vedtak i FU/FT. Prosjektet fv. 454/459 skal bygges av privat utbygger og det er inngått avtale om at beløpet refunderes ved ferdigstillelse. Prosjektet er ikke påbegynt. Det foreslås å utbetale refusjonsbeløp på inntil 10,5 mill. kr i 2017, betinget at prosjektet er ferdig. Ut fra tabellen ser vi at AFK ikke er pliktig til å betale ut øvrige forskotteringsbeløp før 2019 (fv. 156 Røerveien: Fjordvangen Toveien). Foreslåtte tilbakebetalinger Tabellen viser i tillegg hvilke refusjoner som er foreslått utbetalt i 2015, dvs. til sammen 87 mill. kr. Det foreslås utbetalt refusjonsbeløp på inntil 10,5 mill. kr til fv. 454/459 i 2017. Det er ikke tatt stilling til andre refusjoner i 2016-2018 i HPforslaget. 12
Oversikt over forskudd og refusjoner Fylkesveger i Akershus Godkjent forskotteringsbeløp Rest å refundere pr Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. 1000-kr FT-sak nr Refusjon senest Forslag 2015 31.12.2015 Merknader Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) 3 500 FU 150/07 3 500 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum 15 000 FT 28/10 2020 15 000 0 80 000 FT 28/ 10, FU 12/11 FU 25/12 2020 50 000 30 000 Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum Nesodden kommune Fv 156 Roerveien: Fjordvangen-Toveien 2 536 FU 43/10 2019 2 500 0 Bygget i 2010. Bygges 2013-14. Komumnen er byggherre. Samkjøres med ny Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Bygges 2013-15. Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen 25 000 FU 20/12 2022 25 200 Bygges 2013-15 Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen 16 500 FT 40/12 2022 16 500 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune/ Backe Prosjekt AS Fv. 454/ 459 Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til Nordby ungd. sk. 10 500 FT 41/13 2014 10 500 Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Statsbygg Fv. 152 Meierikrysset 19 500 FT 52/14 2024 19 500 0 SUM: 87 000 85 700 13