Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:30 10:25

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Salvesen Nestleder Kristelig folkeparti Bente Gårdeng Medlem Fagforbundet Siri Hov Eggen Medlem Arbeiderpartiet Solveig Schytz Medlem Venstre Ruth Solveig Birkeland Medlem Sosialistisk venstreparti Morten Vollset Medlem Senterpartiet Morten Trudeng Medlem Akademikerne Jonill Engesæter Medlem DELTA Ine-Lill Hjelm Gabrielsen Medlem Utdanningsforbundet Eyvind Martinsen Medlem Utdanningsforbundet Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Arne-Rune Gjelsvik Medlem Fremskrittspartiet Anette Solli Leder Høyre Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tron Bamrud Fylkesrådmann Knut Sletta Fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Kristin Felde Fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Per Magne Aadnøy IT-sjef Kristin Ødegaard Ass. fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Trude Remme Utvalgssekretariatet

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 6/14 Inntektsrammer og strategier for ØP /14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet 8/14 Risikovurdering knyttet til målet om økt fullført og bestått 9/14 Medarbeiderundersøkelsen 2014 Spørsmål 1/14 Spørsmål fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om medbestemmelse og styrerepresentasjon 2/14 Spørsmål fra repr. Eyvind Martinsen (utdanningsforbundet) vedr. regler for uttalelser for fylkeskommunens tilsatte i den offentlige debatten Innkalling og protokoll fra forrige møte ble godkjent. Lars Salvesen (KRF) ledet møtet.

4 Saker til behandling 6/14 Inntektsrammer og strategier for ØP Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: 1. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Utvalgets behandling: Votering: Leder Lars Salvesen (KRF) foreslo at administrasjonsutvalget skal ta saken til orientering og fikk utvalgets tilslutning til dette. Forslag fremmet i forbindelse med saken i forrige møte i administrasjonsutvalget følger protokollen denne gang også. Administrasjonsutvalgets innspill: Saken er tatt til orientering. Følgende innspill følger protokollen: Innspill fra Utdanningsforbundet til økonomiplan : I inneværende ØP, kan ikke Utdanningsforbundet se at fylkeskommunen legger opp til noen stor satsing på utdanning og kompetanse. De foreslåtte bevilgningene på programområdet kan sies i beste fall og stå på stedet hvil, i realiteten legges det opp til en tilbakegang (riktignok svak) i andel av totalbudsjettet. Dette til tross for at fylkeskommunen har lagt opp til en høyere aktivitet gjennom sine klare ambisjoner for videregående opplæring i Akershus, noe vi støtter.

5 Vi vil i de neste avsnittene kommentere noen av disse ambisjonene og hvorfor vi mener det må tas noen grep økonomisk. Størrelse på elevgruppen Etter vårt syn har man gjort mye bra med både Ny GIV og Den gode Akershusskolen i å ta nye grep, organisere ting annerledes og med økt fokus på det som gir god opplæring. Men det kan virke som om disse grepene ikke løser alt. I forbindelse med spissing av opplæringstilbudet har man med organisatorisk grep økt elevgruppenes størrelse i flere utdanningsprogram. Dette skjer samtidig som skolene pga trang økonomi også slår sammen elevgrupper i flere fag og i flere timer. Dette gjør det vanskeligere å gi hver enkelt elev den oppmerksomhet og den tilpassede undervisning som opplæringsloven krever. Vi er bekymret for at dette vil gå utover kvaliteten på opplæringen, og de konsekvenser det vil få for elevenes gjennomføring. Prosjekt til fordypning og tid til å følge opp elevene Prosjekt til fordypninger et viktig fag for yrkesfagelevene og utgjør ca 21 prosent av elevenestimetall. Dette faget er en svært viktig inngangsport for elevene til å få lærlingeplass. Gjennom dette faget får bedriften mulighet til å se den enkelte elevs kompetanse og interesse for yrket og bedriften vil i mange tilfeller tilbylæreplass til elever som ikke ville blitt vurdert som aktuelle for læreplass bare basert på vitnemålet. Utdanningsforbundet mener at det er viktig å støtte opp under dette faget blant annet ved å sikre at lærere får tilstrekkelig tid til å følge opp eleven og samarbeidet med bedriften Vi mener også at fylkeskommunen i større grad må sikre at elevene gjennomfører prosjekt til fordypning i bedrift og ikke bare på egen skole for å sikre flere lærlingeplasser. Forpliktelsen som ligger i samfunnskontrakten som ble undertegnet i 2012 av partene i arbeidslivet kan følges opp blant annet ved å satse på faget prosjekt til fordypning. Oppfølging av lærlinger Fylkestinget har vedtatt at lærerne skal ha ansvaret for oppfølging av lærlingene i læretiden på utplasseringsstedet/arbeidsstedet. Dette er et godt tiltak, men det må følges opp med økte budsjetter og det må sikres nok tilgang på pedagoger. Akershus fylkeskommune har satt seg et mål om at seks prosent flere elever skal fullføre og bestå innen utgangen av Lærekandidatordningen er en viktig mulighet for svake og skoletrøtte elever. Utdanningsforbundet mener at AFK i større grad bør opplyse om og tilby denne ordningen for nevnte elevgrupper. Lærekandidatordningen er en normalordning innen videregående opplæring som fører fram til et kompetansebevis og vi mener at ordningen krever økonomisk satsing fra skoleeiers side. IKO Alle videregående skoler i Akershus skal jobbe etter IKO-modellen(identifisering, kartlegging og oppfølging av svake elever) som en av flere gode tiltak for å øke andelen gjennomført og bestått. Arbeidet som IKO-modellen legger opp til er tidkrevende. Utdanningsforbundet mener at det er nødvendig med mer ressurser slik at involverte ansatte får tid nok til å gjennomføre dette arbeidet.

6 Internasjonalisering Akershus fylkeskommune ønsker økt innsats innen internasjonalisering av videregående opplæring, dette kan være en fornuftig satsing sett i lys av globaliseringen. Utdanningsforbundet har fått flere tilbakemeldinger om at elever på flere skoler betaler egenandel på reiser som er i skolens regi. Dette er i strid med Opplæringsloven. Vi ser samtidig at en tilbakevendende problemstilling er den manglende bruken av SGS 1010, særavtalen som skal styre godgjøring av lærere på reise med elever. Utdanningsforbundet Akershus 30. april 2014 Ine-Lill Hjelm Gabrielsen, HTV1 Eyvind Martinsen, HTV2 Marit Danielsen, HTV3 Steinar Thoresen, fylkesstyret Innspill fra Akademikerne til økonomiplan Livsfasepolitikk Det bør prioriteres ressurser for å beholde arbeidstakere over 50 år (seniorer) og yngre arbeidstakere (juniorer). IA-avtalen for 2014 til 2018 har som mål: «yrkesaktivitet etter 50 år forlenges med 12 måneder sammenlignet med 2009.» Se også saksnr. 5/14 til møte i Administrasjonsutvalget for mer bakgrunnsinformasjon. Internkontroll Internkontrollen må evalueres. Det bør være balanse mellom tillit og kontroll. Arbeidstidsavtale Arbeide for at fylkeskommunen avtaler lokal arbeidstidsavtale i henhold til Hovedavtalen 4-6 «lokale forsøksordninger». Arbeidstidsavtalen bør bygge på undervisningsoppdrag, se Lønn Arbeide for at fylkeskommunen inngår forsøksordning slik at undervisningspersonale forhandler lønn i kapittel 5 i Hovedtariffavtalen. Lønnsforhandlinger i kapittel 5 innebærer kollektive individuelle forhandlinger på fylkeskommunalt nivå, se Hovedtariffavtalen for KS-området (pdf) s.53 Kompetanse Kompetanse for kvalitet, i all hovedsak finansiert av staten og fylkeskommunen, treffer i liten grad lektorer som har undervist lang tid. Det er stort behov for korte faglige kurs for at denne gruppen av undervisningspersonale skal holde seg faglig oppdatert. Fylkespolitikerne bør bevilge ytterligere ressurser til dette formålet. Tonivåmodell Fylkeskommunen bør beholde nåværende tonivåmodell slik at virksomhetsledere fortsatt har stor grad av autonomi. Organisering og praktisering av tonivåmodellen er et konkurransefortrinn for Afk sammenlignet med andre skoleeiere. Oppfølging Virksomheter som ikke har fått tilfredsstillende resultater i medarbeiderundersøkelsen må følges opp spesielt. Virksomheter med høyt sykefravær som har sammenheng med dårlig arbeidsmiljø, må følges opp spesielt.

7 Asker 27. april 2014 Morten Trudeng hovedtillitsvalgt Norsk lektorlag Innspill fra fagforbundet til økonomiplan Utdanning og kompetanse Nytt punkt under Hovedmål: Elever med behov for eller krav om tilrettelagt opplæring skal få et best mulig tilbud. Tiltak: Elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring sikres relevant faglig kompetanse. Dette er viktige støttefunksjoner til undervisningen på tilrettelagt med elever med ulik funksjonshemming. Disse yrkesgruppene består av både faglærte og ufaglærte ansatte. De følger elevene hele skoledagen, og det er viktig med god og riktig kompetanse for å kunne gi elevene god og riktig støtte. Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Nytt tiltak: Skolene skal bidra til sunne kostvaner blant ungdom. Resultatindikatorer: Skolenes kantiner har vareutvalg og prising av varer som oppfordrer elevene til å velge sunn mat. Et sunt kosthold er investering i framtidig helse. Bør komme inn under punkt 5E Folkehelse. Fellesområder og sentrale styringsorganer Hovedutfordringer: Arbeide for likelønn og likestilling mellom kjønnene. Likelønn må defineres som lik lønn mellom sammenlignbare yrkesgrupper og mellom kjønn. Statistikk fra arbeidsgiver før siste lønnsoppgjør viste at gjennomsnittslønn for samme stillingskode for kvinner fortsatt ligger under gjennomsnittslønn for menn. Arbeide for å minske antall ansatte med ufrivillig deltid. Støttefunksjoner i skolen som i hovedsak tilbys «skoleårsstillinger» på 89 %, har i dag stor overvekt av kvinnelige ansatte. Undersysselsetningen denne gruppen representerer, er i hovedsak ufrivillig, slik at dette også er et likestillings- og likelønnsproblem. For at fylkeskommunen skal bli en attraktiv arbeidsgiver for disse yrkesgruppene og tiltrekke seg søkere av begge kjønn, må det arbeides med å fylle stillingene til heltidsstillinger. Satsningsområder innen arbeidsmiljøområdet Skolene skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø for elever og ansatte. Renhold er et av de viktigste vedlikeholdsfaktorer i et bygg. Det økende elevtallet er en stor utfordring for fylkeskommunen, og løsning med fortetting av pulter i klasserommene vanskeliggjør renholdet. I den forbindelse må man se på styrking av renholdet. Renholdere er samtidig en utsatt gruppe med tungt arbeid. Både tilrettelegging av arbeid, arbeidsredskap og et godt arbeidsmiljø kan bidra til at fylkeskommunens målsetting om at ansatte står i jobb lengst mulig kan nås for denne gruppen.

8 Når det gjelder anskaffelser, innkjøp og etisk handel bør fylkeskommunen etterstrebe at kontraktører oppfyller HMS-avtalen og sørger for et godt arbeidsmiljø blant egne ansatte. Fylkeskommunen må sikre at kontraktører ikke driver privat drift i fylkeskommunens lokaler. Innspill fra Delta til ØP Utdanning og kompetanse Av årsrapporten 2013 kan vi lese at overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene til fylkeskommunen. Det må arbeides videre for at flere skal velge yrkesfag og at vi klarer å skaffe lærlingeplasser. Partene i arbeidslivet har forpliktet seg gjennom samfunnskontrakten og det overordnede målet er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen. Delta vil oppfordre fylkeskommunen til å sette som krav når de skal inngå kontrakter at norske leverandører skal være tilknyttet offentlig godkjent lærlingordning. Det er for skoleåret til sammen 14 skoler som er tildelt midler til miljøarbeider. Slik det står beskrevet i ØP ser det ut som det er et større behov enn det legges opp til. Mange skoler bruker av egne midler. Delta er av den oppfatning at dette er en stilling som burde vært prioritert på alle skoler og at det burde settes av midler til dette i ØP. Vi vet at andelen eldre øker og eldrebølgen vil kreve langt flere hender i eldreomsorgen. For å kunne ivareta disse gruppene vil vi trenge langt flere helsefagarbeidere enn vi klarer å utdanne i dag. Fylkeskommunen har ansvar for å gi dette utdanningstilbudet og kommuner og helseforetak må tilby større stillinger, dette er et felles ansvar. Tannhelsetjenesten At andelen eldre øker vil også medføre flere brukere av tannhelsetjenesten. Dette kan være en vanskelig og tidkrevende pasientgruppe og det vil kreve flere ressurser i tannhelsetjenesten. Det er viktig at det for disse gruppene settes inn helsefremmende og forebyggende tiltak, tannpleierne vil være en viktig ressurs med tanke på dette arbeidet. Tannhelsen til befolkningen i Akershus fylke er jevnt over god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. I årsrapporten kan vi lese at sosiale ulikheter vi finner i helse finner vi også i tannhelse og av SIC indeksen for kommuner for 15- og 18 - åringer ser vi store forskjeller og utfordringene er størst i kommunene på Romerike. Det er viktig at det settes i gang tiltak/prosjekter her og at det arbeides tverrfaglig. Tannpleierne blir igjen en viktig ressurs for å få til helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er satt som mål at vi skal levere kostnadseffektive tjenester og at driftsutgifter pr. pasient i tannhelsetjenesten skal ligge på nivå med gjennomsnittet for Fylkene i Øst-Norge. Vi ligger 180 kr lavere enn gjennomsnittet. Delta mener vi burde nærme oss gjennomsnittet mer for at vi kan si at vi er på nivå med fylkene i Øst-Norge. Fellesområder og sentrale styringsorganer Det må arbeides for heltidsstillinger for alle som ønsker det. For elevassistenter i 89 % stilling må det arbeides for at disse får økt sin stillingsprosent. Kompetanseheving, deltagelse på

9 foreldremøter, planleggingsdager og seminar vil bidra til dette. De har ofte tunge brukere med komplekse behov og det er viktig at de får opplæringen de trenger for å arbeide med disse elevgruppene. Man må sjekke ut om det er annet arbeid som det også er mulig elevassistentene kan utføre i skolens ferier. Livsfasepolitikken er viktig og på enkelte områder kan det være nødvendig at det settes av øremerkede ressurser til dette arbeidet. Oslo 30.april 2014 Jonill Engesæter Hovedtillitsvalgt Delta Berge Leivestad Hovedtillitsvalgt Delta 7/14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: Fylkestinget tar saken til orientering. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innspill: Fylkestinget tar saken til orientering. 8/14 Risikovurdering knyttet til målet om økt fullført og bestått Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

10 Vedtak: Saken tas til orientering. 9/14 Medarbeiderundersøkelsen 2014 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering.

11 Spørsmål 1/14 Spørsmål fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) og Siri Hov Eggen (Ap) om medbestemmelse og styrerepresentasjon Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Leder Lars Salvesen (KRF) delegerte til fylkesrådmannen å besvare spørsmålet. Spørsmålet ble besvart på følgende måte: Prinsippet om medbestemmelsesrett for arbeidstakere er fastslått i Grunnlovens 110, 2 ledd. Arbeidsmiljøloven uttrykker i sin formålsparagraf viktigheten av at arbeidstakerne, sammen med arbeidsgivere, skal gis mulighet for å ivareta og utvikle sitt eget arbeidsmiljø. De generelle reglene i arbeidsmiljøloven gir en ramme for minstekrav til informasjon og drøfting som tillitsvalgte har krav på. Reglene om verneombud finner man her i kapittel 6 og reglene om arbeidsmiljøutvalg i kapittel 7. Medbestemmelse er tradisjonelt et sentralt tema i tariffavtaler, og bestemmelsene om samarbeid og medbestemmelse for fylkeskommunen er å finne i Hovedavtalens del B. Den gjelder også for de fylkeskommunale foretak som definert i kommunelovens kapittel 11. Former for medbestemmelse som hovedavtalen regulerer er representasjon, arbeidsmiljøutvalg og ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalens bestemmelser viser til en rekke temaer som skal drøftes. Dette gjelder blant annet at drøftinger om omorganisering eller omlegging av drift med sysselsettingsmessige konsekvenser skal gjennomføres så tidlig som mulig. Tidsperspektivet her har blitt problematisert i rettspraksis, der Arbeidsretten har poengtert at drøftingen må foregå så vidt tidlig at de ansattes representanters medbestemmelse faktisk blir reell. Kommuneloven gir gjennom sine delegasjonsregler i stor utstrekning fylkeskommunen frihet til selv å bygge opp sin organisasjon og bestemme beslutningsnivået slik den enkelte fylkeskommune ser seg best tjent med. Dette fremgår også i Hovedavtalens del B 1-2 siste ledd, der det uttrykkes av medbestemmelse og medinnflytelse skal utøves effektivt og rasjonelt og være tilpasset fylkeskommunens organisering. Lovgrunnlaget for etablering og organisering av fylkeskommunale foretak er å finne i kommunelovens kap 11, Fylkestinget beslutter opprettelsen, og skal herunder velge styre og fastsette vedtektene for foretaket, jf. 62. Når det gjelder ansattes representasjon i styret, er denne ikke gjort obligatorisk, jf. 65nr. 3. Et flertall av de ansatte i foretaket kan kreve slik representasjon. Dersom styret har ansatte-representasjon er det satt visse begrensninger for denne representantens beslutningsmyndighet. I saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler har ansatte-representanten ikke anledning til å delta. Dette for å unngå at ansatte-representanten slik vil «sitte på begge sider av bordet» i foretakets forhandlinger med fagforeningene.

12 Akershus fylkeskommune har som kjent to foretak: AFK Eiendom og Akershus kollektivterminaler. For disse to foretakene er det valgt noe ulike strukturer for best å ivareta de ansattes medbestemmelsesrett. Jeg har fra foretakene fått opplyst følgende praktisering: I vedtektene til AFK Eiendom er det fastsatt at en av styrets fem medlemmer skal være en ansatte-representant (vedtektenes 4). Videre har foretaket et eget Arbeidsmiljøutvalg, samt et eget AKAN-utvalg, med en egen AKAN-kontakt. AFK Eiendom har organisert seg i fire verneområder, med ett verneombud i hvert område, hvorav en av disse er hovedverneombud. Foretaket har lokale tillitsvalgte i de tre største arbeidstakerorganisasjonene for de øvrige organisasjonene er det de sentrale hovedtilitsvalgte i Akershus fylkeskommune som er kontaktpunkt. AFK eiendom er IA-bedrift, med egen avtale med Arbeidslivssenteret. I foretakets vedtekter er det også nedfelt at de skal følge Akershus fylkeskommunes arbeidsgiverpolitikk (vedtektenes 6). For Akershus kollektivterminaler er det valgt ikke å ha ansatt-representasjon i styret. AKT er lokalisert tre ulike steder Oslo bussterminal, Lillestrøm bussterminal og Vestbygata i Lillestrøm. Foretaket har valgt å bygge opp sin dialog med de ansattes representanter ut fra dette. De har tre lokale tillitsvalgte og en av disse tre er hovedtillitsvalgt. Den samme organiseringen er gjort for verneombudene. Det er ikke etablert et eget arbeidsmiljøutvalg, men foretakets ledelse melder tilbake at det er etablert et samarbeid med hovedverneombudet og hovedtillitsvalgte for å drøfte viktige saker som berører arbeidstakerne. Slike saker er for eksempel turnusoppsett, uniformskomité, strategiplan, beredskapsplan og lokale lønnsforhandlinger. 2/14 Spørsmål fra repr. Eyvind Martinsen (utdanningsforbundet) vedr. regler for uttalelser for fylkeskommunens tilsatte i den offentlige debatten Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Leder Lars Salvesen (KRF) delegerte til fylkesrådmannen å besvare spørsmålet. Spørsmålet ble besvart på følgende måte: Gjeldende regelverk og retningslinjer i Akershus fylkeskommune fastslår at alle ansatte i Akershus fylkeskommune har en grunnleggende og lovbestemt rett til å delta i den offentlige debatt. Det er det grunnleggende prinsippet, som slås fast i fylkeskommunens etiske retningslinjer, håndbok i mediekontakt og arbeidsreglementet. Dette er i tråd med Grunnlovens 100 om ytringsfrihet og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10. I fylkeskommunens etiske retningslinjer punkt 10, Innsyn og informasjon står det i kommentaren at ansatte i likhet med andre borgere kan delta i offentlig politisk og faglig debatt på egne vegne. Hvis det ikke kommer klart frem på annen måte, bør den ansatte da presisere at vedkommende gir uttrykk for sitt personlige syn. Ansatte som uttaler seg på fylkeskommunens vegne skal følge retningslinjer i fylkeskommunens Håndbok i mediekontakt.

13 I fylkeskommunens håndbok i mediekontakt omtales dette slik i avsnitt om Lojalitet og ytringsfrihet: «Alle har en grunnfestet rett til ytringsfrihet. Men det ligger også noen føringer for hvordan vi bruker ytringsfriheten i forbindelse med jobben, ikke minst i forhold til å delta i den offentlige debatten og uttale oss til mediene om saker som berører arbeidsplassen. Når du uttaler deg til media på vegne av fylkeskommunen, forventes det at du uttrykker deg saklig, holder deg til de fullmakter du har (jf. retningslinjene for mediekontakt) og er lojal mot fylkeskommunens retningslinjer, målsettinger, prioriteringer og vedtak.» Når det gjelder å uttale seg som ansatt på egne vegne, viser mediehåndboka til fylkeskommunens arbeidsreglement 8, Lojalitetsplikt, der det står at: «Arbeidstaker skal utføre sitt arbeid samvittighetsfullt og effektivt, og plikter lojalt å medvirke til gjennomføring av de arbeidsoppgaver, målsettinger og prioriteringer som besluttes av fylkeskommunens politiske og administrative ledelse. Lojalitetsplikten begrenser dog ikke arbeidstakerens lovbestemte ytringsfrihet. Dersom arbeidstaker framfører egne synspunkter/ oppfatninger om fylkeskommunens virksomhet i eller overfor media, må det klart framgå at arbeidstakeren gir uttrykk for sine egne oppfatninger, og ikke uttaler seg på vegne av fylkeskommunen.» Ut i fra fylkeskommunens retningslinjer kan en ansatte som ønsker å ytre seg gjøre det og undertegne som ansatt. Det skal likevel framkomme i innlegget at vedkommende uttaler seg som dette og ikke på vegne av Akershus fylkeskommune.