Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 09:00 09:55 1

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Salvesen Møteleder Kristelig folkeparti Solveig Schytz Medlem Venstre Arne-Rune Gjelsvik Medlem Fremskrittspartiet Ruth Solveig Birkeland Medlem Sosialistisk venstreparti Morten Vollset Medlem Senterpartiet Morten Trudeng Medlem Akademikerne Turid Jenssen Medlem Fagforbundet Jonill Engesæter Medlem Delta Ine-Lill Hjelm Gabrielsen Medlem Utdanningsforbundet Eyvind Martinsen Medlem Utdanningsforbundet Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Siri Hov Eggen Anette Solli Medlem Leder Arbeiderpartiet Høyre Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tron Bamrud Fylkesrådmann Knut Sletta Fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Trude Remme Utvalgssekretær Eventuelt: Fylkesrådmannen besvarte spørsmålet om tillitsvalgtes mulighet til tilgang til skoleporten.no som ble tatt opp i forrige møte. Saken må belyses bedre og følges opp videre. 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 16/13 Seniorfasen som en del av livsfasepolitikken 17/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Eventuelt: Fylkesrådmannen besvarte spørsmålet om tillitsvalgtes mulighet til tilgang til skoleporten.no som ble tatt opp i forrige møte. Saken må belyses bedre og følges opp videre. Fylkesrådmannen besvarte spørsmålet om kompetanseheving i forhold til styrers roller/funksjoner for styremedlemmene som ble fremmet i forrige møte. Spørsmålet ble besvart med at det vil opprettes et eget eierforum for styremedlemmer der kompetanseheving vil bli ivaretatt. Medlemmer av skoleutvalg vil bli vurdert særskilt. 3

4 Saker til behandling 16/13 Seniorfasen som en del av livsfasepolitikken Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Utvalgets behandling: Representanten Ine-Lill Hjelm Gabrielsen (Utdanningsforbundet) fremmet følgende forslag: Arbeidsgiver undersøker nærmere bruken av seniortiltak og 80/100 ordningen i seniorpolitikken. Møteleder Lars Salvesen (KrF) forslo at saken tas til orientering og som et omforent forslag at administrasjonsutvalget ber om en sak som belyser siste strekpunkt under «tiltak» i saksfremlegget: Ansatte i aldersgruppen 62+ kan i særlige tilfeller få innvilget inntil 20% reduksjon i arbeidstiden med full lønnskompensasjon. Votering: Salvesens (KrF) forslag ble enstemmig vedtatt. Gabrielsens (Utdanningsforbundet) forslag ble ansett som innarbeidet i forslaget fra Salvesen (KrF). Vedtak: Saken tas til orientering. Administrasjonsutvalget ber om en sak som belyser siste strekpunkt under «tiltak» i saksfremlegget: Ansatte i aldersgruppen 62+ kan i særlige tilfeller få innvilget inntil 20% reduksjon i arbeidstiden med full lønnskompensasjon. 17/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Fylkesrådmannens innstilling: Det vises til fylkesrådmannens innstilling på side 4 i det utsendte dokumentet «Årsbudsjett 2014 og økonomiplan »: 4

5 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2014 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2014 på inntil 519 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Mål, tiltak og resultatindikatorer for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål, tiltak og resultatindikatorer og budsjettrammer som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Driftsinntekter Driftskostnader Netto finansposter -710 Resultat 673 Bruk av tidligere avsetninger -673 Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende investeringsramme for 2014: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2014 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT Finansiering investeringstilskudd AKT

6 11. For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2014 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2014 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2014 Igangværende prosjekter / rebevilgninger 286,5 Nye prosjekter 147,4 Sum investeringer 433,9 Nye lån 351,5 Egenkapital fra mva-refusjon 82,4 Sum finansiering 433,9 Utvalgets behandling: Representanten Turid Jenssen (fagforbundet) fremmet følgende innspill: Utdanning og kompetanse Nytt punkt Hovedmål: Godt tilbud til elever som har behov for/krav om tilrettelagt opplæring. Tiltak: Sikre relevant faglig kompetanse for elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring. Dette er viktige støttefunksjoner til undervisningen på tilrettelagt med elever med ulik funksjonshemming. Disse yrkesgruppene består av både faglærte og ufaglærte ansatte. De følger elevene hele skoledagen, og det er viktig med god og riktig kompetanse for å kunne gi elevene god og riktig støtte. Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Tiltak: Skolen skal bidra til sunne kostvaner blant ungdom Resultatindikatorer: Skolenes kantiner har vareutvalg og prising av varer som oppfordrer elevene til å velge sunn mat. Bør komme inn under punkt 5E Folkehelse. Fellesområder og sentrale styringsorganer Hovedutfordringer: Arbeide for likelønn og likestilling mellom kjønnene. Likelønn må defineres som lik lønn mellom sammenlignbare yrkesgrupper og mellom kjønnene. Statistikk fra arbeidsgiver før siste lønnsoppgjør viste at gjennomsnittslønn for samme stillingskode for kvinner lå under gjennomsnittslønn for menn. Arbeide for å minske antall ansatte med ufrivillig deltid. Støttefunksjoner i skolen som i dag i hovedsak tilbys «skoleårsstillinger» på 89 %, har i dag stor overvekt av kvinnelige ansatte. Undersysselsetningen denne gruppen representerer, er i hovedsak ufrivillig, slik at dette også er et likestillings- og likelønnsproblem. 6

7 For at fylkeskommunen skal bli en attraktiv arbeidsgiver for disse yrkesgruppene og tiltrekke seg søkere av begge kjønn, må det arbeides med å fylle stillingene til heltidsstillinger. Representanten Jonill Engesæter (Delta) fremmet følgende innspill: Utdanning og kompetanse Rekruttere og beholde arbeidskraft er viktig for AFK. Vi kan lese av årsrapporten at det kan bli en utfordring å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen omsorgsyrkene. Fylkeskommunen må være en pådriver for at rådgivningstjenesten «fremsnakker» yrket, at det vises til gode eksempler og rollemodeller for yrket. Det må også arbeides med at alle som har bestått Vg 2 får læreplass og man må sørge for at utdanningen som gis møter kompetansebehovet i arbeidslivet. Vi vet også at mange av helsefagarbeiderne bare får deltidsstillinger og arbeidet med heltid for alle som ønsker det må fortsatt være et mål. AFK må bidra til å påvirke KS på dette området. I AFK må vi jobbe for i minske den ufrivillige deltiden for elevassistentene og sørge for at vi ansetter elevassistenter med fagbrev eller gir de som ikke har det muligheten til å ta utdanning. AFK må sørge for at kompetansen til den enkelte blir brukt og det må gis utviklingsmuligheter for den enkelte arbeidstaker. Det er for skoleåret til sammen 14 skoler som er tildelt midler til miljøarbeider. Slik det står beskrevet i ØP ser det ut som det er et større behov enn det legges opp til. Mange skoler bruker av egne midler. Delta er av den oppfatning at dette er en stilling som burde vært prioritert på alle skoler og at det burde settes av midler til det i ØP. Tannhelsetjenesten Det er satt som mål at vi skal levere kostnadseffektive tjenester. Akershus har driftsutgifter på kr. 1334,- pr. prioritert person under tilsyn, mens gjennomsnittet for landet er kr. 1654,- Slik vi ser det ligger vi veldig lavt i forhold til resten av fylkeskommunene og vi burde derfor nærme oss det. Tannhelsen i Akershus fylke er god, men vi ser likevel at vi har utfordringer enkelte steder. I årsrapporten kan vi lese at befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet, men at det er store regionale forskjeller i fylket. AFK skal være en viktig bidragsyter til å utjevne dette. Delta vil koble dette til årsrapporten til tannhelsetjenesten, der vi leser at tannhelsen er god men at det er forskjeller distriktene i mellom. Går vi dypere inn i tallene og ser på indeksen som brukes for å sette søkelyset på dem som har flest hull i tennene ser vi forskjeller og de største utfordringene er på Romerike og spesielt Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Rælingen og Aurskog Høland. Dette må det tas hensyn til og det må vurderes om det trengs mer ressurser til dette området. I ØP kan vi lese at befolkningsframskrivingen for Akershus viser sterk vekst i eldrebefolkningen, spesielt i aldersgruppen 67 år og oppover. Dette vil gi flere personer/pasienter innenfor prioritert gruppe C, tilhørende både institusjon og hjemmesykepleie. Dette er ofte ressurskrevende gruppe og det vil kreve mer ressurser. Behandlingskapasiteten er enkelte steder allerede en utfordring i dag og det er viktig at det er fokus på dette og at vi har et faglig forsvarlig tilbud. Representanten Morten Trudeng (Akademikerne) fremmet følgende innspill: I kapittel 3 under "Utdanning og kompetanse" står det: "Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet, som fordrer optimal utnyttelse av eksisterende skolebygg og mulig bygging av nye skoler." Jeg forutsetter at 7

8 arbeidsmiljølovens krav til fysisk og psykisk miljø bli fulgt ved utnyttelse av eksisterende skolebygg og at Opplæringslovens krav om pedagogisk forsvarlig undervisning følges når det gjelder antall elever i klassen (gruppen) og elevenes rett til minste årstimetall. I kapittel 3 under "Fellesområder og sentrale styringsorganer" står det: " Å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at fylkeskommunen kan rekruttere og beholde godt kvalifisert personale og utvikle gode ledere er en hovedutfordring i økonomiplanperioden." En god arbeidsgiverpolitikk innebærer blant annet at det er tillit mellom ledere og arbeidstakere. Gjensidig tillit har som resultat at faglig og pedagogisk kompetente lektorer og lærere ikke blir pålagt unødvendig byråkratiske oppgaver. I kapittel 8 under "Spissing av utdanningstilbudet" står det at det skal igangsettes et prosjekt om "Fremtidens Akershus-Skolestruktur i et 20-årsperspektiv". Jeg forutsetter at hovedvernombud og hovedtillitsvalgte blir inkludert i dette prosjektet. I kapittel 8 under "Kompetanseutvikling og forsøk- og utviklingsarbeid" er det blant annet presisert at lærernes undervisningspraksis er vesentlig for å nå målet om gode læringsresultater og læringsmiljøer. Dette bør også omfatte lektorer som har behov for faglig oppdateringer. I kapittel 13 "Fellesområder og sentrale styringsorganer" er et tiltak, under arbeidsgiverpolitikk, oppfølging av handlingsplan for IA-avtalen Spesielt målet om øke den reelle pensjonsalder med 6 måneder i avtaleperioden må følges opp. For å beholde nye og unge lærere må det også tilrettelegges for en "juniorpolitikk" som omfatter mer enn obligatorisk veiledning. Seniorsamtaler, utviklingssamtaler og økonomiske ressurser må bli brukt for å nå målet om økt avgangsalder og en "juniorpolitikk" for å beholde nye og unge lærere. I kapittel 13 under mål "Styring, kontroll og beredskap" må det legges vekt på en balanse mellom kontroll og styring fra sentraladministrasjonen på den ene siden og autonomi for virksomhetene på den andre siden. Representanten Ine-Lill Hjelm Gabrielsen (Utdanningsforbundet) fremmet følgende innspill: Utdanningsforbundet er bekymret over hvilke konsekvenser utvidelsen av retten til videregående opplæringen med ett år vil få for arealsituasjonen på skolene. Det er allerede i dag et stort press på eksisterende undervisningsareal. Dette bør det tas høyde for i den fremtidige planleggingen av skoleutbygging og budsjetteringen av husleie for undervisningsbygg (programområde 2 B). Aldersgruppen år er i sterk vekst, for denne gruppen gis det ikke statlig tilskudd, så fylkeskommunen må dekke disse kostnadene fra egne midler. Det er mange elever i denne aldersgruppen som er i ordinær videregående utdanning, det kommer ikke fram i budsjettet at det er tatt høyde for denne demografiske gruppen. Program område 2A Utdanningsforbundet har forståelse for at AFK til en hver tid foretar vurderinger av hva som er god utnytting av ressursene. Det er viktig at det også er et fokus på pedagogiske hensyn, når det 8

9 skal foreta enn opptrapping av innsparing fram til 2016 på 13,8 mill. på Hvam, Kjelle og Holmen. Program område 2G Det må foretas en evaluering av hvilke virkninger endringen av budsjettmodellen har på opplæringen for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner. Utdanningsforbundet ser at det er et økende problem med psykiske problemer og skolevegring blant elever. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU ) har slått fast at mye av årsaken til frafall ikke kan relateres til skolen selv, men til psykiske og sosiale problemer hos den enkelte. I og med at skolevegring og psykiske problemer er økende er det for Utdanningsforbundet vanskelig å forstå at AFK reduserer aktiviteten på dette feltet. Særlig når fullført å bestå har så høyt fokus. Programområde 2I Faget PTF «prosjekt til fordypning» er i dag en gjenstand for innsparing på flere skoler i og med at lærerne legges ut med et lavere antall undervisningstimer enn det elevene skal ha ifølge læreplanen. Utdanningsforbundet mener det er viktig at det nå blir satt fokus på dette, for sikre at elevene får den Utdanningen de har krav på. Programområde 2J Internasjonalisering Fylkeskommunen ønsker en utstrakt satsing på internasjonalisering. Skal dette gjennomføres må det budsjetteres/ bevilges på en slik måte at Reiseregulativ og andre avtaler kan følges. Kompetanseutvikling Med den kommende elevtallsveksten og en aldrende lærerstand vil det i framtiden bli et stort behov for nyrekruttering av lærere. Med erfaringene fra overtallighet av lærere innen design og håndverk, bør fylkeskommunen ha en beredskap på å videreutdanne lærere i andre utsatte yrkesfag. En slik videreutdanning må basere seg på et kartlagt, framtidig behov for kompetanse. Dette ber vi om at det settes av midler til. Tidligere innspill I forbindelse med innspillene til økonomiplanarbeidet for perioden i mai i fjor påpekte Utdanningsforbundet Akershus bl.a. følgende hovedområder som spesielt utfordrende for fylkeskommunen: hindre frafall, mer arbeid for rådgivere og kontaktlærere, sammenslåing av undervisningsgrupper, elevtallsøkning i årene framover, etter- og videreutdanning og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Utdanningsforbundet understreker at det fortsatt er behov for å jobbe med disse hovedområdene, men vi ser samtidig at vi står overfor noen nye utfordringer. Mer ansvar og arbeid for rådgivere og kontaktlærere for å hindre frafall I innspillet til økonomiplan viste vi hvordan endringen i forskrift til opplæringsloven om økt samarbeid foreldre og skole har gitt kontaktlærere vesentlig mer å gjøre. Samtidig har innføringen av et viktig redskap for å hindre frafall, IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging), gitt både rådgivere, kontaktlærere og ledelse ved skolene økte oppgaver. I forbindelse med satsingen på faget prosjekt til fordypning i Akershus fylkeskommune og tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv i undervisningen på yrkesfag, har igjen rådgivere og kontaktlærere sammen med faglærere fått en viktig rolle i å veilede elevene for å sikre at elevens 9

10 valg blir relevant for den videre opplæringen. Det er viktig at det settes av nok tid og ressurser på den enkelte skole til dette arbeidet og at fylkestinget gjør det mulig med sine bevilgninger. Sammenslåing av grupper i undervisningen En kartlegging vi gjorde på skolene vinteren 2011 viste at ved 90 % av skolene slår man sammen undervisningsgrupper på fellesfag. Pga dårlig økonomi ved skolene skjer dette fortsatt i stort omfang. Store elevgrupper skaper mer uro og støy i klasserommet og går særlig ut over de elevene som trenger tett oppfølging av lærer. I 2010 kom det endring i forskrift til opplæringsloven som sier at fellesfagene skal yrkesrettes. Undersøkelsen i fjor viste at skolene søker å unngå å slå sammen undervisningsgrupper på tvers av utdanningsprogram/programområder fordi dette gjør yrkesretting svært vanskelig, men at det allikevel skjedde ved 25 % av skolene. Ved en kartlegging i år skjer dette fortsatt ved 6 skoler og det er tydelig at det er stram økonomi og ikke pedagogiske vurderinger som er grunnen til at skolene gjør dette. Veiledning av nyutdannede og nyansatte lærere Utdanningsforbundet påpekte i fjor som tidligere år at fylkeskommunen har mange lærere som nærmer seg pensjonsalder. Det å beholde eldre arbeidstakere er viktig samtidig som man må prioritere å rekruttere og beholde nye lærere. Veiledning av nye og nyansatte lærere er et svært viktig tiltak for å oppnå dette. Både den lærer som får veiledning og den lærer som er veileder må få avsatt tilstrekkelig tid til at denne oppgaven blir ivaretatt på en profesjonell måte. Skolene må sikres tilstrekkelig ressurser til dette. PC-bruk i klasserommet og bruk av IKT i undervisningen Undersøkelser, bl.a. gjennomført av fylkesrevisjonen Akershus og Østfold, viser at de aller fleste lærere og elever opplever pc-en som et svært viktig redskap i undervisningen, samtidig som både elever og lærere synes opplever at den samme pc-en virker forstyrrende i skoletimene. Dette paradokset må fylkeskommunen ta tak i ved å tilby nødvendig skolering og etterutdanning i hvordan bruke datamaskinen slik at den ikke virker forstyrrende i timen. Prosjekter som bl.a. DinA har tatt sikte på å gi lærere skolering i hvordan bruke datamaskinen på en bedre måte i fagene. Dette er bra og viktig, men fokuset må også settes inn mot hvordan unngå at datamaskinen ikke virker forstyrrende. I denne sammenheng viser forskning at det er kompetanse i den digitale klasseledelsen som er flaskehalsen. Derfor må etterutdanningen rettes mot dette. Arbeidstid I vinter ble det inngått en ny sentral arbeidstidsavtale mellom Utdanningsforbundet og KS. I den avtalen ble tidsressurs til lærere med spesielt krevende arbeidssituasjon, herunder kontaktlærere, økt med 33 %. For skolene samlet innebærer dette utgifter på om lag 8 10 mill kr, eller i nærheten av 20 nye lærerstillinger som må besettes. Vi mener det er helt nødvendig at fylkestinget bevilger midler til dette viktige tiltaket for at kontaktlærerne får tid til det viktige arbeidet mot frafall. 10

11 Møteleder Lars Salvesen (KrF) foreslo at administrasjonsutvalget tar saken til orientering og at innspillene fremmet av organisasjonene følger protokollen. Votering: Salvesens (Krf) forslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innspill: Saken tas til orientering. Innspill som følger protokollen: Innspill fra fagforbundet: Utdanning og kompetanse Nytt punkt Hovedmål: Godt tilbud til elever som har behov for/krav om tilrettelagt opplæring. Tiltak: Sikre relevant faglig kompetanse for elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring. Dette er viktige støttefunksjoner til undervisningen på tilrettelagt med elever med ulik funksjonshemming. Disse yrkesgruppene består av både faglærte og ufaglærte ansatte. De følger elevene hele skoledagen, og det er viktig med god og riktig kompetanse for å kunne gi elevene god og riktig støtte. Hovedmål 8: Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Tiltak: Skolen skal bidra til sunne kostvaner blant ungdom Resultatindikatorer: Skolenes kantiner har vareutvalg og prising av varer som oppfordrer elevene til å velge sunn mat. Bør komme inn under punkt 5E Folkehelse. Fellesområder og sentrale styringsorganer Hovedutfordringer: Arbeide for likelønn og likestilling mellom kjønnene. Likelønn må defineres som lik lønn mellom sammenlignbare yrkesgrupper og mellom kjønnene. Statistikk fra arbeidsgiver før siste lønnsoppgjør viste at gjennomsnittslønn for samme stillingskode for kvinner lå under gjennomsnittslønn for menn. Arbeide for å minske antall ansatte med ufrivillig deltid. Støttefunksjoner i skolen som i dag i hovedsak tilbys «skoleårsstillinger» på 89 %, har i dag stor overvekt av kvinnelige ansatte. Undersysselsetningen denne gruppen representerer, er i hovedsak ufrivillig, slik at dette også er et likestillings- og likelønnsproblem. For at fylkeskommunen skal bli en attraktiv arbeidsgiver for disse yrkesgruppene og tiltrekke seg søkere av begge kjønn, må det arbeides med å fylle stillingene til heltidsstillinger. Innspill fra Delta: Utdanning og kompetanse Rekruttere og beholde arbeidskraft er viktig for AFK. Vi kan lese av årsrapporten at det kan bli en utfordring å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen omsorgsyrkene. Fylkeskommunen må være en pådriver for at rådgivningstjenesten «fremsnakker» yrket, at det vises til gode eksempler og rollemodeller for yrket. 11

12 Det må også arbeides med at alle som har bestått Vg 2 får læreplass og man må sørge for at utdanningen som gis møter kompetansebehovet i arbeidslivet. Vi vet også at mange av helsefagarbeiderne bare får deltidsstillinger og arbeidet med heltid for alle som ønsker det må fortsatt være et mål. AFK må bidra til å påvirke KS på dette området. I AFK må vi jobbe for i minske den ufrivillige deltiden for elevassistentene og sørge for at vi ansetter elevassistenter med fagbrev eller gir de som ikke har det muligheten til å ta utdanning. AFK må sørge for at kompetansen til den enkelte blir brukt og det må gis utviklingsmuligheter for den enkelte arbeidstaker. Det er for skoleåret til sammen 14 skoler som er tildelt midler til miljøarbeider. Slik det står beskrevet i ØP ser det ut som det er et større behov enn det legges opp til. Mange skoler bruker av egne midler. Delta er av den oppfatning at dette er en stilling som burde vært prioritert på alle skoler og at det burde settes av midler til det i ØP. Tannhelsetjenesten Det er satt som mål at vi skal levere kostnadseffektive tjenester. Akershus har driftsutgifter på kr. 1334,- pr. prioritert person under tilsyn, mens gjennomsnittet for landet er kr. 1654,- Slik vi ser det ligger vi veldig lavt i forhold til resten av fylkeskommunene og vi burde derfor nærme oss det. Tannhelsen i Akershus fylke er god, men vi ser likevel at vi har utfordringer enkelte steder. I årsrapporten kan vi lese at befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet, men at det er store regionale forskjeller i fylket. AFK skal være en viktig bidragsyter til å utjevne dette. Delta vil koble dette til årsrapporten til tannhelsetjenesten, der vi leser at tannhelsen er god men at det er forskjeller distriktene i mellom. Går vi dypere inn i tallene og ser på indeksen som brukes for å sette søkelyset på dem som har flest hull i tennene ser vi forskjeller og de største utfordringene er på Romerike og spesielt Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker, Rælingen og Aurskog Høland. Dette må det tas hensyn til og det må vurderes om det trengs mer ressurser til dette området. I ØP kan vi lese at befolkningsframskrivingen for Akershus viser sterk vekst i eldrebefolkningen, spesielt i aldersgruppen 67 år og oppover. Dette vil gi flere personer/pasienter innenfor prioritert gruppe C, tilhørende både institusjon og hjemmesykepleie. Dette er ofte ressurskrevende gruppe og det vil kreve mer ressurser. Behandlingskapasiteten er enkelte steder allerede en utfordring i dag og det er viktig at det er fokus på dette og at vi har et faglig forsvarlig tilbud. Innspill fra Akademikerne: I kapittel 3 under "Utdanning og kompetanse" står det: "Etter 2018 vil Akershus fylkeskommune oppleve en høy vekst i elevplassbehovet, som fordrer optimal utnyttelse av eksisterende skolebygg og mulig bygging av nye skoler." Jeg forutsetter at arbeidsmiljølovens krav til fysisk og psykisk miljø bli fulgt ved utnyttelse av eksisterende skolebygg og at Opplæringslovens krav om pedagogisk forsvarlig undervisning følges når det gjelder antall elever i klassen (gruppen) og elevenes rett til minste årstimetall. I kapittel 3 under "Fellesområder og sentrale styringsorganer" står det: " Å utvikle en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at fylkeskommunen kan rekruttere og beholde godt kvalifisert personale og utvikle gode ledere er en hovedutfordring i økonomiplanperioden." En god arbeidsgiverpolitikk innebærer blant annet at det er 12

13 tillit mellom ledere og arbeidstakere. Gjensidig tillit har som resultat at faglig og pedagogisk kompetente lektorer og lærere ikke blir pålagt unødvendig byråkratiske oppgaver. I kapittel 8 under "Spissing av utdanningstilbudet" står det at det skal igangsettes et prosjekt om "Fremtidens Akershus-Skolestruktur i et 20-årsperspektiv". Jeg forutsetter at hovedvernombud og hovedtillitsvalgte blir inkludert i dette prosjektet. I kapittel 8 under "Kompetanseutvikling og forsøk- og utviklingsarbeid" er det blant annet presisert at lærernes undervisningspraksis er vesentlig for å nå målet om gode læringsresultater og læringsmiljøer. Dette bør også omfatte lektorer som har behov for faglig oppdateringer. I kapittel 13 "Fellesområder og sentrale styringsorganer" er et tiltak, under arbeidsgiverpolitikk, oppfølging av handlingsplan for IA-avtalen Spesielt målet om øke den reelle pensjonsalder med 6 måneder i avtaleperioden må følges opp. For å beholde nye og unge lærere må det også tilrettelegges for en "juniorpolitikk" som omfatter mer enn obligatorisk veiledning. Seniorsamtaler, utviklingssamtaler og økonomiske ressurser må bli brukt for å nå målet om økt avgangsalder og en "juniorpolitikk" for å beholde nye og unge lærere. I kapittel 13 under mål "Styring, kontroll og beredskap" må det legges vekt på en balanse mellom kontroll og styring fra sentraladministrasjonen på den ene siden og autonomi for virksomhetene på den andre siden. Innspill fra utdanningsforbundet Utdanningsforbundet er bekymret over hvilke konsekvenser utvidelsen av retten til videregående opplæringen med ett år vil få for arealsituasjonen på skolene. Det er allerede i dag et stort press på eksisterende undervisningsareal. Dette bør det tas høyde for i den fremtidige planleggingen av skoleutbygging og budsjetteringen av husleie for undervisningsbygg (programområde 2 B). Aldersgruppen år er i sterk vekst, for denne gruppen gis det ikke statlig tilskudd, så fylkeskommunen må dekke disse kostnadene fra egne midler. Det er mange elever i denne aldersgruppen som er i ordinær videregående utdanning, det kommer ikke fram i budsjettet at det er tatt høyde for denne demografiske gruppen. Program område 2A Utdanningsforbundet har forståelse for at AFK til en hver tid foretar vurderinger av hva som er god utnytting av ressursene. Det er viktig at det også er et fokus på pedagogiske hensyn, når det skal foreta enn opptrapping av innsparing fram til 2016 på 13,8 mill. på Hvam, Kjelle og Holmen. Program område 2G Det må foretas en evaluering av hvilke virkninger endringen av budsjettmodellen har på opplæringen for beboere i barneverns- og helseinstitusjoner. Utdanningsforbundet ser at det er et økende problem med psykiske problemer og skolevegring blant elever. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU ) har slått fast at mye av årsaken til frafall ikke kan relateres til skolen selv, men til psykiske og sosiale problemer hos den enkelte. I og med at skolevegring og psykiske problemer er økende er det for Utdanningsforbundet vanskelig å forstå at AFK reduserer aktiviteten på dette feltet. Særlig når fullført å bestå har så høyt fokus. 13

14 Programområde 2I Faget PTF «prosjekt til fordypning» er i dag en gjenstand for innsparing på flere skoler i og med at lærerne legges ut med et lavere antall undervisningstimer enn det elevene skal ha ifølge læreplanen. Utdanningsforbundet mener det er viktig at det nå blir satt fokus på dette, for sikre at elevene får den Utdanningen de har krav på. Programområde 2J Internasjonalisering Fylkeskommunen ønsker en utstrakt satsing på internasjonalisering. Skal dette gjennomføres må det budsjetteres/ bevilges på en slik måte at Reiseregulativ og andre avtaler kan følges. Kompetanseutvikling Med den kommende elevtallsveksten og en aldrende lærerstand vil det i framtiden bli et stort behov for nyrekruttering av lærere. Med erfaringene fra overtallighet av lærere innen design og håndverk, bør fylkeskommunen ha en beredskap på å videreutdanne lærere i andre utsatte yrkesfag. En slik videreutdanning må basere seg på et kartlagt, framtidig behov for kompetanse. Dette ber vi om at det settes av midler til. Tidligere innspill I forbindelse med innspillene til økonomiplanarbeidet for perioden i mai i fjor påpekte Utdanningsforbundet Akershus bl.a. følgende hovedområder som spesielt utfordrende for fylkeskommunen: hindre frafall, mer arbeid for rådgivere og kontaktlærere, sammenslåing av undervisningsgrupper, elevtallsøkning i årene framover, etter- og videreutdanning og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Utdanningsforbundet understreker at det fortsatt er behov for å jobbe med disse hovedområdene, men vi ser samtidig at vi står overfor noen nye utfordringer. Mer ansvar og arbeid for rådgivere og kontaktlærere for å hindre frafall I innspillet til økonomiplan viste vi hvordan endringen i forskrift til opplæringsloven om økt samarbeid foreldre og skole har gitt kontaktlærere vesentlig mer å gjøre. Samtidig har innføringen av et viktig redskap for å hindre frafall, IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging), gitt både rådgivere, kontaktlærere og ledelse ved skolene økte oppgaver. I forbindelse med satsingen på faget prosjekt til fordypning i Akershus fylkeskommune og tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv i undervisningen på yrkesfag, har igjen rådgivere og kontaktlærere sammen med faglærere fått en viktig rolle i å veilede elevene for å sikre at elevens valg blir relevant for den videre opplæringen. Det er viktig at det settes av nok tid og ressurser på den enkelte skole til dette arbeidet og at fylkestinget gjør det mulig med sine bevilgninger. Sammenslåing av grupper i undervisningen En kartlegging vi gjorde på skolene vinteren 2011 viste at ved 90 % av skolene slår man sammen undervisningsgrupper på fellesfag. Pga dårlig økonomi ved skolene skjer dette fortsatt i stort omfang. Store elevgrupper skaper mer uro og støy i klasserommet og går særlig ut over de elevene som trenger tett oppfølging av lærer. 14

15 I 2010 kom det endring i forskrift til opplæringsloven som sier at fellesfagene skal yrkesrettes. Undersøkelsen i fjor viste at skolene søker å unngå å slå sammen undervisningsgrupper på tvers av utdanningsprogram/programområder fordi dette gjør yrkesretting svært vanskelig, men at det allikevel skjedde ved 25 % av skolene. Ved en kartlegging i år skjer dette fortsatt ved 6 skoler og det er tydelig at det er stram økonomi og ikke pedagogiske vurderinger som er grunnen til at skolene gjør dette. Veiledning av nyutdannede og nyansatte lærere Utdanningsforbundet påpekte i fjor som tidligere år at fylkeskommunen har mange lærere som nærmer seg pensjonsalder. Det å beholde eldre arbeidstakere er viktig samtidig som man må prioritere å rekruttere og beholde nye lærere. Veiledning av nye og nyansatte lærere er et svært viktig tiltak for å oppnå dette. Både den lærer som får veiledning og den lærer som er veileder må få avsatt tilstrekkelig tid til at denne oppgaven blir ivaretatt på en profesjonell måte. Skolene må sikres tilstrekkelig ressurser til dette. PC-bruk i klasserommet og bruk av IKT i undervisningen Undersøkelser, bl.a. gjennomført av fylkesrevisjonen Akershus og Østfold, viser at de aller fleste lærere og elever opplever pc-en som et svært viktig redskap i undervisningen, samtidig som både elever og lærere synes opplever at den samme pc-en virker forstyrrende i skoletimene. Dette paradokset må fylkeskommunen ta tak i ved å tilby nødvendig skolering og etterutdanning i hvordan bruke datamaskinen slik at den ikke virker forstyrrende i timen. Prosjekter som bl.a. DinA har tatt sikte på å gi lærere skolering i hvordan bruke datamaskinen på en bedre måte i fagene. Dette er bra og viktig, men fokuset må også settes inn mot hvordan unngå at datamaskinen ikke virker forstyrrende. I denne sammenheng viser forskning at det er kompetanse i den digitale klasseledelsen som er flaskehalsen. Derfor må etterutdanningen rettes mot dette. Arbeidstid I vinter ble det inngått en ny sentral arbeidstidsavtale mellom Utdanningsforbundet og KS. I den avtalen ble tidsressurs til lærere med spesielt krevende arbeidssituasjon, herunder kontaktlærere, økt med 33 %. For skolene samlet innebærer dette utgifter på om lag 8 10 mill kr, eller i nærheten av 20 nye lærerstillinger som må besettes. Vi mener det er helt nødvendig at fylkestinget bevilger midler til dette viktige tiltaket for at kontaktlærerne får tid til det viktige arbeidet mot frafall. Lars Salvesen (KrF) Ine-Lill Hjelm Gabrielsen (Utdanningsforbundet) 15