Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal, Marnardal og Lindesnes. Lyngdal 4: Lyngdal, Audnedal, Hægebostad og Lindesnes. I tillegg vurderer Lindesnes alene å gå videre som dagens kommune. Det lokale kommunereformutvalget i Lindesnes ønsker å finne ut noe mer omkring den økonomiske situasjonen til prosjektene og kommunen selv, både nå og framover. Det oppdraget er formulert slik: «Generelt mer om den økonomiske situasjonen i kommunene, særlig sett i relasjon til det at vi ikke skal ha e-skatt. Gebyrnivået og utviklingen i gebyrene må sees på.» Rådmannen har bedt om en vurdering den økonomiske situasjonen/økonomisk status for prosjektkommunene samlet sett og for Lindesnes kommune. Forutsetninger I dette notatet er det gjort en vurdering av noen sentrale finansielle nøkkeltall for 2014. Det er ikke tatt hensyn til historisk utvikling, eller forventet utvikling, f.eks. med utgangpunkt i tall fra kommunenes økonomiplaner. For et mer nyansert bilde kan kommunen f.eks. se på utviklingen de 10 siste årene, og også legge inn budsjetterte tall for perioden 2015-2018. Det er ikke tatt høyde for endringer i rammebetingelsene. Tallgrunnlaget er foreløpige Kostratall for 2014, hentet fra SSB. Sentrale nøkkeltall Det er tatt utgangpunkt i følgende nøkkeltall -netto lånegjeld -brutto og netto driftsresultat -disposisjonsfond -frie inntekter Netto lånegjeld: langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. En mulig anbefaling kan være at netto
lånegjeld bør være under 75 pst av driftsinntektene.. For noen kommuner kan et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene være bærekraftig avhengig av økonomiske bæreevne. Grensen bør også vurderes i hvert tilfelle avhengig av gjeldens sammensetning. Netto driftsresultat: driftsutgifter minus driftsinntekter, etter at renter og avdrag er betalt. Dette er hoved indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren Indikatoren viser hva som er til disposisjon til avsetninger til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer og er et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Teknisk beregningsutvalg har kommet med en ny anbefaling i forhold til hvor stort netto driftsresultat bør være. Utvalget anbefaler nå at netto driftsresultat minst bør utgjøre 1,75 pst av brutto driftsinntekter for kommunene konsern. Disposisjonsfond: Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunekonsernet har for sin løpende drift. En mulig anbefaling kan være at disposisjonsfondet minst bør utgjøre 5 pst. av driftsinntektene. Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 72,8 79,3 67,9 Figuren over viser at Nye Lindesnes har høyest netto lånegjeld av de tre alternativene og ligger også over anbefalt grense på 75 pst. De to andre alternativene ligger under grensen. 2
Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 52925 58941 51391 Figuren over viser at Nye Lindesnes har høyest netto lånegjeld av de tre alternativene også når det gjelder netto lånegjeld pr innbygger. For noen kommuner kan et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene være bærekraftig. Hvorvidt en kommunes gjeld er bærekraftig, beror ikke bare på gjeldsnivå, men også på andre økonomiske indikatorer som sier noe om hvor robust kommuneøkonomien er og hvor stort det økonomiske handlingsrommet er. To sentrale indikatorer som beskriver det økonomiske handlingsrommet til kommunene og kommunenes evne til å betjene gjelden, er driftsresultat og disposisjonsfond. Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -3,7 0,3-4,4 Den løpende driftsbalansen, her uttrykt ved brutto driftsresultat viser at det bare er Nye Lindesnes som i sum har høyere løpende driftsinntekter enn 3
driftsutgifter. De to andre alternativene er avhengig av positive finansieringstransaksjoner og/eller oppsparte midler for å oppnå et netto driftsresultat i tråd med anbefalingene. 1029 Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1 2,8-0,3 Nye Lindesnes oppfyller anbefalingen om et netto driftsresultat som minst utgjør 1,75 pst av driftsinntektene. De to andre alternativene oppfyller ikke anbefalingen. I Lyngdal 4 er alternativet netto driftsresultatet negativt. 4
Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,6 9 8,3 Både Nye Lindesnes og Lyngdal 4 har oppsparte fondsmidler som ligger over anbefalt grense på 5 pst av driftsinntektene. Lindesnes Nye Lindesnes Lyngdal 4 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 51166 49763 52006 Figuren over viser at det er relativt store forskjeller i nivået på frie inntekter. Dette må vurderes opp mot kommunenes utgiftsbehov, f.eks. ved å ta utgangpunkt i utgiftskorrigerte inntekter. Vurdering: Basert på foreløpige Kostratall for 2014 skårer Nye Lindesnes bedre enn de to andre alternativene når det gjelder brutto og netto driftsresultat. Lyngdal 4 har sågar negativ netto driftsresultat. Den historiske utviklingen i brutto og netto driftsresultat vil være nyttig i fht å vurdere hvor representativ regnskapstallene for 2014 er. Brutto og netto driftsresultat i 2015-2018 for de 3 alternativene vil også være viktig informasjon. Ser vi på netto lånegjeld, er gjelden lavere i Lyngdal 4 og Lindesnes, enn i Nye Lindesnes. Nye Lindesnes har en netto lånegjeld som er over 75 pst av brutto driftsinntekter. Sammensetningen av gjelda har betydning for å vurdere gjeldsbelastningen. Investeringer som belaster kommunen med renter og 5
avdrag eller sjølfinansierende investeringer og investeringer som det gis rentekompensasjon er viktige momenter når en vurderer gjeldsbelastningen. Nyttig informasjon vil også vær i hvor stor grad kommunene har sikret gjelden sin. Planlagte investeringer fremover i de tre alternativene vil også være viktig informasjon. Når det gjelder disposisjonsfond er det ikke så stor forskjell mellom Nye Lindesnes og Lyngdal 4. Lindesnes ligger imidlertid under anbefalt grense. For øvrig må en se hen til kommunenes aktivaside for å nyansere dette bilde. Vedlegg: -utvalgte nøkkeltall nivå 2, 6
A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 1029 Nye Lindesnes Lindesnes Lyngdal 4 2014 2014 2014 De tre alternativene kan rangeres ut fra skårene på sentrale indikatorer Finansielle nøkkeltall, konsern - kommune 1 Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -3,7 0,3-4,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 1 2,8-0,3 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter, konsern -0,8 1,5-1,1 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, konsern 0,8 2,8 0,4 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,9 3,8 3,1 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern -2,1-1 -2,7 - herav Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0-0,1-0,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 72,8 79,3 67,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 223,3 218 209,8 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 123,8 119,4 124,4 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 23,4 22,6 33,7 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0.... Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0.... Årets udisponert/udekket i investeringsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 0.... Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,6 9 8,3 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter, konsern 0,7 0,9 0,9 Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet i % av brutto driftsinntekter, konsern 1,9 1,9 2,3 2 Finansieringskilder for investeringene, konsern Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern 0,5 1,8 0,5 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter, konsern 55,8 48,5 50,6 - Herav salg av fast eiendom, konsern 11,8 9,6 11,6 Diverse intern finansiering, i % av brutto investeringsutgifter, konsern -2,6 18,6-21,6 - Herav udekket/udisponert i investeringsregnskapet, konsern 0 7,4 9,8 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter, konsern 46,3 31,1 70,4 - Herav aksjer og andeler, konsern -1,9-0,2 21,7 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, konsern Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter, konsern 25,3 26,6 25 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 0 0,2 0 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 45 40,3 43,7 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter, konsern 5,5 4,5 3,7 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 2,4 2,5 1 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 2,4 1 1 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer -0 1,5-0 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 12,2 11,8 11,2 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 9,4 14,2 15,3 Inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg, i prosent av brutto driftsinntekter -0,1.... 4 Nøkkeltall i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 75413 74132 79025 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 58590 60851 63052 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 57560 53827 57899 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern 72745 74332 75691 Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern 733 2099-257 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern 51166 49763 52006 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern 52925 58941 51391 Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern 90049 88727 94173 7