Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Lars-Erik Aas Head of Institutional Banking, No Danske Bank lars-erik.aas@danskebank.com Tel. 90838141 KOMØK mai 2015
Oversikt over kommunenes passivaside Source: SSB 2
Bank- og kapitalmarkedsfinansiering Låntager Bank Kapitalmarkedet Likvide reserver Innskudd Kommune Utlån Eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Livselskaper Forsikringsselskaper Pensjonskasser Banker Obligasjonsfond Pengemarkedsfond Hedgefond Norges Bank Internasjonale aktører Kommune 3
Ulike former for markedsfinansiering Sertifikat Obligasjon Løpetid: Kortere enn 12mnd Andeler: 1 mill Rentemetode: act/365 Løpetid: Lenger enn 12 mnd Andeler: 1mill forenklet prospekt Rentemetode: 30/360 og act/365 påløpt kupong 4
Pengemarkedet Sertifikater omsettes i pengemarkedet Normalt vil man kunne omsette store beløp i pengemarkedet uten at det gir særlig utslag i prisene. Markedsaktørene benytter i første rekke pengemarkedet til å styre sin likviditet. Tilbud og etterspørsel etter likviditet i pengemarkedet bestemmer pengemarkedsrentene. Sertifikatmarkedet består av et førstehåndsmarked der sertifikatene utstedes, og et annenhåndsmarked der sertifikatene kan omsettes videre. 5
Obligasjonsmarkedet Obligasjonsmarkedet er et organisert marked for utstedelse og omsetning av obligasjoner, dvs. standardiserte lån med løpetid over ett år Den effektive avkastningen på en obligasjon bestemmes av kupongbetalingene (renten) og forskjellen mellom markedsverdi og pålydende (hovedstol) som betales tilbake i avdrag eller ved forfall. I markedet vil obligasjonens markedsverdi endres slik at den effektive avkastningen samsvarer med eksisterende rentenivå på en investering med samme løpetid som obligasjonens gjenstående løpetid og med samme risiko. Gjennom obligasjonslån kan risikoen knyttet til en bestemt låntaker spres på mange långivere. Et aktivt obligasjonsmarked bidrar til at risiko kan holdes utenfor banksystemet. Regelverket for utstedelse av obligasjoner skal sikre at investorer og andre interessenter får best mulig informasjon om låntakerne, og bidra til å gjøre det enklere å sammenligne ulike obligasjonslån. 6
Obligasjonsmarkedet (forts.) Sektorinndeling Stat OMF Kommune/Fylkeskommune Senior Finans Sub. Finans Industri Rating blir viktigere Uavhengig kredittvurdering gitt av Ratingbyrå 7
Fordeler med finansiering i pengemarkedet Likvid Risikospreadning Fleksibelt innenfor 12mnd Lavere kredittpremie Lavere rente
Utvikling for 3mnd NIBOR Source: Bloomberg 9
Fordeler med obligasjonsfinansiering Gjennom obligasjonslån kan risikoen knyttet til en bestemt låntaker spres på mange långivere. Fleksibelt mhp rente(fast eller flytende) Forutsigbart Sikrer funding og rente/rentemargin Et aktivt obligasjonsmarked bidrar til at risiko kan holdes utenfor banksystemet. Regulert marked Standardiserte lån I motsetning til banklån gir obligasjonslån som jevnlig omsettes, en løpende prising av risikoen knyttet til låntaker. Obligasjonsrentene er derfor en viktig informasjonskilde om risiko og avkastningskrav i markedet. 10
Obligasjonsmarkedet i vekst Source: Oslo Børs 11
Utvikling i 10 år rente(swap) Source: bloomberg 12
Aktørene på investeringssiden Pengemarkedet Obligasjonsmarkedet Livselskaper Forsikringsselskaper Pensjonskasser Banker Pengemarkedsfond Store bedrifter Norges Bank Livselskaper Forsikringsselskaper Pensjonskasser Banker Obligasjonsfond Hedgefond Norges Bank Internasjonale aktører - (De samme som over) 13
Prising av kommunelån i dag Source: Danske Bank 14
10 år swap - 6 mnd Nibor Risiko for utstedere av obligasjoner Renterisiko Likviditetsrisiko Kredittrisiko Løpetidsrisiko Sammenheng mellom nivå og løpetid 2 1.8 1.6 1.4 1.2 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 2 NIBOR 6M Source: Danske Bank 15
Hvorfor kjøper markedet kommunelån God kreditt Sikker plassering ( 55.Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling) Lite kapitalkrevende 16
Den store utfordringen for markedsfinansiering Solvency II-regelverket medfører at det kan bli betydelig mer kapitalkrevende å investere i kommuneobligasjoner enn hva som er tilfelle under gjeldene regelverk for norske forsikringsselskaper. Årsaken er er at norske kommuner og fylkeskommuner generelt ikke har rating fra et anerkjent kredittratingbyrå. Kilde: Finansdepartementet 17
Oppsummering Viktig kilde for finansiering God spredning av risiko Skaffer større forutsigbarhet i fundingen Regulert markedsplass Kommuner attraktiv utstedere 18