Foreldremøte Åsen barnehage



Like dokumenter
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Trygge voksne trygge barn.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Innlæring og relæring av disse forventningene

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

HelART i Varden barnehage

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

Tipsene som stanser sutringa

Helhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune

Plan for sosial kompetanse

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Foreldremøte

8 temaer for godt samspill

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Mye er sagt om oppdragelse

Innlæring og relæring av disse forventningene

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Ørmelen skole 2016/17

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Åtte temaer for godt samspill

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

KOMMUNIKASJON TRENER 1

ROBUST og stress-mestringsprosessen

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

8 temaer for godt samspill

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Foreldremøte Velkommen

HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Ser du meg? Liker du meg?

Et veldig nyttig foreldremøte

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Når barn er pårørende

Hjemmeaktiviteter med barnet ditt

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Når skolen står på hodet praktiske grep i snuoperasjoner KJETIL ANDREAS HANSEN

Handlingsplan mot mobbing

Barn, 4-6 år. Om barns opplevelse av trivsel og medvirkning i barnehagen. I hvilken grad opplever foreldrene at barnet Generell trivsel

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Vi skal vi vil vi kan

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Velocardiofacialt syndrom

Transkript:

Foreldremøte 20.09.12 Åsen barnehage

GRENSESETTING KOMMUNIKASJON

HISTORISK PERSPEKTIV FØR 1. Respekt 2. Pliktfølelse 3. Innordning 4. Lydighet 5. Likhet (oppdra alle likt) NÅ 1. Individualitet Alle barn er ulike, må behandles ulikt 2. Demokratisering, barn skal ha innflytelse 3. Humanisering. Barn har rettigheter, respekteres, anerkjennes

CURLINGGENERASJON? KJENNETEGN: FÅTT FOR MYE BEKREFTELSE, FOR LITE KRAV STILLES IKKE OVERFOR KRAV SELV, MEN STILLER KRAV TIL ANDRE EGNE BEHOV KOMMER FØRST, OG FORVENTER AT ANDRE ER TIL FOR Å FYLLE MINE BEHOV

Hva trenger barn? RELASJON KJÆRLIGHET STRUKTUR FORUTSIGBARHET NÆRHET FORSTÅELSE TYDELIGHET OPPFØLGING

GODE BESKJEDER Barn som samarbeider bra får positive tilbakemeldinger og økt mestring Omfattende ulydighet er en hyppig årsak til at barn blir henvist til hjelpeapparatet. Omfattende ulydighet og opposisjon fra barnet kan lett trappes opp, og er en forløper til mer alvorlige atferdsproblemer Jevnaldrende avviser ofte de som ikke følger regler, deler eller venter på tur Omfattende protester fra barnet kan føre til avvisning fra lærere, venner og noen ganger foreldrene selv. Avvisning fører ofte til dårlig selvtillit og isolasjon

KJENNETEGN VED GODE BESKJEDER Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig, bruk få og enkle ord Følg opp beskjeden Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte og unngå spørsmål Ros barnet når det har samarbeidet

Hvordan gi en god beskjed??? Følg rådene foran Gi barnet 10 sekunder til å gjøre som du ga beskjed om. Trekk deg et skritt tilbake og VENT! IKKE GÅ INN I DISKUSJON Om barnet ikke har hørt etter innen 10 sek, gjenta beskjeden ROLIG på samme måte Dersom barnet ikke hører etter, ignorer og gå Barnet føler ikke at det har vunnet når foreldre går

Kjennetegn ved dårlige beskjeder Foreldre sikrer seg ikke kontakt, men roper på avstand Uttrykker negative følelser eller forventninger Bruker for mange ord For mange beskjeder på en gang Er uhøflig Uten oppfølging av voksne Stilles som spørsmål Sikrer seg ikke barnets oppmerksomhet Er usikker på seg selv

Startbeskjed og stoppbeskjed STARTBESKJED: FORTELLER BARNET HVA DET SKAL GJØRE STOPPBESKJED: FORTELLER BARNET HVA DET IKKE SKAL GJØRE

FOR Å FÅ BARN TIL Å SAMARBEIDE ER DET LURT Å BRUKE STARTBESKJEDER DER DET ER MULIG HVIS MAN BRUKER EN STOPPBESKJED, ER DET LURT Å FØLGE OPP MED EN STARTBESKJED Eksempler på en god beskjed: Marit, sett støvlene dine på hylla, er du snill Gå på badet, vær så snill Eksempler på start/stoppbeskjeder: Ikke spring kan erstattes med vi går inne Ikke spark i ryggen på bilsetet kan erstattes med Ikke spark i ryggen på bilsetet, hold beina rolig

Ros og oppmuntring Ros skal være spesifikk og presis GIS FOR NY OG BEDRET OPPFØRSEL GIS FOR NY FERDIGHET ENTYDIG POSITIV SKAL IKKE ETTERFØLGES AV NEGATIVE KOMMENTARER SKAL VÆRE KORT OG OPPRIKTIG FREMFØRES I ET SPRÅK SOM BARN FORSTÅR GIS MED POSITIVT KROPPSPRÅK OG ANSIKTSUTTRYKK ROS GIS MED VENNLIG STEMME

HVA ER DET? Gis for ønsket atferd BELØNNING Kan være smil, ros, klistremerker Gjøre noe trivelig sammen med foreldre Fungerer best når den gis rett etter at barnet har vist ønsket atferd

Regler Beskriver forventninger de voksne har til barnas oppførsel Bør være konkrete og forståelige Beskrivelse av hvilken atferd de voksne ønsker av barnet

Eksempler på klare regler Det er for lite konkret for et lite barn å si at det skal oppføre seg pent på butikken. Vi kan si at reglene er slik: 1. Du skal holde tak i handlevogna under hele butikkturen 2. Du skal gjøre som mamma sier 3. Du skal bruke innestemme på butikken Det er lurt å minne barnet på reglene, LIKE FØR dere for eksempel drar på butikken.

Regler=struktur Struktur= grensesetting! Regler og retningsliner som regulerer og setter grenser for atferd i den enkelte familie Reglene gjenspeiler alminnelige aksepterte verdier i samfunnet PS! VI KAN FORVENTE AT BARN HØRER ETTER 7 AV 10 GANGER!!!

Beskyttende Overbærende Ettergivende Dominerende Svært streng Oppdragerstil Kjærlig og nær foreldrestil Aksepterende Samarbeidende Demokratisk Gir stort frihetsrom Tillater mye Autoritær Diktatorisk Krevende avvisende Fjern Likegyldig forsømmende Avvisende/Negativ

Barns ulike temperamentsstiler 1. Lett stil: godt humør, ingen/milde reaksjoner på nye inputs, velfungerende, tilpasningsdyktige 2. Vanskelig stil: dårlig humør, frustrasjon, unnvikelse, sinne, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner 3. Reservert stil: lett negative responser på nye inputs, rutinepreget, usikre, engstelige, klamrende Lette å oppdra Svært krevende å oppdra 4. Blandingsstil: variabel Kan også være litt krevende å oppdra

Noen grensesettingsmetoder/ strategier: IGNORERING: Er å la vær å gi oppmerksomhet til noe Vi later som vi ikke ser/hører Hvilken atferd kan vi ignorere? Hva kan vi som foreldre ignorere? Hva tenker dere?

Dette tenker vi er atferd som kan ignoreres: SUTRING MASING SMÅURO, for eksempel ved matbordet UFINT SPRÅK (EKSEMPLER)

Hva kan ikke ignoreres? Lyve Stjele Slå, sparke, klype osv Ødelegge ting Bruk av veldig stygt språk mot noen Tyrannisering av andre barn

Råd, hvordan gjennomføre ignorering? Ingen øyekontakt Ingen kommunikasjon Ignorerende kroppsspråk Skjul/kontrollere irriterte følelser HUSK: ALDRI TRUE barnet med å forlate det! Ignorer bare 1 eller 2 atferder om gangen Pøs på med oppmerksomhet med en gang barnet oppfører seg positivt/ slutter med den negative atferden/ter seg bra

Avledning Å prøve å lede barnet over i en annen aktivitet før problematferden blir for stor og situasjonen tar av Små barn klarer kanskje ikke sette seg inn i at den andre blir lei seg Eks: Petter er på vei til å ta dukkevogna som Mette har. Den voksne ser dette, og sier: her er det enda en dukkevogn. Den er ledig. Den kan du ta. VÆR I FORKANT: HJELP BARNET TIL Å FINNE EN LØSNING

OMDIRIGERING Vi hjelper barnet til å komme seg over eller ut av den vanskelige situasjonen. Vi dirigerer barnet over i noe annet, hjelper det til å fokusere en annen vei. Eks: når du er ferdig med å mase(hyle/skrike) kan du og jeg spille dette spillet. Jeg sitter her og venter til du er ferdig. For foreldre er det viktig å forsøke å holde roen Vanskelig noen ganger.?

Veien videre: Å være foreldre kan by på utfordringer! Noen barn utfordrer oss mer enn andre Vi som foreldre har også perioder hvor ting er mer utfordrende, og hvor vi kan streve Det kan være vanskelig å be om råd/hjelp når man står fast. Men det er veldig lov, husk: ingen av oss er Supermennesker!

Tibir: Tidlig Intervensjon for Barn I Risiko Tilbud for foreldre med barn 3-12 år i Levanger kommune. Lavterskeltilbud; dvs det trenger ikke å vær store problemer du vil ha hjelp til! Kortvarig foreldrerådgiving (3-6 kvelder/1 time pr. gang). Lærer om ulike foreldreverktøy som foreldre kan bruke ift sine barn Fremmer positiv involvering og forståelse mellom foreldre og barn

TIBIR, fortsettelse Målgruppe: foreldre til barn som viser tegn på begynnende eller er i risiko for å utvikle atferdsproblemer. Lære foreldre å bruke verktøy som ros &oppmuntring, gode beskjeder, positiv involvering, struktur og oppfølging

Tibir, fortsettelse: Rita og Else Beate har gått på Tibir-kurs Opplever at det vi har lært på foreldrekurset, er svært nyttig overfor alle barn, og bruker dette overfor barna i barnehagen Spør gjerne om dere lurer på noe Tenker dere at dere selv eller noen dere kjenner kan ha bruk for denne foreldre-rådgivingen, ta kontakt! Det behøver ikke være store utfordringer!