BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks 903 8001 BODØ Tlf. 75 55 55 40 Fax 75 55 55 48 Høringsuttalelse fra barneverntjenesten i Bodø kommune Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform. Viser til deres høringsbrev av 17 mars 2016 angående forslag til endringer i barnevernloven Kvalitets og strukturreform. Barneverntjenesten Bodø har kommentarer til følgende punkter i høringsnotatet: 6.3.1 Statlige familiehjem og beredskapshjem. Barneverntjenesten Bodø mener at når private aktører rekrutterer fosterhjem gjennom gode rammevilkår og oppfølging, bidrar det til å gjøre det vanskeligere for kommunene å rekruttere, uten å matche disse rammevilkårene. Hjem som er rekruttert av private aktører kunne potensielt bli rekruttert direkte av kommunen. 6.4.5 Samhandlingskonflikter mellom Bufetat og kommunene. Barneverntjenesten Bodø mener det er kommunen selv som må gjøre arbeidet med å vurdere bruk av slekt og nettverk som fosterhjem, da det er barneverntjenesten som kjenner både barnet, og nettverket rundt. Barneverntjenesten er også de som kjenner best til hvilke behov barnet har med hensyn til forsterkning, og det vil være ressursbesparende om barneverntjenesten forvalter midlene som nå ligger i refusjonsordningen selv. 6.5.1 Kommunalt ansvar for rekrutteringen av fosterhjem Barneverntjenesten Bodø mener rekruttering av fosterhjem vil være en stor utfordring uavhengig av hvem som har ansvaret for det. Vi ser at det kan være et potensiale at kommunen får ansvaret for rekrutteringen selv. Kommunen kan selv kommunisere direkte om hvilke rammevilkår fosterhjemmene kan forvente, og om behovene hos de barna som trenger fosterhjem. Nærheten til befolkningen kan også være en fordel i forhold til å skape et engasjement for disse barna som medborger. Kommunens egne kommunikasjonskanaler er også gode redskaper for å rekruttere, og man kan se en sammenheng mellom dette og barneverntjenestens kontakt med resten av kommunen i et helhetlig perspektiv.
Barneverntjenesten Bodø støtter forslaget om at fosterhjemsarbeidet skal være et kommunalt ansvar. Vi ser at dette kan være utfordrende for kommuner som er en del mindre enn det vår kommune er i dag, noe som vil kreve godt samarbeide over kommunegrensene. Dette gjelder spesielt rekruttering av fosterhjem. Kommunen har en bedre oversikt enn Bufetat over hvilke minoritetsgrupper som finnes i sin kommune. Vi tenker også det er like viktig å rekruttere Norsk-etniske som har stor takhøyde for andre kulturer, som det er å rekruttere fosterhjem blant disse gruppene. Det er viktigere at fosterhjemmet har gode omsorgsevner og evne til å sette seg inn i barnets bakgrunn, enn at de nødvendigvis har samme kulturelle bakgrunn. En plikt til å vurdere en spesiell metode som familieråd er uheldig. Barneverntjenesten Bodø ønsker selv å velge hvilke metoder som er aktuelle for å utrede bruk av slekt og nettverk som fosterhjem. Det at kommunen har rekrutteringsansvaret, vil i seg selv kunne føre til større fokus på å rekruttere i barnets slekt og nettverk. Barneverntjenesten Bodø ønsker et helhetlig ansvar også for det man kaller rekrutteringskampanjer. Vi er opptatt av å ha et tydelig budskap og informasjon om dette som vi kan stå for som kommune. En statlig kampanje vil måtte ivareta mange kommuner som potensielt utvikler noe forskjellig metodikk i rekrutteringen, kanskje også tilpasset lokale forhold. Vi tror derfor at det kontinuerlige informasjonsarbeidet en kommune selv driver vil være viktigere enn de nasjonale kampanjene, og vi mener kommunene må få forvalte de økonomiske ressursene som i dag brukes på dette. Bodø kommune støtter ikke forslaget om at det skal etableres en nasjonal bank. Bodø har som målsetting å få sine fosterhjem geografisk nærmere, og vi ønsker å rekruttere og forvalte hjem i vårt nærområde i samarbeide med nabokommuner. Dette for at fosterbarna ikke skal måtte flytte så langt fra sitt oppvekstmiljø. Det vil være en svært vanskelig å lage en slik nasjonal bank uten at det blir uoversiktlig, kaotisk og vanskelig å administrere. Hvordan skal hjemmene forvaltes? hva skal ligge til grunn for å legge familier i banken? og hvem skal administrere formidlingen av hjemmene? Kommunene trenger også gode intensiver på å gjøre en innsats i rekrutteringsarbeidet, og de fleste kommunene ønsker plasseringer som ikke innebærer lange reiser i oppfølgingen. Derfor vil et samarbeide med de nærmeste kommunene være en bedre løsning enn å opprette en nasjonal bank. 6.5.3 Kommunalt ansvar for opplæring og veiledning av fosterhjemmene. Bodø kommune støtter ikke forslaget om at det skal være et krav om gjennomført kurs for å bli fosterforeldre, da dette vil være en vanskelig regel å gjennomføre. Hva skjer når man har en familie som matcher og som man mener er klare til å ta imot et barn, selv om de ikke har kurs, samtidig som et barn må ha et hjem snarest? Hvordan tenkes dette med hensyn til familieplasseringer? Dette bør ikke være et krav, men man bør ha en målsetting om best mulig forberedelse av de som skal bli fosterforeldre. Vi er positive til at kommunen utvikler kompetanse på å kurse fosterforeldre, og veilede. Bodø utvikler allerede et eget opplæringsprogram, som skal være mest mulig fleksibelt, og kan gjennomføres både før og etter plassering. 6.5.4 Statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem. Barneverntjenesten Bodø mener også at ansvaret for det som i dag er de «statlig spesialiserte fosterhjem» bør bli et kommunalt ansvar, og at kommunene får overført økonomiske ressurser til
dette. Dette vil forebygge at man fortsatt har et «klasseskille» blant fosterhjemmene, og kommunen vil kunne bruke ressursene til å lage gode rammevilkår for de fosterhjemmene som har de mest krevende barna. Dette kan være en videreutvikling av det som i dag er forsterkede fosterhjem. Om kommunen bruker ressursene for å gi et hjem rammer som familiehjem, vil det samme hjemmet på sikt kunne bli et ordinært fosterhjem, med lavere kostnader, om det ligger til rette for det. 6.5.5 Kommunalt finansieringsansvar for fosterhjem. Barneverntjenesten støtter at man avvikler refusjonsordningen, med bakgrunn i at midlene overføres til kommunene. 6.5.5.2 Delt finansiering for spesialiserte fosterhjem. Spesialisert fosterhjem er en problematisk betegnelse. Det bygger opp under kategorisering og klasseskille mellom fosterhjem. Hvert fosterhjem må jo bli spesialist på sitt barn, og få den støtten og rammevilkår som de trenger for ivareta barnets behov. Dette bør kunne skapes uten at man må søke barnet definert i en kategori som spesielt krevende. Man kan ikke spå hvordan barnet vil utvikle seg. Noen barn krever mere med alderen, og andre oppnår fort en bedre fungering og krever mindre. Et spesialisert hjem skal jo også være et hjem for barnet når det evt. ikke krever så mye lengre, og et barn i et «ordinært» fosterhjem skal ikke behøve å flytte til et spesialisert hjem når det kommer i en krevende fase. Se for øvrig kommentarer til 6.5.4. 6.5.7 Kompetanse: Når ansvaret deles ut over kommunene vil det være nyttig å lage arenaer hvor kommunene deler sine erfaringer. Direktoratet vil kunne lage kompetansehevende tiltak, men utviklingen og erfaringene vil etterhvert ligge i kommunene. Vi foreslår å utvikle en kunnskapsbase hvor kommunene kan bidra med sin kompetanse, som f. eks. kurstilbud, veiledningsmetoder de bruker, og rekrutteringsmetoder. Det er viktig å heve kvaliteten på oppfølging og veiledning, men man bør også se på, og legge føringer rundt de økonomiske rammevilkårene? Ofte handler det jo om å gi familiene mulighet til å gi omsorg og nødvendig oppfølging til et barn, uten å tape økonomisk på det. 7.5.2.1 Økt valgfrihet for kommunen. Barneverntjenesten Bodø støtter forslaget om økt valgfrihet for kommunene. Det er imidlertid svært viktig at denne valgfriheten blir reell, og at statlige og private institusjoner formidles på lik linje. Det blir også viktig at Bufetat ikke overprøver de vurderingene som kommunene gjør på hvilken type institusjon det enkelte barnet trenger. Bufetat kan gjerne være en drøftingspart, men Bufetat må forholde seg til de faglige vurderingene barneverntjenesten gjør i forhold til plasseringsbehovet. 7.5.2.2 Ansvaret for at barnet tilbys en egnet plass. Vi viser her til 7.5.2.1 og vil påpeke at man må skille på kompetanse rundt hva institusjonene tilbyr, som blir statens ansvar, og barneverntjenestens ansvar og kompetanse på å vurdere hvilken type institusjon barnet trenger.
7.5.4.3 Differensiering av kommunens egenandel. Barneverntjenesten støtter forslaget om prisdifferensiering, og mener det er positivt at kommunen i større grad får mulighet til å veie kost-nytte ved bruk av institusjonsplasser. Vi har ingen innspill på hvilken type differensiering som er den beste. 7.5.4.4. Nivået på den kommunale egenandelen. Barneverntjenesten støtter forslaget om en økt egenandel, parallelt med at kommunene får overført tilsvarende ressurser over kommunerammen. Dette kan også gi kommunene intensiver til å utvikle egne tiltak som alternativ til institusjon i enkelte saker. 7.6.2 Konsekvenser for kommunene. Barneverntjenesten i Bodø forutsetter at økningen kommunene får over kommunerammen er tilstrekkelig stor, til å dekke opp de faktiske økte utgiften. Det er viktig at dette beregnes ut fra veksten i kommunen, økning av mindreårige flyktninger i tillegg til konsumprisindeksen. 8.5.4 Finansieringsansvaret. Barneverntjenesten Bodø støtter ikke forslaget om at statens med finansiering av beredskapshjem skal opphøre etter en viss tid. Barneverntjenesten vil alltid ha som målsetting å ikke ha barn plassert i beredskapshjem lengre enn nødvendig. Selv når barneverntjenesten får ansvar for å rekruttere fosterhjem, vil det være situasjoner hvor kommunene ikke er ansvarlig for at man ikke finner det tiltaket barnet trenger så fort som ønskelig. Det kan for eksempel være at barnet skal i et statlig familiehjem eller institusjon. 9.4.1 Fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Barneverntjenesten i Bodø støtter forslaget om at kommunene fult og helt overtar ansvaret for hjelpetiltak. 10.4.1 Bør staten tilby utredning av sped og småbarn Barneverntjenesten Bodø støtter forslaget om at staten fortsatt skal ha ansvar for utredning av sped og småbarn i de kompliserte sakene. Avgrensningen mot opphold som defineres som hjelpetiltak vil ha konsekvenser for små kommuner, som ikke vil være i stand til å bygge opp hjelpetiltak som kan erstatte dette tilbudet. 13. Ikrafttredelse og overgangsregler Barneverntjenesten Bodø registrerer at virksomhetsoverdragelse skal utredes. Vi er imot at man i denne forbindelse skal bruke virksomhetsoverdragelse. Kommunene må selv få muligheter til å knytte til seg den kompetansen de trenger til å overta disse oppgavene. Barneverntjenestene har selv best oversikt over hvilken kompetanse de har fra før, og hvilken kompetanse de trenger, og en virksomhetsoverdragelse vil kunne få den konsekvens at barneverntjenestene får en sammensetning av ansatte som ikke er formålstjenlig.
14.2.1.kompensasjon for økt oppgave og finansieringsansvar. Barneverntjenesten Bodø forutsetter at kompensasjonen for økt oppgave og finansieringsansvar også vil vedlikeholdes på sikt, og justeres i forhold til hvordan kommunene vokser. Merutgifter i forbindelse med ansvar som de også påtar seg i forbindelse med bosetting av flyktninger, må også regnes inn. Barneverntjenesten Bodø 09.06.2016 Fred J Østli Prosjektkoordinator fosterhjem Arve Rolandsen Leder barneverntjenesten