FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014
FOLKESTYRE Presentasjon Side 2
FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet Kommunikasjon Samfunn i endring Presentasjon Side 3
DET NORSKE FOLKESTYRETS START: 1814 Grunnloven av 1814 Maktfordeling Folkesuverenitet Presentasjon Side 4
KAMPEN FOR STEMMERETTEN
STEMMERETTEN ETTER 1814 Stemmeretten i Grunnloven av 17. mai 1814 ( 50.): Stemmerett gis bare til norske borgere som er over 25 år, har bodd i landet i 5 år og enten, a. er eller har vært embetsmenn, b. eier eller i mer enn 5 år har leid matrikulert jord, c. er byborgere eller eier eiendom i byer til en verdi av minst 300 Rigsbankdaler. Presentasjon Side 6
UTVIKLING I STEMMERETTEN I 1815 hadde 6,5 prosent av totalbefolkningen stemmerett 1879 hadde 4,6 prosent av totalbefolkningen stemmerett «Myrmenn» var et resultat av at det ikke var spesifisert hvor mye verdi jordstykket skulle være verdt. 1898 allmenn stemmerett til menn 1913 kvinner 1919 for fattige Presentasjon Side 7
MARCUS THRANE OG HANS ARBEIDERFORENINGERS KAMP Krav om stemmerett var det viktigste kravet for arbeiderforeningene fra 1850-tallet Presentasjon Side 8
1898: ALMINNELIG STEMMERETT FOR MENN Krav om stemmerettsutvidelser et av de viktigste kravene for opposisjonen fra 1860-tallet Utvidelse i etapper Presentasjon Side 9
1913: ALMINNELIG STEMMERETT FOR KVINNER Begrenset kommunal stemmerett 1901 Begrenset stemmerett i stortingsvalg 1907 Alminnelig kommunal stemmerett 1910 Presentasjon Side 10
STEMMERETT FOR FATTIGE 1919 De som gikk på fattigkassa fikk ikke stemmerett før 1919 Presentasjon Side 11
STEMMERETTEN ETTER 1913 Stemmeretten utvidet ved senkning av aldersgrensen 1920 til 23 år 1946 til 21 år 1967 til 20 år 1977 til 18 år Presentasjon Side 12
VALGORDNINGEN 1814: Indirekte valg 1905: Flertallsvalg i enkeltmannskretser 1919: Forholdstallsvalg Presentasjon Side 13
OPPOSISJON OG FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE 1814-1884
FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE 1814-1884 1814-1840: Grunnlovskonservatisme 1840-1870: Sterk regjering 1870-1884: Kamp om parlamentarisk kontroll Presentasjon Side 15
MODERNISERENDE EMBETSMANNSREGIME Presentasjon Side 16
FOLKELIG OPPOSISJON «Uvitenhetens triumf og barbariets forløper» Presentasjon Side 17
EMBETSMANNSSTATENS FALL OG PARLAMENTARISMENS GJENNOMBRUDD
LOKALT SELVSTYRE FORMALISERT: FORMANNSKAPSLOVENE 1837 Lokaldemokratiet som springbrett for det nasjonale folkestyret Sentralisert kontroll eller lokalt selvstyre Presentasjon Side 19
VENSTREKOALISJONEN MOT EMBETSMENNENE Folkesuverenitetstanken fra 1814 En sammensatt koalisjon Presentasjon Side 20
1884: EMBETSMANNSREGIMETS FALL Forfatningsstriden: Kampen om folkestyrets utstrekning Statsrådssaken Vetostriden Valgkamp og riksrett Kongelig statskupp? Presentasjon Side 21
1884: DE FØRSTE POLITISKE PARTIENE Presentasjon Side 22
1884: PARLAMENTARISMENS GJENNOMBRUDD Johan Sverdrup og parlamentarismen Når ble parlamentarismen innført? Presentasjon Side 23
UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905 Utenrikspolitikken under parlamentarisk kontroll Nytt konstitusjonelt kongedømme Presentasjon Side 24
KANALER UTENOM STORTINGET
NORSKE FOLKEAVSTEMNINGER 1905 (august): Om unionsoppløsning 1905 (november): Om Norges fremtidige statsform 1919: Om brennevinsforbud 1926: Om brennevinsforbud, forbudet opphevet 1972: Om norsk medlemskap i EF 1994. Om norsk medlemskap i EU Presentasjon Side 26
ARBEIDSLIVSORGANISASJONENE I POLITIKKEN 1935: Kriseforliket Hovedavtalen «korporativ pluralisme» Trepartssamarbeidet Presentasjon Side 27
AKTIVISME OG SÆRINTERESSER Interesseorganisasjoner Lobbyvirksomhet Nye påvirkningskanaler Presentasjon Side 28
FOLKESTYRET UNDER PRESS
OKKUPASJONSTIDEN: GRUNNLOVEN SATT TIL SIDE Presentasjon Side 30
ANTIDEMOKRATISKE TRUSLER Presentasjon Side 31
MINORITETENES PLASS: FORNORSKING Nasjonsbygging som grunnlag for utviklingen av folkestyret Medaljens bakside: Fornorsking av urfolk og minoriteter Samer, kvener og romfolk Presentasjon Side 32
DELTAGELSE OG REPRESENTASJON. ET MODERNE FOLKESTYRE
MANGLENDE INTERESSE? Lavere valgdeltakelse Færre medlemmer i partiene Manglende interesser for folkestyret? Presentasjon Side 34
KVINNENES DELTAKELSE Økende samfunnsdeltakelse Høyere andel kvinner i utdanning og yrkesliv Reell politisk representasjon Økende andel folkevalgte Høyere valgdeltakelse Presentasjon Side 35
FLERKULTURELL DELTAKELSE Lavere valgdeltakelse blant folk med innvandrerbakgrunn Lav representasjon på Stortinget Viktige forbilder Presentasjon Side 36
SAMETINGET. URFOLKSRETTIGHETER OG REPRESENTASJON Sametinget åpnet i 1989 Velges av de oppførte i sametingets valgmanntall Representerer den samiske befolkningens interesser Presentasjon Side 37
INNVANDRERE OG REPRESENTASJON Nær 400 000 innvandrere uten stemmerett Etter 3 år lokal stemmerett Etter minst 7 år statsborgerskap og nasjonal stemmerett Demokratisk problem? Presentasjon Side 38
UTFORDINGER FOR NASJONALT FOLKESTYRE EU-DIREKTIVER NÆRINGSINTERESSER Presentasjon Side 39
FOLKESTYRET GJENNOM 200 ÅR Presentasjon Side 40
DISKUSJONSTEMAER
TIL DISKUSJON Hva er folkestyrets utfordringer i dag? Direkte trusler? Dalende interesse og engasjement? Hva er behovet for lokale saker? Hvilke organisasjoner kan folk engasjere seg i? Er innvandreres manglende stemmerett rettferdig? Foretrekker folk forskjellige demokratiske uttrykksformer? I så fall hvilke? Presentasjon Side 42