Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for amerikanske sportshester (ASIN) Tirsdag den 27. mai 2003 kl. 17.00 ble det avholdt møte i klagenemnda for amerikanske sportshester på møterommet Hemsen, Administrasjonsbygget, Norges Veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Trandum Nina Wattum Sekretær: avlsleder Tore Kvam Til stede for øvrig: Gina Onsrud Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 1/2003 Klager: Ole Gjermund Aase, Gavlesjåveien 88, 3677 Notodden Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 16. mars 2003 om ikke å kåre appaloosahingsten Tordensjy fra Suigard #608982 for avlsbruk..... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og vedtak av 15. nov 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder og vedtak av 8. mai 2000 om sammensetning av klagenemnd for amerikanske sportshester i Norge (ASIN), behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for amerikansk appaloosa. Klagen er rettidig og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Kåringsnemnda har den 20. mai 2003 behandlet klagen i medhold av fvl. 33. Kåringsnemndas uttalelse ligger vedlagt sakens dokumenter. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for amerikanske sportshester. Under hingsteutstillingen på Starum den 16. mars 2003 ble hingsten Tordensjy fra Suigard ikke kåret. I brev av 7. april 2003 har Ole Gjermund Aase påklaget kåringsnemndas avgjørelse. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 20.mai 2003 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Hingsten ble ikke kåret pga samlet vurdering med vekt på eksteriøre egenskaper ikke bare det av raserepresentanten omtalt som uønsket farge som ligger til grunn, men en samlet vurdering av eksteriøret der manglende hingstepreg, dårlig muskelsetning, svake bevegelser og lite pigmentering er utslagsgivende for konklusjonen Kåringsnemnda tar til etterretning fra klagers dokumentasjon at fargen ikke bør oppfattes som uønsket. Hesten har utviklingspotensiale, men at den ved framstilling til kåring var en noe uferdig unghest i utvikling. Pigmenteringen var bare et av flere moment som kåringsnemnda la vekt på ved avgjørelsen, og fastholder avgjørelsen om å ikke kåre Tordensjy fra Suigard på 2
grunnlag av de øvrige momenter som lå til grunn for avgjørelsen. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klageren møtte personlig i klagenemnda. Han fikk anledning til å fremkomme med de anførsler han ønsket, og til å fremlegge den dokumentasjon han ønsket. Klagerens vesentligste anførsler: Klageren har i klagebrevet bl.a. anført at kåringsdommerne ser ut til å ha ansett Tordensjy fra Suigard s farge (hvit) som uønsket, og at han har for svak/lite pigmentering til å bli kåret. Hingsten er registrert som regular i Appaloosa Horse Club i USA, og oppfyller kravene ved å ha mottled skin (huden har områder med både pigmentert og ikke-pigmentert felter), white Sclera ( hvit øyering ) og mørke øyne. Fargen til hingsten er ikke ansett som uønsket i appaloosa-rasen, heller tvert i mot. Hvite appaloosa-hingster er med stor sannsynlighet homozygote, noe som vil gi flekkete avkom hver gang, uavhengig av mors farge. Dermed vil Tordensjy fra Suigard være en meget interessant hingst for avlsbruk. Under sitt innlegg for klagenemnda innledet klageren med å gi et kort historisk bilde av appaloosaen avls- og bruksmessig. Hesten har vært brukt både av indianere, og bl.a. i sirkus, og i dag er den blitt en populær hest på grunn av sitt gode lynne, samt at den er lettlært og allsidig. Den har ellers to særegne gangarter, jog og lope som kjennetegnes ved særlig korte bakbensbevegelser. Det er viktig i denne klagesaken å se på de genetiske sider ved Tordensjy fra Suigard som en eventuell homozygot hvit appaloosahingst. Pigmentering har med mottled skin å gjøre, ikke med fargen på hesten, og det er viktig å ikke forveksle hvite appaloosaer med albinofaktor i andre raser. Rasen ønsker avl som gir flest mulig flekkete avkom. Klager framla bakgrunnen for hvordan homozygote hvite appaloosahingster alltid vil gi dette (dersom hingstens mor var leopardflekket). Dersom Tordensjy fra Suigard er homozygot (sannsynligheten for dette er stor, siden moren er et leopardflekkete individ), og ikke albino, er sannsynligheten stor for at den vil gi bare flekkete avkom. Hvis det som i dommervurderingen 3
er vurdert som svak pigmentering, er ment fargen, er dette bra og ikke noe det bør trekkes for. Klagers kommentarer i hovedtrekk til dommerkort og kåringsnemndas uttalelse i forbindelse med klagen er sålydende: Karakteren 6 på rasetype og preg er trolig gitt på feil grunnlag. (lite kunnskap om de ønskede trekk i appaloosa-rasen hos dommerne). Snaut muskelsatt i dommerkort, i kåringsnemndas andre avgjørelse har dette blitt dårlig muskelsatt. Dette er i klagers øyne to forskjellige ting. Muskelsetning er også noe det kan jobbes med over tid. Ikke et absolutt krav tillagt muskelsetning hos rasen. Hingst med uønsket farge for rasen, står ingenting om hingstepreg, eller uferdig unghest på det ene dommerkortet, dårlig muskelsetning er heller ikke nevnt. Snaue bevegelser brukt i dommerkortet, svake bevegelser i kåringsnemndas uttalelse til klagen klager mener at dette er to forskjellige ting Flere ting som brukes i kåringsnemndas uttalelse til klagen er ikke nevnt på dommerkortet (hingstepreg, uferdig unghest. Dersom dette var av avgjørende betydning for kåringsavgjørelsen, burde det vært nevnt på dommerkortet. Klager avsluttet sitt innlegg bl.a. med å opplyse om at det pr i dag ikke finnes kårede appaloosahingster i Norge, men noen få i Sverige. Dette bør etter klagers syn vektlegges ved avgjørelsen. Det er etter klagerens syn lite å tape på å kåre denne hingsten. Videre hadde klager tatt hingsten Tordensjy fra Suigard med til klagemøtet, så dersom klagenemndas medlemmer ønsket det, var det mulig for dem å se på hingsten selv. Klagenemnda fant at en befaring var hensiktsmessig, da det ikke medførte forsinkelser eller kostnader, og klageren fikk således anledning til å vise hingsten og gjøre de påvisninger han selv ønsket. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. 4
Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor dette kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Godkjente avlsplaner. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanenes egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. For amerikansk appaloosa foreligger det ikke norsk godkjent avlsplan. Bestemmelsene i EØS-/ GATT-avtalene gjør at det ikke finnes begrensninger i hvilke raser eller avlsretninger det kan importerers dyr fra. Ved import må i hovedtrekk kun veterinære helsekrav for grensepasseringen tilfredsstilles. Norsk Hestesenters avlsråd har i sak 38/98 den 3. nov 1998 vedtatt en generell utstillingsrett for alle hesteraser på offentlige utstillinger i Norge. For at et individ skal kunne stilles ut må det være registrert i et godkjent register i forhold til den moderorganisasjon som finnes. Med bakgrunn i det faktum at det ikke foreligger avlsplan for vedkommende hesterase, finner klagenemnda at kåringsnemndas vedtak må vurderes i forhold til lovgivningens kriterier og felles generelle grunnprinsipper for hesteavl. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og 5
juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Den avgjørende problemstilling i klagesaken er hvorvidt appaloosahingsten Tordensjy fra Suigard etter en samlet vurdering kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Klagenemnda har gjennomgått sakens samlede dokumenter, og vurdert hingsten Tordensjy fra Suigard ved selvsyn på klagemøtet. Klagenemnda har i den forbindelse særlig lagt vekt på at hingsten mangler hingstepreg, og har korte bakbeinsbevegelser. Korte bakbensbevegelser ble av klager dratt fram som et av kjennetegnene ved de to spesielle gangartene jog (trav med meget korte skritt) og lope (galopp, men forflytter seg nesten ikke framover. Hodet ned, (beveger seg nesten ikke), men hesten bør ikke ha så korte bevegelser i hverdagsbruk. Utviklingsmessig er den, som påpekt av kåringsnemnda og nå vurdert ved selvsyn av klagenemnda en uferdig unghest som kan vinne seg med tiden. Vedrørende farge og pigmentering tar klagenemnda også til etterretning klagers dokumentasjon på at fargen er ønsket innen rasen. Likevel vil klagenemnda påpeke at klager ikke dokumenterer at hingsten Tordensjy fra Suigard faktisk er homozygot. Dette kan dokumenteres ved at en appaloosahingst bedekker 5 ensfargede hopper, og hver gang gir et leopardflekkete avkom. I USA finnes det også et universitet som kan utføre tester på homozygoti hos appaloosa, men det er 6
kostbart og vanskelig. Det er imidlertid søkeren som må fremskaffe dokumentasjon for at det forholder seg slik som anført. Vedrørende hoppematerialet i Norge er dette foreløpig lavt, da det i alle fall finnes 4 hopper, trolig noen flere. Appaloosahingster kan også benyttes til bedekning av araber, quarter hest og engelsk fullblod. Siden det pr i dag ikke finnes kårede appaloosahingster i Norge, blir de hoppene som finnes her trolig bedekt i Sverige av hingster kåret der, eller bedekkes av hingster av de øvrige nevnte rasene. Klager oppfordret klagenemnda til å ta med i betraktningen om kåring eller ei at det per i dag ikke finnes kårede appaloosa-hingster i Norge. Klagenemnda vil her påpeke at det nettopp i slike situasjoner, der det fins få individer, er viktig å utvise høy grad av forsiktighet og tenke langsiktig i forhold til framdrift i avlsarbeidet. Klagenemnda vil for egen del påpeke at det burde være bedre samsvar mellom dommerkort og kåringsnemndas saksprosa. Dette er noe det bør tilstrebes å forbedre i framtida. Det avgjørende i den enkelte sak er imidlertid hvordan det faktisk forholder seg. Etter å ha gjennomgått sakens samlede dokumenter samt ved selvsyn vurdert hingsten som klager hadde medbrakt til møtet, er klagenemnda i resultatet enig i kåringsnemndas avgjørelse, og har etter en totalvurdering kommet til at klagen ikke tas til følge. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide leder 7
Knut Karlberg Knut Rønningen Bjørn Trandum Nina Wattum Rett kopi bekreftes Gina Onsrud 8