Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for nordlandshest/lyngshest Tirsdag den 27. mai 2008 kl ble møte avholdt i møtelokalene i Grensen 3, Oslo. Klagenemndas formann: Sorenskriver Nils Dalseide Øvrige medlemmer: Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Odd Vangen raserepresentant Sekretærer: Avlsleder Tore Kvam, Norsk Hestesenter Saksbehandler Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 05/2008 Klager: Ranveig Mattingsdal, Lærdal Stall, 5585 Sandeid Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av april 2008 om ikke å kåre nordlands- /lyngshingsten Lærdals Lucas N for avlsbruk.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. Under hingsteutstillingen på Biri den april 2008 ble nordlands-/lyngshingsten Lærdals Lucas N ikke kåret for avlsbruk. Vedtaket var begrunnet slik: samla lav vurdering. I klagebrev datert 8.mai 2008 har Ranveig Mattingsdal påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har valgt ikke å benytte seg av denne anledningen. Klagerens anførsler: Klageren har i klage blant annet anført at: Me har en del spørsmål i forbindelse med denne utstillinga: 1. Veterinærattest Tendens til catching vb hingsten hadde ikkje anmerkning på catching då han var på Biri i fjor. Catching skulle vorer eg då også meiner me. Det er noko dei fleste hester vokser av seg. Kvifor blir andre hingster kåra med catching? Arr etter mugg vb. hingsten hadde arr etter mugg på vf då me var hos vetr. Det burde stå rett fot i papirene. Hingsten blei målt til 141,7 stangmål med laser på dommerkortet står det 141,0. andre hingster fekk det dei blei målt til, på dommerkortet (for eksempel 139,5). Kvifor blir det gjort forskjellig? Etter at me var ferdige hos vetrinæren spurde me om det var noko med hingsten. Han svarte at det var kun litt fyllinger i knea og at det ikkje kunne gjere noko utslag på kåringa, hesten er fin og frisk. 2. Mønstring. Reagerer på at det blir sendt ut beskrivelse av mønstring på firkantspor/trekantspor, men så viser det seg at det blir mønstring på ei rett linje fra og mot dommer. Denne linja synes me at var alt for kort til å få vise bevegelsene på hesten. 3. Rideprøven. Rideprøven for Lærdals Lucas synes me blei noko avkorta. For det første måtte ein av dommerne til kjøreprøven og dømme, p.g.a ein hest som var for sein til start. Dermed fekk 2

3 me kun ein dommer til å ta rideprøven. Rideprøven skulle gå ut på å vise hesten i skritt trav galopp, begge veier. Det me reagerer på her er at me fekk ri mykje mindre enn dei 2 andre som også tok rideprøven, og at me kun fekk vise galopp ein veg høgregalopp. Me blei ganske overraska når dommerkortet til Lærdal Lucas blei lest opp i ringen og lurte på om det var rett hest det gjaldt. Har fått ein del tilbakemelding på at andre hestefolk som var på Biri, også er overraska over bedømminga. Me er blitt oppfordra til å klage. Me har foretatt ein ny veterinærattest ved vetrinær Kjerand Lunde v/lande dyrehospital i Haugesund, han har erfaring med dømming av hest. Det er ingenting galt med hingsten for å kunne bli kåra seier han. Legger ved vetr. Attesten. Når me er inne på nettet og ser på dommerkorta for dei hingstene som blei kåra, reagerer me på nokre hingster. Hingsten som får 6 på bein, og som alle i tillegg såg vbar halt på Biri blei kåra? Me vil gjerne ha ei rettferdig bedømming og trudde at Norsk Hestesenter var seriøs nok til å bedømme rettferdig. Lærdals Lucas fekk dårlig på bevegelser, det må ver direkte feil. Me har ridd hesten for flere forskjellige instruktør og fått skryt for gode bevegelser av samtlige. Lærdals Lucas har deltatt i dressurstevne kl LD/LC og vunnet klassen sin. At Lærdals Lucas får trekk for lite hingstepreg er etter vårt syn også feil. Han viser seg fra ei rolig side, merk 9 i lynne på bruksprøve, eksteriør og veterinær. Det er ein fantastisk egenskap at det går an å håndtere hingster slik. Når me reiser på stevner med han viser han at han er hingst, men det har alldri vore noko problem å hanskes med. Dette burde være eit stort pluss. Lærdals Lucas fekk 6 på rasetypepreg. Han er ein edel type. Det må være rom for denne typen og. Han har arva den edle typen etter Kyra som har 9 på rasetypepreg 2.pr. I i kval. Til orientering har vi filma alle prøvene Lærdals Lucas var igjennom på Starum/Biri. Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og anmodet om at hingsten kåres for avl. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 21.mai 2008 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Kåring av hingster skjer med utgangspunkt i rasens gjeldende avlsplan, i dette tilfelle avlsplan for nordlandshest/lyngshest, Norsk Hestesenters utstillingsreglement, dommerkort og hjelpeskjema. Hingstene dømmes ut i fra hvordan de ser ut ved framstillingen samt at man tar hensyn til evt. tidligere avlsprestasjoner. Klager er uenig i de fleste vurderinger som er gjort av hingsten under kåringa. Hingsten er 4 år og ble framstilt i klasse 2 der det til sammen møtte 5 hingster til bedømming. Dessuten var Lærdals Lucas framstilt i 2007 og oppnådde ikke kåring ved den anledningen heller. Klager mener catching av patella i venstre bakkne er et funn som også burde vært påvist i fjor. Det er ikke utenkelig at tilstanden er påvisbar i år og ikke var synlig tilstede i fjor. Dette blir hypotetisk tenkning. 3

4 Som dommere må vi ta hensyn til de funn som blir registrert på utstillingstidspunktet uten å granske historiske data i for stor grad. Kåringsnemnda tilbakeviser påstanden om at hingster med påvist catching blir kåra. Det er ikke utenkelig at beskrevet arr kan være på venstre frambein og ikke på venstre bakbein. Det er beklagelig dersom dette er beskrevet feil, men konsekvensen av funnet er det samme. Mankehøyde målt med laser var nytt i år. Det vanlige er å oppgi hingstenes stangmål i hele cm og ikke i halve eller tidels cm. Det er også vanlig å trekke fra noen millimeter for tykkelse av sko. Uansett er dette en måling og en metode som det hefter seg usikkerheter ved og man må ikke legge for stor vekt på desimalene. Målet er retningsgivende for dommerne når de skal gjøre en vurdering av rasetype. Veterinæren gjør undersøkelser som skal inngå i dommernes totale beslutning for et individ. Veterinæren skal etter sin undersøkelse ikke gi inngående uttalelser om de vurderinger han har gjort og hvilke konsekvenser de kan få i den totale kåringssammenheng. Det er kåringsnemnda som hefter for alle avgjørelser under arrangementet. En er kjent med at mønstringsbrosjyren beskriver trekantmønstring, men dette benyttes ikke i alle sammenhenger. Alle hingster som vises på samme utstilling vil bli framvist etter samme mønster. En rideprøve bedømmes vanligvis av en bruksprøvedommer. Det er derfor ikke grunnlag for klage at først to dommere var tilstede og at en avbrøt for å se annen bruksprøve på området. Hvor mye man selv ønsker å vise, og hvor mye en dommer ønsker å se, kan variere. En hingst skal vise gangartene skritt, trav og galopp under rytter og det kan derfor variere hvor mye en hest viser av de ulike gangarter for at dommeren skal få et godt grunnlag for karaktersetting. Det er korrekt at attesten fra veterinær Tjerand Lunde ikke beskriver forhold som i henhold til avlsplan for rasen diskvalifiserer fra kåring. Noe annet er det om funnene kvalifiserer for kåring. Tendens til catching samt fylninger i ledd gjør at helsemessige anmerkninger blir tillagt vekt i totalvurderingen av et individ. Kåringsnemnda har en annen oppfatning enn klager når det gjelder hingstens bevegelser og hingstens preg. Det er dommernes avgjørelse som i denne sammenhengen gir grunnlaget for kåring eller ikke. Hingsten fikk 7 på bevegelser og 6 på de øvrige delkarakterer. Det er ikke vanlig å kåre hingster som oppnår delkarakterer lavere enn 7 på så mange momenter. Den samlede vurdering både fra bruksprøvene, eksteriørdømminga og helsekontrollen tilsier derfor at Lærdals Lucas ikke kan kåres for avlsbruk. Konklusjon. Kåringsnemnda har etter en helhetlig vurdering og i samsvar med vedtatt avlsplan og kåringsreglement, den april 2008 fattet vedtak om ikke å kåre hingsten Lærdals Lucas N for avl med følgende begrunnelse: Ikke kåret for avl p.g.a.samlet lav vurdering. Klagen er vurdert og relevante dokumenter er gjennomgått på nytt. Kåringsnemnda kan ikke se at det foreligger nye opplysninger som er av betydning for saken. Kåringsnemnda stadfester og opprettholder sitt tidligere vedtak.. 4

5 Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. I e-post registrert inn ved Norsk Hestesenter 25.mai 2008 har klager kommet med sine kommentarer til kåringsnemndas uttalelse: I 2007 var me for første gang på hingstekåring på Starum/Biri. Me ville prøve å få Lærdals Lucas kåra. Denne type utstilling var ny for oss og me godtok at han ikkje blei kåra med dei begrunnelser som blei gitt då. Me har jobba med hingsten for å få han betre på desse ting, og hadde forventning til at han skulle bli kåra i år. Me reagerer veldig på at han fekk 6 på bein og 7 på bevegelser. Dressurtrener Jorun Birkeland kan ikkje forstå at han fekk så dårlig på bevegelser og me kunne godt referere til det ho har sagt. Når det gjelder chatching har ikkje vetr Tjerand Lunde funnet det. Tjerand Lunde meinte hingsten ikkje var skjeivt muskelsatt. Han har heller ikkje trange bevegelser. Vil gjerne referere til hingsten Skåtes Emir som blei kåra på Biri På vetrinæranmerkninger fekk han tendens til catching HB. Vil også gjenta spørsmålet om at hingst med 6 på bein som i tillegg er halt på Biri blei kåra. Dette var hingsten Vestvoll Solan N Når det gjelder mankehøgd så blei andre hingster målt med halve cm. Det betyr kanskje ikkje så mykje, men synes at det bør gjerast likt for alle. Me godtar at konsekvensene blir det same om muggen er funnet på ein fot og gjengitt på ein annan, men meiner at dette skal være rett. Det same gjelder funnet av catching på rideprøven, men gjengitt i vetrinærattest. Vetrinæren fant kun fyllingar i ledd. Me kan godta at hingstene ikkje blir vist like mykje på rideprøven, men som minimum bør den vises begge veger i alle gangarter. Korleis kan dommerne elles gi ei heilhetsvurdering på rideprøven? Forstår at hingster med samla lav vurdering ikkje blir kåra, men synes at vurderinga skulle vore høgare, etter det me har beskrevet i tidligere klagebrev og nå. Me sitter med ein følelse av at Lærdals Lucas blei forhåndsdømt p.g.a. kåringsutstillinga i 2007 og dermed gitt uberettiga lav vurdering. Hingsten skulle ikkje kårast. Brevet er in completo vedlagt saken. Klageren har ikke valgt å benytte seg av sin adgang til å møte direkte for klagenemnda, men fastholder sitt krav om at kåringsnemndas vedtak omgjøres, og at hingsten kåres. 5

6 Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på 6

7 tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. Spørsmålet er hvorvidt nordlands-/lyngshingsten Lærdals Lucas N etter en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger på avgjørelsestidspunktet - kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Klagenemnda finner at kåringsnemnda har gjort en konkret og individuell vurdering av hingsten på en hestefaglig forsvarlig måte. Klagenemnda har intet å bemerke til de vurderinger kåringsnemnda har gjort og tiltrer dens konklusjon, i det klagenemnda finner at den samlede vurdering er for lav for kåring. Klagen tas etter dette ikke til følge. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. 7

8 Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Knut Rønningen s. s. Bjørn Trandum Odd Vangen s. s. Rett kopi bekreftes. 8