Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser (paint)

Transkript

1 Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for øvrige raser (paint) Torsdag 16.desember 2010 kl ble møte avholdt i Riksmeklingsmannens lokaler, Grensen 3, Oslo Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sekretær: Protokollfører: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum Politibetjent Bjørn Vethe Tore Kvam, Norsk Hestesenter Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Klagenemndas formann Sak nr. 12/2010 Klager: Saken gjelder: Roger og Hilde Melstein, Vestre Hurdalsvei 275, 2032 Maura Begjæring om ettergodkjenning av bruk av egen ukåra hingst, Cuttin Close to Caan på egne hopper. Klage over avslag fra Norsk Hestesenter.... 1

2 I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda ulike typer klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser, herunder ponniraser. Saksforholdet i korte trekk: Klageren har henvendt seg til Norsk Hestesenter i sakens anledning med anmodning om ettergodkjenning av paring. Anmodningen ble ikke tatt til følge av Norsk Hestesenter. Klageren har deretter brakt saken inn for klagenemnda og begjært sin anmodning om ettergodkjenning tatt til følge i klagenemnda. Henvendelsen til klagenemnda v/norsk Hestesenter er om man ser den som forvaltningsklage fremsatt rettidig, og fremmet av en klageberettiget (part eller rettssubjekt med rettslig klageinteresse), jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Etter sin art er det tale om en kåringsavgjørelse, dog ikke innenfor hovedsporet, forhåndsgodkjenning, men det som undertiden betegnes som ettergodkjenning. Forvaltningsrettslig er det således i prinsippet adgang til å undergi den realitetsbehandling. I henhold til prinsippet i klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har parten fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Møterett kan klagenemnda også gi uavhengig av dette, som et ledd i en forsvarlig klageordning, noe som man har funnet hensiktsmessig i dette tilfelle. Klageren har vært gitt muligheten til å møte for klagenemnda, men benyttet seg ikke av dette. Klagerens viktigste anførsler i hovedtrekk: Klagers brev med alle vedlegg er in completo vedlagt saken. Klagenemnda skal bemerke: Generelle utgangspunkter for kåringsvedtaket. Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. 2

3 Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet ) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det ved alminnelige kåringsavgjørelser skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. 3

4 Særlig om prosessuelle kompetanseforhold: Når det gjelder de prosessuelle kompetanseforhold, kan det reises spørsmål ved om det i det hele tatt er adgang til å gi det som betegnes som ettergodkjenning, uansett hvilket organ som treffer en slik avgjørelse. Forskriften 12 andre ledd er sålydende: En hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkelt person, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. Det fremgår av teksten forutsetningsvis at kårede hingster kan benyttes. Det er i den forbindelse sikker rett at kåringen må foreligge før det er tillatt å benytte hingsten i avl. Det er med andre ord i utgangspunktet forbudt å benytte ukårede hingster i avl, jf. også 9 første ledd. Ordet likevel i andre ledd, viser at man her står overfor et unntak. Ordet såfremt og er godkjent, viser at det er et vilkår at prinsippet om å kunne bruke egen hingst på egne hopper er vedtatt før hingsten nyttes. Det fremgår av teksten, jf. ordet dette at det som skal være godkjent er at den kan nyttes til eierens egne hopper. Kåring gir ikke tilbakevirkende kraft. Noen regelfestet generell adgang til ettergodkjenning kan det etter dette ikke ses å foreligge, i den forstand at den ikke forhåndsgodkjente paringen derved blir rettmessig. De mest sentrale elementer i begrunnelsen for krav om kåring og/eller godkjenning er forsvarlighetsprinsippet, dyrehelse og avlsfaglige hensyn. Disse hensyn kan ikke ivaretas dersom det ikke er kåringsorganet og/eller godkjenningsorganet, men den enkelte hingsteeier, som avgjør om gyldig paring kan finne sted. Det kan etter dette neppe antas at det etter forskriftens ordlyd finnes noen ettergodkjenningsordning eller ettergodkjenningsadgang. Det finnes etter forskriften kun en type lovlig avlsbruk, og det er etter at godkjenning foreligger. En paring som har funnet sted uten forutgående godkjenning og kåring er således ikke i samsvar med forskriften. Den er ikke godkjent, og er heller ikke gyldig. Hva som er rettsvirkningen av at en etterfølgende godkjenning likevel søkes om og gis kan være usikkert, men det rettslige utgangspunktet vil måtte være at godkjenningen må være uten rettsvirkning. Naturligvis vil det være spesielt uheldig om man skulle ettergodkjenne en paring som ikke under noen som helst omstendighet ville ha blitt godkjent dersom man hadde søkt lojalt i 4

5 forkant. For de ettergodkjenninger som imidlertid allerede er gitt, må det etter omstendighetene på tross av dette legges til grunn at de har rettsvirkning. En slik ettergodkjenningspraksis er uten hjemmelsdekning, og må anses som en avlsfaglig uskikk. Søknader om ettergodkjenning må i utgangspunktet avvises fordi det er søkt for sent, dvs etter at paringen (nyttes) har funnet sted. At det forholder seg slik som beskrevet ovenfor, synes også å være lagt til grunn i vedtak i sak 38/06 gjort av Styret i Norsk hestesenter, hvor det fremgår av punkt 5 at søknad skal være innvilget før bedekning finner sted. Det samme er tidligere lagt til grunn av klagenemnda i sak 08/2008. Det er ikke tvilsomt at det fra Norsk Hestesenters side tidligere har vært praktisert en form for ettergodkjenning i visse tilfeller. Etter det Klagenemnda kan se har denne praksisen imidlertid vært relativt snever. For det første ville man naturligvis ikke få ettergodkjenning dersom man ikke i utgangspunktet fylte vilkårene for forhåndsgodkjenning. For det annet synes det uansett ikke å ha vært aktuelt å ettergodkjenne annet enn klart utilsiktede bedekninger, dvs rene uhell. I denne saken er det imidlertid ikke tale et uhell, men om et helt bevisst valg hvor hingsteeieren har vurdert situasjonen og sluppet hingsten slik at bedekning har kunnet finne sted. En ettergodkjenning i dette tilfelle ville således være i strid med Norsk Hestesenters eget brev til parten. Uansett hvordan det forholder seg med dette, er den tidligere praksis nå definitivt avviklet etter vedtak 38/06 gjort av styret i Norsk hestesenter. Intet forvaltningsorgan har ut fra det alminnelige likhetsprinsippet noen plikt til å fortsette en praksis som mangler rettslig grunnlag. I dette tilfellet er det tale om en eksplisitt uttalt og klar omlegging/avvikling av praksis, og omleggingen/avviklingen har vært konsekvent. Noen fravikelsesgrunn foreligger således ikke, både på grunn av manglende hjemmel, innholdet i Norsk Hestesenters brev til hingsteeier, og vedtak gjort i styret for Norsk Hestesenter. Likhetsprinsippet kan således ikke gi grunnlag for å praktisere noen ettergodkjenning i dette tilfelle. Etter dette konstaterer Klagenemnda at det ikke foreligger noe materielt rettslig grunnlag for ettergodkjenning av bedekninger.. Med det vurderingsutfall saken derved har fått, er det ikke nødvendig for Klagenemnda å foreta noen nærmere drøfting av Klagenemndas avgjørelseskompetanse knyttet til avgjørelser ikke bare truffet av kåringsnemndene i første instans, men også ulike varianter av kåringsrelaterte avgjørelser truffet av Norsk Hestesenter. Derved er det heller ikke nødvendig for Klagenemnda å vurdere om saken etter sin art eventuelt også kan behandles av andre forvaltningsorganer. Dersom det er slik at klagerens anmodning om ettergodkjenning uansett ikke kan imøtekommes av klagenemnda, blir det 5

6 av underordnet betydning å ta stilling til hvilke forvaltningsorganer som etter egen vurdering finner å kunne behandle saken og eventuelt å gi ettergodkjenning. Det fremgår av regelverket at Klagenemnda er det alminnelig klageorgan over kåringsavgjørelser, men det fremgår ikke eksplisitt om kompetansen også for eksempel omfatter alle typer kåringsrelaterte avgjørelser, herunder avgjørelser truffet av Norsk Hestesenter. Uansett om Norsk Hestesenter hadde sendt saken gjennom kåringsnemnda, ville det ha vært spørsmål om det i det hele tatt kunne gis ettergodkjenning av kåringsnemnd eller klagenemnd. På bakgrunn av ovenstående er det heller ikke noe behov for å gå nærmere inn på hvilke egenskaper hingsten eventuelt har, og hvilken betydning den eventuelt kunne ha fått i avl. Klagenemnda finner grunn til særskilt å bemerke at anmodningen om ettergodkjenning er et annet krav enn spørsmålet om avkomsregistrering. Slike spørsmål er uansett ikke til avgjørelse i Klagenemnda. Klagenemnda finner imidlertid grunn til å peke på behovet for å skape sammenheng i regelverket for så vidt gjelder kåringsavgjørelser og registreringsavgjørelser. For ordens skyld nevnes at ovenstående resultat kun omfatter det omsøkte, og at det selvsagt ikke er til hinder for at hingsten kåres etter vanlige bestemmelser straks den fremstilles for kåring, og at paringer som finner sted etter at det foreligger en gyldig kåringsavgjørelse naturligvis er rettmessige. Anmodningen om ettergodkjenning for nevnte hingst tas etter dette ikke til følge. Klageren underrettes ved kopi av vedtaket. Vedtak: Klagen tas ikke til følge Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum s. Rett kopi bekreftes. 6