RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG

+ RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG 1

Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Referanse: Saksnr. 12/267032, Dato: 20.9.2013

Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Sammendrag...3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring...4 2.1. Bakgrunn...4 2.2. Målsetning...4 2.3. Organisering...4 2.4. Regelverksgrunnlag...5 2.5. Gjennomføring...5 Kapittel 3: Resultater...6 3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak...8 Kapittel 4: Vurderinger og konklusjoner...9 4.1. Vurdering av resultater...9 4.2. Konklusjoner... 11 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynet i Hedmark og Oppland har gjennomført en tilsynskampanje i med utegang, med tanke på å vurdere om vannforsyning, fôring og ly er tilfredsstillende ivaretatt i henhold til bestemmelser i forskrift om hold av storfe. Tilsynet har vært konsentrert om hvor dyra har tilgang til et uteområde utenom vanlig beiteperiode, og uten at uteområdet har vært benyttet som eneste beitegrunnlag. Tilsynet ble gjennomført i perioden januar mai 2013. Tilsynsobjektene ble valgt ut på bakgrunn av en risikovurdering, og ved hjelp av lokalkunnskap. Alle virksomhetene var registrert som med produksjonsformene «Kjøttproduksjon ammeku» eller «Kjøttproduksjon ungdyr» i Mattilsynets fagdatasystem MATS. Samtidig med observasjon og vurdering av regelverksetterlevelse mht. dyrevelferdsmessige forhold, ble krav til sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt m.v. vurdert i de tilfellene der utvalgskriteriene for dette samsvarte med en egen intern retningslinje, og der distriktskontoret fant grunn til å gjøre det. I alt ble 34 inspisert. Etterlevelse av bestemmelser om sporbarhet og merking ble undersøkt i 21 av dyreholdene. 25 av de inspiserte dyreholdene hadde en drift med anmerkninger i forhold til dyrevelferdslovens bestemmelser. Hyppigste var mangler ved liggeplassen og fôringsrutiner. Forskrift om hold av storfe fastsetter krav om dette, som må oppfattes som grunnleggende for at dyra skal få dekket sine viktigste fysiologiske behov og behov for naturlig atferd. Manglende etterlevelse av bestemmelser om dette, oppfattes nesten alltid som alvorlige. Mangler i forhold til forskrift om sporbarhet og merking er ikke omtalt nærmere. Utvalget av inspiserte dyrehold var risikobasert. Resultatene kan derfor ikke beskrives som representative for et i regionen med storfe som har et utendørs aktivitetsområde. Resultatene er likevel en indikasjon på at en del dyreholdere i denne grenen av husdyrnæringen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å etterleve dyrevelferdslovens bestemmelser om hold av storfe. 3

Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Bakgrunn Storfe med utegang er en driftsform med oppdrett av storfe for levering til slakt, hvor dyras aktivitetsområde er utendørs i vinterhalvåret, og der liggearealet ofte er i enkle uisolerte rom uten oppvarming. Dette er i mange tilfeller en driftsform, der bl.a. fôring, drikkevannsforsyning og ly er kritiske faktorer, spesielt i vinterhalvåret. Mattilsynet i Hedmark og Oppland ønsket derfor å se nærmere på om ere med ammekyr for kjøttproduksjon følger dyrevelferdslovens bestemmelser. Tilsyn med dyrehold i Hedmark og Oppland med en slik driftsform ble organisert som et regionalt tilsynsprosjekt. På denne måten har de samme faktorene blitt vurdert i alle de inspiserte dyreholdene, og med et mest mulig enhetlig grunnlag. 2.2. Målsetning Det ble skissert følgende målsettinger for tilsynsprosjektet: Effektmål: God velferd for storfe som holdes for kjøttproduksjon, og som har et aktivitetsområde utendørs i vinterhalvåret, Forebygging av dyretragedier, Forutsigbar og enhetlig bruk av virkemidler ved påviste. Resultatmål: Utarbeide en kravpunktmal i samsvar med veileder til forskrift om hold av storfe, og med føringer for virkemiddelbruk ved påviste. Avklare uklarheter i tolkning av forskrift om hold av storfe vedrørende vannforsyning, fôring og ly. Dette gjelder blant annet krav til utendørs fôringsplass, krav til dagslys i enkle oppholdsrom for storfe med utendørs aktivitetsområde, og krav til innendørs liggeplass for storfe med utendørs aktivitetsområde. Foreta tilsyn med 10 % av storfebesetninger som holder ammekyr eller ungdyr med tanke på kjøttproduksjon (Jfr. produksjonsform i Mattilsynets fagdatasystem), og som har utendørs aktivitetsområde utenom beitesesongen. Hvert Distriktskontor skulle inspisere minst 5 besetninger. 2.3. Organisering Tilsynsprosjektet ble organisert i regi av Mattilsynet, Regionkontoret for Hedmark og Oppland. Prosjekteier: Mattilsynet, Regionkontoret for Hedmark og Oppland v/ Regiondirektør Wenche Aamodt Furuseth. Prosjektansvarlig: Regionalt fagforum dyrevelferd i Hedmark og Oppland og distriktskontorene. Prosjektleder: Leif Homme, Distriktskontoret Valdres og Gjøvikregionen. Prosjektgruppe: Anne Andberg, Distriktskontoret Gudbrandsdal og Johan Teige, Regionkontoret for Hedmark og Oppland.

2.4. Regelverksgrunnlag Storfe med utegang skal holdes i samsvar med dyrevelferdslovens og matlovens bestemmelser. I dyrevelferdsloven inneholder både kap. I, Generelle bestemmelser og kap. II, Særlige bestemmelser om dyrehold, aktuelle bestemmelser med krav til. I Matloven inneholder 19 bestemmelser som tilsynsprosjektet har ført tilsyn med. Dette gjelder særlig bestemmelser om sporbarhet og merking av levende storfe. Bestemmelsene er nærmere regulert i følgende forskrifter: FOR 2006-07-03 nr 885: Forskrift om velferd for produksjonsdyr, FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe, FOR 2010-07-09 nr 1131: Forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. 2.5. Gjennomføring Tidsramme Prosjektperioden ble fastsatt fra 1. august 2012 til 1. juni 2013. Tilsyn med ble gjennomført i perioden 1. januar 1. juni 2013. Den opprinnelige tilsynsperioden ble noe forskjøvet da prosjektet ble forsinket i forberedelsesfasen. Ressursramme Kostnadene for arbeidet i prosjektgruppa ble dekket gjennom de ordinære tildelingene til kontorene hvor prosjektdeltakerne var tilsatt. Tilsyn i regi av prosjektet ble gjennomført som ordinære tilsyn. Der det passet med sentrale føringer for tilsyn med merkebestemmelser, ble tilsynet samordnet med dette. Utvalgskriterier for tilsynsobjekter Besetningene som ble inspisert ble valgt ut etter en vurdering av antatt risiko for, ut fra Mattilsynets lokale kunnskap, tidligere kjente opplysninger om dyreholdet og evt. bekymringsmeldinger. Alle virksomhetene var registrert med produksjonsformene «Kjøttproduksjon ammeku» eller «Kjøttproduksjon ungdyr» blant dyrehold med storfe i Mattilsynets fagdatasystem MATS. En retningslinje for tilsyn med merking, registrering og rapportering av storfe, jf. ref. 2010/216875-1, datert 6.12.2011, dannet i tillegg grunnlag for utvelgelse av besetninger hvor både dyrevelferd og merking, registering og rapportering ble kontrollert. I løpet av tilsynsperioden fra 1. januar til 1. juni 2013 ble det gjennomført tilsyn i 34. Tilsynet omfattet faktorer som ble ansett å være viktig for god dyrevelferd for storfe med utegang. Samtidig ble bestemmelsene om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt m.v. observert og vurdert i de tilfellene der distriktskontoret fant grunn til å gjøre det. Dette ble gjort i 21 av dyreholdene. Kravpunktmaler og virkemiddelbruk I forkant av tilsynsperioden ble det utarbeidet to sjekklister med beskrivelse av relevante bestemmelser (Kravpunktmaler). Disse ble sendt ut til distriktskontorene i regionen sammen med informasjon om målsettinger, tidsramme og forventet omfang og veiledning om virkemiddelbruk. 5

Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Kravpunktmalene som ble utarbeidet og benyttet i tilsynsperioden følger som vedlegg til denne rapporten. I orienteringen til distriktskontorene i forkant av tilsynsperioden, ble det gitt føringer for forvaltningsmessig oppfølging. All forvaltningsmessig oppfølging skal være skriftlig. Virkemidlene som Mattilsynet rår over ved brudd på dyrevelferdslovens og matlovens bestemmelser er: Påpeking av plikt: Veiledning om regelverk ved bagatellmessige, Varsel om vedtak: Forhåndsvarsling av vedtak med pålegg om utbedringer, Vedtak uten forhåndsvarsel: Vedtak med pålegg om utbedringer, som det er påtrengende nødvending å få gjennomført umiddelbart av hensyn til dyras velferd eller andre grunner. Når det er nødvendig med opptrappende bruk av virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse, kan dette omfatte: Tvangsmulkt: Økonomiske sanksjoner for å få effektuert et pålegg Midlertidig forvaring av dyr: Flytting av dyr bort fra et dyrehold, eller overtakelse av driften av et dyrehold midlertidig, Avvikling av et dyrehold: Fjerning av dyr fra et dyrehold, Aktivitetsforbud: Påbud om å forby en person visse aktiviteter som omfattes av dyrevelferdsloven, f.eks. å holde eller å eie dyr, Politianmeldelse: Alvorlige som vurderes å kvalifisere for påtale og straff. Virkemidlene er omtalt nærmere på Mattilsynets Internettsider: www.mattilsynet.no/dyr og dyrehold/dyrevelferd/ansvar og oppgaver Kapittel 3: Resultater Tilsynsprosjektet omfattet 34 dyrehold med storfe på utegang. Det ble avdekket alvorlige brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser for i mange av besetningene. Mattilsynet fant mangler ved liggeplass i 19 besetninger, og mangelfulle rutiner ved fôring og/ eller drikkevannsforsyning, med magre eller avmagrede dyr til følge i 16 besetninger. Dette var de to hyppigst registrerte manglene. De kan medføre at dyra ikke får dekket vesentlige fysiologiske eller atferdsmessige behov. Bare i ni av de inspiserte dyreholdene ble det registrert en drift uten brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser. Tabell 1. Tilsyn med dyrevelferd hos storfe i dyrehold med utegang. inspiserte dyrehold innenfor rammen av tilsynsprosjektet, fordelt på regionens distriktskontorer og antall. inspiserte Inspiserte uten Inspiserte med 1 Inspiserte med 2-5 Valdres og 9 0 0 7 2 Gjøvikregionen 8 5 1 1 1 Gudbrandsdalen Hedmarken 7 1 2 2 2 Øst- 5 0 0 3 2 Hedmark Nord- 5 3 1 1 0 Østerdal Sum 34 9 4 18 7 Inspiserte med > 5

I tre dyrehold ble funnene vurdert som så alvorlige at driften ble politianmeldt. Et av disse ble håndtert som en dyretragedie. Eieren valgte å avvikle dyreholdet umiddelbart etter at Mattilsynet foretok inspeksjonen. I alt ble det påvist 109 brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser i de 25 dyreholdene hvor ble påvist. 80 av ene medførte enten varsel om vedtak eller vedtak uten forhåndsvarsling (Hastevedtak). Øvrige medførte kun veiledning (Påpeking av plikt) eller ingen virkemiddelbruk fra Mattilsynet. I to tilfeller ble det varslet vedtak med pålegg om å avvikle et pga. mange og graverende mangler ved driften. Tabell 2. Tilsyn med dyrevelferd hos storfe i dyrehold med utegang. Bruk av Mattilsynets virkemidler relatert til antall påviste i tilsynsperioden inspiserte påviste i dyrehold (Dyrevelf.) ; Påpekt plikt ; Varsel om vedtak ; Vedtak u/ varsel Valdres og Gjøvikregionen 9 37 14 12 5 Gudbrandsdalen 8 9 0 9 0 Hedmarken 7 29 6 22 1 Øst-Hedmark 5 31 1 26 3 Nord- Østerdal 5 3 1 2 0 Sum 34 109 22 71 9 I syv var ene slik at det var nødvendig med øyeblikkelige tiltak for å sikre regelversetterlevelse mht. dyrevelferd (Vedtak uten forhåndsvarsel). Dette gjaldt i de fleste tilfeller mangler ved fôr- og/eller drikkevannsforsyningen. 19 dyrehold fikk varsel om pålegg om utbedringer av ett eller flere forhold, mens ett fikk veiledning om regelverket som eneste reaksjon på et påvist. Tabell 3. Tilsyn med dyrevelferd hos storfe i dyrehold med utegang. Bruk av Mattilsynets virkemidler, relatert til antall inspiserte dyrehold i tilsynsperioden. inspiserte med påvist (Dyrevelf.) 7 ; Påpekt plikt ; Varsel om vedtak ; Vedtak u/ varsel inspiserte anmeldt til politiet Valdres og Gjøvikregionen 9 9 6 5 4 1 Gudbrandsdalen 8 3 0 3 0 0 Hedmarken 7 6 4 6 1 0 Øst- Hedmark 5 5 0 4 2 2 Nord- Østerdal 5 2 1 1 0 0 Sum 34 25 11 19 7 3

Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Summen av antall brukte virkemidler overskrider antallet dyrehold der virkemidlene er brukt, fordi det er brukt flere virkemidler samtidig i flere av dyreholdene. 3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak Ved påviste, var hovedregelen for Mattilsynets reaksjoner et varsel om vedtak, som senere, om nødvendig ble fulgt opp med å pålegge utbedring av de påtalte forholdene. Reaksjonsformen er basert på skjønn, slik at noen tilfeller av likevel kan ha medført en annen tilnærming, f.eks. en uteblitt reaksjon, eller veiledning om krav iht. regelverket. Observerte som dyreholder rettet opp umiddelbart, medførte i noen tilfeller at videre reaksjoner fra Mattilsynet uteble. To med særlig alvorlige brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser ble avviklet etter inspeksjonene, i ett av tilfellene uten at det ble gitt pålegg om dette fra Mattilsynet. I tillegg til med hensyn til bestemmelser om dyrevelferd ble mht. merking, registrering og rapportering av storfe observert og fulgt opp i de besetningene hvor utvelgelseskriteriene for dette tilsynet falt sammen med utvelgelseskriteriene som var skissert for prosjektet. Observasjoner og reaksjoner ved brudd på merkebestemmelsene for storfe lå utenfor mandatet til prosjektet. Slike er derfor ikke omtalt nærmere i rapporten. Tilsynet med dette ble likevel foretatt samtidig med tilsyn med de dyrevelferdsmessige forholdene, for å unngå nye inspeksjoner i de samme dyreholdene etter kort tid. Tabell 4. med. Krav i forskrift, som et er knyttet til Tilsyn med dyrevelferd hos storfe i dyrehold med utegang. fordelt på forskriftskrav som det ble ført tilsyn Valdres og Gjøvikregionen Gudbrandsdalen Hedmarken Øst- Hedm. Nord- Østerd. Fikseringsmulighet 2 1 3 Dagslystilgang, voksne dyr 2 2 Tilsyn og stell, ungdyr og voksne dyr 1 1 2 Behandling, syke og skadde voksne dyr Behandling, syke og skadde kalver Særskilt plass for voksne dyr med spesielle behov Særskilt plass for kalver med spesielle behov Tilgang til kalvings- /sykebinger Fôring og vannforsyning, voksne dyr 1 2 3 1 1 2 3 1 2 6 1 1 1 2 3 Sum 5 4 7 16

Krav i forskrift, som et er knyttet til Valdres og Gjøvikregionen Gudbrandsdalen Hedmarken Øst- Hedm. Nord- Østerd. Tilgang til leskur 1 1 2 4 Tørr og trekkfri liggeplass til alle voksne og ungdyr 7 3 4 5 19 Atskilt liggeplass til alle kalver (kalvegjemme) 2 1 1 2 1 7 Hygienisk fôringsplass 3 1 2 1 7 Overbygget 4 1 2 2 9 fôringsplass Egnet uteareal/ 3 2 5 utmarksbeite Smittebeskyttelse 2 1 1 4 Dokumentasjon, døde dyr og sjukdomsbehandling 1 1 2 4 Sum Klauvstell 1 1 Andre forhold 1 3 3 4 1 11 Sum 37 9 29 31 3 109 1 ) Gjelder om dyrevelferd i dyreholdet, som ikke er knyttet til utegående storfe Kapittel 4: Vurderinger og konklusjoner 4.1. Vurdering av resultater Vurderingen omfatter de av dyrevelferdslovens bestemmelser som oftest ikke ble overholdt. Dette var tilgang til en tørr og trekkfri liggeplass for alle dyr, og med tilgang til eget kalvegjemme for kalver, og gode rutiner for fôring og drikkevannsforsyning. Liggeplass og kalvegjemme Forskrift om hold av storfe 24, Driftsformer med utegang/kaldfjøs fastsetter at storfe med utegang skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør. Liggeområdet skal ha 3 tette vegger og tak, og mulighet for å tette den 4. veggen hvis vær eller andre forhold tilsier behov for det. Liggeplassen skal være drenert, plassert slik at vann ikke kan renne inn fra områdene rundt, og være dekket av halm eller annet materiale som holder underlaget tørt og varm. Arealet på liggeplassen bør være minimum 3,5 m² pr. voksent storfe. Dersom fôringen foregår på liggeplassen bør størrelsen økes med 1 m². Kravet om en tørr og trekkfri liggeplass er grunnleggende for alle typer dyrehold. De vanligste observasjonene der det ble observert vedrørende liggeplassen, var at arealet enten var for lite til at alle dyr kunne ligge samtidig, eller at det ble brukt for lite strømateriale, slik at tallen ikke var tilfredsstillende, og liggeunderlaget inneholdt for mye gjødsel. 9

Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Talle er det vanligste liggeunderlaget for storfe med utegang. Denne er vanligvis bygget opp av en base av sagflis og halm, som etterfylles med strømateriale etterhvert, slik at urin og avføring dekkes til og tråkkes ned. Varmegang fra mikrobiologiske forbrenningsprosesser holder dette underlaget tørt, lunt og frostfritt selv i den kaldeste vinterperioden. Tallebasisen må fornyes hvert år. Feil ved oppbyggingen, eller mangerfull bruk av strømateriale kan medføre at de mikrobiologiske prosessene i tallen uteblir. Tallen vil da bli spekt om vinteren, og kravene til en tørr og lun liggeplass vil ikke være oppfylt. Fuktighet og høy andel av gjødsel i tallen fører i tillegg til vanskeligheter med å holde dyra tilfredsstillende rene. Kaker av gammel avføring i pelsen gir dårlig isolerende effekt, og dyra får dårlig beskyttelse mot kulde. Uegnede forhold på liggeplassen gir også endret atferd for dyra, med kortere liggetid for drøvtygging enn ønskelig, noe som igjen påvirker dyras vekst og allmenne trivsel. Selv om utvalget av tilsynsobjekter i prosjektet er risikobasert, er brudd på denne bestemmelsen hos en stor andel av de inspiserte dyreholdene særdeles urovekkende i betraktning av de klimatiske forhodene for i innlandet om vinteren. Kalver skal ha tilgang til en liggeplass hvor eldre dyr ikke har tilgang. Kalvegjemmet skal plasseres i den luneste delen av liggeområdet. I flere tilfeller hvor det var enten mangelfullt areal eller mangler ved utformingen av liggeplass for voksne dyr, var det også tilsvarende mangler ved liggeplassen for kalvene. Alle husdyrrom skal være utstyrt med fastmontert belysning som gir tilstrekkelig arbeidslys for tilsyn og stell. Romma skal i tillegg ha dagslys. Selv om dyra oppholder seg mye utendørs, kan lysforholdene inne ha noe å si for dyras motivasjon for å benytte dyrerommet og liggeplassen. Dette er derfor en viktig faktor for å skape god dyrevelferd for storfe på utegang. Rutiner for fôring og drikkevannforsyning Forskrift om hold av storfe 21, Fôr og vann, fastsetter at fôret skal fremme god helse og velferd i tillegg til at mengde og kvalitet skal være tilpasset dyras fysiologiske og atferdsmessige behov. Ved fôring ute, skal fôringsplassen i tillegg ha fast grunn og samtidig skjerme fôret mot å bli ødelagt av dårlig vær. Fôrmengde, fôringsrutiner og drikkevannsforsyning har nær sammenheng. I ekstensivt drevne kan det være risiko for at vannforsyningen fryser og rundballene er spekt i kalde vinterperioder. Tilgang til rennende drikkevann (ikke snø eller is), og et fôr som er lett tilgjengelig er grunnleggende krav. Tilgang til naturlige vannkilder ved fôringsplassen er ikke tilfredsstillende i vinterhalvåret som eneste vannkilde, da vannkvaliteten kan være dårlig og vannet forurenset av gjødsel. Drikkevann skal ikke være så kaldt at dyra drikker så lite at det går ut over væskebalansen og fordøyelsen. Dyra bør ha tilgang til lunkent vann fra frostsikre drikkekar. Prosjektet viser at fôringsrutiner og drikkevannsforsyningen var for lite påaktet i mange av de inspiserte dyreholdene. Resultatet er gjerne dårlig vekst og magre kyr. Mangelfull vannforsyning kan i sin tur føre til at fôropptaket også blir redusert. Om vinteren er det spesielt viktig å sikre godt fôropptak, da dette er nødvendig for dyra for å øke forbrenningen, noe som er nødvendig for å opprettholde kroppsvarmen i sterke kuldeperioder. Med god fôring, optimal vannforsyning og langsom tilvenning, anses lave temperaturer om vinteren i seg

selv ikke å være noe dyrevelferdsmessig problem for storfe, med unntak av for svært unge dyr. Overbygget og hygienisk fôringsplass Forskrift om hold av storfe 24, Driftsformer med utegang fastsetter at permanent fôringsplass skal være overbygget. Kravet skal beskytte fôret mot påvirkning av været når det ligger på fôringsplassen i noe tid før det blir spist opp. Grunnen under fôringsplassen skal ha fast dekke. Praksis i de fleste dyrehold der det er observert med manglende overbygg, er å fôre med rundballer som blir liggende noen dager på fôringsplassen før den blir spist opp. Da vil snø og regn kunne redusere fôrets verdi. Der det nyttes kraftfôr i tillegg, er det særdeles nødvendig å hindre slik fôrforringelse, men dette fôret ligger sjelden lenge før det blir spist. På fôringsplassen og andre sterkt belastede områder skal det være så hardt underlag at klauvene ikke synker dypere ned i enn klauvhøyden. Gode forhold for dyra på fôringsplassen, herunder at de kan unngå å synke ned i gjørme, er viktig for klauvhelsen. Et opptråkket underlag vil gi et større smittepress for smittsomme klauvsjukdommer enn en fast og tørr bakke. 4.2. Konklusjoner Brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser med alvorlige konsekvenser for dyrs velferd ble observert i en stor andel av med utegang, som ble inspisert innenfor rammen av tilsynsprosjektet i regi av Mattilsynet i Hedmark og Oppland i første halvår i 2013. Bare 9 av 34 var uten anmerkninger om dyrevelferdsmessige forhold. Da utvalget av inspiserte dyrehold var risikobasert, kan resultatene ikke beskrives som representative for et i region med storfe som har aktivitetsområde utendørs. Resultatene er likevel en indikasjon på at en del dyreholdere i denne grenen av husdyrnæringen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på å etterleve dyrevelferdslovens bestemmelser om hold av storfe. 11