SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt Tilsyn med sporbarhet - Merking, registrering og rapportering av storfe

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2014 Tilsyn med sporbarhet - Merking, registrering og rapportering av storfe 1

2 Innhold FORORD Innholdsfortegnelse Kapittel 1: 1.0 Sammendrag. 4 Kapittel 2 - Bakgrunn og gjennomføring 2.1 Bakgrunn Mandat Målsetninger effektmål og resultatmål Prosjektorganisering Regelverk Målgruppe Virkemiddelbruk Tilsynsmetodikk gjennomføring Tilsynsomfang og prosjektmateriell 7 Kapittel 3 - Kravpunkt og resultater 3.1 Antall tilsyn utført og måloppnåelse Nøkkeltall funn og forvaltningsmessig oppfølging Annen forvaltningsmessig oppfølging Erfaringer - tilsynsgjennomføring Funn.. 11 Kapittel 4 vurdering av resultater 4.1 Evaluering jf forventet måloppnåelse Innspill og oppfølgingspunkter Samlet vurdering og konklusjon. 17 2

3 Forord Generelt om Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter ¹ Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter er tidsavgrensede prosjekter hvor etterlevelse av regelverket innen en gitt bransje eller et fagtema er gjenstand for tilsyn. Tilsynsaktiviteten er koordinert og styrt mht innhold og fokus, hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstand på et gitt område. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av tilsyn og virkemiddelbruk. Tilsyn som gjennomføres i tilknytning til et prosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner eller revisjoner. Valg av metode tilpasses det enkelte prosjekt for best mulig måloppnåelse. I et tilsynsprosjekt vil Mattilsynet også gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter, sette i verk ytterligere tiltak for å stimulere til regelverksetterlevelse. Prosjektbegrepet er altså noe videre enn det gamle «tilsynskampanje». Et prosjekt kan være nasjonalt, dvs omfatte hele landet og involvere de fleste av Mattilsynet distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i et begrenset område. De nasjonale tilsynsprosjektene er forankret ved tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, mens planlegging og styring av gjennomføring som hovedregel er delegert et regionkontor med regiondirektøren som ansvarlig. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige og løpende ansvaret for at prosjektet gjennomføres i henhold til en fastsatt plan. Tilsynsprosjekt sporbarhet merking, registrering og rapportering av storfe Mattilsynet utførte vinter/vår 2014 et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot sporbarhet storfe, nærmere bestemt merking, registrering og rapportering av hendelser i storfehold. Rapporteringspliktige hendelser vil si informasjon om fødsel, død, kjøp og salg eller andre forflytninger. Tilsynene ble gjennomført i perioden Prosjektets tilsynsfokus har vært etterlevelse av krav i forskrift om sporbarhet, med særskilt vekt på rapportering av hendelser til Mattilsynet/Husdyrregisteret. Gjennom prosjektet har Mattilsynet hatt som målsetning å bedre rapporteringshastigheten av hendelser som skjer i storfehold og øke produsentenes forståelse og kjennskap til krav i gjeldende regelverk. Prosjektet har hatt som målsetning å gjennomføre tilsyn med 5 % av alle storfehold. Prosjektgruppen ble nedsatt i 2013, og arbeidsprosessen har vært lærerik og utfordrende. På vegne av gruppen vil jeg takke for den tilsynsinnsats og engasjement som Mattilsynets inspektører har vist. Uten inspektørenes innsats ville vi ikke nådd prosjektets mål for tilsyn, kartlegging og veiledning til storfeholdere. Sandnes Marianne Engelsgjerd Prosjektleder ¹ Dette er standard tekst for Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter 3

4 1.0 SAMMENDRAG Mattilsynet gjennomførte i 2014 et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot storfehold. Prosjektet omfattet tilsyn med sporbarhet merking, registrering og rapportering av storfe, med hovedvekt på rapporteringshastighet. Hensikten med prosjektet var : Å få flere storfeprodusenter til å rapportere forflytninger, fødsler og dødsfall innen fristen på 7 dager Målet med Husdyrregisteret (HR) er at det skal være et overordnet register for storfe som kan gi informasjon til alle brukere, herav dyreeiere, mottaker av melk og slakt, livdyrhandlere og Mattilsynet. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme dyresykdommer eller matbårne sykdommer hos mennesker, vil disse opplysningene kunne være avgjørende for hvor raskt man klarer å finne smittekilden og begrense utbruddet. Tilsynene har vært risikobaserte. Historikk på rapporteringshastighet i dyrehold har stått sentralt ved utvalg. Tilsynene var i utgangspunktet uvarslet, men av praktiske årsaker ble noen av tilsynene varslet på forhånd. Det ble planlagt tilsyn i minst 5 % av landets storfehold. I forkant av prosjektet avholdt vi møte med bransjen/organisasjonene. Inspektørene konsentrerte seg om følgende kravpunkt på tilsyn: 1. Øremerking av storfe 2. Rapportering til Mattilsynet / HR 3. Dyreholdjournal Samtlige kravpunkt har hjemmel i forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Tilsynsprosjektets hovedmålsettinger: Bedre rapporteringsrutiner for hendelser i storfehold (hendelser kan være fødsler/ kalving, kjøp, salg, slakt av storfe) Bedre kvalitet på data i Husdyrregisteret Styrke Mattilsynets kompetanse innenfor tilsyn på dette området Bidra til enhetlig tilsynsmetodikk og virkemiddelbruk ved regelbrudd Resultater: Generell rapporteringstid for hendelser i storfehold er blitt bedre over hele landet som et resultat av dette prosjektet. Sammenligninger mellom perioder i 2013 og 2014 viser at rapporteringstid er forbedret seg med ca 10 %. Andel hendelser som er rapportert innen 7 dager har økt med ca 10 prosentpoeng fra 2013 til 2014, og andel hendelser som er rapportert senere enn 30 dager er redusert tilsvarende. Raskere rapportering fører til bedre datakvalitet i Husdyrregisteret. I tillegg er det gjennomført omfattende ryddearbeid i storfevirksomheter i forbindelse med kampanjen, som også har bedret datakvaliteten. 4

5 178 inspektører har deltatt på opplæringssamlinger og gjennomført mer enn 800 inspeksjoner. Dette har styrket Mattilsynets kompetanse på tilsyn med sporbarhet i storfehold. Tall viser også at virkemiddelbruk er blitt mer enhetlig, spesielt i bruk av opptrappende virkemidler. KAPITTEL 2: BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING 2.1 Bakgrunn Målgruppen for tilsyn har vært storfeholdere som rapporterer hendelser i dyreholdet til Mattilsynet, enten via Kukontrollen (KK), Storfekjøttkontrollen (SFK), skjematjenesten eller på papirskjema til Mattilsynet. Etter flere ESA inspeksjoner på dette området, senest i 2011, ble det påpekt at norske storfeholdere rapporterer om hendelser til HR for sent, og at Mattilsynet derfor må øke tilsynet med at norske storfeholdere følger regelverket. Dersom registeret ikke er til å stole på, kan det heller ikke brukes som et sporingsverktøy ved reelle hendelser som smittsom dyresykdom eller matbåren sykdom hos mennesker. Det har også tidligere vært gjennomført nasjonale tilsynskampanjer på dette området Mandat Prosjektets mandat ble utarbeidet i 2013 og slo fast at prosjektet skulle: Planlegge og gjennomføre nasjonalt tilsynsprosjekt for sporbarhet av levende storfe Styrke Mattilsynets kompetanse innenfor tilsyn med merking, registrering og rapportering og bidra til enhetlig tilsynsmetodikk og virkemiddelbruk ved regelbrudd Prosjektet skal omfatte tilsyn hos 5 % av alle storfehold I forkant av prosjektet skal storfeholders rutiner for merking, registrering og rapportering kartlegges Det skal utarbeides tilsynsverktøy i form av kravpunkt maler, tilsynsveileder, veiledning om virkemiddelbruk, søkeverktøy og bruk av MATS Det skal iverksettes informasjonstiltak overfor storfeholdere og informere aktuelle bransjeorganisasjoner Det skal avholdes opplæringssamlinger for Mattilsynets inspektører Tilsyn skulle opprinnelig gjennomføres i perioden til , men ble senere utvidet til Målsetninger Ved oppstarten av prosjektet, definerte vi målsetninger som effektmål og resultatmål. Effektmålene beskriver måloppnåelse, mens resultatmålene beskriver konkrete handlinger / gjøremål. 5

6 Effektmål kartlegge status for storfeholders rutiner for merking, registrering og rapportering øke storfeholders forståelse for formålet med sporbarhetsregelverket. øke Mattilsynets tilsynskompetanse på dette området øke kvalitet på data i HR Resultatmål storfehendelser skal rapporteres raskere inn til Husdyrregisteret kartlegge målgruppe utvalg av tilsynsobjekter informere målgruppen og synliggjøre tilsynskampanjen via bransjeorganisasjonene, presse mm utarbeide kravpunktmal, veileder og øvrig tilsynsmateriell avholde opplæringssamlinger legge ut informasjon og veiledning på prosjektets intranettside gjennomføre tilsyn med 5 % av målgruppen øke inspektørenes tilsynskompetanse på dette området og bidra til enhetlig forvaltningspraksis 2.4 Prosjektorganisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektgruppe Interne ressurspersoner Kristina Landsverk, tilsynsdirektør, hovedkontoret Regionkontoret (RK) for Rogaland og Agder, regiondirektøren Marianne Engelsgjerd DK Midt-Rogaland Kristel Halvorsen, HK Arve Viken, DK Bergen og omland Jan Erik Tangen, RK Brumunddal Bente Axelsson, DK Sunnfjord og Ytre Sogn Åse Liberg, DK Trondheim og Orkdal Jeanette Sveen, DK Romerike Mette Olufsen, jurist RK RA Hege Robberstad, kommunikasjon, RK RA Paul Skjaker, tilsynsutvikling, HK Arve Kolbeinsen, MATS ekspert DK Midt-Rogaland Solveig Sundsbø, tilsynsutvikling HK Gyrid Espeland, MATS ressurs, DK Midt-Rogaland Hilde Bremnes, prosjektkoordinator HK stab 2.5 Regelverk Lov 19. desember 2003 nr 124 om matproduksjon (heretter matloven) Forskrift 9. juli 2010 nr 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Kommisjonens forordning EF nr 1760/2000 Kommisjonens forordning EF nr 1082/2003 Kommisjonens forordning EF nr 494/98 6

7 2.6 Målgruppe Storfehold med lang rapporteringstid for husdyrhendelser, basert på historikk og søk i Husdyrregisteret. 2.7 Virkemiddelbruk Norske myndigheter stiller tydelige og strenge krav til dem som skal holde husdyr, som for eksempel storfe. Alle bønder har plikt til å følge det regelverket som gjelder til enhver tid. Dersom de ikke gjør det, skal Mattilsynet sørge for at dette blir gjort ved å bruke de virkemidlene vi har til rådighet. Påpeking av plikt. Dette er Mattilsynets mildeste reaksjonsform. Vi veileder storfeholder om kravene i regelverket og at den som driver med dyr, har plikt til å følge regelverket. Dette kan vi gjøre ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang storfeholder bryter denne regelen. Varsel om vedtak om pålegg. Dersom storfeholder ikke overholder kravene i regelverket, kan Mattilsynet fatte et formelt vedtak. Dette kalles ofte et pålegg. Før vi fatter et vedtak, sender vi vanligvis et varsel om vedtak til storfeholder om hva vi vil gi pålegg om og når dette skal være utført. Storfeholder får så anledning til å uttale seg innen en gitt frist. Dersom de retter opp avvikene innen frist for utbedring, kan vi avslutte saken uten å vedta noe pålegg. Vedtak om pålegg. Dersom vi ikke mottar tilbakemelding fra storfeholder, kan vi fatte vedtak om pålegg med samme frist for utbedring som gitt i varselet. Bonden har anledning til å klage på dette innenfor en gitt tidsfrist. Vedtak uten forhåndsvarsel/hastevedtak. Dersom det er alvorlige avvik som gjelder dyrenes velferd, kan vi pålegge storfeholder å rette feil/avvik umiddelbart. Eventuelt kan vi varsle muntlig på stedet at vi vil gi hastevedtak, og sette frist for uttalelse til senere samme dag. Dette regnes også som formelle vedtak som man kan klage på dersom man er uenig. Tvangsmulkt. Dersom storfeholder ikke gjør utbedringer innen fristen, kan vi ilegge tvangsmulkt. Forflytningsforbud. Ved alvorlige mangler i forbindelse med manglende merking og rapportering, kan Mattilsynet også ilegge forflytningsforbud. Det vil si at det ikke er lov å flytte dyr ut av dyreholdet, hverken til salg eller slakt. For å sørge for at våre inspektører hadde en mest mulig lik oppfølging av brudd på regelverket, utarbeidet prosjektgruppen en tilsynsveileder som beskrev hvordan mangler ved de ulike kravpunktene skulle håndteres. Begrepet «kravpunkt» er en betegnelse på forhold vi skal føre tilsyn med. I tillegg ble det laget et informasjonsark om anbefalt virkemiddelbruk som ble lagt ut på prosjektets hjemmeside. 2.8 Tilsynsmetodikk - gjennomføring Tilsynsprosjektet ble gjennomført i form av inspeksjoner som i hovedsak var uanmeldte. Et eventuelt forvarsel skulle begrenses til det strengt nødvendige. 7

8 Det ble gitt rom for at inspektørene kunne varsle tilsynet på forhånd for å sikre at storfeholder var tilstede under gjennomføringen av tilsynet, eller dersom det var store geografiske avstander. Det ble vurdert at i disse tilfellene ville retting av eventuelle avvik kort tid før tilsynet, kunne spores i HR Tilsynsomfang og prosjektmateriell Det ble gjennomført tilsyn i 5 % av alle storfehold. Da tilsynsperioden startet var det registrert storfehold i hele landet. 5 % av dette vil si at det skulle føres tilsyn i 801. Totalt ble det gjennomført tilsyn i 833 storfehold. Totalt har 178 inspektører vært ute på tilsyn. Ytterligere beskrivelse av tilsynsomfang på de enkelte kravpunkt fremgår av kapittel 3 resultater. Prosjektmateriell Prosjektgruppen utarbeidet en tilsyns mal som omfattet følgende kravpunkt: 3 kravpunkt var obligatoriske: Kravpunkt 1 Merking av dyr Kravpunkt 2 Rapportering av hendelser til MT / Husdyrregisteret Kravpunkt 3 Dyreholdjournal Tilleggskravpunkt, ikke obligatoriske: Kravpunkt 4 Storfepass Kravpunkt 5 Øremerking av kalver ammekyr forlenget frist Kravpunkt 6 Øremerking, dyr importert fra 3. land Til prosjektet ble det laget en tilsynsveileder som handlet følgende: Frekvens og omfang, dvs hvor mange tilsyn, og antall enkeltdyr som skal kontrolleres Tilsynsområder / kravpunkter Kriterier for utvelgelse av tilsynsobjekter risikobasert Varsling av tilsyn Veiledning om tiltak ved avvik og forvaltningsmessig oppfølging Målsetningen med veilederen var å bidra til økt kompetanse hos inspektørene og enhetlig gjennomføring av tilsyn og forvaltningsmessig oppfølging. Materiellet ble laget av prosjektgruppen i samarbeid med jurist, og mye av dette materiellet kan brukes i det videre arbeidet med tilsyn med sporbarhet. 8

9 Kapittel 3 KRAVPUNKT OG RESULTATER 3.1 Antall tilsyn Til sammen ble det gjennomført 833 tilsyn i forbindelse med prosjektet. Antall tilsyn fordelt på region Buskerud, Vestfold og Telemark Hedmark og Oppland Hordaland, Sogn og Fjordane Nordland Oslo, Akershus og Østfold Rogaland og Agder Troms og Trøndelag, Finnmark Møre og Romsdal Måloppnåelse i % I forhold til antall registrerte storfehold, har vi hatt en måloppnåelse på 101 %. 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Av målsetting 9

10 3.2 Nøkkeltall Funn og forvaltningsmessig oppfølging per kravpunkt Obligatoriske Kravpunkt Rapportering til HR Øremerking av dyr født i Norge Dyrehold journal Alle kravpunkt under ett Antall tilsyns rapporter Tilsyn uten virkemiddel bruk Tilsyn med virkemiddel bruk Tilsyn med påpeking av plikt Tilsyn med varsel om vedtak Varslede vedtak som ble fattet Tilsyn med haste vedtak Tallene i tabellen ovenfor er basert på uttrekk fra tilsynsrapporter i tilsynskampanjen. Ved hvert tilsyn kunne det være avvik for flere kravpunkt. Det ble også brukt flere ulike virkemidler ved hvert tilsyn. Av den grunn gir det ikke mening å summere kolonner og rader uten videre. Når man går inn i bakgrunnsmaterialet kan viktige nøkkeltall beregnes. Disse framgår av rad med uthevet skrift. Kolonnen Tilsyn med virkemiddelbruk gir et godt bilde av hvor mange storfehold som hadde avvik og hvordan disse fordelte seg på de tre obligatoriske kravpunkt. Avvik for rapportering til husdyrregisteret var det mest vanlige og ble påvist ved 625 tilsyn, dvs ca 75 %, og avvik for øremerking kom på andreplass. Av 833 tilsyn ble det påvist avvik som medførte virkemiddelbruk i 711. Tallet er ikke unormalt høyt når vi vet at utvalget av storfehold som skulle besøkes ble gjort risikobasert, i hovedsak basert på søk på rapporteringshastighet til Husdyrregisteret. Det ble varslet vedtak om utbedringer i 623 av storfeholdene. Hos en del ble avviket utbedret raskt slik at det bare ble fattet vedtak i 434 av disse tilfellene. I 153 storfehold er det gjort hastevedtak. Svært mange av disse har vært vedtak knyttet til forflytningsforbud for enkeltindivid eller besetning. 10

11 Grafisk fremstilling av tilsyn og avvik fordelt på kravpunkt og virkemiddelbruk Rapportering til HR Øremerking av dyr født i Norge Dyreholdjournal Alle tre kravpunkt 3.3. Annen forvaltningsmessig oppfølging I mange storfehold ble det samtidig gjennomført tilsyn med dyrevelferd. Det ble fattet i overkant av 900 vedtak i forbindelse med dette. Det bekrefter at der vi finner mye avvik på merking og rapportering, finner vi også gjerne avvik på dyrevelferd. Det betyr at risikobaserte merketilsyn ofte også vil være risikobaserte dyrevelferdstilsyn. 3.4 Erfaringer tilsynsgjennomføring Tilbakemeldinger fra inspektører fra questback undersøkelse. Generelt Prosjektgruppen har mottatt svært gode tilbakemeldinger på både opplæringssamlinger og tilsynsmateriell som ble laget. Dette har bidratt til god motivasjon og trygghet hos inspektørene i forkant og ved gjennomføring av tilsynene. Utplukk av tilsyn skulle være risikobasert. Tilbakemeldinger viser at dette hovedsakelig er gjort basert på rapporteringshastighet, samt lokal kunnskap. Det ble utført totalt 833 tilsyn i forbindelse med prosjektet. I tillegg ble det utført en del tilsyn med samme kravpunkt før tilsynsmalen ble tilgjengelig. De fleste har gitt tilbakemelding om at de ble svært godt eller godt mottatt ute på tilsynet. 11

12 Mange storfeholdere kjente til kampanjen på forhånd, hovedsakelig via media og fagpressen. Dette tyder på at kommunikasjonsplanen med å gå bredt ut i lokal- og fagpresse før tilsynene startet, fungerte bra. Svært få av inspektørene opplevde at storfeholdere overhodet ikke hadde forståelse for viktigheten av god sporbarhet. De fleste ga en frist på ca. 2-4 uker på retting av avvik, enten det gjaldt merking eller rapportering. Et stort flertall av inspektørene mener at prosjektet har gitt dem større kunnskap om sporbarhet, og bruk av opptrappende virkemiddelbruk. 3.5 Funn Kampanjen hadde hovedfokus på rapporteringshastighet, og det var også flest avvik på dette kravpunktet. Det er viktig å merke seg at storfeholdere som ble plukket ut for tilsyn i dette prosjektet, ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av en typisk/gjennomsnitts storfeholder. Utplukk av produsenter for tilsyn var i utgangspunktet risikobasert, det vil si at storfeholdere med lengst rapporteringstid skulle prioriteres. Vi var derfor forberedt på at resultatene ville vise at det var mest avvik på rapporteringshastigheten. De aller fleste storfehold hadde en eller annen form for dyreholdjournal. Flesteparten hadde dette i form av en bok med oppføring av hendelser, mens andre hadde lister/utskrift fra livdyrhandlere og slakteri. Når det gjelder kravpunkt som omhandler rapportering, er det helt klart størst avvik på rapportering av kjøp/salg av dyr. Tilbakemelding fra inspektørene har gitt oss inntrykk av at det stort sett er samsvar mellom dyr som er registrert i HR i forhold til dyr registrert i Kukontrollen eller Storfekjøttkontrollen s registre. KAPITTEL 4 EVALUERING OG OPPFØLGING 4.1 Evaluering jf forventet måloppnåelse (ref resultatmål / effektmål) Effektmål Gjennom tilsynskampanjen har vi kartlagt regelverksetterlevelse på området merking, registrering og rapportering av storfe. Innledende kartlegging i distriktene ga god oversikt over rapporteringshastigheten for de ulike storfehold. På bakgrunn av tilbakemelding fra inspektørene, har prosjektgruppen inntrykk av at tilsynsprosjektet har bidratt til økt forståelse av selve formålet med sporbarhetsregelverket hos storfeholder. Søk i MATS viser også at den generelle rapporteringshastigheten er forbedret. Tilbakemeldinger fra bransjen og bondeorganisasjonene har vært positive. 12

13 178 inspektører har gjennomført tilsyn og deltatt på opplæringssamlinger. Tilbakemelding fra disse viser at tilsynskompetanse og kjennskap til regelverket er styrket. Prosjektgruppen mener at prosjektet har bidratt til å øke kvaliteten på data i HR. Dette har bakgrunn i at det gjennom kampanjen, gjennom tilsyn og medieoppmerksomhet har gitt økt fokus på sporbarhet på storfe. Det ble ryddet en del i HR både i forkant, under og i etterkant av kampanjen, også i besetninger som ikke fikk tilsyn. Ryddingen er utført av Mattilsynet, storfeholdere, husdyrkontrollene og omfatter blant annet fjerning av inaktive storfehold registrering av eierskifte fullføring av ukomplette hendelser rapportering av manglende hendelser for dyr som er slaktet eller selvdøde, men fortsatt står i HR Resultatmål Sammenligning av rapporteringshastighet for 2013 og 2014 viser at rapporteringstiden er forbedret med ca 10 %. Prosjektgruppen gjennomførte en kartlegging av storfehold, og definerte aktuelle tilsynsobjekter basert på en risikovurdering. Prosjektgruppen informerte bransjen om tilsynsprosjektet i et møte som ble avholdt i desember Det ble informert videre via bransjens hjemmesider, i presse og media. Ved tilsynsperiodens begynnelse ble det lagt ut nettmelding om prosjektet på internett (mattilsynet.no) Det ble utarbeidet en intern media- og kommunikasjonsplan. Nettmeldinger ble lagt ut fortløpende, og prosjektets hjemmeside oppdatert etter hvert. Prosjektet ble gjennomført i planlagt tilsynsperiode, men måtte utvides med ytterligere en måned det vil si fra Årsak til utvidet tilsynsperiode var sammenfall i tid med omfattende MRSA prøvetaking i purkebesetninger over hele landet. 4.2 Innspill og oppfølgingspunkter Holdninger Regelverket er omfattende, og vi ser at en viktig årsak til avvik fra dette, er manglende kompetanse, men kanskje like mye at det er manglende forståelse for krav i regelverket. Krav om 7 dagers rapporteringsfrist har eksistert i mange år. Det er gjennom flere prosesser gjort store forbedringer, både i Husdyrregisteret/MATS og næringens systemer, så brukervennligheten er pr i dag langt bedre enn for bare noen få år siden. På tross av dette er det vårt inntrykk at en del storfeholdere, gjerne betegnet som gjengangere som fortsatt henger en del igjen på dette området. Uavhengig om dette skyldes kultur, gamle vaner eller manglende vilje, er det viktig at disse må prioriteres 13

14 fremover. I forbindelse med eventuelle større utbrudd vil det være nettopp disse som kan utgjøre den største risikoen Husdyrregisteret som grunnlag for produksjonstilskudd Det er prosjektgruppens mening at grunnlaget for tildeling av produksjonstilskudd på baseres på antall. Kvaliteten på Husdyrregistret er pr i dag bedre enn noen gang, og det er dyreeiers ansvar å sikre at informasjonen er korrekt. I 2009 ble det gjennomført et pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved beregning av produksjonstilskudd. Dette ble gjennomført i 14 kommuner. Det ble da gjort en sammenligning av antall storfe i søknad om tilskudd og antall storfe registrert i HR. Erfaringer fra pilot prosjektet viste at når det får økonomiske konsekvenser å ikke ha et oppdatert HR, er det flere som rapporterer hendelser innen fristen. Prosjektgruppa anbefaler derfor å gå videre med arbeidet med å tildele tilskudd på bakgrunn av data fra Husdyrregisterets data. Dette vil også føre til en oppgradering av Husdyrregisterets generelle status Oppfølging av «gjengangere» Resultater fra prosjektet viser at den generelle rapporteringstiden har bedret seg, men rapporteringstid hos «gjengangere» er fortsatt like lang. Med «gjengangere» mener vi storfeholdere som bryter sporbarhetsregelverket gang på gang. Vi ser at en del storfeholdere ikke retter opp avvik før vi gir varsel om tvangsmulkt. Først da retter de opp i avviket, vi lukker vedtaket fram til neste gang vi er på tilsyn, hvor vi igjen avdekker samme avvik på ny. Tatt i betraktning at det i Mattilsynet heller ikke har vært kultur for å avvikle storfehold på grunn av brudd på merkeregelverket, blir det vanskelig å få denne gruppen produsenter til å bedre seg over tid. Prosjektgruppen mener derfor at det er svært viktig med en tettere oppfølging og mer aktiv bruk av opptrappende virkemidler mot slike gjengangere. Dette er i tråd med Mattilsynets virkemiddelveileder, som slår fast at vi ikke skal vegre oss for å fatte vedtak ved brudd på regelverket, samtidig som at historikken i virksomheten kan ha betydning for valg av virkemiddel Økonomisk relatert virkemiddelbruk overtredelsesgebyr Dagens virkemidler er mangelfulle for storfeholdere som med viten og vilje bryter sporbarhets regelverket gang på gang. Ved tilsyn etter hold forskriftene for produksjonsdyr, har Mattilsynet mulighet til å ilegge et såkalt overtredelsesgebyr dersom samme avviket gjentar seg. Prosjektgruppens vurderinger er at det også i sporbarhetsregelverket bør gis mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr. Dette vil være et virkemiddel som vi ser vil være positivt, spesielt med tanke på den gruppen som betegnes som gjengangere. Tall hentet ut fra MATS i etterkant av prosjektet, basert på lokal kjennskap til storfehold med gjentatte avvik på lang rapporteringstid, viser at denne gruppen (gjengangere) ikke har bedret seg som følge av prosjektet. Det er prosjektgruppens mening at det må brukes 14

15 virkemidler som vil medføre økonomiske konsekvenser, for å få til en varig forbedring hos disse. I slike tilfeller vil mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr være svært effektivt. Dersom det blir informert godt ut om sammenheng mellom avvik og konsekvens, tror vi dette vil ha en stor forebyggende effekt. Vår vurdering er at dersom vi bruker virkemidler ved funn av brudd på regelverket og trapper opp virkemiddelbruken ved behov, vil vi også se forbedringer i den gruppen som her er kalt gjengangere Håndheving av forflytningsforbud som virkemiddel Forflytningsforbud er i utgangspunktet et godt virkemiddel, men det forutsetter at både storfeholder, slakteri og livdyrhandler har respekt for virkemiddelet. Det er storfeholder som er ilagt forflytningsforbudet, og således bryter regelverket, dersom han sender dyr til slakt. Samtidig har slakteriene forpliktelser i henhold til hygieneregelverket, som sier at de ikke skal ta imot dyr som ikke kan identifiseres og spores. Erfaringer fra prosjektet viser at det forekommer at storfeholdere med forflytningsforbud sender dyr til slakt eller til livdyrsalg, og at flere slakterier tar i mot dyr fra besetninger som er ilagt forflytningsforbud. Prosjektgruppen anbefaler at Mattilsynet ser nærmere på hvordan vi kan bedre mottakskontrollen av dyr som kommer inn til slakteriet, med tanke på om de er sporbare. Det kan være nyttig å se sporbarheten fra jord til bord i en sammenheng Kommunikasjon Det er prosjektgruppens oppfatning at god kontakt mellom Mattilsynets inspektører og rådgivere i husdyrkontrollene, kan bidra til å høyne kvaliteten av data i HR. Dette med bakgrunn i tilbakemeldinger fra inspektørene våre som viser at der det er samarbeid mellom tilsynet og kontrollene, er HR mer oppdatert enn de avdelingene der det ikke er opprettet kontakt Rapportering på papirskjema Det finnes flere måter å rapportere hendelser til Husdyrregisteret. De kan rapporteres via web løsningene til Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen og via Mattilsynets skjematjeneste. I tillegg er det mulig å rapportere inn hendelser på papir skjema som sendes til Mattilsynet. Mattilsynet må da registrere inn disse hendelser i Husdyrregisteret på vegne av produsenten. Dette gjelder hovedsakelig produsenter som mener de ikke har mulighet eller kunnskap til å rapportere hendelsene selv. Dette vil ofte medføre forsinkelse i rapporteringstiden, i tillegg til at produsentenes eget ansvarsforhold til rapporteringen blir redusert og uklart. Det er prosjektgruppens mening at rapportering på papirskjema til Mattilsynet bør bli en gebyrbelagt tjeneste. 15

16 4.2.7 Elektronisk ID Prosjektgruppen anbefaler videre arbeid med utvikling og bruk av innføring av elektronisk id på storfe. Elektronisk ID ble obligatorisk på sau , og både myndigheter og næring har positive erfaringer med dette. Elektronisk ID vil gi en sikrere identifisering av storfeindivider, både med tanke på dyrehelse og mattrygghet. I EU regelverket er det i dag valgfritt for medlemslandene om de vil innføre elektronisk ID Enhetlig forvaltningsmessig oppfølging i MT Avvik avdekket ved tilsyn innebærer ikke nødvendigvis lik forvaltningsmessig oppfølging i Mattilsynet. Dette kan skyldes flere ting, blant annet kultur, tidligere praksis eller varierende holdninger. Det vil derfor være viktig, også på dette området, at arbeidet for å bli mer enhetlig og helhetlig opprettholdes Videreføring av prosjektet og oppfølging med tilsyn med merking, registrering og rapportering av storfe I skrivende stund er det bare noen få uker siden Norge fikk påvist kugalskap (BSE) for første gang. Sykdomstilfellet viste seg heldigvis å være atypisk BSE, som ikke fikk alvorlige konsekvenser for hverken dyr, produsenter eller Norges status som BSE-fritt område. Hendelsen ga oss like fullt en svært tydelig demonstrasjon på hvor viktig Husdyrregisteret er. Den 15 år gamle kua som ble rammet av BSE, og kuas etterkommere, viste seg å være eksemplarisk godt registrert i Husdyrregisteret. Det gjorde sporingsarbeidet enkelt og fullstendig. BSE-hendelsen viste oss nok en gang hvor viktig det er at vi har et Husdyrregisteret som er oppdatert og nøyaktig. Dersom registeret ikke er til å stole på, er det heller ikke brukbart som sporingsverktøy i reelle hendelser der helsa til dyr og mennesker kan stå i fare. Tilsyn med sporbarhet må være en naturlig del av generell tilsynsvirksomhet med storfehold. Men for å få størst mulig effekt, bør også en del tilsyn ta utgangspunkt i sporbarhet og være risikobasert. Det er derfor viktig å følge opp arbeidet som er gjort i prosjektet i etterkant med regelmessig og målrettet fokus på dette området. 16

17 4.3 Samlet vurdering og konklusjon Prosjektgruppen mener at Mattilsynet med denne kampanjen oppnådde de hovedmålene som ble fastsatt ved oppstart. Resultater viser at rapporteringshastigheten har bedret seg etter tilsynsprosjektet, og at storfeholdere er blitt flinkere til å rapportere raskere. Sammenligninger mellom f.eks og 2014 viser at rapporteringshastighet er forbedret den er redusert med ca. 10 %. Før tilsynsprosjektet ble 39 % av hendelser innen 7 dager. Etter prosjektet blir 51 % av hendelsene rapportert innen 7 dager. Likeledes ser vi en positiv utvikling på de med lengre rapporteringstid. Før tilsynsprosjektet ble 27 % av hendelsene rapportert senere enn 30 dager, etter prosjektet er dette redusert til 17 %, noe som er svært positivt. Periode Innen 7 dgr (%) Innen 14 dgr (%) Innen 21 dgr (%) Innen 30 dgr (%) Mer enn 30 dgr (%) 2013 hele året hele året tertial tertial august august Rapporteringshastighet 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % innen 7 dgr innen 14 dgr innen 21 dgr innen 30 dgr

18 Målgruppen Prosjektgruppens inntrykk er at storfeholdere har fått en bedre kjennskap og forståelse til kravene i sporbarhetsregelverket. Dette skyldes trolig at det ble lagt ut mye informasjon i forkant av tilsynsperioden gjennom presse/media og fra Mattilsynet. Tilbakemelding fra inspektører som har vært på tilsyn, viser at de fleste storfeholdere var godt kjent med kampanjen. Vi ser en generell bedring i rapporteringshastighet ved sammenligning av perioder før og etter prosjektet. Rapporteringstid er forbedret og redusert med ca 10 %. Det viser at prosjektet har hatt en positiv effekt. På tross av dette viser resultater og erfaringer fra tilsynene at det fortsatt er et stort forbedrings potensiale ifm rapportering av hendelser i en del storfehold som regnes som gjengangere. Mattilsynet internt Vi har nådd vår målsetning og har gjennom dette prosjektet gjennomført omfattende tilsyn i mange storfehold. Som følge av både tilsyn, veiledning og informasjon er både målgruppen og tilsynspersonellets kompetanse og kjennskap til regelverket bedret. Vi er blitt mer faglig trygge og vi har fått økt forståelse for viktigheten av sporbarhet Vi er blitt tryggere på å bruke opptrappende virkemidler Vi er blitt mer enhetlige og vi er blitt mer konsekvente Vi har fått bedre kompetanse i bruk av MATS både i forbindelse med søkemuligheter og innhenting av informasjonen som nyttige verktøy Prosjektgruppen mener at Mattilsynet med denne kampanjen har oppnådd de hovedmålene som ble fastsatt ved oppstart. Merking, registrering og rapportering av storfe har fått økt oppmerksomhet, både blant målgruppen og hos inspektører i Mattilsynet, og rapporteringstid for hendelser i storfehold har bedret seg. Ved å gjennomføre en nasjonal kampanje på dette området, har vi som følge av tilsyn, veiledning og informasjon gitt målgruppen bedre kompetanse og kjennskap til gjeldende regelverk. Tilsvarende har også Mattilsynets kompetanse økt. Prosjektgruppen har videreformidlet det vi mener er svakheter eller områder for forbedring internt i Mattilsynet. Prosjektgruppens oppfatning er at tilsynsprosjektets målsetninger er oppnådd. 18