TILSYN MED FISKEHELSEPERSONELL

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt TILSYN MED FISKEHELSEPERSONELL Foto benyttet etter avtale med innehaver Sluttrapport nasjonalt tilsynsprosjekt fiskehelsepersonell 2011

2 Forord Generelt om Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter 1 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter er tidsavgrensede prosjekter hvor etterlevelse av regelverket innen en gitt bransje eller et fagtema er gjenstand for tilsyn. Tilsynsaktiviteten er koordinert og styrt mht innhold og fokus, hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstand på et gitt område. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av tilsyn og virkemiddelbruk. Tilsyn som gjennomføres i tilknytning til et prosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner eller revisjoner. Valg av metode tilpasses det enkelte prosjekt for best mulig måloppnåelse. I et tilsynsprosjekt vil Mattilsynet også gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter, sette i verk ytterligere tiltak for å stimulere til regelverksetterlevelse. Prosjektbegrepet er altså noe videre enn det gamle tilsynskampanje. Et prosjekt kan være nasjonalt, dvs omfatte hele landet og involvere de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i et begrenset område. De nasjonale tilsynsprosjektene er forankret ved tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, mens planlegging og styring av gjennomføring som hovedregel er delegert et regionkontor med regiondirektøren som ansvarlig. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige og løpende ansvaret for at prosjektet gjennomføres i henhold til en fastsatt plan. Tilsynsprosjekt fiskehelsepersonell Mattilsynet prioriterte høsten 2011 å gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot dyrehelsepersonell som ivaretar helsekontroll med oppdrettsfisk (fiskehelsepersonell). Gjennom regelmessig helsekontroll har denne gruppen en sentral funksjon i norsk oppdrettsnæring mht å forebygge og avdekke sykdom, samt arbeide for god fiskevelferd. Prosjektets tilsynsfokus har vært etterlevelse av krav i Lov om dyrehelsepersonell, med særskilt vekt på forsvarlig virksomhetsutøvelse og journalføring. Mattilsynet har i begrenset omfang ført tilsyn med denne målgruppen tidligere, og gjeldende regelverk er omfattende. Gjennom prosjektet har Mattilsynet derfor hatt som målsetning å øke fiskehelsepersonells kjennskap til krav i gjeldende regelverk, samt bidra til bedre kvalitet på og dokumentasjon av fiskehelsepersonellets oppgaver. Prosjektet har hatt som målsetning å gjennomføre tilsyn hos 80 % av yrkesgruppen. Prosjektgruppen ble nedsatt i 2010, og arbeidsprosessen har vært lærerik og utfordrende fra start til slutt. På vegne av gruppen vil jeg takke for den tilsynsinnsats og engasjement som Mattilsynets inspektører har vist. Uten inspektørenes innsats ville vi ikke nådd prosjektets målsetning om tilsyn, kartlegging og veiledning av fiskehelsepersonellet. Samtidig vil jeg som leder for prosjektet rette en stor takk til prosjektgruppens medlemmer som alle har bidratt med verdifull erfaring, solid fagkunnskap og en positiv innstilling hele veien. På tross av en hektisk arbeidshverdag har den enkelte sikret framdrift og bidratt til avgjørende avklaringer, noe som har vært nødvendig for gjennomføring av prosjektet i tråd med fastsatte tidsrammer. Tromsø Karin Bloch-Hansen Prosjektleder 1 Dette er standard tekst for Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter 1

3 Innhold FORORD Innholdsfortegnelse Kapittel 1: 1.1Sammendrag. 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1 Bakgrunn Mandat Målsetninger effektmål og resultatmål Prosjektorganisering Regelverk Målgruppe Virkemiddelbruk Tilsynsmetodikk gjennomføring Tilsynsomfang og prosjektmateriell. 7 Kapittel 3 Kravpunkt og resultater 3.1 Kartlegging fiskehelsepersonell/antall tilsyn utført Nøkkeltall - funn og forvaltningsmessig oppfølging Detaljer - funn per kravpunkt Kartleggingspunkter resultater Erfaringer - tilsynsgjennomføring Kapittel 4 Vurdering av resultater 4.1 Evaluering jf forventet måloppnåelse Oppfølgingspunkter Samlet vurdering og konklusjon. 19 2

4 Kapittel 1: 1.1 SAMMENDRAG Mattilsynet har høsten 2011 gjennomført et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot dyrehelsepersonell. Prosjektet omfattet tilsyn med veterinærer og fiskehelsebiologer som ivaretar helsekontroll med oppdrettsfisk. Tilsyn har vært revisjonsbasert, og den enkeltes journal (= dokumentasjon på egen virksomhetsutøvelse) har stått sentralt. Fiskehelsepersonell ble bedt om å beskrive rutiner og dokumentere egen praksis med utgangspunkt i lokalitetsspesifikke helsekontroller, legemiddelrekvirering og sykdomshistorikk. Alle tilsyn var varslet på forhånd og ble gjennomført på den enkeltes kontorsted. Det er gjennomført tilsyn hos 80% av målgruppen. Følgende tema var gjenstand for tilsyn (=kravpunkt): 1. Journalføring. 2. Bruk av medhjelper ved rekvirering av legemidler. 3. Forsvarlig virksomhetsutøvelse ved ivaretakelse av helsekontroll med fisk. 4. Fiskevelferd. 5. Ivaretakelse av varslingsplikten. Samtlige kravpunkt har hjemmel i lov om dyrehelsepersonell herunder forskrift om journal for dyrehelsepersonell. Tilsynsprosjektets hovedmålsetninger: Føre tilsyn med fiskehelsepersonell Øke fiskehelsepersonells kompetanse og kjennskap til krav i gjeldende regelverk. Sørge for at fiskehelsepersonells plikter fremgår mer entydig, og bidra til bedre kvalitet på, og dokumentasjon av fiskehelsepersonellets oppgaver. På grunnlag av erfaringer fra tilsyn vurdere om det er behov for utarbeidelse av retningslinjer som nærmere definerer fiskehelsepersonells plikter. Resultater: Resultatet av prosjektet viser at fiskehelsepersonell er faglig godt rustet for ivaretakelse av helsekontroll med fisk. Generelt har målgruppen god kjennskap til regelverk og ivaretar helsekontroll på en faglig forsvarlig måte. Det er gjennomført 76 tilsyn i prosjektperioden, og det er varslet 72 vedtak og påpekt plikt i tilknytning til 96 mangler. 2 Mattilsynets inntrykk er at målgruppen har respondert positivt på prosjektet og er opptatt av å utøve sin virksomhet i tråd med krav i gjeldende regelverk. Følgende 3 fokusområder fremkom med flest mangler: Journalføring: fiskehelsepersonell har et forbedringspotensial hva gjelder etablering av system/rutiner for journalføring som sikrer at informasjon ikke kan slettes og endres. Det er også registrert mangler ved journalføring av henvendelser om dyrehelsehjelp og rådgivning som mottas/gis per telefon (telefonlogg). Tilsvarende omfatter dette punktet mangler ved system/rutiner som sikrer at journalførte opplysninger kan fremstilles kronologisk og samlet. Bruk av medhjelper ved administrasjon av legemiddel: flere har i liten grad etablert rutiner i tråd med Mattilsynets veiledning når medhjelper benyttes. Varsling og ivaretakelse av varslingsplikten: det synes uklart for enkelte når varslingsplikten inntrer, herunder varslingsplikt ved mistanke om listeført sykdom, ved uavklart forøket dødelighet, og grensesnittet rundt varsling av fiskevelferdsrelaterte hendelser. 2 Det er viktig å merke seg at sluttrapporten er utarbeidet før saksbehandlingsløpene er avsluttet. Dette innebærer at varslede vedtak ikke nødvendigvis er formalisert i enkeltvedtak og evt klagesaksløp ikke er avsluttet. Dette kan påvirke tallene. 3

5 Tilsynsprosjektet har for øvrig bidratt til økt kompetanse hos Mattilsynets eget personell. Prosjektgruppen har videreformidlet til hovedkontoret det vi mener er svakheter ved eksisterende regelverk og forhold for forbedring intern i Mattilsynet. Kapittel 2: BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING 2.1 Bakgrunn Målgruppen for tilsyn har vært dyrehelsepersonell (veterinær/fiskehelsebiolog) som ivaretar helsekontroll med oppdrettsfisk. Prosjektgruppen omtaler målgruppen som fiskehelsepersonell. Fiskehelsepersonell innehar en viktig funksjon som effektive overvåkere av helse- og velferdssituasjonen i norsk oppdrettsnæring. De har ansvar for at sykdom forebygges og behandles gjennom regelmessig kontroll av fisk, og ansees derfor som en viktig del av oppdrettsnæringens førstelinjeforsvar mht å avdekke og bekjempe sykdom. Tidlig inngripen i form av prøvetaking og varslingsplikt til Mattilsynet ved mistanke om smittsom sykdom, er en forutsetning for effektiv bekjempelse og redusert smittespredning. At fiskehelsepersonell er fristilt i sin rolle og bevisst sitt ansvar og plikter, er svært viktig mht å sikre velferdsmessig forsvarlig drift og frisk fisk i norske oppdrettsmerder. Fiskehelsepersonell har liten grad vært gjenstand for tilsyn fra Mattilsynet tidligere, og gjeldende regelverk er omfattende. Prosjektet har derfor i tillegg til å kartlegge status mht regelverksetterlevelse, hatt som målsetning å øke kunnskap og veilede målgruppen om gjeldende regelverk. På grunnlag av erfaringer fra tilsynsprosjektet skulle prosjektgruppen også vurdere om det er behov for å utarbeide retningslinjer som nærmere definerer fiskehelsepersonells plikter på særskilte områder. 2.2 Mandat Prosjektets mandat ble utarbeidet 2010 og la konkrete føringer for prosjektets innhold og målsetning. MANDAT Planlegge å gjennomføre et prosjekt med hovedmål å føre tilsyn med fiskehelsepersonells etterlevelse av krav i gjeldende regelverk for dyrehelsepersonell. Styrke Mattilsynets tilsynskompetanse samt bidra til økt dialog mellom Mattilsynet og fiskehelsepersonell. På grunnlag av erfaringer fra tilsyn vurdere om det er behov for å utarbeide retningslinjer som nærmere definerer fiskehelsepersonells plikter Prosjektet skal omfatte tilsyn hos 80 % av målgruppen. I forkant av prosjektet skal det utarbeides kravpunktmaler, veiledningsmateriale og rapporteringsverktøy. Saksbehandling skal gjennomføres i MATS. Det skal avholdes opplæringssamlinger for Mattilsynets inspektører. I forkant av prosjektet skal aktuelle bransjeorganisasjoner informeres aktivt. Tilsyn gjennomføres i perioden Sluttrapport leveres innen Målsetninger effektmål og resultatmål Ved gjennomføring av prosjektet ble målsetninger definert som effektmål og resultatmål. Effektmålene beskriver måloppnåelse, mens resultatmålene beskriver konkrete handlinger/gjøremål. 4

6 1. Effektmål Kartlegge status hva gjelder fiskehelsepersonells ivaretakelse av krav i gjeldende regelverk. Øke målgruppens kompetanse mht krav i gjeldende regelverk. Sørge for at fiskehelsepersonellets rettmessige plikter fremgår mer entydig, og således bidra til bedre kvalitet på og dokumentasjon av fiskehelsepersonellets oppgaver. Øke Mattilsynets tilsynskompetanse og sikre kalibrering av tilsyn og reaksjonsformer ved regelverksbrudd. På grunnlag av erfaringer fra tilsyn vurdere om det er behov for å utarbeide retningslinjer som nærmere definerer fiskehelsepersonells plikter i gjeldende regelverk. Bidra til økt kommunikasjon og kontakt mellom fiskehelsepersonell, næring og forvaltning. Bidra til utarbeidelse av normer for forsvarlig tjeneste. 2. Resultatmål Kartlegge målgruppen for tilsyn i samtlige deltakende regioner. Utarbeide kravpunktmal (fokusområder for tilsyn) og øvrig tilsynsmateriell. Sikre informasjon til fiskehelsepersonell gjennom presentasjon i fora hvor yrkesgruppen er tilstede. Avholde opplæringssamlinger for Mattilsynets inspektører. Gjennomføre tilsyn med minst 80 % av målgruppen. Synliggjøre tilsynskampanjen gjennom aktiv bruk av intranett og kontakt med fagforeninger/næring. 2.4 Prosjektorganisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektgruppe Interne resurspersoner Kristina Landsverk, tilsynsdirektør, hovedkontoret Regionkontoret (RK) for Troms- og Finnmark, regiondirektøren Karin Bloch-Hansen, distriktskontoret (DK) Tromsø Marthe Brundtland, RK Troms og Finnmark Arne Mjøs, DK Tromsø Margareth Bergesen Hals, DK Midt Troms Erna Sommerhaug, DK Vesterålen Inger Mette Hogstad, DK Romsdal Nina Dahl, RK Hordaland, Sogn og Fjordane Håkon Rydland Sæbø, DK Sunnhordaland Martin Binde, hovedkontoret, seksjon fisk og sjømat Ellen Hestenes, hovedkontoret, stab tilsynsavdelingen Referansegruppe Den norske veterinærforening: Ellef Blakstad og Mette Rød Fredriksen Fiskehelseforeningen: Vidar Nikolaisen og Erik Dahl- Paulsen Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL): Gunn Knutsen 5

7 2.5 Regelverk Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (omsetnings- og sykdomsforskriften) Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Lov om dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) Forskrift om journal for dyrehelsepersonell (journalforskriften) Et av tilsynsprosjektets kravpunkt omfattet praktisk ivaretakelse av helsekontroll med fisk. For vurdering av regelverksetterlevelse på dette punkt, ble innholdet i 14 i forskrift om drift av akvakulturanlegg lagt til grunn som norm for forsvarlig virksomhetsutøvelse. Hjemmel for forvaltningsmessig oppfølging på dette punkt var forsvarlighetskravet i dyrehelsepersonelloven. 2.6 Målgruppe Prosjektet hadde som mål å gjennomføre tilsyn hos 80 % av fiskehelsepersonell som ivaretar helsekontroll med oppdrettsfisk. Det ble samtidig foretatt en kartlegging av personell som ikke er veterinær/fiskehelsebiolog, men som likevel ivaretar helsekontroll etter dispensasjon fra kompetansekravet i akvakulturdriftsforskriftens 14. For oversikt over antall tilsyn utført og regional kartlegging av fiskehelsepersonell se kapittel 3 - Resultater. 2.7 Virkemiddelbruk Som dyrehelsepersonell har den enkelte en personlig plikt til å etterleve gjeldende regelverk. Forvaltningsmessig virkemiddelbruk og oppfølging av mangler ble derfor rettet mot den enkelte person. Mattilsynets distriktskontor er delegert myndighet til å føre tilsyn, påpeke plikt og fatte enkeltvedtak etter lov om dyrehelsepersonell og journalforskriftens bestemmelser. For å bidra til lik forvaltningsmessig oppfølging, utarbeidet prosjektgruppen en tilsynsveileder som beskrev hvordan mangler ved de ulike kravpunktene skulle håndteres. Ved alvorlige brudd på regelverket kan Mattilsynet fatte vedtak om advarsel. For å sikre en enhetlig behandling av slike saker i prosjektsammenheng, ble prosjektgruppens jurist oppnevnt som kontaktperson for regionkontor 3 som deltok i prosjektet. Målsetningen med et slikt tiltak var å bidra til enhetlig vurdering av saker hvor virkemiddelet advarsel kunne være aktuelt. 2.8 Tilsynsmetodikk gjennomføring Prosjektgruppen gjennomførte innledningsvis en nasjonal kartlegging av fiskehelsepersonell. Dette var nødvendig for å forespeile ressursbruk og tilsynsomfang. Valgt tilsynsmetodikk må karakteriseres som revisjonsbasert da journal/dokumentasjonsgjennomgang sto sentralt. Alle tilsyn ble varslet/avtalt på forhånd og gjennomført på fiskehelsepersonellets kontorsted. Hvert tilsynsbesøk tok ca 3 timer. Samtlige mottok et informasjonsbrev i forkant hvor tilsynsomfang/fokuspunkter fremgikk. Under tilsyn ble fiskehelsepersonell bedt om å beskrive rutiner og dokumentere egen praksis med utgangspunkt i lokalitetsspesifikke helsekontroller, legemiddelrekvirering og sykdomshistorikk. Det er imidlertid viktig å påpeke at forvaltningsmessig oppfølging bare omfattet fiskehelsepersonellet, og at lokalitetsrelaterte data kun ble benyttet for å verifisere regelverksetterlevelse. 3 Det er regionkontoret som etter en vurdering er gitt myndighet til å fatte vedtak om advarsel. 6

8 Pilot-tilsyn For å prøve ut om kravpunktmal og tilsynsmetodikk fungerte til sin hensikt gjennomførte prosjektgruppen 2 fiktive tilsyn før tilsynskampanjens oppstart, såkalte pilot tilsyn. På bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger fra disse ble veiledningsmateriale, kravpunkter og metodikk ytterligere forbedret. Å gjennomføre en slik utprøving var svært nyttig. Deltakelse i prosjektet Troms, Finnmark, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn- og Fjordane, Rogaland og Agderfylkene deltok i prosjektet. Til sammen har 40 inspektører i Mattilsynet gjennomført prosjektrelatert tilsyn. 2.8 Tilsynsomfang og prosjektmateriell Prosjektgruppen utarbeidet en kravpunktmal hvor fokuspunkter for tilsyn fremgikk. Punktene omfattet rutiner tilknyttet fiskehelsepersonells praktiske virksomhet, og skulle etterprøves gjennom journalføring på det enkelte punkt. Som nevnt ble det benyttet lokalitetsspesifikk informasjon for verifikasjon av journalplikten. Kravpunktmalen hadde følgende 5 hovedpunkter: 1. Journalføring. 2. Bruk av medhjelper ved rekvirering av legemidler. 3. Forsvarlig virksomhetsutøvelse ved praktisk ivaretakelse av helsekontroll 4. Fiskevelferd. 5. Ivaretakelse av varslingsplikten. Til prosjektet ble det utarbeidet en tilsynsveileder og et regelverkshefte for Mattilsynets inspektører. Tilsynsveilederen beskrev praktisk gjennomføring av tilsyn, fortolkningsgrunnlag på hvert kravpunkt samt retningslinjer for virkemiddelbruk. Målsetningen med dokumentet var å bidra til enhetlig gjennomføring, herunder veiledning og forvaltningsmessig oppfølging. For å øke inspektørenes kompetanse og ytterligere bidra til enhetlighet, ble det også avholdt opplæringssamlinger (dagsamlinger). Ytterligere beskrivelse av tilsynsomfang på de enkelte kravpunkt fremgår av kapittel 3- Resultater. Kartleggingspunkter informasjonsinnhenting i tilknytning til prosjektet Gjennom prosjektet ble det også innhentet informasjon om praktiske aspekter ved fiskehelsepersonellets virksomhet. Kartleggingspunktene ble også valgt for veiledning av målgruppen, og omfattet praktiske aspekter ved varslingsplikten samt valg av laboratorium ved innsending av prøvemateriale for analyse. Det var utarbeidet svaralternativer til spørsmålene. Ingen av kartleggingspunktene skulle følges opp forvaltningsmessig. Kartleggingspunkt 1: Hvilke rutiner har du for å varsle Mattilsynet om varslingspliktige forhold? Mattilsynet ønsket med dette spørsmålet å kartlegge om fiskehelsepersonell varsler når de har varslingsplikt. I tillegg ønsket vi å veilede om varslingsplikten og alternative rutiner for varsling. Varsling kan skje muntlig eller på annen måte som sikrer at varselet mottas og oppfattes av mottaker. Elektronisk varslingsmodul på Mattilsynets skjematjenester kan også benyttes (Altinn). Det var videre viktig å presisere at fiskehelsepersonell har en selvstendig varslingsplikt, og følgelig ikke kan rita seg fra varslingsansvar gjennom avtaleverk med oppdrettsaktøren. 7

9 Kartleggingspunkt 2: Hvilke varslingspliktige forhold er varslet Mattilsynet i 2010/2011? Mattilsynet ønsket å kartlegge årsak/grunnlag for gjennomført varsling siste to år. På tross av at kartleggingen kun innbefattet et innskrenket tidsrom mente prosjektgruppen den ville gi en pekepinn på hvilke varslingspliktige hendelser som i realiteten varsles (uavklart forøket dødelighet, fiskevelferd, mistanke/påvist listeført sykdom). Kartleggingspunkt 3: I hvilke tilfeller sendes prøver til Veterinærinstituttet med anmodning om undersøkelse for listeført sykdom. Tidlig inngripen i form av prøvetaking ved mistanke om listeført sykdom er en forutsetning for effektiv sykdomsbekjempelse og redusert smittespredning i oppdrettsnæringen. Norges fristatus ovenfor EU mht IHN/VHS bygger på at fiskehelsepersonell er årvåkne og sender inn relevante prøver for avklaring av sykdomsstatus, samt melder fra til Mattilsynet ved mistanke om sykdom. Ved uavklart forøket dødelighet er det derfor svært viktig at det undersøkes bredt for å avklare årsaksforhold. Veterinærinstituttet (VI) er nasjonalt referanselaboratorium for de fleste listeførte fiskesykdommene vi har, og har trolig den fremste kompetansen på histologi hva gjelder fisk. Mattilsynet har imidlertid ikke hjemmel til å kreve at fiskehelsepersonell rekvirerer histopatologiske prøver til VI. Vi ønsket imidlertid gjennom tilsynsprosjektet å kartlegge i hvor stor grad/når VI blir benyttet som analyselaboratorium. Kapittel 3 KRAVPUNKT OG RESULTATER 3.1 Kartlegging fiskehelsepersonell/antall tilsyn utført Til sammen ble det utført 76 tilsyn i tilknytning til prosjektet. Av figur 1 fremgår antall fiskehelsepersonell og antall tilsyn utført per region i Mattilsynet. Som forventet er det flest veterinærer/fiskehelsebiologer i regionene; Nordland, Trøndelag- Møre og Romsdal og Hordaland, - Sogn og Fjordane, hvor biomasse og lokalitetstetthet er størst. Figur 1. Antall fiskehelsepersonell vs antall tilsyn utført per region i Mattilsynet. Gjennom prosjektet ble det også avdekket at et fåtall personer ivaretar forskriftsfestet helsekontroll uten å være autorisert dyrehelsepersonell eller inneha særskilt dispensasjon. Dette er personell som utøver virksomhet i strid med gjeldende regelverk. Oppdrettsaktører som benytter slikt personell driver også i strid med driftsforskriftens bestemmelser. Berørte distrikts og regionkontor er ansvarlig for oppfølging av disse funnene. 8

10 Figur 2 fremstiller tilsynsoppnåelse i prosent for den enkelte region. Som resultatene viser har det vært god oppslutning om tilsynsprosjektet i alle regioner, og totalt oppnådde prosjektet målet om tilsyn med mer enn 80 % av målgruppen nasjonalt. Figur 2. Tilsynsoppnåelse i % vs antall fiskehelsepersonell per region. 3.2 Nøkkeltall - funn og forvaltningsmessig oppfølging Totalt ble det varslet 72 vedtak som følge av mangelfull regelverksetterlevelse, og påpekt plikt i tilknytning til 99 mindre mangler. 9 tilsyn var uten forvaltningsmessig oppfølging (se figur 3). På tross av at det er brukt forvaltningsmessige virkemidler i forholdsvis stor utstrekning, er Mattilsynets overordnete inntrykk at det generelt er god kvalitet på det arbeidet som fiskehelsepersonellet ivaretar. Det er viktig å merke seg at det ikke er oversendt saker for vurdering av advarsel i tilknytning til prosjektet. Figur 3. Totaloversikt forvaltningsmessig oppfølging. 9

11 Figur 4 viser forvaltningsmessig oppfølging på de 5 kravpunktene som var gjenstand for tilsyn. Flest mangler ble avdekket ved kravpunktene journalføring, bruk av medhjelper og varsling (punktene 1,2 og 5). Figur 4. Forvaltningsmessig oppfølging vs kravpunkt 3.3 Detaljer funn per kravpunkt Kravpunkt 1 journalføring Gjennom journalen skal fiskehelsepersonell dokumentere forsvarlig virksomhet og regelverksetterlevelse, både ovenfor sine oppdragsgivere og ved tilsyn fra det offentlige. Journalforskriften beskriver konkret hvilke opplysninger som skal nedtegnes når dyrehelsehjelp gis (herunder klinisk arbeid, vurdering-, behandling- og undersøkelse av fisk). Kravpunkt 1 omfattet journalplikten i bred forstand, og tok også for seg rutiner tilknyttet oppbevaring, føring og fremstilling av journalførte opplysninger. Figur 6 fremstiller grafisk på hvilke områder ved dette kravpunktet det ble avdekket mangler. Det er beskrevet flest mangler ved innholdskravet og kravet til etterettelighet. 10

12 Figur 5: Forvaltningsmessig oppfølging vs krav til journalføring (kravpunkt 1) 4 Journalens innhold jf journalforskriftens 4 bokstav a)- i) Forvaltningsmessig oppfølging på dette punkt fordeler seg likt mellom varsel om vedtak og påpeking av plikt. Følgende mangler fremheves: Sviktende rutiner ved journalføring av dyrehelsehjelp mottatt/gitt per telefon (telefonlogg). Manglende opplysninger om pasientgruppe (eks antall fisk og fiskeart). Mangelfull angivelse av tidspunkt for gjennomføring av helsekontroll/dyrehelsehjelp. Mangelfullt utfylt resept og journalføring av legemiddelrekvirering. Rettelser journalforskriften 8 Journalforskriften 8 krever at retting skal være etterrettelig og at rutiner og journalføringssystem sikrer opprettelse av en endringsjournal ved korreksjon av journalførte opplysninger. Endringsjournalen skal synliggjøre hvilke endringer som er gjort, av hvem og når. Mangler ved dette punkt skyldtes primært mangelfull kjennskap til kravet og derfor fravær av rutiner. Videre må nevnes at fiskehelsepersonell i stort grad benytter egenkomponerte journalsystemer (primært word eller xcel-basert programvare). Disse systemene innehar ikke en funksjonalitet som sikrer at journalførte opplysninger låses for korreksjon når journalposten er sluttført. I tilknytning til prosjektet veiledet Mattilsynet om muligheten for å konvertere wordfiler til pdf ved ferdigstilling av journalposter. Dette for å låse dokumentet for endring. En slik rutine tilfredsstiller imidlertid ikke forskriftsteksten fullt ut, da et pdf dokument kan endres med en viss datakyndighet. Hele journalposter kan også slettes. Mattilsynets inspektører ble av prosjektgruppen oppfordret til å akseptere en slik løsning i prosjektsammenheng, under forutsetning av at den enkelte kunne synliggjøre tillitsvekkende rutiner ved slik praksis. Årsaken til at det ble valgt en forsiktig tilnærming, er at det finnes få kommersielt tilgjengelige journalsystemer tilpasset fiskehelsepersonell som tilfredsstiller etterettelighetskravet. En svært rigid tolkning kunne således bidra til en markedsstyring, noe prosjektgruppen ikke ønsket. 4 Antall varsel om vedtak og påpeking av plikt i denne fremstillingen stemmer ikke overens med totalsum per kravpunkt. Dette skyldes at oversikten også inkluderer krav til journalføring som inngikk i øvrige kravpunkt. 11

13 Journalens form - journalforskriften 5 For etterprøving av hvordan journalførte opplysninger oppbevares, journalens tilgjengelighet og kronologi, ble fiskehelsepersonell bedt om å fremstille dokumentasjon på tidligere legemiddelbruk ved tilfeldig valgt lokalitet. De mangler som fremkom på dette punkt var primært knyttet til manglende evne til å fremstille slike opplysninger på en oversiktlig måte. Mattilsynets virkemiddelbruk på dette punkt var i all hovedsak påpekning av plikt. Rutiner for lagring/oppbevaring av journalførte opplysninger journalforskriften 6 Regelverket krever at journal oppbevares slik at den ikke kommer til skade eller kan bli ødelagt. Uvedkommende skal ikke ha tilgang til den, og det er videre et krav om lagring av informasjon lik 10 år. Det ble avdekket få mangler ved dette punkt. Kravpunkt 2 bruk av medhjelper til administrasjon av legemiddel: Fiskehelsepersonell kan la seg bistå av andre til medisinsk behandling av fisk (jf lov om dyrehelsepersonell 15 jf 18). Personen anses da som medhjelper og fiskehelsepersonellets forlengede arm i felt. En forutsetning for bruk av medhjelper er at denne er vurdert kompetent for oppgaven, er gitt instruksjon/opplæring, og at det føres tilsyn med at medhjelperoppgaven ivaretas i tråd med den instruksjon som er gitt. Journalforskriften 4h stiller videre krav om journalføring av behandlingsforløp og identifikasjon av den som fungerer som medhjelper. Hovedtyngden av mangler ved kravpunkt 2 kunne knyttes til kravet om identifikasjon av medhjelper og dokumentasjon av behandlingsforløp i journal. Avvik på dette punkt ble primært fulgt opp gjennom påpeking av plikt. Et veiledningsdokument fra Mattilsynet som klargjør fiskehelsepersonellets plikter ved bruk av medhjelper, ble publisert kun 3 måneder før prosjektgjennomføring. Veiledningen var således ny både for målgruppen og Mattilsynets inspektører. Under opplæringssamlingene i Mattilsynet ble det derfor formidlet at inspektørene skulle fokusere på veiledning og etablering av rutiner på dette punkt. Det er legitimt å anta at dette gjenspeiler virkemiddelbruken på kravpunktet, hvor påpeking av plikt er benyttet i større grad enn ved de øvrige punktene. Videre må nevnes at det i tilsynspraktisk øyemed er stort rom for skjønn når det gjelder vurdering av regelverksetterlevelse til kravene kompetanse, instruksjon/opplæring og tilsynsplikten ved bruk av medhjelper. Kravpunkt 3 Utføres tjenesten i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer Dette kravpunktet omfattet praktisk ivaretakelse av helsekontroll med fisk. Den enkelte ble bedt om å redegjøre for egen planlegging og gjennomføring av helsekontrollen. Kravet om forsvarlig virksomhetsutøvelse lå til grunn for vurdering av regelverksoppnåelse (lov om dyrehelsepersonell 13 jf 23). Innholdet i akvakulturdriftsforskriftens 14 ble lagt til grunn som normgivende for hva helsekontrollen skal omfatte. Tilfeldig utvalgte journaler ble benyttet for kontroll av dokumentasjon. Sammen med kravpunkt 4 (fiskevelferd) fremkom dette punktet med færrest mangler. Resultater fra tilsyn tilsier at fiskehelsepersonell ivaretar helsekontroll i tråd med allment aksepterte faglige normer. Følgende mangel fremheves imidlertid fra dette punkt: Mangelfull ivaretakelse av undersøkelsesplikten ved uavklart forøket dødelighet, herunder omfang av prøveuttak og innsending av prøvemateriale for analyse. 12

14 Kravpunkt 4 Dyrevelferd/fiskevelferd Fiskehelsepersonell plikter å arbeide for velferd og sunnhet hos fisk (lov om dyrehelsepersonell 12). Tilsynsfokus omfattet praktisk håndtering og kontroll av journalføring når fiskehelsepersonell observerer forhold som innebærer svekket fiskevelferd (journalføringsplikten fremgår av journalforskriften 4l)). Det ble avdekket få mangler ved dette kravpunktet, noe som tilsier at fiskehelsepersonell har fokus på fiskevelferd ved gjennomføring av helsekontroll. De funn som er gjort er primært fulgt opp gjennom påpeking av plikt. Følgende mangler fremheves fra dette punkt: Mangelfull journalføring av fiskevelferdsrelaterte observasjoner. I tilfeller hvor beskrivelse av svekket fiskevelferd fremgår av journal, er observasjonene ikke knyttet til tiltak for å utbedre fiskevelferden (herunder tiltak iverksatt av fiskehelsepersonellet selv, eller instruksjon av oppdrettsaktør). Kravpunkt 5 ivaretakelse av varslingsplikten Fiskehelsepersonell skal varsle Mattilsynet ved mistanke om, og ved påvisning av listeført sykdom. Det skal også varsles ved uavklart forøket dødelighet (omsetnings- og sykdomsforskriften), og om fisk blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell (lov om dyrevelferd). Dette kravpunktet tok for seg fiskehelsepersonellets kjennskap til varslingsplikten samt journalføring av utført varsling. Resultater tilsier at majoriteten av målgruppen er godt kjent med varslingsplikten som omfatter helse/sykdom, mens varslingsplikten på fiskevelferdsområdet er mindre kjent. Dokumentasjon tilknyttet kartleggingspunkt 2 (se tabell 7) synliggjorde også at Mattilsynet mottar færre varsler tilknyttet fiskevelferdsrelaterte hendelser, enn varsler relatert til sykdom/helse. I tilknytning til prosjektet har fiskehelsepersonell også uttalt at regelverket er uklart mht å definere grenseoppgangen for når en velferdsrelatert observasjon er varslingspliktig. Det er vanskelig å konkludere entydig på dette punkt, da vi ikke har lokalitetsrelaterte data på fiskevelferd som kan spores direkte til varslingsplikt. 3.4 Kartleggingspunkter resultater Kun 63 % av Mattilsynets inspektører fylte ut kartleggingspunktene (skulle krysses av ved saksbehandling i tilsynsverktøyet MATS). Prosjektgruppen har likevel valgt å presentere resultatene, da vi mener de gir et bilde av status. 1. Hvilke rutiner har du for å varsle Mattilsynet ved varslingspliktige forhold? Figur 7 neste side viser at de fleste varsler Mattilsynet i tråd med sin personlige varslingsplikt (80 %). 20 % overlater imidlertid varsling til oppdrettsaktør. 13

15 Figur 6. Prosentvis oversikt over fiskehelsepersonellets rutiner for å varsle Mattilsynet ved varslingspliktige forhold. 2. Hvilke varslingspliktige forhold har du varslet Mattilsynet om 2010/2011? Kartleggingen viser at 40% ikke har varslet Mattilsynet i angitt tidsrom. Videre fremgår at mistanke om meldepliktig sykdom er den hendelsen som hyppigst har utløst varslingsplikten. 10 % av de spurte har varslet som følge av hendelser som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser. Figur 7. Prosentvis oversikt over hvilke varslingspliktige forhold som har medført varsling hos fiskehelsepersonell i 2010/ I hvilke tilfeller sendes prøver til Veterinærinstituttet med anmodning om undersøkelse for listeført sykdom? Gjennom tilsynsprosjektet har det vært gjort en kartlegging av i hvor stor grad/når VI benyttes som analyselaboratorium. 14

16 Kartleggingen viste at nærmere 70 % av de som har svart på kartleggingspunktet benytter Veterinærinstituttet for å avklare årsaksforhold ved uavklart forøket dødelighet. De resterende 25 % bruker Veterinærinstituttet når de har konkret mistanke om listeført sykdom. Det er svært få som sjelden eller aldri benytter Veterinærinstituttet som laboratorium. Figur 8. Prosentvis oversikt over % fiskehelsepersonell som bruker Veterinærinstituttet ved sykdomsdiagnostikk. 3.5 Erfaringer - tilsynsgjennomføring Prosjektgruppen har lest gjennom rapportene fra samtlige tilsyn utført i tilknytning til prosjektet. Hva gjelder forvaltningsmessig oppfølging ser vi at mangler i stor grad er enhetlig fulgt opp innad i den enkelte region, men varierer noe regionene mellom. Av enkelte tilsynsrapporter fremgår konkrete beskrivelser som synliggjør mangelfull regelverksetterlevelse, uten at disse er knyttet til forvaltningsmessig oppfølging. Vi ser også at konkrete mangler som ikke ansees å være av bagatellmessig art, er fulgt opp gjennom påpeking av plikt og ikke varsel om vedtak. Slik forvaltningsmessig oppfølging er ikke i tråd med prosjektgruppens veiledning som ble formidlet både under opplæringssamlinger og i prosjektveilederen. Påpeking av plikt er et forvaltningsmessig virkemiddel som kun skal benyttes ved funn av bagatellmessig karakter. Fravær av rutiner eller mangelfull dokumentasjon tilknyttet en konkret bestemmelse skulle følges opp gjennom varsel om vedtak. Virkemiddelbruken skal således gjenspeile alvorlighetsgraden av den mangel som er avdekket. Mangelfull enhetlighet påvirker den statistiske fremstillingen av forvaltningsmessig oppfølging per kravpunkt. Det er imidlertid viktig å få frem at prosjektgruppen gjennom å ha lest alle tilsynsrapportene er gjort kjent med de funn som er gjort, og funnene er formidlet i tilknytning til resultatbeskrivelsen på det enkelte kravpunkt. Det er også verdt å merke seg at variasjonen i forvaltningsmessig oppfølging ikke påvirker resultatene negativt (påpeking av plikt er et mildere forvaltningsmessig virkemiddel enn varsel om vedtak). Målgruppen har for øvrig gitt positiv tilbakemelding på at de gjennom tilsynsprosjektet har fått evaluert egne journalsystem. Det er også meldt tilbake at Mattilsynets fokus på viktigheten og betydningen av rettmessig journalføring bidrar til en legitimering av fiskehelsepersonellets ressursbruk til dette formålet. 15

17 KAPITTEL 4 EVALUERING OG OPPFØLGING 4.1 Evaluering jf forventet måloppnåelse (resultatmål og effektmål) Resultatmål Prosjektgruppen har gjennomført en geografisk kartlegging av målgruppen. Kartlegging viste at fiskehelsepersonell fordelte seg i tråd med tallmateriale om lokalitetstetthet- og produksjonsvolum i deltagende regioner (se tabell side 6). Tilsynsmateriell (kravpunktmal, tilsynsveileder og regelverkshefte) ble utarbeidet før kampanjestart, og presentert og gjennomgått på opplæringssamlinger avholdt i henholdsvis Tromsø, Bergen og Trondheim. Tilsammen 40 inspektører i Mattilsynet deltok på samlingene. Prosjektet ble gjennomført i tråd med fastsatt tidsramme. Det er til sammen gjennomført 76 tilsyn med fiskehelsepersonell samt 5 kartleggingstilsyn (kartlegging av ikke-autorisert personell som ivaretar helsetilsyn med fisk). Dette innebærer en tilsynsprosent lik 80.8 %. Til sammen er det fattet 72 varsel om vedtak og påpekt plikt i tilknytning til 99 mangler. Av samtlige gjennomførte tilsyn med fiskehelsepersonell var 9 tilsyn uten anmerkning (= 12 %). Prosjektgruppen informerte om tilsynsprosjektet under Veterinære fagdager, fagseksjon akvakultur i Oslo mai Det ble informert bredt om regelverk for dyrehelsepersonell, medhjelperbegrepet spesielt og prosjektet generelt. Regelverksgjennomgangen var spisset mht å synliggjøre krav og fokusområder tilknyttet tilsynsprosjektet. Under akvaveterinærenes høstsamling november 2011 var det avsatt en kursdag til tema: Har du orden i papirene. Her redegjorde prosjektgruppen for status, funn og erfaringer fra prosjektet. Det er svært positiv at målgruppens interesseforening selv har etterspurt informasjon og valgt å sette fokus på prosjektrelaterte tema. Det har også vært nyttig for prosjektgruppen å få synspunkter/innspill fra fiskehelsepersonell på disse arenaene. Ved tilsynsperiodens begynnelse ble det lagt ut nettmelding om prosjektet på internett (mattilsynet.no). Det ble også utarbeidet en intern media- og kommunikasjonsplan for Mattilsynets ansatte i anledning saken. Nettmeldingen ble lagt ut på enkelte akvakulturrelaterte nettsider samt publisert i noen lokalaviser. Veterinærforeningen (DNV) sendte i egen regi ut informasjonsbrev om tilsynsprosjektet til sine medlemmer i forkant av tilsynsgjennomføring. DNV publiserte også en nettmelding om tema. Det faktum at fagforeningen selv informerte egne medlemmer bidro til at målgruppen var best mulig forberedt da tilsyn ble gjennomført. Med bakgrunn i overnevnte mener prosjektgruppen vi har nådd et bredt segment av målgruppen med informasjon om prosjektets fokusområder, gjeldende regelverk og fiskehelsepersonellets plikter. Det faktum at 80% av målgruppen har hatt tilsyn, innebærer at Mattilsynet gjennom prosjektet har nådd fiskehelsepersonell med informasjon og veiledning i bred forstand. Effektmål Gjennom omfattende tilsyn har Mattilsynet kartlagt regelverksetterlevelse på områdene praktisk ivaretakelse av helsekontroll med fisk og journalføring. Målgruppen selv har gitt uttrykk for at det har vært nyttig med en vurdering av egne systemer og rutiner for journalføring. Den høye tilsynsprosenten innebærer videre at prosjektet har bidratt til økt kommunikasjon og kontakt mellom fiskehelsepersonell og Mattilsynet. 16

18 Som nevnt har 40 inspektører gjennomført tilsyn og deltatt på opplæringssamlinger. Tilsynskompetanse og kjennskap til regelverk er følgelig styrket hos disse. Gjennom utarbeidelse av en detaljert tilsynsveileder ble det beskrevet hva som forventes av rutiner og dokumentasjon i tilknytning til hvert kravpunkt. Veilederen hadde som mål å bidra til lik vurdering av målgruppen mht regelverksetterlevelse samt enhetlig forvaltningsmessig oppfølging. Prosjektgruppen mener veilederen har bidratt til å øke kompetanse og vurderingsevne hos Mattilsynets inspektører, samt bidratt til enhetlig veiledning av målgruppen ved tilsynsgjennomføring. Hva gjelder forvaltningsmessig oppfølging har prosjektgruppen merket seg at det er forskjeller regionene mellom mht hvorvidt mangelfull regelverksetterlevelse er fulgt opp gjennom påpeking av plikt eller varsel om vedtak. Prosjektgruppen har således ikke klart å formidle dette aspektet godt nok gjennom opplæring og tilsynsveiledning i egen organisasjon. Dette er et forhold som vil bli fulgt opp internt i Mattilsynet og noe Mattilsynet vil jobbe videre med for å forbedre (ref oppfølgingspunkt 4.2.4). For å bidra til likebehandling tok prosjektgruppen også initiativ til en koordinert oppfølging av advarsel som virkemiddel. Det er imidlertid ikke kjent at denne reaksjonsmåten har vært benyttet/vurdert benyttet som følge av funn i tilknytning til prosjektet. Svakheter ved regelverket og behov for ytterligere presisering på enkelte områder eks medhjelperbegrepet og retningslinjer for når varslingsplikten skal effektueres, er av prosjektgruppen belyst i denne rapporten (se oppfølgingspunkt 4.2.3). Gjennomføring av prosjektet har vært en pådriver for å få klargjort ansvar mellom rekvirent og medhjelper ved bruk legemidler til fisk. Gjennom prosjektet har Mattilsynet også formidlet at akvakulturdriftsforskriftens bestemmelser om helsekontrollens innhold (akvakulturdriftsforskriftens 14) ansees som norm for faglig forsvarlig virksomhetsutøvelse i tilknytning til praktisk fiskehelsetjeneste. Det faktum at fiskehelsepersonell selv har valgt å prioritere journalføring som tema på kurs for egen medlemsmasse, mener prosjektgruppen danner grunnlag for å si at prosjektet har ført til økt fokus på dokumentasjon og bevisstgjort målgruppen mht viktigheten av rettmessig journalføring. På bakgrunn av overnevnte mener prosjektgruppen at prosjektet har bidratt til, og ytterligere kan bidra til at fiskehelsepersonellets plikter fremgår mer entydig av gjeldende regelverk. Presiseringer som er fremkommet i tilknytning til prosjektet vil kunne benyttes ved utarbeidelse av normer for forsvarlig tjeneste. Det er imidlertid viktig å understreke at utarbeidelse av slike normer ikke er Mattilsynets oppgave, men noe målgruppen selv må ta initiativ til om de mener det er formålstjenlig. 4.2 Oppfølgingspunkter Av prosjektets mandat fremgår at prosjektgruppen skal vurdere behov for utarbeidelse av retningslinjer som nærmere definerer fiskehelsepersonellets plikter. Det er også en målsetning å bidra til at målgruppens plikter fremgår mer entydig av gjeldende regelverk. Med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet formidles derfor følgende 5 punkter for videre vurdering og konklusjon ved Mattilsynets hovedkontor. Punktene omfatter det prosjektgruppen mener er svakheter ved eksisterende regelverk, samt forhold for forbedring internt i Mattilsynet Behov for klargjøring av når varslingsplikten inntrer ved uavklart forøket dødelighet og svekket fiskevelferd Varslingsplikt ved forøket dødelighet og fiskevelferd fremgår av lov om dyrehelsepersonell, lov om dyrevelferd samt omsetnings- og sykdomsforskriften. Tilbakemeldinger og resultater fra prosjektet tilsier at fiskehelsepersonell oppfatter regelverket som uklart mht når varslingsplikten inntrer på nevnte områder. Ordlyden i eksisterende regelverk gir stort rom for faglig skjønn. Det er 17

19 videre et faktum at varsling til Mattilsynet kan innebære forvaltningsmessig oppfølging av oppdrettsaktør og således påvirke fiskehelsepersonellets oppdragsgiver negativt. Dette kan for enkelte oppleves som konfliktfylt, og prosjektgruppen anbefaler derfor at det utarbeides retningslinjer som redegjør for grensesnitt og utdyper når varslingsplikten inntrer. En innskrenkning av skjønnsutøvelse på områdene fiskevelferd og forøket dødelighet vil gjøre det lettere for fiskehelsepersonell å legitimere ivaretakelse av varslingsplikten ovenfor sin oppdragsgiver Fiskehelsepersonells plikter ved helsekontrollen er detaljert beskrevet i regelverk som kun omfatter oppdretter Driftsforskriften 13 og 14 beskriver helsekontrollens innhold og formål. Her fremgår eks. at helsekontroll skal gjennomføres for å avklare årsaksforhold ved forøket dødelighet, og at relevante prøver skal tas for å avdekke mulig forekomst av listeført sykdom. Forskriftsteksten utdyper videre hvilke praktiske oppgaver som helsekontrollen skal omfatte. Ansvaret for ivaretakelse av disse oppgavene er todelt. Oppdrettsaktøren skal påse at helsekontroll gjennomføres, men det er fiskehelsepersonellet som står for praktisk ivaretakelse og faglige vurderinger. I merknader til driftsforskriften fremgår ytterligere beskrivelser av hvordan Mattilsynet mener helsekontrollen skal ivaretas. Merknadene er ment å være en rettesnor for skjønnsmessig vurdering av regelverksoppfyllelse i forvaltningens arbeid. Denne informasjonen er svært relevant, men lite tilgjengelig og kjent for fiskehelsepersonellet. Med bakgrunn i prosjektgruppens mandat (prosjektet vi skal bidra til at målgruppens plikter fremgår mer entydig) og overnevnte faktum, videreformidles følgende for vurdering ved hovedkontoret: Prosjektgruppen mener det er uriktig at så sentrale krav til innhold og plikter ligger i regelverk som ikke omfatter fiskehelsepersonell. Prosjektgruppen opplever at fiskehelsepersonell er opptatt av å utøve sin virksomhet i tråd med de krav som til enhver tid stilles. En forutsetning for å drive i tråd med gjeldende regelverk er imidlertid at regelverket er godt kjent og tilgjengelig. Mattilsynet bør iverksette tiltak som sikrer at krav og plikter i driftsforskrift og merknader til driftsforskrift gjøres tilgjengelig for målgruppen. Det må også formelt formidles målgruppen at innholdet i driftsforskrift og merknader er å anse som en rettesnor for hvordan helsekontrollen skal gjennomføres = norm for faglig forsvarlig virksomhetsutøvelse Medhjelperbegrepet behov for ytterligere å klargjøre fiskehelsepersonells plikter/ansvar Det er et faktum at dyrehelsepersonell som rekvirent er ansvarlig for at administrasjon og bruk av legemidler foregår i tråd med egen anvisning og gjeldende regelverk. I oppdrettsnæringen benyttes medhjelper i svært stor utstrekning. Antallet individer som behandles er også svært stort, og den økonomiske verdien høy. På tross av at Mattilsynet sommeren 2011 gikk ut med et klargjøringsbrev som utdypet fiskehelsepersonellets plikter ved bruk av medhjelper, synes hjemmelsgrunnlaget tilknyttet journalføringsplikten og identifikasjon av medhjelper i journal å være noe uklar. Regelverket åpner også for stor grad av skjønn hva gjelder krav til medhjelpers kompetanse, rekvirentens oppfølging av medhjelper og omfang av instruksjon. Det foreligger heller ikke krav til skriftlighet på nevnte punkter, noe som gjør det utfordrende å vurdere om rekvirentens plikter er tilstrekkelig ivaretatt. Tilbakemeldinger fra tilsynsgjennomføring tilsier at fiskehelsepersonell imøtekommer og erkjenner behov for regulering rundt bruk av medhjelper. Mange er også godt i gang med implementering av rutiner rundt opplæring, oppfølging, tilsyn og journalføring. Det er imidlertid også registrert tilbakemelding fra målgruppen om at krav til medhjelper må fortolkes og håndheves tilsvarende når legemiddel administreres ved bruk av medhjelper til smådyr og produksjonsdyr. 18

20 Tilsyn tilknyttet bruk av medhjelper i oppdrettsnæringen ble valgt som kravpunkt i prosjektet etter innspill fra hovedkontoret. Prosjektgruppen mener derfor det er riktig og viktig å videreformidle tilsynserfaringer og innspill fra målgruppen, slik at disse kan tas i betraktning i tilknytning til pågående regelverksutvikling på området Enhetlig forvaltningsmessig oppfølging i Mattilsynet Resultater fra prosjektet synliggjør at samme funn ved tilsyn ikke nødvendigvis innebærer lik forvaltningsmessig oppfølging i Mattilsynet. Av enkelte tilsynsrapporter fremgår beskrivelser av mangelfull regelverksetterlevelse uten at disse er knyttet til forvaltningsmessig oppfølging. Vi ser også at klare mangler er fulgt opp gjennom påpeking av plikt, og ikke varsel om vedtak. Slik håndtering er ikke i tråd med god forvaltningsskikk. Prosjektgruppen har vært bevisst viktigheten av enhetlig oppfølging og virkemiddelbruk. Viktigheten av likebehandling ble også spilt inn av fagforeningene (DNV og Tekna) i tilknytning til oppstart av prosjektet. Prosjektgruppen ønsker ikke å spekulere i mulige årsaksforhold, men erkjenner at vi gjennom opplæringssamlingene og tekst i tilsynsveilederen ikke har nådd godt nok frem med budskapet. Forholdet videreformidles hovedkontoret og forventes tatt i betraktning i det arbeid som omfatter enhetlighetstiltak sentralt Regelverkstilknytning og saksbehandlingsrutiner - dispensasjonssaker som omfatter kompetansekravet i akvakulturdriftsforskriftens 14 I tilknytning til prosjektet gjennomførte Mattilsynet er kartlegging av personell som ivaretar helsekontroll etter dispensasjon fra driftsforskriftens kompetansekrav. Slike dispensasjoner gis etter søknad fra oppdrettsaktør, og innebærer at personell som ikke er veterinær/fiskehelsebiolog får ivareta helsekontroll etter særskilt vurdering. Gjennom prosjektet er Mattilsynet bevisstgjort at slikt personell ikke er omfattet av krav i lov om dyrehelsepersonell. De er således ikke pliktige å utøve sin virksomhet i tråd med loven og forskrifter hjemlet i denne (eks krav om journalføring), og personell med dispensasjon er følgelig ikke bundet av de samme plikter som fiskehelsepersonell for øvrig. Dette på tross av at de ivaretar tilsvarende oppgaver og er ment å ha tilsvarende ansvar. Prosjektgruppen ser også behov av at Mattilsynet har en felles praksis rundt saksbehandling av slike søknader, herunder hvilket nivå i organisasjonen som behandler disse og om det bør knyttes vilkår til dispensasjonene (eks. tidsbegrensning og formalisering av regelverkstilknytning). Funnet videreformidles Mattilsynets hovedkontor for informasjon og videre utredning. 4.3 Samlet vurdering og konklusjon Resultater og erfaringer fra prosjektet tilsier at fiskehelsepersonell er faglig godt rustet for ivaretakelse av helsekontroll med fisk. Prosjektgruppens inntrykk er at målgruppen har respondert positivt på prosjektet og er opptatt av å utøve sin virksomhet i tråd med krav i gjeldende regelverk. Det er viktig å merke seg at selv om det ved de fleste tilsyn er avdekket mangler, er det ikke avdekket forhold av en slik karakter at det har vært vurdert bruk av forvaltningsmessige virkemidler som advarsel eller innskrenking av rettigheter. De funn som er gjort kan primært knyttes rutinebrist og mangler ved journalføring. Gjennom prosjektet har Mattilsynet gjennomført omfattende tilsyn med fiskehelsepersonell. Som følge av tilsyn, veiledning og informasjon er målgruppens kompetanse og kjennskap til gjeldende regelverk styrket. Tilsvarende har Mattilsynets kompetanse økt, og det er etablert kontakt mellom forvaltning og målgruppe. Prosjektgruppen har videreformidlet det vi mener er svakheter ved eksisterende regelverk og områder for forbedring internt i Mattilsynet. Prosjektgruppens oppfatning er at tilsynsprosjektets målsetninger i store trekk er nådd. 19