Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA
Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er sett elg-materialet? Hva kan eggstokkene fortelle oss? Beitetilgang og bestandsdynamikk Veien videre
Overvåkningsprogrammet for hjortevilt elg, 1991-2012 Alder, kjønn Slaktevekter Ovarier
Sett elg-overvåkingen: Observasjoner registrert av elgjegere 1968 280 kommuner (85%) Antall, kjønn og alder 250 000 obs. per år Indeksbasert: Bestandstetthet (sett elg per jegerdagsverk) Rekrutteringsrater (andel ku med kalv, tvillingrate) Kjønnsrate (antall kyr per okse)
Jakt- og avgangsstatistikk: Jaktstatistikk Siden 1889 1954 Irregulær avgang Siden 1970 Avgang på vei og jernbane Annen avgang
Økologisk overvåking (Lindenmayer & Likens 2010): innsamling av økologisk informasjon av høy kvalitet over lengre perioder for å få oversikt over endringer i økosystemstruktur, økologiske prosesser og økosystemtjenester. Tilgang til økologisk informasjon over lengre perioder er viktig: 1. Som dokumentasjon og referansenivå Hva er normaltilstand, unngå datakonflikt 2. For å evaluere økologiske responser på forstyrrelse og forvaltningstiltak Eksperimentell manipulering 3. For å genere nye viktige spørsmål omkring bestands- og samfunnsdynamikk Observert forandring hypotese 4. Som data for testing av økologisk teori og modeller Hva er årsaken til det som observeres?
Økologisk overvåking (Lindenmayer & Likens 2010): innsamling av økologisk informasjon av høy kvalitet over lengre perioder for å få oversikt over endringer i økosystemstruktur, økologiske prosesser og økosystemtjenester. Premisser for overvåkingsprogrammet (1991): Økologisk varslingssystem for å vurdere utviklingen i hjorteviltbestandene og deres livsmiljø Avdekke endringer i kondisjon og reproduksjon som følge av endringer i bestandstetthet og klima Inngangsparametre i bestandsmodeller og forvaltningsplaner Evaluere forvaltningstiltak og avdekke forskningsbehov Data for testing av økologisk teori og modeller
Tre typer økologisk overvåking: 1. Passiv overvåking Ingen hypoteser Ingen forvaltningsinngrep Lite mekanismefokus (hva er årsaken til endringene) 2. Obligatorisk eller pålagt ( mandated ) overvåking Eks. lovpålagt overvåking, storskala Ressursorientert, men lite mekanismefokus Post hoc-spørsmål 3. Spørsmålsdreven overvåking Fokus på økologiske mekanismer (årsak-virkning) Basert på en konseptuel modell (hypotese) Testing av prediksjoner Eksperimentell manipulering (designet og opportunistisk) Forvaltningstiltak Småskala Adaptiv overvåking (gjennomførbart lokalt)
Elgens bestandsdynamikk en modell Høstingsraten Kvote Kjønns- og aldersavskytning Bestands- størrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestands- størrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon
Beitetrykk (MB/km2) Historiske og tidsforsinkende prosesser: Beitetrykk (MB/km2) 180 160 20 Foryngelsesareal (100 Foryngelsesareal ha) (100 ha) Redusert husdyrbeiting i utmark Innføring av bestandsskogbruket Svært variabel fôrtilgang for hjorteviltet Maternale effekter Små elgkyr Husdyr 140 Tolkningen av dagens bestandskondisjon krever derfor: 120 1. oversikt 100 over rådende levebetingelser, samt Små elgkalver 80 2. oversikt over den historiske utviklingen i bestandstetthet 60 og 40 andre økologiske forhold 0 1949 1959 1969 1979 1989 1999 1949 19491959 1959 1969 1979 196919891979 1999 1989 År 1999
Utvikling og status i 5 regioner - Bestandsutvikling
Utvikling og status i 5 regioner: Rekrutteringsrater
Utvikling og status i 5 regioner - Bestandsutvikling
Vektutvikling i 7 overvåkingsregioner: okse kalv og åring Høye verdier Stabil utvikling Høye verdier Stabil utvikling Lave verdier Stabil utvikling Høye verdier Stabil utvikling Lave verdier Negativ utvikling Lave verdier Negativ utvikling Høye verdier Negativ utvikling
1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Kan vi stole på sett elg pr jegerdagsverk og jaktuttaket som bestandsindekser? 9 2 1 Årsklasseanalyser: Rekonstruere minimumsbestanden Basert på alder ved død (jakt) Okser og/eller kyr 8 7 4 6 5 3 Data fra 16 forskjellige bestander Overvåkingsprogrammet Faun Naturforvaltning (L.E. Gangsei) Mayumi Ueno (Ueno et al. 2009) Japansk post doc ved NINA
1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Hedmark Troms Nord-Trøndelag Vestfold-Telemark Vest-Agder
1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning
1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning Også positivt forhold mellom antallet skutt og bestandstettheten Oftere et proporsjonalt forhold Men med 1-2 års tidsforsinkelse
1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning Også positivt forhold mellom antallet skutt og bestandstettheten Oftere et proporsjonalt forhold Men med 1-2 års tidsforsinkelse
2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Kjønnsmoden? Ovulasjonstidspunkt Antall kalver født Antall egg ovulert inneværende år Neste års kalver + tidligere år
Antall kalv (cr) Andel 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er antall egg et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Gj.snittlig antall corpus rubrum 2 1 0 106 78 42 28 12 26 14 13 13 2 3 4 5 6 7-8 9 10-12 13-19 2 1 0 Andelen med kalv og andelen med tvillinger Alder Alder
2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er det et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden??? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Masteroppgave NTNU: Stine S. Markussen Kombinerer eggstokkdata med sett elgdata og rekonstruert aldersstruktur Estimerte variasjonen i perinatal dødelighet Over tid Mellom bestander
Antall kalv (cr) Andel 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er det et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden??? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Gj.snittlig antall corpus rubrum 2 1 0 106 78 42 28 12 26 14 13 13 2 3 4 5 6 7-8 9 10-12 13-19 2 1 0 Andelen med kalv og andelen med tvillinger Alder Alder Kun snaue 70 % av alle ovulerte egg realiseres i en kalv i Vestfold/Telemark Mens 85 % realiseres i kalv i Troms I Troms er elgkyrne i gjennomsnitt 15 % større enn i Vestfold og langt mer produktive Abortering, sommedødelighet..?
3. Beitetrykk og bestandskondisjon: 9 km 3 km Beiteovervåking via Landsskogtakseringen: X X X Ressurs og miljødata fra skogarealene (utenom Finnmark) Høy Middels Lav Stort antall prøveflater Beitetilbud av og beitetrykk på utvalgte arter Siden 9. omdrev (2005-2009) Geografisk variasjon i beitetilbud Trær i høydesjikt 0,5-3,0m
3. Beitetrykk og bestandskondisjon: variasjon i beitetilbud Gjennomsnitt hele landet: Lauv: ca. 900 trær pr. ha ROS: ca. 450 trær pr. ha Furu: ca. 100 trær pr. ha Generelt: Høye verdier fra N-Trøndelag og nordover Lave verdier i Telemark og på Sørlandet Midlere verdier på Østlandet
3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Variasjon i beitetrykk Gjennomsnitt hele landet: ROS: ca. 40 % beitetrykk Furu: ca. 19 % beitetrykk Lauv: ca. 16 % beitetrykk Generelt: Høye verdier på Sør- og Østlandet Lave verdier på Vestlandet og i Nord-Norge Midlere verdier i Trøndelag
3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Hva er hovedårsaken til dagens store variasjonen i bestandskondisjon? Dagens beitetilbud? Negativt forhold mellom bestandskondisjon og beitetrykk (relativ tetthet) Tidsforsinkede prosesser? Eks. maternale og vegetative effekter Variasjonen relatert til historisk bestandsutvikling
3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Hva er hovedårsaken til dagens store variasjonen i bestandskondisjon? Dagens beitetilbud? Negativt forhold mellom bestandskondisjon og beitetrykk (relativ tetthet) Tidsforsinkede prosesser? Eks. maternale og vegetative effekter Variasjonen relatert til historisk bestandsutvikling Begge deler synes å ha en effekt Tvillingratene er vesentlig lavere i områder med høyt beitetrykk, For et gitt beitetrykk er tvillingratene lavest i bestander med tidligere høy tetthet Forsinka og vedvarende effekter For hvor lenge???
Rapportering: Rapportering av data og resultater over internett
Rapportering: Rapportering av data og resultater over internett Årsrapporter (papir, pdf) Ingen årsrapport for 2010 Oppsummeringsrapporter 1997, 2006, 2012 mer omfattende analyser fra hele overvåkingsperioden Inkludert relevante forskningsresultater
???
Alternative forklaringer: 1. Direkte tetthetsavhengig matbegrensing 2. Forsinket effekt av matbegrensning Forsinket vegetasjonsrespons Maternale effekter (epigenetikk) 3. Endringer i bæreevne 4. Demografiske forhold Alders- og kjønnsstruktur Naturlig dødelighet 5. Plantekjemiske effekter 6. Klimatiske forhold 7. Sykdommer og parasitter Flottoverførte sykdommer Anaplasmose økt aborteringsrate 8. Forurensning 9. Genetiske faktorer