Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.



Like dokumenter
DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

DEMENSKONFERANSEN 2016 FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER. Birgitte Nærdal 18. mars 2016

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

PROSJEKTRAPPORT Demenslister

Mona Michelet

TILTAKSPAKKE DEMENS Systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Demensplan Måsøy Kommune

UTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING. Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Program. Fylkesmannen i Nordland Helse- og omsorgsavdelingen Kløveråsenseminaret

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Demensplan En oversikt. Geir Selbæk Forskningssjef Aldring og helse

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende OSLO Oslo Kongressenter mars 2017


Nasjonal faglig retningslinje om demens

Vikna kommune Helse- og omsorgstjenesten DEMENSPLAN

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg i Lindesnes kommune

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Agenda: Hvordan gjør vi det i Agder-fylkene?

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

INN PÅ TUNET ( grønn omsorg)

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

demensomsorg tidlig innsats og nye tilbud!

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Pilotprosjekt

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: , mobil Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

TID for praktisk samhandling

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Tema : Demens. Komite Helse og omsorg

ABC-opplæringen. Introduksjon

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

Demensplan

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

ABC-opplæring. Introduksjon Virksomhetsintern opplæring for kommunehelsetjenesten

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet

Prosjekt Framsynt tilsyn

Måltidene som tilrettelagt miljøbehandling

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

REVIDERT TILTAK FOR HANDLINGSPLAN DEMENSOMSORG I GAUSDAL KOMMUNE

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Helsetjeneste på tvers og sammen

Demensplan for Torsken kommune

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Ernæringspraksis i fokus

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Hva får vi til -hvorfor lykkes vi?

Demensplan 2020 Stiklestad 6. oktober 2016 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Transkript:

KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir aktuelle hjelpetiltak vurdert og eventuelt igangsatt med oppfølging av demensteamet hver 6. mnd. Denne oppfølgingen viste seg å være utilstrekkelig! Hvem følger opp pasienten etter utredning fra demensteamet? Hvem observerer endringer/effekt av tiltakene? Hvordan forebygge sykehusinnleggelser, evt. reinnleggelser pga. underernæring, infeksjoner, dehydrering? Flest mulig eldre skal oppleve trygghet, og kunne bo lengst mulig i eget hjem. Det er et ønske å sette inn individuelt tilpassede hjelpetiltak til personer med demens til rett tid, og forutse når hjelpen må økes. Så: hvordan sikrer vi at pasientene får forsvarlig oppfølging? 1

Hjemmetjenesten observerer symptomer på underernæring, dehydrering og infeksjoner i tide, for så å sette i gang riktig og rask behandling. Forebygge forvirring, delir og sykehusinnleggelser. Hjemmetjenesten utfører allerede mange av tiltakene, men: Tiltakspakke demens bidrar til å organisere, systematisere og kvalitetssikre individuelt tilpasset oppfølging av hjemmeboende personer med demenssykdom. Tiltaket sikres gjennom vedtak fra Bestillerenheten. Individuelt tilpasset oppfølging av en times varighet en gang i måneden. Utføres av primærkontakt. Tiltakspakke demens bygger på prinsippene om personsentrert omsorg Målet er : Å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt Bidra til å opprettholde selvstendigheten så langt det er mulig Respektere den identitet som personen har på et hvert tidspunkt av demensutviklingen. Etter en demensutredning vurderer demenskoordinator om det er aktuelt å tilby «Tiltakspakke demens». Bestillerenheten fatter vedtak på «Tiltakspakke demens», og legger ved et informasjonsskriv som forteller hva TPD innebærer. Anne Marie Mork Rokstad 2

TILTAKSPAKKE DEMENS Bestillerenheten sender ut denne informasjonen til pasienten sammen med vedtak. Informasjon: Demensteamet i Grimstad kommune har sett at det er behov for tettere oppfølging av hjemmeboende eldre med demenssykdom i kommunehelsetjenesten. Erfaringer viser at systematisk samarbeid med pårørende er viktig for å få til en god oppfølging av personer med demens. En tettere og strukturert oppfølging vil kunne forebygge sykdom og gi økt livskvalitet. Intensjonen er også at vi tidlig skal kunne fange opp endringer i pasientens fysiske og psykiske helsetilstand, og iverksette aktuelle tiltak. Det er ønskelig at flest mulig eldre skal få bo hjemme lengst mulig, og da er det viktig å kunne legge til rette for det. Ved å tilby tiltakspakke demens, ønsker Grimstad kommune å bidra til denne utviklingen. 2. Mål: Grimstad kommune ønsker at personer med demenssykdom skal ha det best mulig i eget hjem lengst mulig. Det er viktig å kunne forutse når hjelpen må økes, og sette inn riktige hjelpetiltak til rett tid. Innhold: Tiltakspakke demens er et tilbud om oppfølging fra hjemmesykepleien en gang pr. mnd. med hjemmebesøk og samtale. Hjemmetjenesten vil tilstrebe å kontakte pårørende i forkant av hvert besøk. Under besøket vil det bli vurdert om pasientens hjelpetilbud til en hver tid er tilstrekkelig. 4. Hensikt: Gi pasientene størst mulig grad av trygghet i eget hjem. Forebygge underernæring og dehydrering (lite drikke), noe som ofte er årsak til innleggelse i sykehus. Videre kunne oppdage infeksjoner tidlig i sykdomsforløpet og dermed kunne igangsette rask behandling. 5. Administrativ gjennomføring: Bestillerenheten vil tildele Tiltakspakke demens etter søknad om denne tjenesten. Tiltakspa kke demens Samtale/observasjon / samvær med pasienten 1 time en gang pr. mnd. samme primærkontakt. Ved første samvær er pårørende tilstede og Min historie fylles ut. Dette vurderes: Behov for medikamenthåndtering Behov for hjelp til ernæring Vekt Behov for hjelp til personlig hygiene Gangfunksjon, balanse, svimmelhet Sikkerhet i hjemmet, behov for tilrettelegging Være behjelpelig med å gjøre hjemmet oversiktlig Behov for praktisk bistand, dagaktivitetstilbud, eventuelt vurderer behov for ytterligere hjelp fra kommunen. Velferdsteknologi; fungerer det som det skal / er det nye behov? Vurdere pårørendes behov for hjelp og avlastning Punktet «Tiltakspakke demens» opprettes i tiltaksplanen, der primærpleier dokumenterer månedlig oppfølgingsbesøk. 3

Pårørende Spesialisthelsetjenesten Dagaktivitetstilbud Sykehjem Bestillerenhet Demensteamet Demensteamet Pasienten Hjemmetjenesten Hjemmehjelp Ergo- fysio sosionom/kjøkken Fastlege I demensomsorgen må vi kjenne til personens: Livshistorie Personlighet Sykdomsforandringer i hjernen Helse Sosial støtte Samtykkekompetanse Hjemmetjenesten organiseres etter primærkontakt prinsippet. Primærkontakt med kunnskap om demens utfører Tiltakspakke demens månedlig. Primærkontakt innhenter opplysninger fra pårørende om hvordan hjemmesituasjonen har fungert siden forrige oppfølgingsbesøk. Demensteamets medlemmer er veileder for primærkontakt. Hver spl. bil skal ha utstyr som: urin stix, borsyreuringlass, bl.s. apparat, CRP- apparat og vekt tilgjengelig. Pårørende og lege informeres om hvem som er pasientens primærkontakt. Kontakt med fastlege ved behov. Primærkontakt skriver rapport etter oppfølgingsbesøket i Tiltaksplanen i kommunens journalsystem. Primærkontakt Personalet i hjemmetjenesten med kunnskap om demens - Demensomsorgens ABC, videreutdanning - er primærkontakt og har den månedlige oppfølgingen av Tiltakspakke demens Demensteamets medlemmer er veileder for primærkontakt. 4

Demens Kommunikasjon Etikk - holdninger Personsentrert omsorg, miljøbehandling Dokumentasjon Kunnskap og kompetanse på alle de aktuelle punktene i Tiltakspakke demens. ABC-opplæring 2016-2020 videreføres på oppdrag fra helsedirektoratet Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC videreføres og utvikles i Demensplan 2020 og Kompetanseløft 2020 Fordypningspermer beregnet tidsbruk ca. ett år per perm Geriatri Ny 2016 Psykiske sykdommer i eldre år Demensomsorgens ABC Miljøbehandling Funksjonshemning og aldring Demensomsorgens ABC perm 2 Mitt livs ABC perm 2 Aldring og omsorg Eldreomsorgens ABC Demensomsorgens ABC perm 1 Mitt livs ABC perm 1 «Faglederne» organiserer oppfølgingsbesøkene ved å rydde plass til denne oppgaven. Fokus på Tiltakspakke demens første uke i hver måned. Administrativ forankring av Tiltakspakke demens Vedtak på tjenesten fattes av «Bestillerenheten» Motiverte fagledere og deres organisering av tjenesten i turnus Opplæring av personalet i hjemmetjenesten Tiltakspakke demens muliggjør: Kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet; primærkontakt samme person - følger opp personen med demens og pårørende Bedre samarbeid på tvers Personsentrert omsorg; kan skreddersy tilbudet til den enkelte ut i fra pasientens ressurser og behov. Primærkontakt ser når det er nødvendig med justering eller økning av tjenesten Personalet opplever tettere relasjoner og tillit Kompetanse; motiverte ansatte som opplever mestring, måloppnåelse og som får brukt sin kompetanse. Kompetanse gir trygghet hos de som mottar hjelp, hos pårørende og hos de ansatte selv. At pasienten kan være selvhjulpen så lenge som mulig ved at helsepersonell tilrettelegger Riktig tjeneste til riktig tid kan utsette heldøgnsomsorg Demensplan 2020 sier blant annet: «Det er et mål at alle skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig og motta individuelt tilrettelagte tjenester i eget hjem». «Når demensplanen er gjennomført i 2020, skal det være utviklet og utprøvd modeller for systematisk oppfølging etter diagnose». Tiltakspakke demens er en slik modell. Lansert 1.desember 2015 5

Ved første hjemmebesøk utføres følgende: Innkall pårørende til et møte sammen med pasient og primærkontakt Informer om at du er pasientens primærpleier Informer om hva Tiltakspakke demens innebærer. Infobrev er også sendt ut fra Bestillerenheten sammen med vedtaket. Still spørsmålet: Hva er viktig for deg? Pasient / pårørende. Lever ut eller fyll ut Min historie sammen med pasient og pårørende. Føres inn i Tiltaksplanen. Innhent opplysninger ved hjelp av sjekklisten under. Skriv rapport i Tiltaksplanen (GERICA, PROFIL etc.) TIPS: Det kan være lurt å observere pasienten i en dusjsituasjon eller under et måltid for å vurdere ADL (oppdater IPLOS). Innhente opplysninger fra pårørende om hvordan hjemmesituasjonen har fungert siden forrige oppfølgingsbesøk, (eventuelt innhente opplysninger fra dagsenteret) Følg opp «Hva er viktig for deg» spørsmålet Er det endringer i pasientens hjelpebehov? Er det funksjoner som er i ferd med å svikte? 1. Vurder hjelp til medikamenthåndtering Kan pasienten ta ansvar for medisinene selv? MD, hyppighet, medisindosett med alarm Birgitte Nærdal 2. Vurder behov for hjelp til ernæring. Gir pasienten uttrykk for sult / tørst? Vektkontroll, ernæringsjournal, BMI, NUFFE-skjema kan være et hjelpemiddel som både pårørende og pasient kan fylle ut for å sjekke ernæringsstatus Sjekk kjøleskap, behov for hjelp til å smøre brødmat, lunsj osv., vurdere når det må gis tilsyn under måltid for å sikre at pasienten spiser og drikker tilfredsstillende. Vurder behov for middagsombringing, næringsdrikker Tannhelse? Hvem handler? Rusproblematikk? Medikamenter(virkning/bivirkning). Alkohol? Lukt, søppel ID.nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Primær Takk for oppmerksomheten Birgitte.naerdal@grimstad.kommune.no Tlf. 913 35 175 6