Tidlig innsats for god start om levekår, barnefattigdom og viktigheten av tidlig innsats. v/seniorrådgiver Anne Stiansen



Like dokumenter
Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER

Tidlig innsats i Åmli kommune

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Faggruppe utdanning jobber slik med Regionplanen: Verdiskapning bygd på kunnskap

Barn og unge utfordringer og tiltak

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Folkehelseoversikten 2019

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Verdal kommune Sakspapir

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Nye mønstre trygg oppvekst

Samarbeid kommune og FoU-miljø

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

TVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER»

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

HP Oppvekst og opplæring

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Hvordan utfordrer kanalstrategien de sosiale tjenestene i NAV?

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Kommunebilder 2016 Nord Gudbransdal Helse og sosialavdelingen. Underdirektør Jens Fløtre

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Handlingsprogram

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Helene Arholm, regiondirektør KS Vest Norge

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Sjumilssteget i Østfold

Et løp mot fremtiden

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

0-24 fra visjon til virkelighet

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Opplæringsplan for Åmli kommune

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Handlingsplan barnefattigdom 2012

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

AP 2.3 Barnevern - faktagrunnlag Politisk arbeidsverksted 12. april 2018

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

Nye mønstre trygg oppvekst

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

Helsekonsekvensvurdering

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsekonferansen 2014

Levekårsdata for barn og unge på Agder hva sier disse om situasjonen til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier?

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Hva er folkehelsearbeid?

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Fylkeskommunenes lovpålagte ansvar for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Hvordan løses lovkravet

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Helse og sykdom i Norge

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret

Transkript:

Tidlig innsats for god start om levekår, barnefattigdom og viktigheten av tidlig innsats v/seniorrådgiver Anne Stiansen

Hvorfor denne satsingen på levekår fra Fylkesmannens side? Drop-outs, Unge uføre, unge langtids sosialhjelpsmottakere, kriminalitet, rus, psykisk uhelse, skoleresultater, barnefattigdomsproblematikk «De og vi» - Jakten på den norske lykken», «Et liv jeg ikke valgte», «Hva er det med Arendal og Ålesund - og Oslo» Hvordan komme seg ut av denne bakevja? Ressurser som er tilført fylket gjennom de ordinære satsningene har ikke vært nok Kilder: www.folkehelseprofiler.no Hellevik O. Jakten på den norske lykken - 2008 Olsen TS, Jentoft N, Jensen HC, Et liv jeg ikke valgte, Universitet i Agder og Agderforskning, 2009 Elstad JI, «Hva er det med arendal og Ålesund og Oslo?» NOVA NOTAT nr. 1/11

Oppsummert levekårsutfordringer for Aust-Agder og Åmli kommune (2010/2011-tall): Grunnskole som høyeste utdanningsnviå er høyere enn resten av fylket, og landet: Åmli: 19,2 %; Aust-Agder: 16,7 %; Hele landet: 14,7 % Forventet levealder for menn og kvinner er lavere: Åmli: 73 år for menn / 80 år for kvinner; Hele landet: 77 år / 82 år Aust-Agder kommer dårlig ut på totaldødelighet: 9 % flere menn og 7 % flere kvinner enn snittet for landet dør før fylte 74 år. Antall uføre er høy: Åmli: 16 %; Aust-Agder: 11,6 %; Hele landet: 9,5 % Antall unge uføre (under 45 år) dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet: Åmli: 6,1 %; Aust-Agder: 3,8 %; Hele landet: 2,3 % Antall familier med lav inntekt er høy: Åmli: 14,2 %; Aust-Agder: 9,3 %; Hele landet: 9,5 % Flere barn vokser opp med enslige forsørgere enn i resten av landet: Åmli: 17,1 %; Aust-Agder: 16,4 %; Hele landet: 15,9 %

Legemiddelbruk for psykisk lidelser større enn fylket og landet Åmli: 16,5 %; Aust-Agder: 15,2 %; Hele landet: 13,1 % Bruk av vanedannende legemidler (beroligende og/eller sovemedisiner Aust-Agder: Kvinner 17,1 % Hele landet: Kvinner 14,8 % Menn 9,9 % Menn 8,2 % Antall dagligrøykere i alderen 15-20 år er i Aust-Agder nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet over 20%. Unge i Aust-Agder som har prøvd og bruker cannabis er nesten på nivå med Oslo. Aust-Agder har et gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk på 5,2 liter i måleperioden 2004-08 samlet. Landsgjennomsnittet er på 4,5 liter. Antall anmeldte familievoldsaker er høyt, og her er store mørketall Aust-Agder: 582 Oslo: 1079 (absolutte tall) Andel elever med barnevernstiltak 0-17 år er høyt Åmli: 12,6 %; Aust-Agder 5,7 %; Hele landet: 4,7% Andel elever med spesialundervisning Åmli: 13,5 %; Aust-Agder 10,4 %; Hele landet: 8,4 % Kommunene har hatt dårlig score på både grunnskolepoeng (34,9 poeng i Åmli mot 39,8 nasjonalt i 2011) og nasjonale prøver når vi ser på skoleresultater.

«De og vi» - Jakten på den norske lykken», -Innbyggerne i Agder ikke skiller seg ut i nevneverdig grad fra resten av landet når det gjelder egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. «Et liv jeg ikke valgte» - en kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker, deriblant Aust-Agder, der vi får innblikk i barndommer som er sterkt preget av rus, vold og utstrakt mishandling. Som i liten grad er fanget opp «Hva er det med Arendal og Ålesund - og Oslo» - 2,3 års forskjell i forventet gjennomsnittlig levealder selv etter at det er korrigert for kjente påvirkningsfaktorer som utdanning, tobakksbruk mv.

Tilsynserfaringer Et tilsyn i 114 norske kommuner i 2008 ga nedslående resultater ved at barn og unge med behov for samordnet bistand fanges opp for sent, fordi det ikke er lagt til rette for tverretatlig samarbeid. Det ble konkludert med at når ansatte ikke hadde nødvendige kunnskaper, kunne det føre til at barn ikke fikk det vern og den omsorg de hadde behov for, og at deres rettssikkerhet ble krenket (Helsetilsynt/BLD 2009)

Tilsynserfaringer fortsetter.. Landsomfattende tilsyn 2011: Svikt i barnverntjenestens arbeid med undersøkelser og/eller evaluering av hjelpetiltak i 40 av 44 undersøkte kommuner. Det kan føre til at utsatte barn ikke får nødvendig hjelp til rett tid, at iverksatte hjelpetiltak ikke fungerer som planlagt eller at omsorgssvikt ikke avdekkes. (Helsetilsynet 2012) Riksrevisjonen 2012: Gjennomgang av 169 henlagte saker. 53 % rettmessig henlagt 22 % feilaktig henlagt, usikkerhet/uenighet rundt 25 %.

Barnefattigdom Fattigdommen blant barn har økt, og det er en klar utvikling at fattigdom i barnefamilier blir langvarig. 1/3 av de fattige barna bor i hushold som mottar sosialhjelp Omtrent hver fjerde sosialhjelpsmottaker hadde forsørgelsesplikt for barn under 18 år i fylket vårt i 2011

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, funksjon, seksuell legning og kjønn.

Psykiske lidelser - Norge Landets største helseutfordring. Rammer mange, unge, tilbakevendende og lammende Koster 60-70 mrd.pr. år Kostnadene = 4 dobling siste 7 år Depresjoner - 40 % av sykefraværet, 30-40 % av uføretrygding I gjennomsnitt - 21 tapte arbeidsår pr. uføretrygdet Risikoen for å dø tidlig er tilsvarende tobakksbruk Kilde: Muntlig overføring av Arne Holte. Divisjonsdirektør FHI Nes RB, Clench-Aas J, Psykisk helse i Norge. Rapport 2011:2, Folkehelseinstituttet.

Hva koster det samfunnet at en ungdom ikke blir yrkesaktiv? Uføretrygd i et yrkesaktivt liv = 8.280.000 (20-65 år = 45 arbeidsår x uførepensjon = kr 184.000 i 2009 tall) Tapte skatteinntekter Utgifter til opplæring/kvalifisering Helse og sosialtjenester Svenske beregninger anslår 16 mill. svenske kr Kilde:Kerstin Månsson og Birgitta Brännström, muntlig overlevering Folkehelsekonferansen 2012

Vi vet at Gode levekår er en betingelse for læring Læring er en betingelse for utdanning Utdanning er en betingelse for yrke/sikker inntekt Utdanning og inntekt er en betingelse sosial posisjon og helse Kilder: St. meld.nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St. meld.nr. 16(2006-07) og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring «Bedre føre var» Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet NOU 22(2009) «Det du gjør, gjør det helt» NOU 10(2009) «Fordelingsutvalget» St. meld. nr. 22(2010-2011) Motivasjon - Mestring - Muligheter

«Tidlig innsats - for god start» Visjon for prosjektet: Alle barn og unge blir sett og får muligheter til å utvikle sitt potensiale

Premisser for læring skjer i svangerskap og tidlig i barnealder Før fylte 4 år (?) Ny kunnskap om: Hjernens utvikling og potensiale Tidlig samspill med omsorgspersoner Genetiske avtrykk Epigenetikk Læring er en selvforsterkende prosess «Tidlig læring fostrer mer læring»

Heckman`s teori Hva gir læring? Læring er en selvforsterkende prosess «Tidlig læring fostrer mer læring» «Multiplikatoreffekten» Konsekvens: Jo senere vi setter inn læringstiltak, jo mindre effektive vil slike tiltak være. Vanskelig å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen Kilder: Hechman J. J. (2006) Skill Formation and the Economics if Investigation in Disadvantaged Children, Science 312(5782), 1900-1902 Cunha F, Hechman J (2007) «The Economics of Human Development: The tecnology of skill Formation» American Economic Review Papers and Proceedings, 97, 31-47

«Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen»

Forslag til tiltak i NOU 2009:10 Tiltak i førskolealder ser ut til å være særlig effektive. Det er godt dokumentert at deltakelse i førskoleprogrammer av høy kvalitet bl.a. gir bedre språkferdigheter og bedre kognitive evner, noe som anses som særlig viktig for senere utdanning og yrkestilknytning. Bedret sosial kompetanse

God start = familiebakgrunn x barnehage Hvordan familien møter barnet og barnets behov? Barnehagen en viktig offentlig arena som kan bidr til at barna får samme læringsgrunnlag ved skolesta Kilde: Mogstad M, Rege M, Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Samfunnsøkonomen nr. 5: 2009

«Tidlig innsats for god start» Bistå kommunen med å få oversikt over de lokale utfordringer. Etablere Kvello metoden en praktisk modell for tverrfaglig innsats i barnehagen Kople dette opp mot pågående prosjekter i kommunene. Samarbeide med kommunene om å bygge opp og utnytte kompetansen innen foreldreveiledning - universelle og individuelle tilbud Leksehjelp Sikre at de barna som trenger og ønsker leksehjelp får et tilbud. Samarbeide med lokalt folkehelsearbeid og frivillig sektor slik at barn som lever i vanskelig relasjoner får delta i 1-2 fritidsaktiviteter i løpet av uken. Bidra til at det utvikles gode systemer for samhandling både internt i kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Videreføre og videreutvikle virksomme tiltak.

Kvellomodellen Systematiske observasjoner/kartlegginger i barnehagene. Tverrfaglig «korps»* observerer barn i barnehagen for å identifisere barn med behov for utviklingsstøtte, fysisk, psykisk, kognitivt eller sosialt, og tilby adekvat hjelp. Observerer enkeltbarn, barnehagens organisering og personalet arbeid med barna. Stormøte Individuelle eller strukturelle tiltak. Barnehageansattes udefinerbar bekymring for barna er blitt konkretisert og begrunnet på en slik måte at det er mulig å ta tak det videre. Foreldresamtalen *Tverrfaglige «observasjonskorps»; PPT, helsesøster,fysio-/ergoterapeut, barnevern.

Skaffer man seg enda flere brukere i hjelpeapparatet? «Nei, de som oppdages er barn som ut fra skårer på utredninger viser seg å være de som henvises fra 8-12-årsalder av. Man får derved de barn som henvises for sent til en riktigere og mer gunstig tidsperiode» Kilde : Øyvind Kvello

Foreldreveiledning/ samtalen i barnehagen Utvikling av «foreldresamtalen» i barnehagen. Har stort utviklingspotensiale. Når alle!! Kan også brukes til å motivere for deltakelse på foreldrekurs, foreldremøter mv

Følgeforskning Viktig å evaluere underveis Doktorgradsstipendiat/UiA To-delt studie - Spørreskjema Alle ansatte i alle barnehager + helsestasjon. - Dybdeintervjuer Assistenter i 3 barnehager (2 Kvellobarnehager, 1 ikke Kvello)

Utfordringer Endre praksis over tid Samhandling - både internt og mellom 1. og 2. linjetjenesten Finne de virksomme hjelpetiltakene for de med de største og vanskeligste problemene Resultater langt frem Videreføring?

Vi må tørre å se - og handle! Takk for oppmerksomheten!