Strategisk plan

Strategisk plan 2010 2014 Samhandling i praksis

Innhold 1. Innledning.... 3 2. Visjon og mandat. 4 3. Strategiske satsingsområder...... 4 3.1. Kunnskapsutvikling og faglig profil.. 4 3.1.1 Satsing på eksisterende kompetanseområder..... 5 3.1.2 Samhandlingsreformen som utgangspunkt. 6 3.1.3 Kommunalt fokus..... 6 3.1.4 Vekt på anvendt forskning og utviklingsarbeid.. 7 3.1.5 Videreutvikling av forskningsprofilen.. 7 3.1.6 Grenseoppgangen mellom forskning og utvikling.. 7 3.1.7 Kompetanseutvikling ved senteret.. 7 3.2 Formidling og nettverksbygging...... 8 3.2.1 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.. 8 3.2.2 Faglig referansegruppe...... 8 3.2.3 Publisering. 9 3.2.4 Samarbeid med andre fagmiljøer innen UoH-sektoren..... 9 3.2.5 Hjemmeside.... 10 3.2.6 Årskonferanser.... 10 3.2.7 Internasjonalisering.... 10 4. Organisatorisk utvikling av Senteret.... 11 4.1 Dialog mellom avdelingene internt i senteret.... 11 4.2 Kompetanseutvikling og rekruttering.... 11 4.3 Relasjon til aktuelle fagmiljøer.... 12 2

1. Innledning I Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer lanserte Regjeringen planer for å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til omsorgstjenestene og eldres helse og levekår. For å få gjennomført dette foreslo Regjeringen å etablere til sammen fem regionale sentre for omsorgsforskning (Nord, Midt, Vest, Øst og Sør). Senter for omsorgsforskning Sør ble formelt etablert i desember 2008 som et samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA) og Høgskolen i Telemark (HiT) og har geografisk nedslagsfelt i fylkene Vest-Agder, Aust- Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Siden etableringen har Senter for omsorgsforskning Sør hatt en betydelig økning i sin aktivitet på flere plan. Vi har i dag stor aktivitet på våre kjerneområder både når det gjelder forskning, utvikling og formidling. Videre har senteret økt bemanningen, finansieringen, nettverket og fått en større bredde i den faglige profilen siden oppstart. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker å holde fast ved i planperioden. Forskning og utviklingsarbeid utgjør selve grunnfundamentet i senterets virksomhet. Senter for omsorgsforskning Sør har siden etableringen opparbeidet seg solid kompetanse, og har igangsatt en rekke FoU-prosjekter innen alle av senterets definerte forskningsområder/nivåer. I. Samfunnsnivået. II. Kulturnivået. III. Individnivået. Senterets prosjekter innenfor de ulike nivåene har god tematisk relevans i forhold til fremtidens omsorgsutfordringer. Prosjektene omfatter både større forskningsprosjekter og mindre utviklingsprosjekter, noe som er en styrke og som ønskes videreført. Det vil være en overordnet målsetting at pågående prosjekter avsluttes/ferdigstilles i løpet av planperioden, og at nye igangsettes med utgangspunkt i praksisfeltets behov og politiske føringer. Praksisnær forskning- og utvikling har liten verdi dersom den ikke tilbakeføres til praksisfeltet. Senter for omsorgsforskning Sør er godt forankret i praksisfeltet og har opparbeidet seg gode samarbeidsrelasjoner til sentrale aktører innen omsorgsfeltet, herunder utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i region Sør. Formidling og forvaltning av egen og andres kunnskap innen omsorgsfeltet vil være en av senterets hovedoppgaver. I dette arbeidet vil det være avgjørende å opprettholde eksisterende nettverks- og formidlingsvirksomhet samt videreutvikle dette til nye aktører og områder i løpet av planperioden. 3

2. Visjon og mandat Senterets visjon er å være en viktig bidragsyter til den kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom å levere forskningsbasert og praksisnær kunnskap av høy kvalitet. Senterets overordnede mandat er å styrke praksisnær forskning og utvikling og drive kunnskapsformidling overfor praksisfeltet. Dette arbeidet skal foregå i nært samarbeid med utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i regionen. Utviklingssentrene skal utgjøre et naturlig bindeledd mellom regionens kommuner og senteret. Målgrupper for senterets virksomhet vil være: Politikere, administrasjon, helse- og omsorgspersonell og sivilsamfunn som arbeider inn mot den kommunale omsorgssektor. Brukere av helse- og omsorgstjenester, utdanningsinstitusjonene som utdanner personell til helse- omsorgssektoren. Mandatet til sentrene for omsorgsforskning er konkretisert og beskrevet nærmere i følgende styringsdokumenter: 1. St. Meld. nr. 25. (2005 2006) Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer (Helse- og omsorgsdepartementet) 2. St. Meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted - til rett tid (Helse- og omsorgsdepartementet) 3. Utvikling gjennom kunnskap - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - overordnet strategi 2011-2015 (Helsedirektoratet) 3. Strategiske satsningsområder I løpet av planperioden 2010-2014 vil kommunal pleie- og omsorgssektor måtte forholde seg til en rekke nye utfordringer som en direkte konsekvens av samhandlingsreformen. Kommunene vil få ansvar for flere og utvidede oppgaver noe som vil få konsekvenser for hvilke tematiske områder forskningen i praksisfeltet skal rettes mot. Et overordnet strategisk hovedtema for Senter for omsorgsforskning Sør vil derfor i planperioden være «Samhandling i praksis» med basis i kommunenes muligheter og utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. 3.1 Kunnskapsutvikling og faglig profil Forskning og utviklingsarbeidet utgjør fundamentet i senterets virksomhet. Senter for omsorgsforskning Sør har siden etableringen opparbeidet seg solid kompetanse, og har igangsatt en rekke FoU-prosjekter innen alle av senterets forskningsområder/nivåer. 4

Samfunnsnivået: - organisering og samhandling - styring og ledelse - rekruttering - kompetanseutvikling - minoritetshelse, etc. Samfunnsnivå Kulturnivået: - Aktiv omsorg - Frivillighet, etc. Kulturnivå Personnivå Personnivået: - Psykisk og fysisk helse - Eldreomsorg - IKT-omsorg - Palliativ omsorg, etc. Senterets tre nivåer har siden etableringen fungert som overordnede tematiske nivåer for senteret. Nivåene gjenspeiler omsorgsforskningens bredde og kompleksitet på en god måte og vil i planperioden bli videreført som senterets strukturerende hovedsatsingsområder. Senterets prosjekter innenfor de ulike nivåene har god tematisk relevans i forhold til fremtidens omsorgsutfordringer. Prosjektene omfatter både større forskningsprosjekter og mindre utviklingsprosjekter, noe som er en styrke som skal videreføres. Det er en overordnet målsetting at pågående prosjekter avsluttes/ferdigstilles i løpet av planperioden, og at nye igangsettes med utgangspunkt i praksisfeltets behov og politiske føringer. 3.1.1 Satsing på eksisterende kompetanseområder Senteret har gjennom de første årene styrket og bygget opp sin kompetanse på utvalgte områder innen helse- og omsorgsforskning innen alle av senterets forskningsområder/ nivåer. Det vil i planperioden være en målsetting å ytterligere utvikle og styrke denne kompetansen. Noen sentrale områder det vil satses videre på vil være: Personnivået: - Egenomsorg blant eldre hjemmeboende - Helserelaterte overganger hos eldre - Ernæring blant eldre Kulturnivået - Aktiv omsorg - Fysisk aktivitet blant voksne og eldre - Frivillighet og familieomsorg Samfunnsnivået - Kommunal omsorgsplanlegging - Interkommunalt samarbeid 5

- Rekruttering og kompetanseutvikling - Omsorg og omsorgstjenester til eldre i helserelaterte overgangsfaser («transitions») Fordeling av prosjekter etter område/nivå pr. 07.06.2012 3.1.2 Samhandlingsreformen som utgangspunkt Samhandlingsreformen vil på en rekke områder få stor betydning for praksisfeltet i årene som kommer, og det er signalisert en betydelig satsing på dette fra sentrale myndigheter. Det vil derfor være en naturlig målsetting å innrette senterets FoU-virksomhet mot tematikk som omfattes av samhandlingsreformen og St. meld. Nr. 47. Som et ledd i dette vil det også være en målsetting å knytte kompetanse innen helsetjenesteforskning til senteret. Det vil også være et mål å bygge videre på den «samhandlingsgruppa» som allerede er etablert mellom UiA og HiT gjennom arbeidet mot forskningsrådet, det anbefales at denne gruppen utgår fra senteret og utgjør den naturlige drivkraften i arbeidet knyttet til samhandlingsreformen. - Videreutvikle en tverrfaglig/tverrfakultær gruppe med representasjon fra UiA og HiT (eventuelt andre). En slik gruppe kan på sikt også danne et godt grunnlag for etablering av forskningsgruppe innen samhandlingstematikk. - Sørge for tilstrekkelig FoU-kompetanse innen aktuell samhandlingsproblematikk, både gjennom egen rekruttering og samarbeid mot andre aktører - Følge med og være oppdatert på utlysninger fra aktuelle finanskilder, spesielt forskningsrådsprogram som satser på å framskaffe vitenskaplig kunnskap om samhandlingstematikken. - Etablere flere prosjekter innen samfunnsnivå og kulturnivå i senterets forskningsprofil 3.1.3 Kommunalt fokus I tråd med satsingen på samhandlingsproblematikk, blir det avgjørende å utvikle FoUvirksomheten i tråd med reelle, opplevde problemstillinger ute i kommunene. Her vil det være viktig å opprettholde den gode dialogen som er opprettet med både utviklingssentre og 6

enkeltkommuner i planperioden. En overordnet målsetting vil derfor være å utvikle FoUvirksomhet med utgangspunkt i, og gjerne i samarbeid med kommuner i region Sør. - Se kommunenes kunnskapsbehov i sammenheng med utvikling av masteroppgaver - Gjennomføre en regional kartlegging av kunnskapsbehov i kommunene i regi av senteret - Bruke senterets rolle som leder av regionale nettverkskonferanser til å fange opp kommunale kunnskapsbehov - Bistå kommunene også i vurdering og tolkning av forskningsresultater 3.1.4 Vekt på anvendt forskning og utviklingsarbeid I for hold til det samfunnsoppdraget som er gitt til Senter for omsorgsforskning Sør skal det vektlegges mindre å drive grunnforskning, med unntak av anvendte doktorgradsarbeid, og mer vektlegges anvendt forskning og utviklingsarbeid for å styrke helse og omsorgstjenestene i kommunen. Kunnskapen som dermed oppnås skal brukes og formidles til helse og sosialfaglige utdanningsprogram som våre institusjoner gjennomfører. Senteret trenger også å utvikle kunnskap basert på god grunnforskningen som har et anvendt formål forskningsmessig eller i forhold til å gjennomføre gode utdannings og utviklingsprosjekt. 3.1.5 Videreutvikling av forskningsprofilen Begrepet «omsorgsforskning» bør forstås bredt. Alle sentre for omsorgsforskning har et stort fokus på forskning på eldre. Selv om forskning på eldre vil være et svært viktig område i årene som kommer så bør også andre relevante områder omfattes av omsorgsforskningen som rus, psykiatri, funksjonshemming, etc. Her bør det etableres samarbeidsrelasjoner til andre fagmiljøer. - Videreutvikle samarbeidet med Tannlegenes kompetansesenter Sør (TKS). - Videreutvikle og fornye avtaler med NOVA, NAKMI og FOU Velferd i Örebro. - Inngå samarbeidsavtale med Kunnskapssenteret. - Kontakt med brukerorganisasjoner (faglig referansegruppe). - Øke kontaktflaten mot andre relevante fagmiljøer. 3.1.6 Grenseoppgangen mellom forskning og utvikling Oppfatningen av vanntette skott mellom forskning og utvikling er uheldig. Senteret har flere gode eksempler på at f.eks. datamateriale innsamlet fra utviklingsprosjekter danner et godt utgangspunkt for videre forskning. Det vil være en målsetting å bygge ned dette skillet mellom forskning og utvikling, og forsøke å skape gode prosjekter der det tilrettelegges for begge deler. 3.1.7 Kompetanseutvikling ved senteret En satsing på tematikk knyttet til samhandlingsreformen vil på sin side kreve at senteret har tilstrekkelig tilgang på fagkompetanse innenfor aktuelle fagområder. Omfanget og kompleksiteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt, og vil øke ytterligere i 7

årene som kommer. Det vil være en overordnet målsetting at senterets kompetanseprofil gjenspeiler denne bredden og kompleksiteten. - Sørge for å tilrettelegge for kompetanseutvikling internt i senteret. - Sørge for å etablere gode samarbeidsrelasjoner til andre fagmiljøer som har nødvendig kompetanse innenfor aktuelle fagområder. - Styrke kompetansen innenfor helsetjenesteforskning og de mer samfunnsvitenskapelige områdene innenfor omsorgsforskningen. 3.2 Formidling og nettverksbygging Praksisnær forskning- og utvikling har liten eller ingen verdi dersom den ikke kommuniseres til praksisfeltet på en måte som gjør den anvendbar. Formidling og forvaltning av egen og andres kunnskap innen omsorgsfeltet vil derfor være en overordnet sentral målsetting. I dette arbeidet vil det være avgjørende å opprettholde eksisterende formidlingsvirksomhet og nettverk samt videreutvikle dette til nye aktører og områder i løpet av planperioden. 3.2.1 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester utgjør en svært viktig samarbeidspartner, og det er opprettet samarbeidsavtaler med alle de 10 utviklingssentrene i regionen. I løpet av planperioden vil det være et overordnet mål å videreføre den gode relasjonen til utviklingssentrene og styrke ytterligere samarbeidet i tråd med målsettingene i «Utvikling gjennom kunnskap Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Overordnet strategi», Helsedirektoratet (2010). - Benytte regionale nettverkskonferanser mer aktivt både til å synliggjøre senterets virksomhet og fange opp hva som rører seg i praksisfeltet. - Senter for omsorgsforskning skal være representert i fag- og styringsråd ved alle utviklingssentre i regionen. Avdelingene ved UiA og HiT deler disse oppgavene mellom seg. - Senteret skal samarbeide med utviklingssentrene om utvikling av prosjekter samt gi forskningsfaglig bistand for utviklingssentrene. 3.2.2 Faglig referansegruppe Senteret har etablert en faglig referansegruppe med bred representasjon. Hovedformålet med denne gruppen er å gi faglige råd til senterets styringsgruppe og ledelse i spørsmål av faglig art, i tillegg fungerer denne gruppen som en viktig møteplass for sentrale aktører innen omsorgsfeltet i regionen. I planperioden tas det sikte på å involvere faglig referansegruppe i enda større grad. - Minst ett møte per år, og møtes ellers etter behov. 8

- Inkludere Stiftelsen Kirkens Bymisjon i faglig referansegruppe som representant for ideell sektor. - Senterets styringsgruppe og ledelse skal ha en mer aktiv holdning i forhold til hva som ønskes av faglige råd fra faglig referansegruppe. Settes opp som egen fast sak i styringsgruppemøtet i god tid før neste møte i faglig referansegruppe. 3.2.3 Publisering Senteret skal formidle kunnskap gjennom publisering både i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Publikasjonene skal i størst mulig grad synliggjøres og gjøres tilgjengelige for praksisfeltet gjennom blant annet publisering via nettsidene, Open Access tidsskrifter og nedlastbare prosjektrapporter fra nettet osv. Mål for planperioden vil være å styrke formidling og synliggjøring av publikasjoner spesielt rettet mot kommunene i regionen. Det vil også være en målsetting å delta i samfunnsdebatten gjennom ulike mediebidrag som avisartikler, TV, radio både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3.2.4 Samarbeid med andre fagmiljøer innen UoH-sektoren Det skal i løpet av planperioden etableres økt samarbeid med relevante eksterne og interne fagmiljøer innenfor UoH-sektoren. Dette vil styrke senterets faglige profil og bredde i sin helhet, men vil også styrke senterets muligheter for å motta eksterne midler gjennom søknader. - Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud: det tas sikte på å etablere tettere kontakt med øvrig FoU-miljø både på nasjonalt og regionalt nivå. Her vil Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud stå i en særstilling, og det skal i løpet av planperioden utarbeides intensjonsavtaler med disse. - Teknologimiljøet: Både ved UiA og HiT gjennomføres prosesser for å bringe det helsefaglige miljøet nærmere teknologimiljøet. Disse prosessene skal ses i sammenheng, og det skal opprettes egen arbeidsgruppe for å koordinere dette arbeidet. Det er også etablert et eget senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA som har til dels overlappende tematisk nedslagsfelt som Senter for omsorgsforskning. Det vil være en målsetting å etablere nært samarbeid med senter for e-helse og omsorgsteknologi i løpet av planperioden, gjerne med gjensidig representasjon i aktuelle fora. - Det samfunnsfaglige miljøet: det er allerede etablert en kjernegruppe med representasjon fra Senteret (UiA, HiT) og Institutt for statsvitenskap og ledelse ved UiA. Det tas sikte på å videreutvikle denne samarbeidsrelasjonen, særlig med tanke på søknader knyttet til tematikk innen samhandlingsreformen. - Instituttsektoren: det skal knyttes tette bånd til instituttsektoren, her vil NOVA og NAKMI være sentrale samarbeidspartnere. Det tas sikte på at det etableres konkret prosjektsamarbeid mellom senteret og instituttsektoren. - Det skal knyttes enda tettere bånd mellom aktuelle faginstitutter ved UiA og HiT. Senteret bør oppfattes som en samarbeidspartner og del av faginstituttene, ikke som ekstern konkurrent. 9

3.2.5 Hjemmeside Senteret har en velfungerende og godt besøkt hjemmeside. Hjemmesiden kan imidlertid bli enda bedre på flere områder. - Klarere føringer på hva som skal legges ut på nettsidene og hvem som skal gjøre dette, eventuelt utpeke en web-redaktør med dette hovedansvaret. - Sørge for jevnlig oppdatering av nyheter, publikasjoner, arrangementer, etc. - Utstrakt markedsføring av hjemmesiden til aktuelle aktører innen omsorgsfeltet. - Opprette en forenklet engelsk versjon av nettsiden. - Opprette en regional prosjektdatabase med oversikt over pågående interne og eksterne prosjekter fordelt etter tematisk område/nivå. - Forbedret visuell profil og funksjonalitet. Senterets forankring i eierinstitusjonene. 3.2.6 Årskonferanser Det skal avholdes minst én årskonferanse annen hvert år hvor tematikken skal rettes inn mot kommunal pleie- og omsorgssektor/samhandlingsreformen. Senterets styringsgruppe og faglige referansegruppe skal på et tidlig tidspunkt involveres i utvikling av disse senterkonferansene, både med hensyn til innspill på tematikk og hvordan man organisering av arbeidet. 3.2.7 Internasjonalisering Senteret skal i planperioden videreutvikle det eksisterende internasjonale nettverket som eksisterer ved senteret og UiA og HiT, og bygge relasjoner til nye internasjonale samarbeidspartnere. - Få etablert konkret prosjektsamarbeid med en eller flere internasjonale samarbeidspartnere i løpet av planperioden. - Benytte og synliggjøre internasjonale nettverk i utforming av søknader og gjennomføring av forskningsaktiviteter. 10

4. Organisatorisk utvikling av Senteret Det er rimelig å anta at omsorgsforskningen i årene som kommer vil oppleve økt fokus og betydelig vekst, målt i utlyste forskningsmidler. Det er derfor viktig at Senter for omsorgsforskning Sør står rustet til å ta del i veksten. Senteret er nå over det vi kan kalle for etableringsfasen, og det vil i løpet av planperioden være hensiktsmessig å gjennomgå hvordan vi bør organisere senteret videre i årene som kommer. 4.1 Dialog mellom avdelingene internt i senteret Sett under ett fungerer samarbeidet mellom senterets to avdelinger ved UiA og HiT godt. Det er likevel utfordringer knyttet til det å organisere i to adskilte avdelinger. Det er for det første en utfordring å fremstå som ett samlet senter utad. For det andre er det utfordringer i forhold til det å oppnå en tilstrekkelig og kontinuerlig dialog mellom sentrenes avdelinger generelt, og mellom senterets ledelse og avdelingen ved HiT spesielt. - Bygge videre på og utvikle felles møteplasser som fakultetslunsjer, seminarer, konferanser, etc. - Opprette konkret prosjektsamarbeid som involverer fagpersoner fra begge institusjonene. - Få til flere møter med senterets ledelse og avdelingen ved HiT i drøftinger av prosjektutvikling og utvikling av senteret i sin helhet. Her vil også videokonferanser være en mulighet. - I størst mulig grad omtale og fremstå som ett senter utad. - Integrere senteret bedre i institusjonenes øvrige virksomhet gjennom ulike arrangementer som deltakelse på FoU-dager, fagdager, workshops, etc. - Holde fakultetenes faglige og administrative ledelse orientert om senterets samlede virksomhet. 4.2 Kompetanseutvikling og rekruttering Senter for omsorgsforskning skal ha en høy kompetanse blant sine faglige og administrativt tilknyttede. Det er et mål at rekrutteringen i størst mulig grad skal speile senterets faglige satsingsområder, og at disse satsingsområdene ses i nær sammenheng med hvilken kompetanse det vil være behov for i årene som kommer. Videre skal det tilrettelegges for at senteret som helhet og i enkeltprosjekter får nødvendige administrative støtte. - Bedre dialog mellom senterets ledelse og tilknyttede om intern kompetanseutvikling i samråd med faglige og administrative ledere ved sine enheter. - Gi innspill ved rekruttering som ivaretar behovet for tverrfaglig kompetanse. 11

4.3 Relasjon til aktuelle fagmiljøer Det vil være en målsetting at man i løpet av planperioden forsøker å i størst mulig grad å integrere senteret i de øvrige relevante fagmiljøene (institutter og fakulteter) ved HiT og UiA. Senteret bør oppfattes som et naturlig knutepunkt for den forsknings- og utviklingsvirksomheten som finner sted i fagmiljøene, ikke som en konkurrent. Tiltak og tiltak: - Videreføre (evt. utvide) representasjon av relevante fagmiljøer i styringsgruppe. - Aktiv deltakelse fra senteret i utforming av strategiplaner o.l ved aktuelle institutter og fakulteter ved UiA og HiT. - Arbeide mot at relevant forskning i fagmiljøene knyttes inn mot senteret. 12