FIRST LEGO League Harstad 2012 Presentasjon av laget Junior Genius Vi kommer fra Grovfjord Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 7 jenter og 5 gutter. Vi representerer Grov Skole Type lag: Skolelag Lag nr: 9 Lagdeltakere: Albert Jørgensen Gutt 13 år 0 Pallvir Warraich Jente 13 år 0 Andreas Mikkelsen Gutt 13 år 0 Sanne Hansen Jente 13 år 0 Anette Pedersen Jente 13 år 0 Sindre Woll Gutt 13 år 0 Eivind Bendiktsen Gutt 13 år 0 Stina Olsen Jente 13 år 0 Madelene Stifjell Jente 13 år 0 Susanna Balteskard Jente 13 år 0 Mathias Wahl Gutt 13 år 0 Vilde Sjøvoll Jente 13 år 0
1. Forskningsopgaven Holdets valg af problemstilling i forbindelse med årets opgave: Forklar kort, hvordan og hvorfor holdet landede på de problemstillinger, som holdet har valgt at beskæftige sig med. Holdets løsning på problemet som er valgt: Beskriv holdets idé og forklar kort, hvad der er nyskabende ved jeres løsning, er den realiserbar, hvordan kom I frem til netop denne løsning, samt lidt om, hvilken betydning vil jeres løsning have for vores samfund. Hvorfor lever damer gjennomsnittlig lengre enn menn? Vi kom fram til denne problemstillingen da vi tok en idemyldring i klassen. Vi forsket på nett og fant ut at årsaken var hjerte og karsykdom. Hvert år fødes det litt flere gutter enn jenter, men når de blir ca. 60 år er antallet menn og kvinner omtrent likt. Kvinneskuddet øker raskt ved 85 års alder, og da er det dobbelt så mange kvinner enn menn. En nyfødt gutt kan i dag forvente å bli 77 år, mens en jente 82 år. 45 prosent av alle nordmenn som dør, er årsaken hjerte- og karsykdommer. Hjerte og karsykdom Hjerte og karsykdom er sykdommer som kan oppstå i hjertet og blodkar i kroppen. I de aller fleste tilfeller er årsaken til hjerte og karsykdommer åreforkalkning eller kolesterolavleiringer i pulsårene eller koronararteriene. Pulsårene har til oppgave å forsyne kroppens forskjellige områder med blod som frakter surstoff og næringstoffer med seg. Disse årene blir tettet av kalk som forårsaker at man ikke får nok blod til hjertet. Visst dette skjer, kan det føre til død. Vi har gjennom forskningen vår, sett at det finnes mange tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Der fysisk aktivitet og kosthold er faktorer som er veldig stor. Dette henger sammen med livsstil, og den er ikke bestandig like lett å endre når man har levd et langt liv. Løsning For å hindre hjerte- og karsykdommer, har vi funnet opp en mikroskopisk robot som heter Vain Cleaner (VC). Den opereres inn i hovedpulsåren. Den kan hjelpe de personene som lider av hjerte- og karsykdommer, til å fjerne kalk som sitter fast i pulsårene, slik at hjertet får den næringen og det surstoffet det trenger. Den lever evig av kalk. Vår løsning finner vi helt realiserbar, når vi har teknologi til å sette den i produksjon. Med Vain Cleaner vil eldre mennesker, spesielt menn, kunne leve lengre, samtidig som de vil kunne ha den livskvaliteten de ønsker.
Teknologiopgaven Robottens design og programmering: Indsæt billeder af robotten. Beskriv kort hvorfor den ser netop sådan ud, hvilke overvejelser ligger bag design og konstruktion. Forklar kort om programmeringen, hvordan programmet er bygget op, og hvilke sensorer der er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar jeres strategi på banen. Begrund valgene. Hvad har I lært gennem arbejdet med robotten? Er det holdet selv, som er kommet frem til disse ideer, eller har holdet hentet inspiration andre steder? Roboten Vi har bygd den samme roboten som det stod i byggeveiledningen. Dette fordi det er første gangen vi har gjort noe slikt som dette, og vi begynte å få dårlig tid, da vi først lærte oss programmering et stykke uti oktober. Så vi har konsentrert oss om å løse oppdragene med roboten slik den er, ved at vi bygger "hjelpemidler" til den. Vi brukte de tre motorene vi fikk fra FLL. Vi har bygd en katapult som skal skyte bowlingkulen mot kjeglene og velte dem. De blå teppene dyttes av en skuffe til målpunktet og samtidig bruker vi en stang som vipper opp flagget på TV-en. Til stolen har vi laget en slags stang som vippes ned og tar stolen med seg, og dytter den tilbake med gripekroken og skuffen. Til de oransje teppene har vi laget et stativ som holder dem sammen og setter dem oppreist mot de andre oransje teppene. Programmering Vi har hovedsakelig programmert med Rotasjoner på motorene. Det har vi gjort fordi det er det enkleste, og det fungerer i de fleste tilfeller. Men vi vurderer også å bruke en lys-sensor på et av oppdragene. Vi har møtt en del problemer, blant annet at filene på datamaskinen ble ødelagt, og at filene ble slettet på roboten. Da ble vi nødt til å kopiere de gamle filene og lage nye filer. Så blei de ødelagt igjen, og vi måtte oppgradere hele programvaren med en "patch" som vi lastet ned fra hjemmesiden til Lego. Så nå håper vi at det fungerer! Strategi 1. 1. Bowling 2. 2. Stolen 3. 3. Stol under bordet 4. 4. Blå tepper og det ene flagget 5. 5. Oransje tepper <!--[if!supportlists]--> Måleredskap Vi bruker strekene i basen til å måle startposisjonen til roboten. Batteri Vi hadde først en NXT og et batteri. Da NXT-en en dag sluttet å virke, fikk vi en ny. Vi ladet den opp, men den NXT-en sluttet også å virke. Da fant vi ut at det var batteriet som hadde ødelagt NXT-ene, og vi fikk en tredje NXT pluss et nytt batteri. Denne blei også ødelagt! Nå tror vi at vi har funnet årsaken til problemene: vi kan ikke ladde NXT'en på et strømnett uten jord! Det gamle strømnettet på skolen (gammel-fløya) er uten jordledninger. Vi har heldigvis fått ny robot, og nå skal den laddes på et strømnett med jord!
Profileringsopgaven Plan for profilering af holdet og projekt: På hvilken måde har I delt opgaveløsningen af projektopgaven med andre? Har holdet planer for efter turneringsdagen at arbejde på en markedsføring af det, I er kommet frem til? Hvordan vil holdet profilere sig/blive lagt mærke til på turneringsdagen? Forklar lidt om jeres arbejde med pitområdet, og hvad I vil præsentere der. Dette har vi arbeidet med: Årets oppdrag Siden årets oppdrag heter Senior Solutions tenkte vi at navnet vårt skulle ha noe som hadde med det å gjøre, så vi fikk inn forslag og hele klassen stemte på hvilket navn vi skulle ha. Det vi tenkte var at vi er jo ikke seniorer, vi er juniorer og vi forsker og tenker og løser problemer, så vi er på en måte små genier. Derfor kalte vi oss Junior Genius. Logoen vår Logoen vår er en lyspære som symboliserer for ideer og gode løsninger. Vi kom fram til denne logoen ved at vi fant masse forskjellige logoer og stemte over dem i klassen. Profileringsgruppa Profileringsgruppa diskuterte hva vi skulle ha med på PITen vår og hvordan vi skulle profilere oss. Vi fant ut at vi ville profilere oss gjennom media. Da startet vi å ringe og sende e-post til flere forskjellige aviser, radio og tv. Vi fikk svar fra Harstad Tidene at vi skulle sende inn en reportasje som de skulle trykke i avisen. Og det gjorde de. Torsdag 1. november var det en artikkel i HT om oss og First Lego League. Vi har også laget oss en egen side på Facebook. Rekvisitter og markedsføring av sponsorer Vi tenkte at vi ville se smarte ut så derfor ville vi ha briller, men vi manglet penger. Derfor ringte vi bedriften til faren til en på gruppa og spurte om de ville sponse oss. Vi fikk sponset 2000 kroner som vi skal bruke til briller og eventuelle andre ting vi ville trenge. Vi fikk også sponset twist fra bygdas dagligvarebutikk som vi har med i PIT-en vår. Logoen til bedriften som sponset oss briller, skulle selvsagt være på t- skjortene. PIT Vi laget plakater til PIT-en for å vise hvem vi var og hva vi gjorde. Og vi laget visittkort som vi deler ut på turneringsdagen. Bilder som er tatt av laget under prosjektperioden skal vi ha på et lerret ved PIT-en. Forskningsgruppen vår jobber med Vain Cleaner som renser blodårene for at de ikke skal tettes igjen, og vi har laget en modell av den i lego som vi skal ha på PIT-en. Vi har også tenkt å ha lego brikker på bordet som pynt og en masse visittkort liggende.
Alle skal hjelpe til med å dele ut visittkortene. Løsningen på prosjektet skal vi vise frem for hele skolen i noe som kalles for felles-time. Da er hele skolen samlet, både lærere og elever. Markedsførings på turneringsdagen. Alle i klassen skal gå med briller, og t-skjorter fra First Lego League. Den som skal stå med robotbordet skal gå med lab-frakk. Under robot-kampene skal vi heie på laget vårt med heiarop og vise plakater som vi har laget.
Holdets arbejdsproces Beskriv kort arbejdsprocessen på holdet. Hvordan har holdet organiseret sig, og hvilke erfaringer I har gjort. Holdet har arbejdet mod et fælles mål. Hvad har været positivt, og hvad har vært vanskeligt? Hvordan har holdet som helhed fungeret? Beskriv processen både på forskningsdelen, den tekniske opgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjælp og støtte har holdet haft i arbejdsprocessen? Hvad har I lært om samarbejde i et projekt? Junior Genius Dette er første gang vi er med på FLL, og det er første gang noen fra Grov Skole er med på FLL. Derfor er hele arbeidsprosessen ei helt ny erfaring for oss. Vi startet med at vi alle arbeidet i lag. Vi har lett på nett, sett filmer, undersøkt og hatt flere idemyldringer. Vi syntes at årets oppdrag var spennende, men vanskelig. Vi syntes spesielt at det var vanskelig å finne problemstilling til forskningsoppgaven. Vi hadde flere runder med "idesanking". Plutselig kom det opp et spørsmål til en statistikk om hvor lenge vi lever i Norge. Det var "Hvorfor lever kvinner gjennomsnittlig lengre enn menn?". Dette var noe vi blei nysgjerrige på, så vår forskning har dreid seg om det. Etter en del felles, så organiserte vi oss i tre grupper, hvor elevene fikk ønske seg hvor de ville være: Profileringsgruppe, robotgruppe og forskningsgruppe. Det har ikke vært lett å samarbeide hele tiden. Det har vært mange debatter og meninger. Det har ikke bestandig vært produsert noe særlig hvis vi tenker på tiden vi har brukt. Men vi har vært i en prosess som har vært positiv for klassemiljøet. Vi er en klasse hvor halvparten av elevene kom fra en annen skole nå i høst. Vi fikk besøk av Anne Berit Dypvik Hansen i de første dagene av oktober. Hun hadde med seg flere roboter, og vi fikk trening i å programmere roboten. Da vi etter hvert blei flinkere til å programmere, så hadde vi liten tid igjen fram mot turneringsdagen. Vi har også brukt 4 ettermiddager på dette, hvor vi bl.a. har lagd mat på skolen. Det har også vært positivt for klassemiljøet. Underveis i prosessen har de ulike gruppene holdt møter for resten av klassen for å holde alle informert om hva vi har gjort og hvor langt vi har kommet. Vi har brukt ca 6-10 timer i uka på dette i snart 2 måneder. Vi har lært at uten at noen tar tak, så blir det ikke gjort noen ting! Profileringsgruppa: Vi har arbeidet i lag under hele prosessen, slik at piten vår og prosjektinnleveringen er noe vi har utarbeidet i lag. Den største utfordringen har vært å finne ut hva vi skulle ha med, og hvordan vi skulle enes om hvordan det skulle utformes. Den artigste delen var å ta kontakt med media og få inn noe der. Det lyktes vi med, da det var en fin reportasje i Harstad Tidende den 1. november. Forskningsgruppa: Etter at vi som samla klasse hadde forsket i lag, og funnet fram problemstilling, så har vi i forskningsgruppa arbeidet videre med problemstillingen. Vi har også laget en power-point presentasjon som vi skal bruke på turneringsdagen. Vi prøvde å få knyttet til oss en senior, men det lot seg ikke gjøre. Robotgruppa: Vi har noen ganger vært litt for mange elever med. Vår erfaring er at 2-3 elever jobber bedre enn 56 elever. Vi har bare 1 robotsett, så det blir fort til at noen svirrer rundt. Men vi har alle vært med på å utarbeide forslag og løsninger til hvordan vi skal bygge de ulike hjelpemidlene til roboten. Vi fikk vaktmesteren på skolen til å bygge robotbanen, men vi har erfart at platen bør være i vannfast materiale. Den vi har, har slått seg, så vi er spente på hvordan det blir. I tillegg har vi ødelagt 3 (!) roboter, noe som har skapt problem, da vi har mistet dyrebar tid til å programmere. Årsaken tror vi ligger i at vi har laddet den på et strømnett uten jordledning. Så takk til Anne Berit og Annette som har ordnet nye til oss hver gang.
Kildehenvisninger Hvor har I fundet baggrundsstof og information i forhold til forskningsopgaven? www.nettdoktor.no sssb.no/ola_kari/bef/overgang.no wikipedia.no google,no nhi.no www.nrk.no www.youtube.com hjernekraft.org