Lesing i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 05.12.2013
Oversikt Innledning Hvorfor er naturfaglige tekster u8ordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra >l bedre læring i naturfag?
Leseforskning Leseengasjement er posi>vt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio- økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises ak>vt i kontekst gjennom alle skoleårene (HaNe, 2009) Spesielt gode leselærere legger systema>sk >l reae for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kon>nuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Ak5vere forkunnskaper er vik>gere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)
Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfaaer utvikling av hypoteser, eksperimentering, systema>ske observasjoner, diskusjoner, kri>sk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre Det handler om å s>lle spørsmål, seae seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kri>sk, trekke ut og bearbeide vik>g informasjon, planlegge og gjennomføre egne u8orskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater hovedområdene. i lys av teori, samt skri]lig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!
Hva er fagtekst? Alle tekster som brukes i et fag? Læreboktekst? Faktatekst? Tekst med innhold om faglige tema????
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målre>et arbeid med naturfaglige tekster. DeAe innebærer å kunne iden>fisere, tolke og bruke informasjon fra sammensaae tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kri>sk vurdering av hvordan informasjon frams>lles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uarykt informasjon i enkle tekster >l å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisia informasjon. Kravet >l kri>sk lesing og evne >l å iden>fisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke >lreaelagte kilder >l å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målreaet arbeid med naturfaglige tekster. DeAe innebærer å kunne iden>fisere, tolke og bruke informasjon fra sammensaae tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kri>sk vurdering av hvordan informasjon frams>lles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uarykt informasjon i enkle tekster >l å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisia informasjon. Kravet >l kri>sk lesing og evne >l å iden>fisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke >lreaelagte kilder >l å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målreaet arbeid med naturfaglige tekster. DeAe innebærer å kunne iden>fisere, tolke og bruke informasjon fra sammensaae tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kri5sk vurdering av hvordan informasjon frams5lles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uarykt informasjon i enkle tekster >l å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisia informasjon. Kravet >l kri>sk lesing og evne >l å iden>fisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke >lreaelagte kilder >l å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Hvordan tenker vi på lesing? Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten Leseoppgave
Ikke nok med avkoding The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Også forståelse Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkra], uavhengig av >d og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta ak>vt i samfunnslivet på en kri>sk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uarykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en vik>g del av lesing.
Lesing av fagtekst Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og Begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk
Ulike typer ord i naturfag Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
Logiske koblinger Brukes f.eks. ved sammenligninger rekkefølge oppramsing begrunnelser Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
Begreper EROSJON form funksjon 5lpasning EGENSKAP system stoffer kreper Det å bruke 5d på forståelse av ord er å spare 5d, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye ledere. skoleipraksis.no PÅSTAN D modell observere molekyl evolusjon BEVIS
Fra ord 5l begrep Habitat Beskyttelse Mat Habitat Ørken Strand Vann Lys Skog Begrep Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. For å oppnå aktiv begrepsforståelse, MÅ elevene selv BRUKE begrepene! Gjenkjennelse Definisjon NeAverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav à Passiv à Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. (Bravo et al. 2008, Haug og Ødegaard, in press) Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.
Høytlesing Høytlesing Astrid Roe (2008)
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfaaerens ord som kommer >l uarykk. Den som leser høyt, er i >llegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uarykk. Høytlesing fører også gjerne >l samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnliaerære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nya fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever seaer stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teore>ske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene >l å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også >l at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skri]språkets syntaks og forfaaerens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nya stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet >l å få utdypet lærestoffet og mulighet >l å få forklart >ng de lurer på. Høytlesing kan generelt virke mo>verende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfaaerens ord som kommer >l uarykk. Den som leser høyt, er i >llegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uarykk. Høytlesing fører også gjerne >l samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnliaerære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå ny> fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever seaer stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teore>ske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene >l å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også >l at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skri]språkets syntaks og forfaaerens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nya stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet >l å få utdypet lærestoffet og mulighet >l å få forklart >ng de lurer på. Høytlesing kan generelt virke mo>verende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfaaerens ord som kommer >l uarykk. Den som leser høyt, er i >llegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uarykk. Høytlesing fører også gjerne >l samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnliaerære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nya fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever seaer stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teore5ske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene >l å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også >l at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skri]språkets syntaks og forfaaerens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nya stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet >l å få utdypet lærestoffet og mulighet >l å få forklart >ng de lurer på. Høytlesing kan generelt virke mo>verende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfaaerens ord som kommer >l uarykk. Den som leser høyt, er i >llegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uarykk. Høytlesing fører også gjerne >l samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnliaerære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nya fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever seaer stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teore>ske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene >l å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også >l at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skri]språkets syntaks og forfaaerens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nya stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet >l å få utdypet lærestoffet og mulighet >l å få forklart >ng de lurer på. Høytlesing kan generelt virke mo>verende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfaaerens ord som kommer >l uarykk. Den som leser høyt, er i >llegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uarykk. Høytlesing fører også gjerne >l samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnliaerære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nya fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever seaer stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teore>ske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene >l å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også >l at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skri]språkets syntaks og forfaaerens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nya stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet >l å få utdypet lærestoffet og mulighet >l å få forklart >ng de lurer på. Høytlesing kan generelt virke mo>verende på elevers leselyst
Leseak5vitet Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i >dsskri]et Naturen. Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?
Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
SammensaAe ord Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
Nominaliseringer Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing EAer lesing Ak>vere >dligere kunnskap Forberede lesingen Foregripe lesingen Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse S>lle spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selek>vt Skille ut vik>g informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer
Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å mo>vere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)
Leseengasjement Kan styrkes ved Ak>visere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon S>llelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold
Gjør deg klar til å lese Krefter Veiledning: Les setningene nedenfor før du leser boka Krefter. Hvis du er Enig i setningen, skriv en E foran den. Hvis du er Uenig i setningen, skriv en U foran den. Så leser du boka. Når du er ferdig med å lese kommer du tilbake til dette arket og sjekker om ideene dine har forandret seg. Forbered deg på å forklare hva du tenker. Et skyv er en kraft, men et trekk er ikke det Når noen sparker en ball, er det ballen som er kraften Alle krefter kan bare skje ved berøring av objekter Krefter virker mellom to objekter Du kan se bevis på krefter når du leker på lekeplassen Ak5vere forkunnskaper
Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapiael 4 >l prøven Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser >l fotosyntese SeA navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er vik>g, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere
Leseoppdrag forkunnskaper Et formål: Leseren blir gia spesifikke mål og instrukser. Fokusere på vik>ge sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støae, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed >lbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere
Bildeserie
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Hva handler disse bildene om?
Leseoppdrag Innsjøen som gjør dyr 5l stein Forberede lesingen Hva handler teksten om? (overskri]er, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten 1. Strek under ord og fraser som handler om hva som har skjedd med dyrene 2. Strek under ord og fraser som handler om egenskapene >l vannet i innsjøen 3. Strek under ord og fraser som handler om livet i og ved innsjøen 4. Strek under ord og fraser som handler om hvordan fotografen har jobbet med disse bildene
Faglige begreper forkunnskaper Kjemi ph- verdi, ammoniakk, natron, alkalisk, etsende, natriumkarbonat, mumifisering Biologi bakterier, alger, næring, kadaver, forråtnelse, forsteinet Geologi mineraler
Eksempel på leseoppdrag Leseoppdrag fungerer best med tekster som har flere perspektiver Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskri]er, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler om datainnsamling
Aktuelle tekstkilder forskning.no gemini.no nysgjerrigper.no nrk.no/viten
Aktuelle tekstkilder Filmklipp 6 og 7 fra Dagsrevyen 25.11.2013 Oppgaver >l filmen Noter argumenter for at helsepersonell skal ta influensavaksine Noter argumenter mot at helsepersonell skal ta influensavaksine Diskusjon eaer filmen: Bør helsepersonell ta vaksine? Vurder begrunnelsene og kvaliteten i argumentene dere fant Kan bruke samme framgangsmåte med andre klipp Lag 1-2 spørsmål elevene skal finne svar på mens de kikker på filmen. Lag flere oppgaver elevene skal jobbe med eaer filmen Bli inspirert (bla lia ned på siden for å finne link med forslag >l oppgaver): hap://kunnskapsfilm.no/smart/smarte- klaer/
Dagens budskap Skap engasjement for lesing! Fokus på begreper Høytlesing
Lyst 5l å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debaa Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering