Møte med ungdomhvem trenger hjelp og hva er faresignalene? Andrea Melø Psykologspesialist BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp
Hovedgruppene i psykisk helsevern for unge- faresignaler Depresjon Angst ADHD Psykose Spiseforstyrrelser Selvmordstanker/planer
Depresjon Irritabilitet Kjedsomhet Diverse misbruk (narkotika/alkohol) Skolevansker Hyperaktivitet Søvnvansker (for mye/for lite) Nedstemthet, manglende lyst, glede og initiativ Negative tanker, følelse av verdiløshet/ikke å være elsket, selvbebreidelser og skyldfølelse Trøtthet/tap av energi, matlyst (ev. vekttap), søvnvansker Dødstanker og selvmordstanker (hos 2/3 av dem som har en erkjent depresjon)
Angst Redsel og angst er menneskelige reaksjoner som fremmer overlevelse og kommer til uttrykk både kognitivt (katastrofetanker), kroppslig (hjertebank, pusteproblemer, magesmerter), atferdsmessig (unngåelse, raseriutbrudd). Generalisert angstlidelse Panikklidelse Fobier Posttraumatisk stresslidelse Tvangslidelser
ADHD- konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet (men ikke alltid!) De vanligste symptomene på AD/HD hos unge er: Generell uorden, både på skolen og hjemme. Er stadig forsinket med oppgaver. Får ofte ikke gjort ting, for eksempel lekser. Blir lett distrahert og har kort oppmerksomhetsspenn. Kommer jevnlig for sent til skolen. Gjør alt som har tidsfrist, i siste liten. Har en uvanlig rettferdighetssans. Har en rekke unnskyldninger for ting som ikke har blitt gjort. Gir inntrykk av å ikke lytte når de blir tilsnakket.
Psykose- realitetsbrist Trekker seg tilbake fra familie og venner Angst; er f.eks redd for å gå ut av huset eller redd for å møte mennesker Funksjonsfall på skolen eller i ADL-ferdigheter Kutter ut trening og hobbyer Vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet Sover dårlig, snur døgnet Ekstrem opptatthet av et spesielt tema Forvirring; snakker/skriver om ting som ikke gir mening Variabelt funksjonsnivå eller stemningssvingninger
Psykoser- fortsettelse Depresjon/tristhet/selvskading/selvmordstanker Underlige reaksjoner kan for eksempel le når noe er trist Reguleringsvansker; store sinneutbrudd Tvang/ritualer Hallusinasjoner; visuelle, auditive eller taktile Tankepåvirkning/tankelesing Tankeforstyrrelser; tankekjør, tankestopp Uvirkelighetsfølelse Mistenksomhet; opplevelse av å bli sett, forfulgt eller lignende Opplevelse av å være helt spesiell
Spiseforstyrrelser- anoreksi og bulimi Anoreksi Viljemessig redusert matinntak, ofte kombinert med overdrevent høyt aktivitetsnivå og stor frykt for å legge på seg. Kan føre til alvorlig vekttap. Høy dødelighet! Bulimi Ukontrollert overspising etterfulgt av kompensasjon, f.eks oppkast eller overdrevet fysisk aktivitet. Mange er normalvektige. Svært alvorlig!
SF- visste dere at? En WHO-undersøkelse hvor 5000 norske barn og unge deltok, viser at hver femte 11-åring vil bli tynnere, og at nesten halvparten av landets 15 år gamle jenter slanker seg. Undersøkelser viser at blant ungdom i alderen 7-13 år ønsket halvparten å redusere vekten. En spiseforstyrrelse er en lidelse med biologiske, psykologiske og sosiale aspekter. Ofte starter det som et planlagt slankeforsøk, som utvikles videre til tvang eller besettelse i forhold til mat. I løpet av kort tid inntrer endringer i spisevaner, aktivitetsmønster, konsentrasjon og andre psykologiske funksjoner. Regulering av følelser? Kan man snakke seg ut av en SF?
Selvmord: Visste dere at? Nesten 1/3 av alle barn og unge forteller at de har hatt selvmordstanker (www.nhi.no). En kan tro at selvmord og selvmordsforsøk bare rammer barn som har hatt en vond oppvekst. Men foreldre som har gitt barna sine en oppvekst som alle og enhver vil mene er god, kan allikevel oppleve at barna deres ønsker å skade seg selv eller begå selvmord. Beste beskyttelsesfaktor er familie og nære relasjoner.
Selvmordstanker/planer/forsøk Tidligere selvmordsforsøk. Verbale trusler om selvmord bør alltid tas alvorlig. Kviter seg med verdifulle gjenstander Innsamling av informasjon om selvmordsmåter. Mye snakk/diskusjon om selvmord/planer Signaliserer håpløshet og hjelpeløshet. Sinne/ selvskading Dystre tema som har med død å gjøre, går igjen i diskusjoner, skolestiler, tegninger og lignende, Nylig tap av venn eller familiemedlem Plutselige endringer i personlighet Plutselige endringer i skoleprestasjoner Endrede spisevaner. Søvnløshet. Økt søvnbehov. Kronisk hodepine eller vondt i magen. Interesseløs atferd (ingenting er moro lenger). Bruk eller endret bruk av rusmidler.
Fellesnevner for alle tilstander: Snakk om det med ungdom og familie!
Familien som ressurs og alliert Familien den basen som skal skape gode rammer for nødvendig omsorg og utviklingsstøtte. Familien som ressurs, sentral i løsningsarbeidet heller enn problemskapende. Vår grunnideologi: Familieterapi, systemisk praksis og tilknytningsfokus. Samtidig; nødvendig med tilfang på ulike forståelsesmodeller metodefleksibilitet
Foreldre- sjokk og avmakt «For voksne kan problemene virke som bagateller, som lett ville kunne løses ved å snakke om dem. Men mange barn har ikke så god evne til å se fremover og tenke alternative løsninger. De tenker heller at slik det er i dag, vil det alltid være. Da kan vanskene virke uoverstigelige». Freuchen, 2013.
Hvorfor trekke inn foreldre? Fordi vi bør og må. Nasjonale retningslinjer: Pas/br.loven 3-4 Mer alvorlige psykiske lidelser kan ikke helsepersonell unnlate å informere foreldrene om. Dette gjelder særlig ved fare for selvskading og selvmordsrisiko. Vi må sikre at foreldrene eller andre med foreldreansvaret tilføres den nødvendige informasjon slik at de settes i stand til å oppfylle foreldreansvaret.
Psykologisk sikring Den psykologiske betydning av at man opplever at de nærmeste bryr seg og har omsorg samtidig som de passer på, oppfatter vi som vel så effektivt for å redusere risikoen for nye selvmordsforsøk som en innleggelse. Ungdommen spør: Betyr jeg noe, er dere glad i meg, har livet mening? Vi må svare dem!
Når må vi legge inn? Der en vurderer at selvmordsrisikoen er overhengende, at nettverket rundt ungdommen er tynt eller behovet for skjerming og beskyttelse er så stort at opphold i hjemmet ikke synes tilstrekkelig, vil en innleggelse være nødvendig og det eneste forsvarlige for å sikre liv og helse.
Hvem kan hjelpe? Foreldre Skole Rådgiver Helsesøster Fastlege Psykisk helse/ Helsestasjon for ungdom PPT/ PPOT BUP poliklinikk (Ringerike, Kongsberg og Drammen) 32801500 BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp 32861950