Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 40 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Skalten sør ligger rett sør for fjellet Skalten i Fræna kommune, og ca 17 kilometer nord-nordvest for Molde sentrum. Lokaliteten består av en liten, men markert bekkedal som strekker seg fra høydekote 250 og ned mot vest til høydekote 60. En utstrekning på ca 600 meter. Topografien er markert, men ensartet. De nærmeste partiene rundt kløfta er stort sett dominert av mindre bergvegger, spesielt i den nedre halvdelen av lokaliteten. På nordsiden fortsetter bratte lisider opp mot Skalten, mens det mot sør er noe slakere. Fallretningen er konstant mot vest og terrenget faller forholdsvis jevnt, men med noe økende fall mot bunn av kløfta. Langs bekkedraget er det enkelte mindre fossefall opp til ca. 1,5 meter. Geologien i området er ensartet med diorittisk til granittisk gneis, migmatitt som dominerende bergart. Løsmassene består av torvdekke og humus over berggrunnen. Skalten sør ligger i sørboreal vegetasjonssone og vegetasjonsseksjonen er sterkt oseanisk (O3). Lokalklimaet er fuktig langs bekken og spesielt i de nedre deler av bekkedraget. De mange små bergveggene, samt det vestvendte terrenget skaper beskyttede miljøer. Lokaliteten ligger også i en region med mye nedbør slik at forholdene skulle være gunstige for fuktighetskrevende arter. Lokalklimaet går fort over i en tørrere variant på sidene. Lokaliteten er naturlig og godt avgrenset hvor de mest markerte delene av kløfta er inkludert. Den er imidlertid av begrenset størrelse og er således påvirket av kanteffekter. Sørsiden er forholdsvis åpen i både skog og terreng slik at vær og vind har direkte effekt i biotopen. Nordsiden er brattere og med tettere skog, noe som gir en bedre beskyttelse av lokalklimaet. Grensene markerer ikke noe spesielt skille mot mer påvirket skog, men er satt hovedsakelig ut ifra topografiske hensyn. Nederst i kløfta grenser lokaliteten til innmark og øverst til et slakt dalføre med glissen furuskog. Vegetasjonstypene langs bekken er i nedre del dominert av høgstaudeskog, mens det blir et økt innslag av lågurtskog i øvre del. Nedre del av lisidene er ofte dominert av lågurtskog, men det går fort over i mer nøysomme typer som røsslyngblokkebær og blåbærskog. Arter som skogburkne, mjødurt dominerer langs bekken, men det er en del innslag av turt, myske, blåknapp, skogstorkenebb, vivendel, teiebær, skogfrytle. Tresjiktet er sparsomt langs bekken. Dominerende treslag er bjørk og til dels selje. Ellers er det noe innslag av rogn og hassel. Opp i den søndre lisiden går det fort over i en glissen furu- og bjørkeskog, bjørkedominert i nedre del og furudominert i øvre del. Mot nord er tresjiktet stort sett dominert av furu, men stedvis er det enkelte fuktige sig med gråor. Ellers er det et spredt innslag av bjørk, selje, rogn, osp og hassel. Skogen er ikke spesielt gammel, men enkelte av furuene kommer trolig opp i en alder over 200 år. Det er få spor etter nyere hogster, men skogstruktur og mangel på død ved vitner om et aktivt uttak av skog i området. Det er få gamle løvtrær i området. Det ble ikke registrert noen rødlistearter innen lokaliteten. Lobarionsamfunnene på løvtrærne var sparsomt utviklet og de mer krevende artene manglet. Moser er noe underdekt og det kan være potensial for å finne krevende arter blant dem. Lokaliteten er av begrenset størrelse og har få skoglige kvaliteter, men bekkekløfter i ytre kystregion er et sjeldent innslag i regionen. Av de lokalitetene som ble undersøkt i Møre og Romsdal i 2008 er det kun et fåtalls som ligger i vegetasjonsseksjon 03 og ingen som ligger så eksponert ut mot havet som Skalten sør. Skogverdiene i Skalten sør ligger trolig noe under de sammenlignbare lokalitetene som Vasstrandelva, Heggdalselva og Tussfossen. Lokaliteten Skalten sør oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og intakt, lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Skalten sør ingen av manglene. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område. Feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt i felt i løpet av en kort feltdag den 24.09.2008. Området som er befart er selve kløfta fra gården i nedkant og opp til høydekote 250m. Området vurderes til å være middels til godt undersøkt da mosefloraen bare i begrenset grad er fanget opp. Tidspunkt og værets betydning Været var bra og satte ingen hindringer for feltarbeidsinnsatsen. Tidspunktet på året var bra for å fange opp sopp, lav og til dels karplanter.
Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 36 lokaliteter i 2008. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Grensene samsvarer grovt med det som er undersøkt. Tidligere undersøkelser Det foreligger ingen naturtyper eller artsobservasjoner i selve kløfta verken på på DNs Naturbase (Naturbase 2009) eller Artsdatabankens Artskart (Artskart 2009). Naturtypen gammel barskog er imidlertid registrert rett nord for bekkekløften og er kartlagt i 2004 av bl.a. Finn Oldervik (Jordal 2005, Naturbase 2009). Beliggenhet Skalten sør ligger rett sør for fjellet Skalten i Fræna kommune, og ca 17 kilometer nord-nordvest for Molde sentrum. Lokaliteten består av en liten, men markert bekkedal som strekker seg fra høydekote 250 og ned mot vest til høydekote 60. En utstrekning på ca 600 meter. Naturgrunnlag Topografi Topografien er markert, men ensartet. De nærmeste partiene rundt kløfta er stort sett dominert av mindre bergvegger, spesielt i den nedre halvdelen av lokaliteten. På nordsiden fortsetter bratte lisider opp mot Skalten, mens det mot sør er noe slakere. Fallretningen er konstant mot vest og terrenget faller forholdsvis jevnt, men med noe økende fall mot bunn av kløfta. Langs bekkedraget er det enkelte mindre fossefall opp til ca. 1,5 meter. Geologi Geologien i området er ensartet med diorittisk til granittisk gneis, migmatitt som dominerende bergart (NGU 2008a). Løsmassene består av torvdekke og humus over berggrunnen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (40 daa). Skalten sør ligger i sørboreal vegetasjonssone og vegetasjonsseksjonen er sterkt oseanisk (O3) (Moen 1998). Klima Lokalklimaet er fuktig langs bekken og spesielt i de nedre deler av bekkedraget. De mange små bergveggene, samt det vestvendte terrenget skaper beskyttede miljøer. Lokaliteten ligger også i en region med mye nedbør slik at forholdene skulle være gunstige for fuktighetskrevende arter. Lokalklimaet går fort over i en tørrere variant på sidene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skalten sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skalten sør Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) den 24.09.2008 i forbindelse med kartlegging av bekkekløfter i Sogn og Fjordane i regi av DN og NVE. Skalten sør ligger rett sør for fjellet Skalten i Fræna kommune, og ca 17 kilometer nord-nordvest for Molde sentrum og er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med registrering av bekkekløfter. Lokaliteten består av en liten, men markert bekkedal som strekker seg fra høydekote 250 og ned mot vest til høydekote 60. En utstrekning på ca 600 meter. Topografien er markert, men ensartet. De nærmeste partiene rundt kløfta er stort sett dominert av mindre bergvegger, spesielt i den nedre halvdelen av lokaliteten. På nordsiden fortsetter bratte lisider opp mot Skalten, mens det mot sør er noe slakere. Fallretningen er konstant mot vest og terrenget faller forholdsvis jevnt, men med noe økende fall mot bunn av kløfta. Langs bekkedraget er det enkelte mindre fossefall opp til ca. 1,5 meter. Geologien i området er ensartet med diorittisk til granittisk gneis, migmatitt som dominerende bergart. Løsmassene består av torvdekke og humus over berggrunnen. Skalten sør ligger i sørboreal vegetasjonssone og vegetasjonsseksjonen er sterkt oseanisk (O3). Lokalklimaet er fuktig langs bekken og spesielt i de nedre deler av bekkedraget. De mange små bergveggene, samt det vestvendte terrenget skaper beskyttede miljøer. Lokaliteten ligger også i en region med mye nedbør slik at forholdene skulle være gunstige for fuktighetskrevende arter. Lokalklimaet går fort over i en tørrere variant på sidene. Lokaliteten er naturlig og godt avgrenset hvor de mest markerte delene av kløfta er inkludert. Den er imidlertid av begrenset størrelse og er således påvirket av kanteffekter. Sørsiden er forholdsvis åpen i både skog og terreng slik at vær og vind har direkte effekt i biotopen.
Nordsiden er brattere og med tettere skog, noe som gir en bedre beskyttelse av lokalklimaet. Grensene markerer ikke noe spesielt skille mot mer påvirket skog, men er satt hovedsakelig ut ifra topografiske hensyn. Nederst i kløfta grenser lokaliteten til innmark og øverst til et slakt dalføre med glissen furuskog. Vegetasjonstypene langs bekken er i nedre del dominert av høgstaudeskog, mens det blir et økt innslag av lågurtskog i øvre del. Nedre del av lisidene er ofte dominert av lågurtskog, men det går fort over i mer nøysomme typer som røsslyng-blokkebær og blåbærskog. Arter som skogburkne, mjødurt dominerer langs bekken, men det er en del innslag av turt, myske, blåknapp, skogstorkenebb, vivendel, teiebær, skogfrytle. Tresjiktet er sparsomt langs bekken. Dominerende treslag er bjørk og til dels selje. Ellers er det noe innslag av rogn og hassel. Opp i den søndre lisiden går det fort over i en glissen furu- og bjørkeskog, bjørkedominert i nedre del og furudominert i øvre del. Mot nord er tresjiktet stort sett dominert av furu, men stedvis er det enkelte fuktige sig med gråor. Ellers er det et spredt innslag av bjørk, selje, rogn, osp og hassel. Skogen er ikke spesielt gammel, men enkelte av furuene kommer trolig opp i en alder over 200 år. Det er få spor etter nyere hogster, men skogstruktur og mangel på død ved vitner om et aktivt uttak av skog i området. Det er få gamle løvtrær i området. Det ble ikke registrert noen rødlistearter innen lokaliteten. Lobarionsamfunnene på løvtrærne var sparsomt utviklet og de mer krevende artene manglet. Moser er noe underdekt og det kan være potensial for å finne krevende arter blant dem. Lokaliteten er av begrenset størrelse og har få skoglige kvaliteter, men bekkekløfter i ytre kystregion er et sjeldent innslag i regionen. Til tross for sparsomme verdier knyttet til kløfta vurderes lokaliteten til å være lokalt viktig (C) grunnet at det er kun et fåtalls kløfter som ligger så langt ute på kysten som Skalten sør. Tabell: Artsfunn i Skalten sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Starrfamilien Carex sylvatica Skogstarr 100 1 100 Busk- og bladlav Lobaria amplissima Sølvnever 1 1 1 Lobaria virens Kystnever 15 1 15 Vurdering og verdisetting Lokaliteten er av begrenset størrelse og har få skoglige kvaliteter, men bekkekløfter i ytre kystregion er et sjeldent innslag i regionen. Av de lokalitetene som ble undersøkt i Møre og Romsdal i 2008 er det kun et fåtalls som ligger i vegetasjonsseksjon 03 og ingen som ligger så eksponert ut mot havet som Skalten sør. Skogverdiene i Skalten sør ligger trolig noe under de sammenlignbare lokalitetene som Vasstrandelva, Heggdalselva og Tussfossen. Lokaliteten Skalten sør oppfyller i liten grad de generelle anbefalingene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) med tanke på bekkekløft (internasjonale ansvarstyper) og intakt, lavereliggende skog i sørboreal vegetasjonssone. Av regionale anbefalinger i mangelanalysen oppfyller Skalten sør ingen av manglene. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes dette forvaltningsarealet som et to poengs område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skalten sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Skalten sør * * * ** * * ** * - ** * - - - * Totalt for Skalten sør * * * ** * * *** ** ** ** * * ** 0 2 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Direktoratet for naturforvaltning, internett. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Jordal, J. B. 2005. Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005. 140 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Skalten sør (Fræna, Møre og Romsdal). Bjerke 1 6974000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 g Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 402000mE
Bilder fra området Skalten sør Innslaget av mindre bergvegger er stort, spesielt i nedre del av Høgstaudeskog dominerer vegetasjonen nederst langs bekken. Foto: Kim Abel Mye tynn og pistrete skog i den sørvendte lisiden nederst i Bjørkedominert skog fortsetter videre sørover i nedre del av