Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013
Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke forskning for utvikling ved å integrere utviklingsperspektivet i andre relevante programmer i Forskningsrådet. Styrke forskningskapasiteten i utviklingsland gjennom forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge og forskningsinstitusjoner i utviklingsland.
Prosess 1 : Ny agenda for utviklingsforskning Midlertidig forlengelse til sommeren 2014 Få på plass en ny agenda for utviklingsforskning fra våren 2014 Få fram ideer som bidrar til at utviklingsforskningen blir tidsriktig, ikke minst framtidsriktig. Prosess 2: Langtidsplan for norsk forskning
Forskning om, for og med utviklingsland har økt Mill. løpende kroner 350 300 250 200 150 100 50 0 1999 2004 2009 2014 Utviklingsforskning GLOBVAC Samarbeid+LA Samlet vekst i UDs midler på 846% Tar man med KDs «øremerkede bevilgning» i 1999: Vekst på 732%
Forskning om, for og med utviklingsland har økt Mill. 2014-kroner 350 300 250 200 150 100 50 0 1999 2004 2009 2014 Utviklingsforskning GLOBVAC Samarbeid+LA Helse og Samarbeid har økt Den egentlige utviklingsforskningen har stagnert de siste årene
Hva forstår vi med utviklingsforskning? Forskningsrådets definisjon av utviklingsforskning: Forskning som er relevant for å forstå sammenhenger og overgangsprosesser på globalt, regionalt og lokalt nivå, og som bidrar til fattigdomsreduksjon, fremme av menneskerettigheter og bærekraftig utviking. relevant for å forstå global, regionalt, lokalt og som bidrar fattigdomsreduksjon menneskerettigheter bærekraftig utvikling
Hva forstår vi med utviklingsforskning? Forskningsrådets definisjon av utviklingsforskning: Forskning som er relevant for å forstå sammenhenger og overgangsprosesser på globalt, regionalt og lokalt nivå, og som bidrar til fattigdomsreduksjon, fremme av menneskerettigheter og bærekraftig utviking. = Forskning om utvikling Forskning for utvikling Forskningskapasitet i utviklingsland
En ny verdensorden 1945-90 Øst vest maktbalanse Nord Sør velstandskløft Fallende prisforhold råvarer/industrivarer Klart skille mellom oss og dem Samarbeid = Bistand (også innen forskningen) 1990 Murens fall, andre konfliktdimensjoner Sterk økonomisk utvikling i Sør, økende forskjeller i N og S Stigende prisforhold råvarer/industrivarer Ikke lenger oss og dem Samarbeid langt mer enn bistand (også innen forskning)
Nye problemstillinger Endelig fattigdomsreduksjon økonomisk vekst klimaproblemer - og andre globale miljøproblemer Nye store ulikheter, etter nye linjer Andre prosesser: mat, helse, migrasjon osv. Nye aktører i bistand nye allianser nye verdier Norske næringsinteresser og utvikling kanskje ulik politikk, eller kanskje ikke, uansett: samme kunnskapsgrunnlag. Global governance helse, utvikling, finans, osv.
Business og bistand? Afrika har noen av de raskest voksende økonomiene Det afrikanske kontinentet vil ha betydning for norsk næringsliv. Det er politisk interesse og ønske (i den nye regjeringen) om norsk nærings- og handelspolitisk samarbeid med Afrika. Forskningen bli med næringslivet ut? Hvordan kan vi sikre oss at dette samtidig skaper god utvikling? Etisk fokus og god forskningsbasert kunnskap trengs.
Arbeidsmarked som tema? Spørsmål knyttet til jobbskaping. Dette må sees i sammenheng med den store arbeidsløsheten både i Afrika og Midtøsten, spesielt blant unge. Gender perspektiv på samspillet mellom lokale og globale arbeidsmarkeder Effekt av globaliseringen og store globale endringer migrasjonsstrømmer og mobilitet
Klima og energi? De fire internasjonale global change programmene går sammen i «Future Earth» som er operativt fra sommeren 2014. Norske forskere og forskere fra land i Sør må knytte seg til aktivitetene som initieres der. Future Earth vil bli en agendasettende plattform. Forvaltning av natur ressurser og energiforvaltning/-styring Norsk energibransje inn Sør, teknologi, samfunnsmessige endringer
Å utvikle internasjonalt samarbeid Klassisk dilemma: Samarbeid for å øke kapasitet i fattige land. Samarbeid for å øke egen kvalitet og kapasitet. Samarbeidets faser: Tidlig: Hjelpe i gang forskning, langsiktig institusjonssamarbeid, gjerne basert på utdanningssamarbeid. Motivasjon: Å hjelpe Senere: Gode forskningsmiljøer er på plass, noen steder velorganiserte forskningssektorer, konkurranse på kvalitet, gjerne som grunnlag for forskningssamarbeid. Motivasjon: Å utvikle seg faglig Konvergens, men også forskjell mellom fag
Langtidsplan for norsk forskning Hvilken kunnskap og kompetanse trenger vi fra 2015 og utover? fram til 2043? Om verden, for å ivareta våre mål og interesser Om virkningen på det norske samfunn Innen teknologi for å møte globale utfordringer Innen næringsliv for å sikre muligheter og bidrag til utviklingen nasjonalt og globalt. Hvilke forskningssatsinger krever det fra 2010? Må starte planleggingen i dag. 2015
Spørsmål Hva er de store utfordringene? Forskning om utvikling Forskning for utvikling Forskningskapasitet i utviklingsland Hvor har Norge spesielle forutsetninger for å bidra? Hvordan kan innovasjon bidra? Prosjekter med forpliktende brukermedvirkning Hvordan kan internasjonalisering styrkes? Hvordan kan NorGlobal bli en bedre Finansierer? Type instrumenter? Møteplass?