Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer. Adgangen til å permittere er ikke lovregulert, men er forankret i tariffavtaler, ulovfestet sedvanerett og rettspraksis. Innhold Vilkår for permittering... 2 Hvem kan permitteres?... 2 Permittering og sykmelding... 3 Sykmelding før permittering er varslet... 3 Sykmelding etter at permitteringsvarsel er gitt, men før iverksatt permittering... 3 Sykmelding etter at permittering er iverksatt... 3 Fremgangsmåte ved permittering... 3 Lønnspliktdager/arbeidsgiverperiode... 4 Midlertidig arbeid i permitteringsperioden... 4 Maksimal permitteringsperiode... 4 Situasjonen for den permitterte... 5 Oppsigelse i permitteringsperioden... 6 Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. En guide fra Altinn Starte og drive 1
Vilkår for permittering Med permittering menes at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Dette kan enten bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfellet. Permittering kan iverksettes enten i en sammenhengende periode (hel permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering). For at arbeidsgiver skal kunne permittere, må det foreligge en saklig grunn som kan knyttes til forhold på arbeidsgivers side. Driftsinnskrenkning, ordresvikt eller driftsstans av ulike årsaker er forhold som kan begrunne permittering. Selv om arbeidsgiver har adgang til å permittere, er det ingen automatikk i at permitteringen gir rett til dagpenger. For at de ansatte skal ha rett til dagpenger, må årsaken til permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke har mulighet til å innrette sin virksomhet ut fra. NAV vurderer om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger etter gitte retningslinjer. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om grunnlaget for permitteringen, anses dette normalt som en bekreftelse på at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permitteringer. Det er videre et krav at driftsstansen/driftsinnskrenkningen er av midlertidig karakter. Hvis driftsinnskrenkningene er av mer permanent karakter, gis det ikke adgang til å permittere. Oppsigelser er her eneste utvei. Bedrifter som permitterer i stedet for å si opp for å unngå å betale lønn i oppsigelsestiden, kan risikere å bli erstatningsansvarlige overfor arbeidstakerne. Den permitterte arbeidstakeren har fortsatt status som ansatt, men er midlertidig fritatt for arbeidsplikt. Arbeidsgiveren på sin side blir, etter nærmere regler, fritatt fra lønnsplikten for en begrenset periode. Hvem kan permitteres? I hovedsak er det bare personer som kan defineres som arbeidstakere, som kan permitteres. En innehaver av et enkeltpersonforetak kan følgelig ikke permittere seg selv, fordi han/hun klart defineres som næringsdrivende. Eneste ansatt i eget aksjeselskap vil normalt bli betraktet som arbeidstaker i sitt eget AS og kan permitteres. I alle bedrifter bør det arbeides kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig arbeid. Hvis eneste ansatt i eget AS permitterer seg selv med en permitteringsgrad på 80 prosent eller mer, har han/hun i utgangspunktet ikke rett til dagpenger under permittering. I faglitteraturen trekkes blant annet følgende momenter frem i definisjonen av arbeidstakerbegrepet: En arbeidstaker har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren. har i kraft av arbeidsavtalen plikt til å underordne seg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeid som utføres. Ta kontakt med NAV på telefonnummer 55 55 33 33 for mer informasjon. En guide fra Altinn Starte og drive 2
Permittering og sykmelding En arbeidstaker som er sykmeldt eller har lønnet eller ulønnet permisjon, kan også permitteres. Sykmeldte arbeidstakere behandles noe forskjellig avhengig av tidspunktet for sykmelding når det gjelder permitteringstidspunktet. Sykmelding før permittering er varslet Dersom arbeidstaker er sykmeldt før permitteringen blir varslet, begynner ikke lønnspliktdagene (se nedenfor) å løpe før arbeidstaker er friskmeldt. Arbeidstaker vil ha rett til sykepenger etter de ordinære reglene, det vil si beregnet ut fra lønnsinntekten. Arbeidsgiver betaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, deretter overtar NAV. Hvis arbeidstakeren friskmeldes før permitteringsperioden er over, vil vedkommende ha rett til dagpenger dersom vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt. Sykmelding etter at permitteringsvarsel er gitt, men før iverksatt permittering Dersom arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permittering er iverksatt, plikter arbeidsgiver å betale sykepenger frem til permitteringen trer i kraft. Deretter overtar NAV. Dette gjelder selv om arbeidsgiverperioden på 16 dager ikke er over ennå. Sykepengene vil bli beregnet på grunnlag av lønnsinntekten. Når det gjelder lønnspliktdager og friskmelding før permitteringen er over, gjelder de samme reglene som redegjort for ovenfor. Sykmelding etter at permittering er iverksatt Dersom arbeidstaker blir sykmeldt etter at permittering er iverksatt, vil NAV være forpliktet til å betale sykepenger. Sykepengene vil bli beregnet på grunnlag av dagpengene. Hvis arbeidstakeren fortsatt er sykmeldt når permitteringen er over, vil sykepengene bli beregnet på grunnlag av arbeidsinntekten fra dette tidspunktet. Fremgangsmåte ved permittering En bedrift som vurderer å permittere deler av eller hele arbeidstokken, må først konferere med de tillitsvalgte i bedriften. I møtet skal bedriften orientere om hvorfor permittering er nødvendig, samt om hvilke arbeidstakere man planlegger å permittere. Det skal føres protokoll fra dette møtet. Hvis arbeidsgiver i løpet av en periode på 30 dager må permittere minst ti arbeidstakere, har arbeidsgiver meldeplikt til NAV. Meldeplikten gjelder hvis arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn, eller at de i mer enn fire uker vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent. NAV skal varsles snarest mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger. Ved utvelgelse av hvem som skal permitteres, skal ansiennitet i utgangspunktet legges til grunn. Ansiennitet kan fravikes når det foreligger saklig grunn. Men jo større ansiennitetsforskjellen er, jo mer skal til for at fravik fra ansiennitet anses som saklig. Oftere og oftere benyttes kompetanse som kriterium alene eller sammen med ansiennitet. En guide fra Altinn Starte og drive 3
Permitteringen skal som hovedregel varsles 14 dager før den iverksettes. Ved en del uforutsette hendelser (for eksempel ulykker, naturskader og lignende) kan det varsles to dager før permitteringen blir iverksatt. Merk at ved streik/lockout vil bedrifter som er omfattet av Hovedavtalen mellom NHO og LO, kunne varsle permittering med langt færre dagers varsel enn 14 dager. Andre bedrifter må forholde seg til 14-dagersfristen. Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker, med mindre annet er avtalt mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte. Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det sendes ut. I varselet bør det angis hvor lenge permitteringen vil vare. Hvis dette er uklart, bør sannsynlig lengde på permitteringsperioden angis. I disse tilfellene skal temaet fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen én måned. Altinn har et eksempel på permitteringsvarsel. Bedrifter som ikke omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO, kan utelate henvisningen til denne hovedavtalen i permitteringsvarselet de sender eller gir til sine medarbeidere. Lønnspliktdager/arbeidsgiverperiode Ved permittering må bedriften betale lønn i 10 arbeidsdager etter at permitteringen har startet. Bedriften fritas følgelig fra lønnsplikten 24 dager etter at varselet er gitt (14 dagers varsel + arbeidsgiverperioden på 10 dager). Vær oppmerksom på at det ved permittering utover 30 uker vil inntre lønnsplikt i fem dager se avsnittet om maksimal permitteringsperiode. Arbeidsgiverperiodens lengde er lik uavhengig av permitteringsgraden. Hvis streik/lockout er årsaken til at bedriften setter i gang permitteringer, plikter ikke bedriften å betale lønn i begynnelsen av permitteringsperioden. Du kan lese mer om lønnsplikten i Lov om lønnsplikt under permittering. Midlertidig arbeid i permitteringsperioden Selv om arbeidsgiver har iverksatt permittering, kan det innimellom oppstå kortvarig behov for arbeidskraft igjen. Det er fullt mulig at permitterte arbeidstakere utfører denne jobben, uten at permitteringen anses som avbrutt. Forutsetningen er imidlertid at det fremstår som klart mellom partene at gjeninntaket er midlertidig. Hvis permitteringsperioden avbrytes og arbeidstakeren tas inn i mer enn seks uker, skal ny permitteringsperiode ses på som en ny permittering med det dette medfører av krav til nye drøftelser, nye varsler, med mer. Den permitterte arbeidstakeren må gi informasjon til NAV om antall timer i arbeid via meldekort. Maksimal permitteringsperiode Arbeidsgiver kan permittere arbeidstaker uten lønn i opptil 49 uker i løpet av en 18- månedersperiode. I denne perioden vil arbeidstakeren normalt ha krav på dagpenger. Etter 30 ukers permittering, inntrer arbeidsgivers lønnsplikt i fem arbeidsdager. Deretter kan En guide fra Altinn Starte og drive 4
permitteringen gjenopptas i ytterligere 19 uker. I disse 49 ukene vil arbeidstakeren normalt ha krav på dagpenger. Etter 49 uker uten lønn faller lønnsplikten igjen på arbeidsgiveren. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren fortsatt ikke har jobb å tilby den permitterte arbeidstakeren. Bedriften må i slike tilfeller følgelig ta stilling til om oppsigelser er eneste løsning på bedriftens problemer. Situasjonen for den permitterte Det er ingen automatikk i at permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger fra NAV. Arbeidstakeren må fylle vilkårene for rett til dagpenger. Han/hun må være lønnsmottaker, og den vanlige arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke har mulighet til å innrette sin virksomhet ut fra. NAV vurderer om permitteringsårsaken gir rett til dagpenger etter nærmere fastsatte retningslinjer. Permitteringsvarselet tjener som dokumentasjon overfor NAV. Størrelsen på dagpengene under permittering er den samme som for dagpenger under arbeidsledighet. Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra brutto arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderåret før man søker om dagpenger, eller dersom det gir et høyere grunnlag ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene. Dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet tas ikke med i dagpengegrunnlaget. Dagpengene utgjør 2,4 promille pr. dag av dagpengegrunnlaget. Dette tilsvarer ca. 62 prosent av tidligere inntekt før skatt. Spesielt for høytlønte vil dette tilsvare en betydelig nedgang i inntekt. Det gjelder spesielle regler for rett til dagpenger ved permittering i forbindelse med jul og påske. Ved streik/lockout kan permitterte ansatte være i den situasjonen at de ikke har rett til dagpenger. Dette gjelder når bedriften allerede har arbeidstakere som er tatt ut i streik/lockout, og bedriften velger å permittere andre arbeidstakere som utfører noenlunde samme type arbeidsoppgaver som det de streikende/utestengte arbeidstakerne utfører. NAV gir nærmere opplysninger om reglene knyttet til dagpenger for permitterte arbeidstakere. Arbeidstaker plikter å stille på jobb igjen så snart den varslede permitteringsperioden er over, uten ytterligere varsel fra arbeidsgiver. Hvis permittering på ubestemt tid er iverksatt, plikter arbeidstaker å stille på jobb igjen når arbeidsgiver gir beskjed om det. Arbeidstaker bør imidlertid gis en frist på 1-2 dager. En guide fra Altinn Starte og drive 5
Oppsigelse i permitteringsperioden Under permitteringen har den permitterte fortsatt status som ansatt i bedriften. Hvis en permittert arbeidstaker blir sagt opp av bedriften, har vedkommende rett og plikt til å utføre arbeid og få lønn i oppsigelsestiden på vanlig måte som om permittering ikke har inntrådt. Oppsigelsestiden vil følge av arbeidsavtalen eller arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker som er permittert uten lønn, kan si opp sin stilling med en oppsigelsesfrist på 14 dager. Som hovedregel har arbeidstaker ikke rett til lønn i oppsigelsestiden ved egen oppsigelse. Annet kan imidlertid fremgå at tariffavtale eller annen avtale. Hvis permitteringen har vart i over tre måneder, og det ikke er varslet et spesielt tidspunkt for permitteringens opphør, kan arbeidstakeren normalt fratre uten oppsigelsestid hvis han/hun skal begynne i ny jobb. Dette siste forholdet kan avhenge av om bedriften/arbeidstakeren omfattes av Hovedavtalen mellom LO-NHO. En arbeidstaker som selv har sagt opp, og som i oppsigelsestiden blir permittert, har ikke krav på lønn i oppsigelsestiden ut over lønnspliktdagene. En guide fra Altinn Starte og drive 6