Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg for meg» Thon Hotel Opera, 8. april 2016
Alkoholkonsumet i Norge Innhold i foredraget Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Sykefravær Ineffektivitet Ulykker Sysselsetting Nytt prosjekt om Alkohol og arbeidsliv (2015-2018) Hva koster alkoholbruk for arbeidslivet? Forebygging
Alkoholkonsumet i Norge Alkohol 3. viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden (WHO) Alkoholkonsumet i Norge har økt siden 1990- tallet o Økning i drikkefrekvens, ikke i beruselsesfrekvens o Utflatning etter 2008 90-95% av befolkningen i Norge drikker alkohol
Omsetning i utvalgte europeiske land, 2010 Liter ren alkohol per innbygger 15 år+ Rusmidler i Norge 2014
Alkoholrelaterte skader Jo større totalkonsum, jo flere høykonsumenter og jo flere risikofylte drikkesituasjoner jo større skadeomfang Omfanget av/ type skader avhenger av drikkemønsteret
Negative konsekvenser av andres alkoholbruk Figur basert på Room; Ferris, Laslett et al. 2010 Arbeidsgiver, kollegaer Sykefravær Ineffektivitet Produksjonstap Familie Fosterskader Svekket omsorg for barn Vold/overgrep i parforhold, familie Brukeren Venner Tap av sosialt nettverk Andre Trafikkskader Voldsskader Utrygghet
Alkoholbruk blant norske arbeidstakere
Forsker Sverre Nesvåg uttaler seg til Dagbladet: Jobb + alkohol = sant Vi drikker stadig mer alkohol i gråsonen mellom arbeidstid og fritid
Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Lie og Nesvåg (2001): 95% hadde drukket alkohol i løpet av det siste året 61% hadde drukket alkohol en eller flere ganger i løpet av siste 2 uker Blant de som hadde drukket de siste 2 ukene, forekom 26% av alkoholkonsumet i jobbrelaterte situasjoner Moan & Halkjelsvik (2016, ikke publisert): Andelen jobbrelatert alkoholkonsum noe lavere, men i samme størrelsesorden som i Lie og Nesvåg (2001) sin undersøkelse
Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Gjerde og medarbeidere (2010) N = 526 arbeidstakere, 82% svar Drukket alkohol siste 24 timer 21,0% (N=109) Spørreskjema Spørreskjema og/eller spyttprøver 21,7% (N=114) Drukket 4 eller flere alkoholenheter siste 24 timer 1,9% (N=10) 4,0% (N=18)
Alkoholbruk blant norske arbeidstakere Edvardsen, Moan, Christophersen og Gjerde (2015): 2437 norske arbeidstakere fra 8 bransjer: Finans, helsevesen, transport, forskning, media, offentlig administrasjon, produksjon og restaurantbransjen 17% hadde drukket alkohol siste 24 timer: Varierte mellom 10% - 45% i de åtte bransjene 22% hadde drukket 6 alkoholenheter eller mer minst en gang i måneden siste år: Varierte mellom 12% - 58% i de åtte bransjene
Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet
Alkoholbruk og sykefravær Akutte konsekvenser av alkoholbruk: Bakrus, vold og ulykker Kroniske alkoholskader: Fysiske, f. eks kreft og leverskader Psykiske lidelser, f. eks depresjon
Alkoholbruk og det samlede sykefraværet Norström og Moan (2009) Sammenheng mellom utvikling av alkoholkonsum og sykefravær i Norge fra 1957-2001 Fører en økning i alkoholkonsumet til en økning i sykefraværet? Sykefravær: prosentvis fravær av alle arbeidsdager (Kilde: NHO, kun data fra manuelle arbeidere) Alkoholkonsum: salg av alkohol (liter ren alkohol) for de som var 15 år og eldre (Kilde: SSB) Det ble kontrollert for arbeidsledighet (Kilde: SSB)
Resultater Økning i konsumet på 1 liter ren alkohol per innbygger førte til 13% økning i sykefraværet blant menn (p<.05) Ingen signifikant sammenheng mellom totalt alkoholkonsum og sykefravær for kvinner Menn drikker mer, drikker seg oftere beruset og drikker mer sprit enn kvinner
Hvor stor andel av fraværet kan tilskrives alkoholbruk? Grimsmo og Rossow (1997): Undersøkelse blant norske arbeidstakere, 16-67 år 1,5-2% av det totale sykefraværet 14-19% av det samlede korttidsfraværet (1-3 dager) og 44-59% av endagsfraværet Hammer (1999): Undersøkelse blant unge norske arbeidstakere, 25-28 år 34% av endagsfraværet Moan og Halkjelsvik (2016, ikke publisert): Undersøkelse blant norske arbeidstakere, 16-67 år Andel av totalt fravær og korttidsfravær som kan tilskrives alkoholbruk lavere enn i tidligere studier
Utbredelse av alkoholrelatert sykefravær Gjerde mfl (2010), arbeidstakere fra 3 bransjer: 6,0% svarte at de hadde hatt alkoholrelatert fravær siste 12 mnd Schou, Storvoll og Moan (2014), arbeidstakere under 35 år: 8,1% med alkoholrelatert fravær siste 12 mnd Edvardsen, Moan, Christophersen og Gjerde (2015), arbeidstakere fra 8 bransjer: 5,3% med alkoholrelatert fravær siste 12 mnd
Utbredelse av alkoholrelatert sykefravær Edvardsen mfl (2014), arbeidstakere fra helsevesenet: 0,9% oppga alkoholrelatert fravær siste 12 mnd Actis undersøkelse blant norske arbeidstakere fra 2015: 2,5% hadde vært borte fra jobb en eller flere ganger på grunn av alkoholbruk de siste par årene. Moan og Halkjelsvik (2016), norske arbeidstakere: Samme størrelsesorden som Actis (2015) og Edvardsen mfl (2014)
Mulige forklaringer på forskjeller i andeler alkoholrelatert sykefravær Sykefravær skjevt fordelt liten gruppe står for en stor andel Kan gi store variasjoner fra studie til studie Flere av de tidligere studiene har vært basert på selekterte utvalg, og noen bransjer er «fuktigere» enn andre. Edvardsen mfl (2015) 6 alk.enheter minst en gang per mnd Alkoholrelatert fravær siste 12 mnd Helsearbeidere (N=917) 11,8% 1% Finansbransjen (N=457) 25,6% 9,4% Restaurantbransjen (N=131) 58,0% 20,6% Gjennomsnitt for 8 bransjer (N=2437) 21,9% 5,3%
Sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær internasjonale studier (Schou & Moan, 2015) Problemstillinger: 1. Hvor godt dokumentert er sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær? 2. Påvirker type mål på alkoholbruk og sykefravær sammenhengen? 3. Finnes det forskningsmessig belegg for å si at sammenhengen er forskjellig for kvinner og menn og de med høy og lav sosioøkonomisk status?
Metode Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Studier som har brukt individdata til å undersøke sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær Artikler publisert i internasjonale referee-betjente tidsskrift på Engelsk, f.o.m. 1980 N = 28 studier, testet til sammen 48 assosiasjoner Ti land representert: USA (6), Australia (2), England (4), Sverige (7), Norge (1), Danmark (1), Finland (4), Nederland (1), Japan (1) og Uruguay (1) Fire studier med longitudinelt design, resten kryssseksjonelle
Resultater: Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Sammenhenger av høy kvalitet: statistisk signifikant i 100% av tilfellene. Sammenhenger av lav-middels kvalitet: alkoholbruk var mindre konsistent relatert til langtidsfravær enn korttidsfravær o Signifikant i henholdsvis 25% og 100% av tilfellene
Resultater fortsetter Litteraturgjennomgang Schou & Moan (2015) Sammenhengen varierte ikke systematisk på tvers av ulike mål på alkoholbruk Støtte for en sammenheng blant kvinner og menn og for folk i alle sosiale lag, i noen tilfeller sterkere for de med lavere sosioøkonomisk status Noe støtte for en kausal sammenheng, men behov for flere longitudinelle studier
Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Problemstillinger: 1. Er det kjønnsforskjeller i utbredelse av alkoholrelatert sykefravær og i sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær blant unge arbeidstakere i Norge? 2. Er forebyggingsparadokset gyldig for sykefravær og blant kvinner og menn?
Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Utvalg og mål: Utvalg av unge arbeidstakere, 49.7% menn (N=1762, gjennomsnittsalder =28.3 år) som deltok i befolkningsundersøkelse Selvrapportert mål på alkoholrelatert sykefravær og ulike mål på alkoholbruk
Kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær Schou, Storvoll og Moan (2014) Resultater: Andelen menn som rapporterte at de hadde hatt alkoholrelatert fravær siste 12 mnd nær dobbelt så høy som blant kvinner 10.5% blant menn versus 5.7% blant kvinner Statistisk signifikant kjønnsforskjell i sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær for binge-drikking (5+ enheter), med en sterkere sammenheng for kvinner
Alkoholkbruk og ineffektivitet på jobb Internasjonal forskning (Moore m fl., 2000) Mest fremtredende blant problemdrikkerne Synovate MMI (2006): 2000 nordmenn over 20 år 40% hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus 50% av yrkesaktive menn mot 33% av kvinnene Mest utbredt blant 20-29 åringer (56%)
Alkoholkbruk og ineffektivitet på jobb (forts.) Gjerde et al. (2010): 24% ineffektive på jobb pga bakrus siste 12 mnd Edvardsen, Moan, Christophersen & Gjerde (2015): Ineffektivitet som følge av alkoholbruk siste 12 måneder: 12,2% blant helsearbeidere og 65,6% blant ansatte i restaurantbransjen. Ansatte i finansbransjen lå midt i mellom med 40%
Arbeidsulykker som følge av alkohol Norsk undersøkelse (Frøyland mfl, 2005): 97% avviste at alkoholbruk hadde forårsaket arbeidsulykker, 3% svarte vet ikke Gjennomgang av internasjonal litteratur (Rossow mfl, 2001) Andelen arbeidsulykker som kunne tilskrives alkoholbruk varierte mellom 2 og 22% Internasjonal forskning (Spice m fl., 2003): Ansatte med definerte alkoholproblemer særlig forhøyet risiko for å bli utsatt for arbeidsulykker
Alkoholens betydning for sysselsetting Ingen norske studier identifisert Internasjonal forskning Flere problemdrikkere som ikke hadde jobb enn de uten problem Sammenhengen mest fremtredende i økonomiske nedgangstider Usikkert om problemdrikking fører til arbeidsledighet, eller om arbeidsledighet fører til økt alkoholkonsum (Rehm & Rossow, 2001)
Nytt prosjekt om alkohol og arbeidsliv Del 1. Befolkningsundersøkelse (2015-2018) Undersøkelse blant ca 2000 ansatte i norsk arbeidsliv der holdninger til og utbredelse av ulike aspekter ved alkoholbruk i arbeidslivet kartlegges Datainnsamling 4 år på rad. Første datainnsamling avsluttet i september, ikke analysert Del 2. Kvalitative studie (2015-2016) Intervjuer med 30 ansatte, ledere, AKAN-kontakter er gjennomført (ikke analysert)
Del 1. Spørreundersøkelse Hovedmål: Å studere holdninger til og utbredelse av 1. alkoholbruk blant norske arbeidstakere, med spesielt fokus på alkoholbruk i gråsonene 2. alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet grunnet alkoholbruk 3. andre konsekvenser, positive og negative, av alkoholbruk for kolleger og arbeidsgiver 4. regulering av alkoholbruk i jobbsammenheng, samt håndtering av problematisk alkoholbruk
Del 2. Kvalitativt prosjekt Formål: Få kunnskap om problematisk alkoholbruk i arbeidslivet og hvordan dette erfares og oppleves av den enkelte slik at arbeidslivet blir bedre rustet til å hjelpe ansatte som trenger det Når blir ansattes alkoholbruk blir en utfordring for arbeidsplassen, hvordan defineres og oppleves dette, og hvilke konsekvenser kan det ha for den enkelte og for arbeidsplassen?
Hva koster alkoholbruk for arbeidslivet? Gjelsvik (2004): årlige samfunnsmessige kostnader 18 milliarder kroner - 70% av kostnadene knyttet til arbeidslivet Alkoholrelaterte utgifter for arbeidslivet 1. estimat 2. estimat Sykefravær 1 532 1 750 Reduksjon i kvalitet 8 716 8 716 Arbeidsledighet 930 930 For tidlig død 339 1 074 Totale kostnader 11 517 12 470 Kostnader angitt i mill. kr
Hvem bør forebyggingstiltak rettes mot? Stordrikkere oftere borte fra jobb på grunn av alkoholbruk Vi bør rette forebyggingstiltak mot dem som drikker mest? Ofte en feilaktig konklusjon! Schou, Storvoll & Moan (2014): De som drakk mest (6% av utvalget) stod for 19% av det alkoholrelaterte sykefraværet Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær (81%) kunne tilskrives mer moderate konsumenter Implikasjon: tiltak bør rettes mot hele befolkningen av alkoholbrukere, ikke høyrisikogrupper (Forebyggingsparadokset)
Konklusjoner En økning i totalkonsumet av alkohol fører til en økning i forekomsten av sykefravær Alkohol forårsaker langtidsfravær og en stor andel av korttidsfraværet i norsk arbeidsliv Behov for mer kunnskap om forskjeller i undergrupper Relativt mange norske arbeidstakere har problemer med å utføre arbeidsoppgaver pga. bakrus Alkoholbruk fører til store utgifter for arbeidslivet Tiltak bør rettes mot hele gruppen av alkoholbrukere i arbeidslivet, ikke bare høyrisikogrupper Viktig med oppdatert kunnskap og det kommer snart!
Takk for oppmerksomheten!