Grønn kraft? 14
Miljøforkjemperne har inntatt vår hobby! Med sin Energy Star -merkede forsterker DSi 200, introduserer Audio Research sin første integrerte solid state forsterker. Blir også lyden mer miljøvennlig, tro? Av Håkon Rognlien AR DSi 200 er altså en nysatsing av dimensjoner fra den sagnomsuste rørforsterkerfabrikanten i Minnesota. Og bare for å ha det klart med en gang; dette er IKKE det vi hittil kjenner som en såkalt klasse D-forsterker. Ikke en gang strømforsyningen er digital. Dette er derimot en helt ny konstruksjon fra AR s side, en analogt switchende power-supply med spennende egenskaper. For denne nyvinningen har de altså blitt belønnet med Energy Star, hvilket innebærer at vi har å gjøre med et produkt som har en klar miljøprofil både i produksjon og bruk. Og på samme måte som de såkalte ICEforsterkerne og andre med lignende strømforsyninger, så jobber også DSi 200 uten å generere nevnerverdig varme. Forsåvidt interessant så det holder at AR har tatt dette skrittet, selv om dette ikke deres første solid state produkt. Så langt der i fra, faktisk, de har så vidt jeg kan forstå et nokså pragmatisk syn på dette, og 15
produserer rørforsterkere kun så lenge de mener det låter best. Men det er ikke bare rent lydmessige betraktinger som ligger til grunn for AR s valg, de skal jo også leve, og de fleste vet vel at solid state har betydelig større markedsandel enn rør, til tross for at det ofte kan se motsatt ut når man leser hi-fi-publikasjonene verden over. Ny linje DSi 200 er den første i en helt ny satsning fra Audio Research, viktig derfor at det klaffer fra start. Ergo har nok AR jobbet konstruktivt med tilpasning av lydsignaturen. Serien kalles for øvrig for «Definition», og det er vel grunn til å anta at grunnkonstruksjonen i hele den etter hvert kommende serien er basert i den nye, energieffektive strømforsyningen. Går ut fra at den turkisgrønne displayfargen ikke er en understrekning av apparatets grønne profil, ei heller antar jeg at det faktum at dette displayet kan så vel dempes som slåes av, er et resultat av behovet for ytterligere energiøkonomisering. Men det gjør seg å slippe skarpt grønne lys i dempet stuebelysning, såpass er sikkert. Selv om det åpenbart er gjort en greie ut av en smule miljøfokus, opplyses DSi 200 å yte 200 W til 8 Ohms last, og 300 W til 4 Ohm. Jeg har dog sett målinger som viser enda mer potens; henholdsvis 230 og 410 W er tallene fra lab en, da rett nok med en anelse mer forvrengning enn AR selv opererer med. Og når det virkelig går heftig for seg, kan dette kraftverket øse ut gode 550 W i korte øyeblikk. På den annen side viser også målingene et noe underlig forvrengningsbilde dersom forsterkeren tvinges til å jobbe med lavimpedant last. Det er goder grunner for å la denne forsterkeren jobbe med jevn og høy impedans, for å unngå uforutsette, lydmessige avvik. I testperioden hos Fidelity har vi kjørt forsterkeren utelukkende med nettopp høy og jevn impedans; Audio Note og Kudos har tatt hovedjobben. Men noen små avbrudd med Klispch selvsagt har forekommet. Selv om sistnevnte har til dels merkelig impedanskurve, spiller de så lett høyt at ovennevnte problematikk uansett ikke aktualiseres, ettersom effektuttaket så å si konsekvent holdes på svært moderate nivåer. Mangefasettert Som seg hør og bør en ekte AR, er dette velbygde saker. Svært velbygde. På baksiden finner vi 2 stk ekte balanserte innganger + 4 single ended. Lonstruksjonen er en full dual mono, så gjennomført at inngangene til venstre befinner seg på apparatets venstre side, ditto til høyre. Sånt har det med å gjøre kabelføringen litt utfordrende, da den ene kabelen ofte må være klart lengre enn den andre, dersom apparatene står ved siden av hverandre. Men dette er detaljer i den store sammenhengen. Det er ingen pre out; til en viss grad overraskende for undertegnede at AR har valgt passivt forforsterkertrinn, spesielt når jeg hører resultatene. Og uten å foregripe begivenhetenes gang, kan jeg røpe at det høres aktivt ut så det holder. På den annen side kan man velge en av inngangene som receiver-inngang. Dette gjøres enkelt fra fjernkontrollen. Test like gjerne denne løsningen koblet til en annen pre enn det innebygde passive linjetrinnet dersom dette skulle være av interesse; mulighetene er legio. Ellers finnes knapper for så vel mono som fasevending, ikke så vanlig lengre, Supernait blir suprere! Naim har siden dag én hatt en klar filosofi. Source first. Implisitt i denne tankegangen ligger også en solid forsyning av strøm. Så vi har bolet Supernait en med en Hicap. Blir den høyere i hatten, tro? Hicap befinner seg om lag midt i Naim s strømforsyningssortiment, det er en halvbred boks som veier inn på nær 7,5 kilo, hvilket innebærer at den har en solid ringkjerne som sentrum av konstruksjonen, mens en avansert glattekrets og elektrolytt-bank besørger reserver i påkommende tilfeller. Det spennende her er at denne tross alt godt dimensjonerte strømforsyningen faktisk kun mater pre-amp delen av Supernait (eventuelt mater den en av forforsterkerne i Classic-serien), mens effekttrinnet nå får styre over den innebygde strømforsyningen alene. Med en sånn ekstra boks til 11500,- vil nå totalprisen for en sånn «bolet» Supernait beløpe seg til tett opp mot 39000,- Er det verdt pengene, må man jo spørre seg. Pre-amp en er vel ikke så strømsugen, uansett, eller? Generelt er jeg skeptisk til slike ikke akkurat neglisjerbare utlegg for nesten ingen sannsynlig inntjening. På den annen side har jeg etterhvert såpass kunnskaper om konsistensen i Naim s filosofi, at jeg faktisk hadde en viss tro på dette prosjektet. Tross alt har man tidligere i livet hørt litt av hva bedre tilførsel av ren strøm kan skape av gleder! Litt fiklete med to nye kabler bak racket, dessuten må man betale noen hundrelapper også for den ene av disse, så totalprisen blir faktisk enda høyere enn indikert her ovenfor. Fordelen er at man kan velge å ha pre stående på, mens effektdelen er avslått, det blir på mange måter større fleksibilitet. Og hva hender så med lyden? Du vide verden, dette er smått fantastisk, vil jeg hevde. Naim Supernait, som i utgangspunktet allerede er en svært likandes forsterker, tar uten videre et par karslige steg oppover i hierarkiet, såpass skal være sikkert. En anelse dypere i målet blir den, mest fordi det forsvinner et svakt forstyrrende rufs som fremhever toppen en smule, dernest fordi den får en klart dypere, mer maktfull og klanglig elegant bass. Kontroll og innsyn bedres, likeledes de klanglige kvaliteter, som allerede er en styrke hos denne forsterkeren. Som man vi se av hovedartikkelen kommer den fortsatt ikke helt opp til Audio Research DSi 200 med hensyn til gjennomsiktighet og detaljering, men noe skal man da pinadø få for de 16 17000,- ekstra man punger ut for sistnevnte. Dessuten oppleves faktisk Supernait som hakket kraftigere og mer storslagen enn nevnte AR i en del tilfeller, etter at Hicap ble koblet inn. Normalt vil jeg nærmest som defaultverdi hevde at kvalitetsheving konsekvent er lavere enn økonomisk tillegg i denne bransjen. Akkurat når det gjelder Naim og strømforsyninger, har jeg motsatt synspunkt. Forbedringene er så entydige og så formidable, at jeg kort og greit anbefaler samtlige Naim-eiere å skrape sammen til ekstra power supply. Du får et helt nytt anlegg i stua, for pokker, hva mer kan du egentlig be om? Naim Hicap, strømforsyning til diverse Naim-apparater: NOK 11500,- Importør (Norge og Sverige): Ljud 16
og alltid diskutabelt hvor nødvendig det egentlig er. For de mest detaljhungrige blant oss (og det er vel i grunn de fleste?) har det sin misjon. En ikke ubetydelig andel av dagens utgivelser profitterer faktisk på fasevending, det kan se ut som om dette aspektet ikke er veldig ivaretatt på innspillingssiden i et hvert studio. Alle funksjoner kan selvsagt styres fra fjernkontrollen, dessuten har denne fjernkontrollen et par ekstra triks oppe i ermet. Her finnes også balanse samt nevnte justering av lysstyrken på displayet. Audio Research DSi 200 veier inn ved røslige 17 kilo, ingen lettvekter, akkurat, spesielt om man tar i betraktning at den kun bærer omkring på en switched power supply; tydeligvis kan også alternative strømforsyninger ha både vekt og størrelse. Min kamp Min trofaste Naim Supernait må ta den brutale oppgaven det er å være sparringpartner for denne tungvekteren fra en merittert familie av tungvektere. Rett nok støttes Supernait nå av strømforsyningen Hicap (se rammeartikkel), og burde som sådan ha pådratt seg en ikke helt unnselig pondus. Men allikevel; DSi 200 er ingen hvemsomhelst. Naim er som kjent en rytmisk og kvikk formidler, godt fotarbeide og kvikke uppercuts er de mest åpenbare styrker. Vi er spente på hvordan det mottas i motsatt hjørne. Innledningsvis er det faktisk lett å se hvordan denne matchen vil forløpe. To dyktige kombattanter, utvilsomt, men det oppfattes allikevel raskt at Audio Research har hatt mer ressurser tilgjengelig i opptreningsfasen. Det er en usedvanlig lettbent og elegant leveranse av slag og spark fra den kanten, nemlig. Naim oppleves utrolig nok litt langsommere og mer bakpå, det skal dog understrekes at de kraftigste slag oppleves tyngre og mer endelige på et vis, enn det DSi 200 kan levere. Men det er dette med treffsikkerheten, da, for det er en spennende sammenheng her. Årsaken til følelsen av en tyngre og fyldigere slagkraft fra Naim, ligger ikke bare i at det rent faktisk er mer kraftfullt, men også at det er akkurat de millisekundene «langsommere» som gjør at effekten mister litt fokus og intensitet. Prøv å spikre med en lett, helsmidd hammer, og kjenn hvordan den effektivt driver spikeren klokkerent inn, nærmest uten bruk av krefter. Dette i motsetning til en tyngre, rimeligere hammer som selv svelger unna noe av energien et sted mellom hånd og spikerhode. Det får være analogien som beskriver forskjellene her mellom Naim s friske og kraftfulle slagkraft og Audio Research mist like friske, men klart mer effektive stil. Det er presisjon vi snakker om. Hurtighet, treffsikkerhet og eleganse. Audio Research DSi 200 besitter alt dette i godt monn, og det er en klingende, presis sang som følger all gjengivelse fra den kanten, uansett musikkstil. Spill opp! Candy Dulfer, min klare favorittsaxofonist (eh... utseendemessig, altså) ga for ikke lenge siden ut et nydelig rytmisk album med navn «Chilled out and funked up», hvor vi finner en deilig, leken og rytmisk låt ved navn «N. J. Turnpike». Innspillingskvaliteten fra «Heads Up»-selskapet er forbilledlig, og AR DSi 200 vet litt om hvordan formidle lekenhet. Dette swinger! Det er tydelig at klangbalansen er en smule over på det slanke, såvel mellombass som mellomtone har en svakt tilbaketrukken karakter, dog uten at dette på noen måte er overdrevent. Noe av denne tendensen tyder selvsagt også på at vi snakker om en noe i nærheten av total elementkontroll, ofte får slike lett despotiske trekk fram en subjektivt slankende effekt. En låt som virkelig profitterer på en smule fedme er David Coverdale og 17
18 Jimmy Page s låt «Shake my tree», en grusomt dårlig innspilling, i sin tid fikk den meg til å endre valg av min første CD-spiller, og jeg endte med den som kort og greit bare fjernet det som var å finne i toppoktavene. Nå var ikke det nødvendigvis en dum ide hva angikk de første generasjoner av digitalspillere, og jeg endte altså med en kontinuerlig gjespende spiller fra Mission. Tilbake til saken. For AR en blir en anelse slank her. Ikke problematisk, dog, årsakene er at den, til tross for sin smule slankhet, er så silkeglatt og gjennomsiktig at det på et vis ikke kan gå galt, uansett hva du putter på den. Ergo er vi i 2010 forbi det punktet at elendige innspillinger forblir nettopp det. De har nå blitt tolererbare, selv om de aldri vil bli nydelige. Viktigst er det at til tross for verdens mange dårlige innspillinger, kan menigmann omsider nyte av dette, til tross for at ting kom litt skjevt ut fra hoppkanten. Og produkter som dagens testobjekt er sterkt medvirkende til at vi kan oppleve nettopp det. OK, vi skulle gjerne hatt litt fedmetendenser i bunn her, men uten at dette nødvendigvis ville gjort forsterkeren bedre. Kanskje tvert om? Syng ut! Forsøker vi oss med «No Sanctuary here» med Chris Jones, er det merkbart at Stockfisch innspillinger er av en fullstendig annen støpning, denne er nemlig i overkant varm, og de aller fleste anlegg låter fint med dette. Selvsagt er dette en livrett også for DSi 200. Den ivaretar varmen uten på noen måte å understreke den, derimot gjør gjennomsiktigheten dette til en soleklar high-end musikkkopplevelse. Som det skal være. Bartok s Pesante har det andre utfordringer, her er det storhet, dynamisk utsving, voldsomhet, og klanger i mengder som skal ivaretas. De aller fleste av disse utfordringene tas på strak arm. Det er dog en lite, men tydelig men her. Og det går på dette med utklinging og generell gjengivelse av helhet i instrumentell egenklang. Der aner vi en viss svakhet hos AR DSi 200. Den flyter fint på sin gjennomsiktighet, så dette blir ikke påtakelig, men allikevel, oppleves en viss korthet på et vis, der enkelte andre produkter makter å la tonene og klangene nærmest flyte over i evigheten. Noe av det samme finner vi da også i gjengivelsen av stemmer i små ensembler; Harmonia Mundi har en nydelig innspilling der Maria Cristina Kiehr formidler Scarlatti med overbevisning, og vi oppdager en annen ørliten egenskap som i enkelttilfeller kan skape en smule utfordringer. Dette med kvinnestemmer er og blir utfordrende, av og til lukker de seg inne og slipper ikke løs fra høyttalerelementene. Og sannheten er jo at her og der opplever vi dette når DSi 200 er med i kjeden. Fenomenet er klarest tilstede når forsterkeren ikke er på operasjonstemperatur, for selv om den aldri blir følbart varm, så fungerer den klart bedre etter å ha vært påslått en times tid. AR opplyser da også at de anbefaler eieren å ha den på 24/7. Med dette i minnet kan det være ekstra viktig å minne om å teste i lag med egne høyttalere, dersom du spiller mye solo kvinnestemmer eller andre utfordrende klanger. Kombinasjon Audio Research DSi 200 har som nevnt vært koblet mest opp mot Kudos «Viktigst er det at denne forsterkerens egenskaper er av en art som fort skaper klassikerstatus. Vi har et produkt med evige kvaliteter.» og Audio Note høyttalere, begge svært gode matcher til denne forsterkeren, med sine jevne og elegante frekvenskurver. Kudos Cardea C20 er en relativt konvensjonell bassrefleksløsning, mens AN K LX er lukket kasse med 8 tommers basselement i en temmelig grunn og nokså bred kasse. Sistnevnte er en arv etter salig Peter Snell, hans ideer lever videre i beste velgående under navnebror Qvortrup s vinger. Den mest interessante kombinasjonen her synes jeg var med AN, og da mest fordi DSi 200 skapte et sånt liv i den høyttaleren at jeg knapt kan huske å ha hørt maken. Like interessant fant jeg det at den skapte et sånt fundament, ja, en sånn kraft i denne lukkede 8-tommeren, at det var lett å glemme at det er en tross alt moderat stor høyttaler på stativ. Her kunne underlig nok den noe mørkere stemte Naim Supernait en ikke konkurrere, selv om andre kombinasjoner (med gulvstående høyttalere), fikk Naim til å framstå med mer kraft og tyngde enn DSi 200. Det må ha vært noe med sammenfallende frekvenskurver eller noe, igjen vil vi understreke betydningen av matching, av og til skjer litt uventende ting. En meget god kombinasjon var det, såpass er sikkert. På den annen side var det ingen dårlig kombinasjon med Kudos heller; oppløsningen i toppen av det formidable Seas Crescendo-elementet viste med all mulig tydelighet at DSi 200 også har bedre oppløsning oppover enn Naim Supernait kan få til. Den store sammenhengen Så hvor setter dette Audio Research DSi 200 i den store sammenhengen? På bra plass, vil jeg påstå. Dette er en strålende forsterker, intet mindre. Den er gjennomsiktig så det holder, kontrollerer med brutal presisjon, klinger med fin eleganse. Selv om sistnevnte egenskap ikke er det punktet der den briljerer mest, vel å merke. Det har vært en pågående diskusjon rundt de såkalte klasse D-forsterkernes evner i bunnoktavene, også denne forsterkeren ser ut til å være relativt diskrét på dette punkt, selv om den som nevnt ser ut til å ha full kontroll, samt en forbilledlig hurtighet, også i de lavere frekvensområder. Vadseths beskrivelse av «sats fra skumgummimadrass» passer ikke helt her, selv om det heller ikke oppfattes som like eksplosivt som de beste klasse A-forsterkerne. Nå vel, detaljene kan vi alltids diskutere, men viktigst er det at denne forsterkerens egenskaper er av en art som fort skaper klassikerstatus. Selvsagt kunne jeg levd med denne, så vel betjeningsmessig som lydmessig er vi i de øvre divisjoner. Legg til en unormalt flott byggekvalitet, og vi har et produkt med evige kvaliteter. Som det meste fra Audio Research, for øvrig. De vet som alltid hva de gjør, og det de gjør, gjøres skikkelig. Audio Research DSi 200 anbefales musikkelskere med fokus på detaljer og kontroll. De kommer ikke særlig bedre ut av det enn dette. 3 Audio Research DSi 200 integrert forsterker med switch mode strømforsyning, 2 x 200 W: NOK 57 000,- Importør: Acoustic Tuning og Audiotech