Plass for lek Status for kommunale lekeplasser 2008
2
Bakgrunn og problemstilling Eiendom har forvaltningsansvaret for de kommunale lekeplassene. Bydrift har drifts og vedlikeholdsansvaret. Manglende vedlikehold de siste tiårene, har ført at de kommunale lekeplassene er i generelt i dårlig stand. Utstyr må fjernes fordi det ikke tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Barnas oppvekstmiljø blir gradvis forverret som følge av en slik utvikling. Med bakgrunn i fortettingsproblematikken, og Tromsø som Grønn Barneby, generell fokus på barns oppvekstvilkår, ønsker Eiendom å presentere status for kommunale lekeplasser. Rapporten skal være et styringsverktøy for den videre forvaltning av de offentlige lekeplassene. Målsetting Målet statusrapporten er å gi en oversikt over de kommunale lekeplassene. Rapporten skal synliggjøre den generelle tilstanden fokus på: Beliggenhet Leke Vedlikehold Avgrensing Rapporten omhandler tre ulike typer offentlige lekeplasser: Strøkslekeplass Kvartalslekeplass Liten lekeplass Strøks- og kvartalslekeplasser er omtalt i den kommunale lekeplassforskriften, herunder krav til lekeplassens størrelse, avstander og funksjoner. Mindre kommunale lekeplasser faller utenfor kriteriene i forskriften, men tas også. Lekeplassforskriften gjelder for nye boligprosjekt. Eiendom ønsker å vise et helhetlig bilde av lekeplassituasjonen. Rapporten skiller derfor ikke mellom eldre og nyere bebyggelse. Rapporten tar utgangspunkt i lekeplasser tradisjonelle lekeapparater når, innhold og utforming er vurdert. Naturkvaliteter som variert terreng og naturlig vegetasjon er også viktigere lekepreferanser, men er ikke tatt i denne rapporten. Forsidebilde: Nytt leke er tatt i bruk på Strandtorget. Definisjoner Den kommunale lekeplassforskiften definerer tre typer lekeplasser: Strøks-, kvartals og lekeplass ved inngang. Tabell 1. Ulike typer lekeplasser Kommunal lekeplassforskrift (vedtekt til 69 Pbl) Setter krav til størrelse, avstand og innhold og funksjoner tilpasset ulike aldersgrupper. Vedtatt 01.06.03. Areal Alder Tilbud Strøklekeplass 6 7 daa > 10 år Ballspill, sykling, rullebrett mm Kvartalslekeplass > 1.5 daa 5 13 år Ballspill, sykling, aking, ski mm Lekeplass v/inngang min. 150 kvm 2 6 år Sandkasse, løping, akrobatikk mm Liten lekeplass < 1.5 daa Lekeplass ved inngang er utelatt i rapporten. Noen lekeplasser har vi kalt Liten lekeplass. Disse er ofte anlagt før gjeldende kommunal lekeplassforskrift ble vedtatt i 2003, eller de er anlagt i nyere fortettingsområder. Forskrift om sikkerhet ved lekeplass Trådte i kraft i 1996, og omfatter både nytt og eksisterende. Grønn Barneby Prosjektet er politisk vedtatt, og skal vare i 8 år. Utfordringen er å utvikle sentrum og bydelene vekt på økt tilrettelegging for barn. 3
Strimmelen lekeplass. Godt vedlikeholdt lekeplass i sentrumsområdet Beliggenhet Pr. januar 2008 har Eiendom ansvaret for 81 offentlige lekeplasser. Kartet Lokalisering lekeplasser gir en oversikt over lekeplassenes beliggenhet. Tabell nedenfor viser fordelingen mellom de ulike typene fordelt på Kvaløya, Fastlandet, og Tromsøya. Private lekeplasser faller utenfor kommunens ansvarsområde, og er ikke tatt i rapporten. Skoler og barnehager er viktige arenaer for det totale leketilbudet i nærmiljøet. Imidlertid er disse kun tilgjengelig på ettermiddagstid. Skoler og barnehager er vist som lokalitet på kartet Lokalisering barnehager og skoler, bakerst i rapporten. Det er derfor viktig å understreke at tallmaterialet ikke gir et dekkende bilde av det totale lekeplasstilbudet. Kvaløya Tromsø kommune eier ingen lekeplasser på strekningen Storelva til Eidkjosen. Private lekeplasser driftes av beboerne. Det er totalt 14 kommunale lekeplasser på Kvaløya. Fastlandet På Fastlandet er det avsatt 20 kommunale lekeplasser. Tromsø kommune eier ingen lekeplasser fra Reinen, Kaldslett og sørover, eller i Kroken. I disse boligområdene er det også beboerne selv som eier og drifter lekeplassene. Tromsøya På Tromsøya er det totalt 47 kommunale lekeplasser. Tromsø kommune eier ingen lekeplasser i Bjørnebekken i Hamna, Workinnmarka, Fagereng, Strandkanten, eller Bjerkakerstranda. Beboerne selv eier og drifter lekeplassene her. Tabell 2. kommunale lekeplasser fordelt på type og beliggenhet Fastlandet Tromsøya Kvaløya Sum Strøklekeplass > 6.0 dekar 4 9 3 16 Kvartalslekeplass 1.5 daa 5.0 daa 7 18 7 32 Liten lekeplass < 1.5 daa 9 20 4 33 Total antall offentlige lekeplasser 20 47 14 81 4
Leke Eiendom har vurdert tilstanden på lekeplassene i forhold til lekeet. Lekeet er inndelt i følgende kategorier: komplett leke: lekeplassen gir et fullverdig lekeplasstilbud. delvis leke: lekeplassen gir bare et middels bra lekeplasstilbud. uten leke: lekeplassen gir ikke et lekeplasstilbud Utstyret på lekeplassene varierer både i forhold til type apparater, antall og tilstand. I en helhetsvurdering av tomtas beskaffenhet er det også viktig å fokusere på varierte natur-, og terrengforhold som innbyr til lek. Dette kan for eksempel være naturskapte elementer som busker, steiner og greiner, som innbyr til kreativitet og forskertrang. Rapporten går ikke nærmere inn på vurdering av disse kvalitetene. Kartene Lekeplasser og leke og Lekeplasser og balløkker viser offentlige, regulerte strøks- og kvartalslekeplasser, og hvilke av disse som har og balløkker. Kartene viser lekeplasstilbudet på de kommunale lekeplassene i de sentrale delene av Tromsø. Private lekeplasser er ikke tatt. Lærfabrikken lekeplass er moden for sanering. Diagrammene nedenfor viser hvor mange av lekeplassene på henholdsvis Fastlandet, Tromsøya og Kvaløya som har. Totalt har ca. 50 % av samtlige lekeplasser. Av diagrammene ser vi at Fastlandet har dårligst lekestilbud (kun 20 %), etterfulgt av Kvaløya 50 %. Tromsøya har 76 % sdekning på lekeplassene. Figur 1-4: Prosentvis dekning av leke Totaloversikt leke for Fastlandet, Tromsøya og Kvaløya 10 % Leke Fastlandet 22 % 10 % 34 % 24 % ikke leke delvis leke leke ikke leke delvis leke leke Leke Tromsøya 24 % Leke Kvaløya 7 % 41 % 50 % 43 % 35 % ikke leke delvis leke leke ikke leke delvis leke leke 5
Tabell 3. Lekeplasser fordelt på, delvis m og uten strøk kompl strøk delvis strøk uten kvartal kompl kvartal delvis kvartal uten mindre kompl mindre delvis mindre uten Fastlandet 4 2 5 2 7 Tromsøya 6 2 1 1 12 5 12 2 5 Kvaløya 1 2 5 2 1 3 Tabellen ovenfor viser hvor mange lekeplasser som fortsatt har et leketilbud. Av 81 offentlige lekeplasser er totalt 35 uten leke. 24 lekeplasser har bare delvis. Kun 22 lekeplasser har et fullverdig lekeplasstilbud. Alle strøks- og kvartalslekeplasser skal gi et tilbud til større barn, og balløkker er ett av mange tilbud som rettes mot denne aldersgruppen. Kartet Lekeplasser og balløkker viser hvilke lekeplasser som har et balløkke-tilbud. På Kvaløya har 9 av totalt 10 strøks og kvartalslekeplasser balløkker. På Tromsøya har 19 av totalt 28 strøks og kvartalslekeplasser balløkker, mens for Fastlandet har kun 4 av 11 balløkker. Sikkerhet på offentlige lekeplasser Eiendom ivaretar ansvaret for sikkerhet på kommunale lekeplasser, hjemlet i Forskrift om sikkerhet ved lekeplass. Systemet for sikkerhetskontroll ble våren 2007 godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) som er overordnet myndighet. Årlig kontrolleres det at alle lekeplasser og leke er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand. Kontrollene utføres av kvalifisert personell. Sikkerhetskontroll av lekeplassene avdekker både større og mindre feil på leke. Mindre alvorlige feil utbedres. Objekt alvorlige feil utbedres, eller fjernes. På grunn av lekeets alder har mye av et blitt fjernet, og har ikke blitt erstattet grunnet manglende midler. Som følge av avdekkede feil og mangler forblir mange lekeplasser uten tilbud, og oppfyller der ikke den kommunale lekeplassforskriften. Fagerlidal lekeplass før 6. og etter oppgradering.
Årlig drift og vedlikehold Bydrift i Tromsø kommune har gjennomføringsansvar for drift og vedlikehold. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Eiendom (forvalter) og Bydrift (drifter). Avtalen avklarer ansvar og arbeidsfordeling mellom forvalter og drifter, samt standard og kvalitet på tjenestene. Aktuelle drifts- og investeringstiltak vurderes årlig. I tillegg har Eiendom inngått driftsavtale velforeninger for nærmere 20 kommunale lekeplasser. Drifts og vedlikeholdsbehovet knyttet til oppgradering av lekeplassene er basert på erfaringstall. Den kommunale lekeplassforskriften (se definisjon) er brukt som referanse i forhold til vurdering av innhold og funksjoner. Figur 5 viser budsjetterte midler til drift og vedlikehold for 2008 (A), årlig drift og vedlikeholdsbehov (B), samt drift og vedlikeholdsbehov etter ulik grad av oppgradering (C og D). A. Årets bevilgning Bydrift har for 2008 avsatt kr. 435.000 til drift- og vedlikehold av offentlige lekeplasser. Omfatter 46 lekeplasser som i dag har i større, eller mindre grad. B. Årlig behov Det årlige behovet for drifts og vedlikeholdsmidler på lekeplasser pr. i dag er beregnet til kr. 840.000. C. Drifts og vedlikeholdskostnader etter delvis oppgradering Dersom lekeplassene under kategori delvis leke blir oppgradert til et fullverdig leketilbud beregnes drifts og vedlikeholdskostnadene til 1.2 mill. D. Drifts og vedlikeholdskostnader etter full oppgradering Dersom alle de 81 kommunale lekeplassene blir oppgradert til et fullverdig leketilbud beregnes drifts og vedlikeholdskostnadene til 2 mill. Figur 5. Årlige drifts og vedlikeholdskostnader ved ulike alternativer Drift- og vedlikeholdskostnader pr. år 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 A B C D 7
Behov for nyinvestering Etter at sikkerhetsforskriften trådte i kraft i 1996, har kommunen vært nødt til å fjerne som har vært farlig. Resultatet er lekeplasser minimalt, eller lekeplasser helt uten. Dessverre står ikke behovet for utskifting av i forhold til gjeldende budsjett, og etterslepet har bare vokst. Det er nå et behov for total oppgradering på flere av lekeplassene. Tabell 4. Anslagsvise kostnader ved oppgradering til fullverdig leketilbud Kategori uten leke Kategori delvis leke Strøks- og Kr. 1.200.000 Kr. 500.000 kvartalslekeplass Liten lekeplass Kr. 500.000 Kr. 150.000 Kostnader knyttet til nyinvesteringer er gitt på bakgrunn av følgende erfaringstall, vist i tabell 4. Figur 6. Årets investeringsmidler (1), samt to alternativer for oppgradering (2 og 3). 1. Årlig bevilgning Det er i 2008 avsatt kr. 400.000 til oppgradering av kommunale lekeplasser. 2. Delvis oppgradering Dersom 24 lekeplasser under kategori delvis leke blir oppgradert til et fullverdig leketilbud, beregnes kostnadene til 10 mill. 3. Full oppgradering Dersom samtlige 81 lekeplasser oppgraderes til fullverdig leketilbud, beregnes kostnadene til 36 mill. tusen kr 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Nyinvestering pr. 2007 0 1 2 3 Konklusjon Manglende vedlikehold og strengere krav til sikkerhet på lekeplasser, har i seinere år ført til at en god del gammelt leke er fjernet fra lekeplassene. Av økonomiske grunner har et som er fjernet bare i begrenset omfang blitt erstattet nytt. Dette har årene gitt et lite tilfredsstillende lekeplasstilbud på de kommunale lekeplassene. Lekeplasser har blitt stående uten, eller svært begrenset innhold. Arbeidet en oppgradering av lekeplasstilbudet vil på sikt føre til et bedre leketilbud for byens barn. Dette vil være i tråd målsettingene i arbeidet Grønn barneby, som legger vekt på økt tilrettelegging for barn, samt de kommunale lekeplassforskrifter. Foreliggende rapport har som målsetting å gi en status for lekeplassene, og viser beliggenhet og oversikt over på de kommunale lekeplasser. Rapporten er tenkt som et grunnlag for videre arbeid og prioriteringer. 8