Tyngdekraft og luftmotstand



Like dokumenter
Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Rapport NA135L Sykkelhjelm Anne-Kristine Gundersen og Steffen Stemland

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan, 8. trinn,

Mal for vurderingsbidrag

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Matematikk 2, 4MX25-10

Naturfag for 6-åringer6

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Rapport 3. Solgangsvind Fenomener og stoffer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

6.201 Badevekt i heisen

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Modul nr Oljeeventyret

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Energiskolen Veiledningshefte

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

Mal for vurderingsbidrag

Eksamen REA3024 Matematikk R2

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Mal for vurderingsbidrag

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Feltkurs i partikkelmodellen

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Mal for vurderingsbidrag

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Modul nr Statistikk og Sannsynlighet i en digital verden

Mal for vurderingsbidrag

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Terminprøve Sigma 1T Våren 2008 m a t e m a t i k k

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Matematisk kompetanse

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Elektrisitet for ungdomsskolen

Forelesning 9 mandag den 15. september

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

MAT1030 Forelesning 30

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

STATISTIKK FRA A TIL Å

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

Fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014

Informasjon og medvirkning

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Mal for vurderingsbidrag

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Modul nr Foto og media 5-10 trinn + VGS

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Når tallene varierer.

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Avsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer

Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått

Transkript:

Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget er laget etter revidert bakgrunnsdokument. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.08.2016 Årstrinn: 8-10 Tidsbruk: 60 minutter Aktuelle kompetansemål Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere obse rvasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Side 1 av 5

gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon Nærmere beskrivelse av opplegget Utstyr muffinsformer stoppeklokke målebånd Dersom en lar en muffinsform falle fritt, oppnår den konstant fart veldig raskt. Den daler pent ned til gulvet. Det betyr at luftmotstanden raskt blir lik tyngden til formen, slik at kraften nedover blir lik kraften oppover. Men hva har massen å si? 1. Presentasjon av aktiviteten: Velg en bestemt høyde, for eksempel kateteret. Læreren, gjerne med hjelp av elever, slipper en muffinsform, og måler tiden det tar for en muffinsform å treffe gulvet. Så gjør det samme med to muffinsformer i hverandre. 2. Formulere hypoteser: Kan vi bruke resultatene fra presentasjonen til å forutsi hvor lang tid fire muffinsformer bruker ned til gulvet? Eller seks muffinsformer? Her kan det være aktuelt for læreren å diskutere begrepet masse med elevene, slik at de knytter massebegrepet inn i hypotesene de lager. Begrepene tyngdekraft og luftmotstand kan også være aktuelt å diskutere, avhengig av elevenes forkunnskaper. Alle elevene skal lage hypoteser om hvordan de tror resultatene vil bli. 3. Innhenting av data: Elevene skal jobbe i grupper på 2-4 elever. Nå skal de selv velge en høyde som de skal slippe muffinsformene fra. De skal måle tiden det tar for flere muffinsformer å nå gulvet. De må gjøre mange målinger med ulikt antall muffinsformer som er sluppet fra samme høyde. Elevene må underveis dokumentere målingene, og finne en måte å vise resultatene av målingene til resten av klassen. Her er en grafisk framstilling å foretrekke, men la hver gruppe vise det på sin egen måte. Dersom elevene ser at andre grupper har en mer effektiv måte å vise det på enn sin egen, kan de oppdage verdien av den måten å framstille resultatene på. 4. Oppsummerende samtale: Læreren leder en oppsummerende samtale i plenum der elevene reflekterer over erfaringene. Hvorfor blir farten konstant etter kort tid? Hva har massen å si for falltiden? Hva har massen å si for luftmotstanden? Hvordan kan vi bruke erfaringer til å forme hypoteser? Dette danner bakteppe for de faglige begrepene som ligger til grunn for opplegget. 5. Videre arbeid: Opplegget kan ligge til grunn for en rapport elevene skal skrive. Dessuten kan opplegget bygges videre til andre problemstillinger. For eksempel: hva vil skje dersom vi har samme antall muffinsformer, men øker fallhøyden? Hvor mye må en øke høyden dersom en ønsker å få fire muffinsformer til å treffe gulvet samtidig som en slipper én muffinsform fra utgangshøyden? Side 2 av 5

Faglig forklaring Det er mulig å vise matematisk at fallhøyden innenfor et gitt tidsrom er proporsjonal med kvadratroten av massen. Det vil si at fire muffinsformer vil treffe gulvet samtidig som en form når de slippes samtidig, dersom vi slipper de fire formene fra en dobbel så stor høyde (kvadratroten av fire er to; det vil si dobbelt så stor høyde). Kvadratroten av tre er ca. 1,7. Slipper vi en form fra 1 meters høyde, må tre former i hverandre slippes fra ca. 1,7 meter. De skal altså treffe gulvet samtidig. Vurdering Målet for timen må være tydelig for elevene. Kompetansemålene må tolkes og analyseres av læreren, som videre må formulere læringsmål for elevene slik at de forstår hva som forventes av dem. I dette opplegget kan det for eksempel være å forstå begrepet fart og hvilke faktorer som påvirker farten til et legeme, slik som masse og luftmotstand. Underveis i opplegget må elevene få tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet sitt og råd om videre arbeid. Dette er spesielt aktuelt med tanke på formuleringen av hypotesene. Hvordan innhentingen av data skjer er også viktig at elevene får tilbakemelding på slik at dataene gir svar på det de forsøker å finne ut av. Det bør skje på en slik måte at elevene selv blir involvert i eget arbeid og utvikling. Det kan for eksempel gjøres ved å stille reflekterende spørsmål direkte til gruppene. Eksempler på slike spørsmål står i beskrivelsen av opplegget Helhetlig problemløsningsprosess Side 3 av 5

Gjenkjenne og formulere I denne aktiviteten må elevene gjenkjenne muligheten til å bruke forhold til å formulere en matematisk problemstilling som handler om forholdet mellom slipphøyden og tiden det tar før muffinsformen treffer bakken. Her bør også elevene gjenkjenne muligheten til å benytte seg av grafer og/eller tabeller til å organisere resultatene fra forsøket. Bruke og bearbeide Elevene må bruke og bearbeide resultatene fra målingene slik at de kommer fram til en matematisk løsning. I dette tilfellet betyr det for eksempel at elevene må sette tallene inn i tabellen på riktig måte slik at de kan analysere tabellen i etterkant og se hvilken innvirkning antall muffinsformer har på tiden. Reflektere og vurdere Elevene må til slutt reflektere og vurdere om det matematiske svaret er en god løsning på det virkelige problemet. For eksempel kan man tenke seg at elevene ser en utvikling i målingsresultatene som viser at 2 muffinsformer faller dobbelt så fort som 1 muffinsform, 4 muffinsformer faller dobbelt så fort som 2 muffinsformer, osv. Da må elevene først resonnere seg fram til om det er en mulig løsning i forhold til virkeligheten. Deretter må de se om denne utviklingen faktisk stemmer ved å gjøre nye målinger. Kommunisere Kommunikasjon er gjennomgående i hele problemløsningsprosessen. I dette opplegget må elevene i gruppene kunne formidle til hverandre det matematiske innholdet som er nødvendig for å oppnå kompetansemålene. Videre må elevene kommunisere skriftlig når de formulerer problemstilling som skal gi svar på om massen påvirker muffinsformene, og i så fall på hvilken måte. Til slutt må de kommunisere hva de har kommet fram til, enten gjennom en skriftlig innlevering eller muntlig presentasjon. Idéen er hentet fra Naturfagsenteret. Side 4 av 5

http://www.ls.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/undervisningsopplegg-til-regning-i-ulike-fag/regning -i-naturfag/tyngdekraft-og-luftmotstand/ Side 5 av 5