Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde for elevenes egen skriving. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Å gi elevene mulighet til å lese, analysere og etterligne skrivemodeller har god læringseffekt i skriveopplæringen (Graham, 2007). Elevene trenger ofte hjelp til å se for seg hvordan tekstene de skal skrive kan se ut. Modelltekster kan være autentiske tekster, tekster skrevet av medelever eller det kan være konstruerte tekster skrevet spesielt i opplæringsøyemed. Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde for elevenes egen skriving. Elevene på 8. trinn skal skrive «eksperttekster». Det vil si at de skal være eksperter på et emne og svare på et spørsmål fra en medelev. Tekstene skal henge i klasserommet slik at alle kan lese dem og lære noe nytt. Lærer forklarer hvordan dette skal foregå: Elevene skal skrive ned et spørsmål på en lapp. Dette skal være et spørsmål det går an å finne en «offisiell» forklaring på. De skal ikke stille spørsmål som inviterer til synsing og egne meninger som for eksempel «Hvorfor liker ikke jeg å gå på skolen?». Spørsmålene elevene skal stille, skal med andre ord være spørsmål det går an å gi en god forklaring på. Læreren gir noen eksempel på spørsmål: «Hvorfor er det mørkt om natta?» «Hvorfor blir det kaldere om høsten?» «Hvorfor mister noen håret?» Etter at læreren har introdusert opplegget, ber hun elevene tenke over hva oppgaven egentlig går ut på. Side 1 av 5
Hun ber dem skrive i noen få minutter med utgangspunkt i disse spørsmålene: Hva skal du skrive? Hvem skal du skrive til? Hvorfor skal du skrive? Hvordan har du tenkt å skrive det? Dette er en nyttig aktivitet fordi elevene bruker skriving til å reflektere rundt oppgavene de skal i gang med. I en felles oppsummering etter denne refleksjonsskrivingen, samtaler klassen om hvordan det er hensiktsmessig å uttale seg når mottaker er en person på samme alder. Ville de ha uttrykt seg annerledes hvis mottakeren for teksten var rektor? Eller hva hvis teksten var rettet mot en elev på barneskolen? En av elevene sier han vil skrive en spenningsfortelling. Læreren sier hun er enig at det er veldig artig å skrive spenningsfortellinger, men at hun tror det vil være lurt å velge en annen sjanger her. «Hva er formålet med denne teksten?» spør hun. Erik sier at han skal gi et svar på et spørsmål, han skal informere noen om noe, og at det da kanskje ikke passer så godt med spenningsfortelling. De blir enige om at det er best å skrive en saklig, informativ tekst. Denne innledende skriveoppgava er god fordi den er med på å klargjøre formålet med teksten og hjelper eleven til å oppøve mottakerbevissthet. Læreren vil vise elevene hvordan hun ønsker at de skal svare på oppgaven. Hun har et spørsmål som hun har lurt mye på. Hun nærmer seg jo 30 år og har begynt å tenke på hvordan det er å bli gammel. «Hvorfor får man egentlig rynker når man blir eldre?» Hun har satt seg inn i dette emnet og skrevet om det. Læreren viser frem teksten sin på Smartboard: Hvorfor får man rynker? Mange lurer på hvorfor mennesker får rynker. Det kan være flere grunner til det, og i denne teksten skal jeg fortelle om noen av dem. For det første går blodet saktere gjennom kroppen når man blir gammel. Da blir det mindre næring til huden, og derfor blir den tynnere. Når huden blir tynn, er rynkene tydeligere enn når huden er tykk. Røyking kan også føre til rynker fordi røyking ødelegger de fine små blodårene som gir næring til huden. Derfor får ofte de som røyker tidligere rynker enn de som ikke røyker. For det tredje kan solstråler være med på å gi rynker. Både UVA- og UVB-stråler fra solen lager forandringer i underhuden som etter hvert fører til at huden blir tynnere. Det er altså ulike grunner til at mennesker får rynker. Det viktigste ser ut til å være at rynker kommer når huden blir tynnere. Både alderdom og solstråler kan gi tynnere hud. Kilde: Norsk helseinformatikk Side 2 av 5
Dette er en enkel tekst med tydelig oppbygging og nettopp derfor egner den seg godt som modelltekst for den teksten elevene skal skrive. Sammen ser de på oppbyggingen av lærerens tekst. De ser at det første avsnittet introduserer det teksten skal handle om. Deretter kommer hoveddelen som er delt i tre tydelige avsnitt, før teksten til slutt har et avsnitt som oppsummerer innholdet. Læreren sier at dette er god struktur, men at det ikke alltid er slik at hoveddelen skal ha tre avsnitt. Noen vil bare skrive et avsnitt i hoveddelen og noen kanskje fem. Læreren gir så elevene følgende skriveramme for den teksten de skal skrive: Innledning: Hvilket spørsmål skal du svare på? Avsnitt (blank linje) Hoveddel: Svar på spørsmålet. Om det passer, kan du dele hoveddelen opp i tre: 1. For det første/ det første jeg vil si (eller lignende)... 2. For det andre/ det kan også være at (eller lignende)... 3. For det tredje/ en tredje årsak (eller lignende)... Avsnitt (blank linje) Avslutning: "Til slutt kan vi si at..." Nå har elevene hatt så mange førskrivingsaktiviteter at de er klare til å begynne skrivearbeidet. Læreren deler ut lapper til elevene hvor de skal skrive ned spørsmålene sine. Hun legger lappene i en boks og elevene trekker hvert sitt spørsmål. De som har behov for det, innhenter mer informasjon før de begynner å skrive. Slik er prinsippene for god skriveopplæring ivaretatt i dette undervisningsopplegget: 1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Dette opplegget handler om det å øve på å skrive en informerende tekst. Det å informere er en skrivehandling som er sentral innenfor alle fag i skolen, og det er en god oppgave fordi elevene må forklare noe med sitt eget språk. Opplegget kan lett tilpasses ulike fag ved at elevene formulerer spørsmål knyttet til et bestemt tema innenfor et bestemt fag. Informasjonstekster er leserorienterte, det vil si at de må være utformet på en måte som tar hensys til leserens behov og interesser. Dette opplegget ivaretar dette aspektet gjennom at behovet for informasjon, Side 3 av 5
ønsket om å vite noe, kommer fra en medelev. Elevene lærer at tekstene må skrives på en slik måte at medeleven får den informasjonen hun trenger for å få svar på spørsmålet. Føroppgaven med ulike spørsmål (hvem, hva, hvorfor, hvordan) bevisstgjør elevene på formål og mottaker for teksten. Denne oppgaven tydeliggjør også for elevene at formålet langt på vei styrer formen på teksten. 2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevens skriveutvikling I forkant av selve skrivearbeidet jobbes det grundig med bevisstgjøring rundt formålet med teksten. Et sentralt prinsipp for vurdering for læring er at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. For at elevene skal bli motiverte, må målene de skal arbeide mot, ligge innenfor rammen av det de kan mestre. Et nyttig grep kan være å vise gode elevtekster og ta elevene med på en diskusjon på hvorfor disse tekstene er vellykkete. Lærerens tekst fungerer som en modell for den teksten elevene skal skrive, og i diskusjonen rundt denne teksten etableres også vurderingskriterier for elevenes tekster: Teksten skal ha en tydelig struktur med innledning, hoveddel og avslutning, og den skal skrives i en saklig og informerende stil. 3. Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Oppgaven elevene får før de begynner å skrive, er en god oppgave med hensyn til det å utvikle elevenes strategier i skrivearbeidet. Denne oppgaven handler om å bevisstgjøre for eleven hva formålet med teksten er og hvem mottakeren for teksten kommer til å være. Dette er et viktig utgangspunkt for all skriving. Videre er det å kunne gå ut og inn av rollen som leser og skriver, en viktig strategi når elevene skal revidere tekstene sine. Det handler om å kunne stoppe opp i skrivearbeidet og sjekke hvor en er i forhold til planen og formålet for teksten. Hvis eleven ikke har noen ide om verken hvorfor han skriver eller til hvem, vil det å tilpasse teksten til formål og mottaker være en umulig oppgave. 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving Dette undervisningsopplegget er et godt eksempel på det vi kan kalle eksplisitt skriveopplæring noe som innebærer modellering, veiledning gjennom å gi tydelige rammer og støttestrukturer for elevenes skriveoppgaver. Her får elevene se en konstruert modelltekst skrevet av læreren. Å lese gode eksempeltekster og diskutere tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved tekstene, er en god metode å benytte for å modellere skrivingen for elevene. Skriverammen fungerer som en «oppskrift» for teksten, og sammen med modellteksten gir skriverammen god støtte for elevenes egen skriving. I tillegg bryter skriverammen teksten ned i mindre deler samtidig som den hjelper elevene med å få en oversikt over hvordan teksten skal se ut til slutt. Skriverammen er en støtte for elevenes arbeid med å strukturere innholdet i teksten. 5. Skape et klasserom der det diskuteres tekst og skriving I dette klasserommet diskuteres tekst og skriving både gjennom førskrivingsaktiviteten, den påfølgende klasseromsamtalen og diskusjonen rundt modellteksten. Førskriveoppgaven er bevisstgjørende når det Side 4 av 5
gjelder sentrale elementer ved det å skrive: Hva skal vi skrive? Hvem skriver vi for? Hvorfor skal vi skrive? Hvordan er det mest hensiktsmessig å skrive i denne sammenhengen? I dette opplegget reflekterer elevene først individuelt rundt disse spørsmålene før de blir drøftet i plenum. På den måten får elevene både en strategi de kan bruke når de skal skrive individuelt og de får benyttet den forkunnskapen de måtte ha, gjennom den veiledningen læreren bidrar med i klasseromsamtalen og ved å vise fram modellteksten. http://www.ls.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/skriving/eksempler-pa-god-praksis-i-skriving/skriving-i-nors k/praksiseksempel---bruk-av-konstruert-modelltekst-i-skriveopplaringen/ Side 5 av 5